Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, har merket seg at proposisjonens
begrunnelse for endringer i valgloven vektlegger problemstillinger
som ansvarsplassering og best mulig forberedelse, gjennomføring
og opptelling av stemmer. Tiltakene vil naturlig ha teknisk karakter,
men komiteen har med tilfredshet merket seg at et
gjennomgående hensyn i drøftelsen er et sterkt ønske om å minimere
risikoen for at noen velgeres stemmer ved organisatoriske eller
tekniske feil ikke blir talt med i valgoppgjøret. Komiteen understreker
at den allmenne tillit til valgprosessen er en lavest mulig forekomst
av feil, og en stadig vilje til å forbedre systemene i lys av den praktiske
erfaringen avviklingen av valg gir oss.
Komiteen er enig i departementets
vurdering av viktigheten av at det ikke blir innført system- og
regelendringer uten at det er gode grunner for det. God gjennomføring
krever et veletablert apparat med innarbeidede rutiner som valgmedarbeiderne
er vel kjent med. Større regelendringer innebærer i seg selv en
viss risiko for feil. Størst vil en slik risiko være hvis man gjør
større endringer som den enkelte velger må forholde seg til, men
også valgmedarbeiderne må informeres og rettledes om regelendringer.
Komiteen viser til departementets
eksterne evaluering – ferdigstilt i januar 2015 – v/analyse- og
rådgivningsbyrået Oslo Economics av stortingsvalget og omtalen av
for sent innkomne forhåndsstemmer. Dette er stemmer som ankommer
valgtinget etter at møteboken er avsluttet. De blir dermed ikke
registrert i valgoppgjøret, og vil heller ikke senere inngå i statistikker.
Det ligger i sakens natur at antallet for sent innkomne stemmer
er usikkert, omfanget er anslått ved bruk av spørreundersøkelser.
Tallene som er rapportert, er stigende, og gir etter komiteens mening
grunn til bekymring.
Komiteen har merket seg omtalen
av forsøket med internettstemmegivning i 12 kommuner ved stortingsvalget
i 2013, og evalueringen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF
Internettvalg – Hva gjør og mener velgerne?), som er publisert på
www.regjeringen.no. I den forbindelse har komiteen merket
seg hovedkonklusjonen om at det ikke er mulig i tilstrekkelig grad
å sikre betryggende omgivelser for hemmelig stemmegivning over nettet. Komiteen antar
med dette at internettstemming som et alminnelig alternativ til
forhåndsstemming og fremmøte på valgting for tiden ikke er realiserbart,
og tar til etterretning departementets vurdering.
Komiteen er tilfreds med utfallet
av forsøkene med elektronisk avkryssing i manntallet og forenklet
fremgangsmåte for mottak av stemmesedler. Løsningen innebærer at
velgerne blir avkrysset i manntallet i henhold til et felles elektronisk
manntall. Dette åpner for at velgere som hører til i en annen valgkrets
i kommunen, kan bli avkrysset i det stemmelokalet som er mest praktisk
for velgeren å oppsøke, uten å måtte legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt
og deretter i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. I stedet
vil velgeren kunne legge sin stemme i stemmelokalets valgurne, og dermed
overbevise seg om at den er kommet «frem». Denne forenklingen fjerner
risikoen for rutinesvikt i forbindelse med oversendelse og sikrer
tilsvarende full anonymitet om hvilket parti som har fått stemmen.
Komiteen ser dette som viktige
forbedringer av rutinene i forbindelse med selve avstemningen. Komiteen tar
likevel til etterretning at departementet fortsatt vil vurdere ytterligere
forsøk før forsøksordningene settes ut i livet i full skala.
Komiteen viser til at OSSE i
sin rutinemessige gjennomgang av stortingsvalget i 2013 hadde enkelte,
mer detaljerte anbefalinger. Rapporten er entydig positiv til den
norske gjennomføringen av valg, men av mer prinsipiell betydning var
anbefalingen til myndighetene om å vurdere om instansene som behandler
klager fra enkeltpersoner, er tilstrekkelig uavhengige. Komiteen har
forståelse for dette syn og ser frem til departementets vurderinger.
Komiteen er tilfreds med at det
legges opp til at kommuner som ønsker opptellingsresultater på kretsnivå,
kan få tilgang på disse.
Komiteen støtter forskriftsutvidelsen
som følger av statlig overtagelse av ansvaret for utsending og bruk
av valgkort, og som kan pålegge kommunene å gi relevante opplysninger i
den forbindelse.
Komiteen vil, når det gjelder
tiltak for å minske risikoen for at forhåndsstemmer går tapt under
forsendelse, slutte seg til departementets vurdering om at hverken
siste forhåndsstemmedag før ordinært valgting, eller mottaksfrist
for mottak av slike stemmer, bør endres. Komiteen støtter
derimot tiltakene som innebærer mer fortløpende oversendelser opp
mot utløpet av fristen, og bruk av hurtigleveringstjenester som et
supplement til A-post, f.eks. Postens «Bedriftspakke Ekspress –
Over natten», hvilket innebærer sporbar sending og tidsgaranti.
Komiteen har også merket seg
at departementet varsler en nærmere analyse av hvorfor enkelte forhåndsstemmer
kommer for sent, at dette krever mer systematisk oversikt i kommunene av
slike forekomster ved kommunevalget 2015, slik at man kan vurdere
ytterligere tiltak før stortingsvalget i 2015.
Komiteen tar til orientering
anslaget for innsparinger som følge av endringene, som for kommunene
vil bety en samlet reduksjon i rammetilskuddet på 18 mill. kroner,
men forutsetter at departementet legger vekt på å få frem en omforent
beregning med KS om dette beløpet.