I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen innføre
en 24-timers behandlingsgaranti der det sikres at ruspasienter får
time til poliklinisk eller annen behandling innen 24 timer etter
avrusning.
2. Stortinget ber regjeringen legge til
rette for et mer helhetlig, aktivt og spesialisert ettervern for rusmiddelavhengige,
og styrke alternative behandlingstilbud som aktivt oppsøkende behandlingsteam
(ACT) og Dialektisk atferdsterapi (DBT). Målet må være færre behandlingsdøgn
i institusjon og mer behandling lokalt, i kombinasjon med botrening
og arbeidsrettet rehabilitering i ordinære omgivelser.
3. Stortinget ber regjeringen om å sikre
lavterskeltilbud for substitusjonsbehandling i alle deler av landet.
Fastleger må gis mulighet til å starte opp substitusjonsbehandling
i løpet av få dager, og medikamentene må finansieres på blå resept.
4. Stortinget ber regjeringen sørge for
at større byer og kommuner gis mulighet til å tilby ruspasienter et
lavterskeltilbud med medikamentell behandling (tilsvarende subutex,
subuxone eller lignende) gjennom helseforetakene, etter modell fra blant
annet LASSO-prosjektet i Oslo og Suboxoneprosjektet i Tønsberg.
5. Stortinget ber regjeringen styrke rehabiliteringselementet
i legemiddelassistert rehabilitering gjennom bedre og mer forpliktende
samhandling mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten
og Nav ved at dette blant annet blir et tema i samarbeidsavtalen
mellom helseforetakene og kommunene.
6. Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak som stimulerer kommunene til å sikre rusavhengige tilstrekkelig
bolig- og rehabiliteringstilbud utenfor rusmiljøene.
7. Stortinget ber regjeringen redegjøre
for status i helseforetakenes arbeid med å etablere tilbud om brukerstyrte
plasser i alle helseforetak.
8. Stortinget ber regjeringen endre sprøyteromsforskriften
slik at andre inntaksmåter enn injisering og andre stoffer enn heroin
tillates.
9. Stortinget ber regjeringen innføre heroinassistert behandling
for de aller tyngste brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell
behandling.
10. Stortinget ber regjeringen gjøre Narkotikaprogram
med domstolskontroll (ND-programmet) som i dag finnes i Bergen og
Oslo, permanent, og vurdere utvidelse til andre byer.
11. Stortinget ber regjeringen utrede en
endring i norsk narkotikalovgivning etter modell fra reformene i
Portugal, med sikte på å tilby rusmisbrukere behandling og ikke
straff.»
Forslagsstillerne viser til at Norge bare ligger
bak Estland i høyest forekomst av narkotikaindusert dødelighet per
innbygger, og mener samfunnet fortsatt ikke har tatt i bruk gode
nok tiltak for å redusere overdosedødsfall, øke verdigheten for
rusavhengige og gi flere mulighet til å komme ut av rusavhengigheten.
Flertallet av ruspasientene etterlyser mer behandling.
Ruspasienter er den gruppe pasienter som er minst fornøyd med behandlingen
de får.
Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått hvis
systemet var lagt opp slik at man fikk time til behandling med en
gang avrusning var ferdig, og forslagsstillerne mener det må være
et mål at alle som er i stand til og er motivert for behandling,
skal få tilbud om det innen 24 timer etter avrusning.
Forslagsstillerne mener at den tverrfaglige,
spesialiserte rusbehandlingen bør utvikle evidensbaserte, spesialiserte
behandlingsmodeller som fortsetter behandling etter endt opphold
ved institusjon. Ettervernet bør leveres som en fortsettelse av
et allerede eksisterende behandlingsopplegg og representere et supplement
til det lovpålagte kommunale ettervernet.
Forslagsstillerne mener at prinsippet om skadereduksjon
må være sentralt i møte med disse menneskene, og at legemiddelassistert
skadereduksjon (LAS) må gjøres tilgjengelig for flere som kunne
hatt nytte av det.
Forslagsstillerne mener videre det er behov
for en mer aktiv oppfølging av helseforetakene med hensyn til etablering
av lavterskeltilbud innenfor LAR, tilbud om brukerstyrte senger
og annen oppfølging av rusmiddelavhengige. Som ledd i kommunereformen
mener forslagsstillerne en bør se på om større kommuner kan få et
større ansvar innenfor rus- og psykiatriområdet.
Forslagsstillerne mener også at straffereduksjon kan
være riktig i mange tilfeller, for å øke sjansen for en vellykket
rehabilitering. Det er derfor etter forslagsstillernes syn viktigere
å gi en alternativ behandling som erstatning for lange fengselsstraffer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Niclas Tokerud
og Karianne O. Tung, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
viser til svar fra helse- og omsorgsministeren, som uttaler at hovedinnsatsen
i opptrappingsplanen for rusfeltet skal rettes mot kommunesektoren,
blant annet for å kunne tilby bolig som en del av rehabiliteringstilbudet.
Han viser videre til at de regionale helseforetakene i 2013 fikk
i oppdrag å etablere brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert
behandling (TSB) og at slike plasser er etablert i alle helseregioner.
De regionale helseforetakene har også etablert tilbud om lavterskel-LAR
for den mest hjelpetrengende gruppen opiatavhengige. I Helsedirektoratets
nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering for
opiatavhengige er det åpnet for at leger kan starte substitusjonsbehandling
utenfor LAR – i et samarbeid mellom kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten.
Styrkingen av oppfølging av pasienter i LAR vil bli omtalt i den
kommende opptrappingsplanen på rusfeltet. Helse- og omsorgsministeren
mener at når det gjelder endringer i reglene om inntaksmåte og hvilke
stoffer som kan inntas i sprøyterom, så er dette tiltak som treffer
bare en liten gruppe og som ikke bidrar til å løse de store utfordringene
på feltet. Helse- og omsorgsministeren viser også til de positive
resultatene ved prøveprosjektene med Narkotikaprogram med domstolskontroll
(ND) i Oslo og Bergen, og på denne bakgrunn ga Stortinget i Innst.
S. 11 (2014–2015), jf. Prop. 1 S (2014–2015), sin tilslutning til
at ND videreføres ut 2015 i Bergen og Oslo.
Komiteen mener at rusavhengighet
er et sammensatt problem. Å forebygge avhengighet er en viktig politisk
oppgave. Når personer har utviklet rusmiddelavhengighet, vil de
ofte ha behov for langvarig hjelp og tiltak fra flere tjenester
samtidig. I dag oppleves helse- og tjenestetilbudet til rusavhengige som
oppsplittet, med mange instanser og uoversiktlige ansvarslinjer,
og kvaliteten på de tiltak som settes inn er varierende.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
et sterkt behov for en sømløs, tverrfaglig, kunnskapsbasert tiltakskjede
som ivaretar den enkeltes behov. Disse medlemmer er
opptatt av at behandlingstilbudet til ruspasienter utvides, slik
at alle får rett helsehjelp når de trenger det.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil peke på at den rød-grønne regjeringen
i Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk
nettopp understreket betydningen av helhetlig tenkning og handling
i ruspolitikken. I meldingen knyttet regjeringen dette til fem hovedområder;
forebygging og tidlig innsats, god samhandling og tjenester som jobber
sammen, økt kompetanse og bedre kvalitet, hjelp til tungt rusavhengige,
med reduksjon av overdosedødsfall og sterkere innsats for pårørende. Disse
medlemmer viser til at meldingen la vekt på betydningen
av rehabilitering og oppfølging, med koordinerte tjenester og individuell
plan, hvor man særlig understreket at ruspasienter vil trenge tilrettelagt
bolig, tilpasset arbeid og gode sosiale rammer for å mestre hverdagen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er gledelig
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
nå erkjenner at behovet for langvarig hjelp med tiltak fra flere
tjenester med sømløs, tverrfaglig og kunnskapsbasert tiltakskjede,
trengs. Det har flertallet påpekt gjennom flere år,
derfor er dette arbeidet nå igangsatt. Dette arbeidet er allerede
påbegynt, og flertallet viser til at det i løpet
av 2015 skal legges frem en opptrappingsplan som vil ta for seg
disse problemstillingene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil
ha en forskningsbasert ruspolitikk og mener at helsehjelp
til pasienter med ruslidelser må skje ut fra en kvalifisert og forskningsbasert
innsikt i tiltakenes kvalitet og effekt. Det er sterke indikasjoner
på at tradisjonell døgnbehandling ikke er et tiltak som skal prioriteres høyest,
men at brukerstyrte tiltak, ambulante tiltak, polikliniske tiltak
og dagbehandling bør være satsingsområder. I tillegg er det et stort
behov for å gi pasienter med ruslidelser et hensiktsmessig tilbud innen
øyeblikkelig hjelp. TSB må integreres tett med øvrige tiltak til
pasienten. Tilpasset botrening er avgjørende for at helsebehandlingen
skal ha effekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at i samhandlingsreformen ble pasienter innen rusavhengighet
og psykiske lidelser utelatt fra tilbudet om øyeblikkelig hjelp.
Retten til øyeblikkelig hjelp i kommunene for disse pasientene innføres
nå, jf. Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste
– nærhet og helhet.
Komiteen støtter at
rehabiliteringsdelen av LAR må styrkes. Ruspasienter trenger ofte
oppfølging og kontinuitet på flere livsområder, enten det gjelder
manglende sosiale nettverk og relasjoner, dårlig økonomi og gjeld,
dårlig eller manglende bopel, eller sviktende somatisk og psykisk
helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er positive
til at fastleger gis mulighet til å starte substitusjonsbehandling,
men ser det som hensiktsmessig at det skjer i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer mener at rehabilitering av
ruspasienter bør være en obligatorisk del av samarbeidsavtalene
mellom helseforetakene og kommunene. For at helsehjelpen skal ha
den ønskede effekten, må den samtidig følges opp av kommunen gjennom
tilrettelegging av bolig, arbeid og aktivitet.
Disse medlemmer mener at brukermedvirkning
og mobilisering av egne ressurser har stor betydning for resultatet
av rusbehandling.
Komiteen merker seg
at både Fellesorganisasjonen og Actis er imot innføring av heroinassistert behandling.
Fellesorganisasjonen fremhever at man bør være forsiktig med å utvide
tilbudet med andre medikamenter, at etablering av LAR-behandling aldri
må skje på bekostning av medikamentfri behandling, og at LAR må
inkludere psykososiale tiltak i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at den rød-grønne regjeringen ikke var i stand til å tilby en
tjeneste hvor r’en i LAR hadde tilstrekkelig fokus. Det er mange
i LAR som ikke har opplevd forbedring i helse- og livskvalitet på
grunn av mangelen av r’en i LAR. Da er ikke svaret å innføre heroinassistert
behandling, men i stedet gi r’en i LAR et innhold som gir brukerne
et helhetlig tilbud.
Et annet flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ber om at regjeringen
i utarbeidelsen av opptrappingsplanen for rus vurderer en form for
behandlingsgaranti etter avrusning. Dette flertallet er
opptatt av at det ikke blir opphold mellom avrusning og behandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at det
er en liten gruppe personer med en langvarig og alvorlig rusmiddelavhengighet
som ikke har effekt av ordinære LAR-medikamenter. Dette er en svært
utsatt gruppe. De har høy dødelighet, store helseproblemer og er
ofte marginalisert, utstøtt i samfunnet og involvert i narkotikarelatert
kriminalitet. For denne gruppen mener disse medlemmer at
helsetjenesten også må tilby heroinassistert helsehjelp. I likhet
med tilbud som gis til andre pasientgrupper, må det være en medisinsk
vurdering som ligger til grunn for hvilke medikamenter som brukes
i helsehjelp til rusavhengige, og ikke en politisk. Disse
medlemmer mener at innføring av heroinassistert behandling
skal skje gjennom en kontrollert studie. Behandlingen skal skje
ved overvåket inntak under meget streng kontroll og oppfølging.
Dette er god medisinsk skikk og understreker behovet for en kunnskapsbasert
praksis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre er opptatt av å lytte til erfaringene fra Bergen,
der byrådet og bystyret har bedt om forsøk på heroinassistert behandling
for å få flere av de tyngste rusavhengige under medisinsk behandling.
Erfaringene fra andre storbyer, som har lyktes med å fjerne de åpne
russcenene, viser at det krever at minst 80 prosent kommer under
behandling. Til tross for aktivt arbeid overfor rusavhengige, med
bruk av ulike behandlingsformer over lang tid, har ikke Bergen klart
å få en så høy andel av de rusavhengige under behandling slik at
de åpne russcenene er fjernet. Å fjerne de åpne russcenene vil gjøre
det vanskeligere for de kriminelle miljøene å omsette narkotika,
samtidig som det vil redusere rekruttering av nye rusavhengige.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det ikke er et entydig faglig krav om å innføre heroinassistert
behandling, men at fagmiljøet er delt. Dette medlem ønsker
ikke at det innføres heroinassistert behandling (HAB), men er enig
i at dersom dette gjøres, så må det skje ved overvåket tiltak under
meget streng kontroll og oppfølging, samt gjelde en liten gruppe
mennesker med alvorlig og lang rusavhengighet. Dette medlem er
likevel bekymret for at en innføring av HAB over tid kan føre til
at flere blir omfattet av ordningen enn det som var intensjonen
i utgangspunktet. Erfaringene med LAR er at det som opprinnelig
skulle være en ordning for dem som alt hadde forsøkt medikamentfri behandling,
var opiatavhengige og over 25 år, i dag er en ordning som ikke forutsetter
noen slike krav.
Komiteen registrerer
at samtlige høringsinstanser er svært positive til at Narkotikaprogram
med domstolskontroll innføres som en permanent ordning og utvides
til hele landet. ND har siden 2006 vært en prøveordning i Bergen
og Oslo. SIRUS la frem evalueringsrapporten i november 2014 og viser
til gode resultater med blant annet høyere «fullføringsgrad» enn
ordinære behandlingsprogram for tunge rusmisbrukere. Det dokumenterer
at tett oppfølging og kontroll ved hjelp av rettsapparatet
er effektivt. Komiteenhar
også merket seg at ND gir bedre resultater enn tilsvarende ordninger
i utlandet, og at Norge har mulighet til å bli et foregangsland
på alternative straffereaksjoner for narkotikaforbrytelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det vil være bra om Narkotikaprogram med domstolskontroll
gjøres permanent og utvides til flere byer. Flertallet mener
programmet med fordel kan gjøres permanent i Bergen og Oslo, samt
utvides til byer med flest straffedømte for narkotikaforbrytelser
og store brukermiljøer. I tillegg bør det vurderes om det skal settes
i verk et OPS-forsøk med følgeevaluering i en distriktsregion
med vurdering og tilpasning av ulike ruskrim-kontrakter, med tanke
på både arbeids- og utdanningsbasert habilitering og rehabilitering
som straffereaksjon, gjerne med sosialt entreprenørskap som modell.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre
Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND-programmet) som i dag
finnes i Oslo og Bergen, permanent, samt vurdere utvidelse til andre
byer.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en sammenstilling
av bruken og erfaringer med henholdsvis Narkotikaprogram med domstolskontroll,
ruskontrakter i kommuner og politidistriktene, og bruken
av konfliktråd i friomsorgen med tanke på videre utvikling av behandlingsrettede
kontrakter som alternativ til tradisjonell soning for ruspasienter.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget
om at Narkotikaprogram med domstolskontroll må utvides. Programmet
har gitt svært gode resultater i internasjonal sammenheng og gir
bedre resultater enn tilsvarende ordninger. Norge har mulighet til
å bli et foregangsland på alternative straffereaksjoner for narkotikaforbrytelser. Disse
medlemmer viser også til ordningen med ungdomskontrakter,
som et godt forebyggende tiltak rettet mot ungdom under 18 år. Dette tilbudet
bør også videreutvikles og tas i bruk over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til forslag fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet i Dokument 8:70 S (2014–2015):
«Stortinget ber regjeringen i opptrappingsplan for
rusfeltet sikre at ruskontrakter som reaksjonsform kan videreutvikles
og tilbys personer med rusproblemer over hele landet, som alternativ
til påtale og anmerking i strafferegisteret.»
Disse medlemmer mener at rusmiddelavhengighet
er et helseproblem, som må møtes med helsehjelp. Straffeforfølging
og soning synes å være lite egnede virkemidler for å hindre at rusmisbruk
utvikler seg. Samtidig er fengslene også en viktig arena for helsehjelp,
dersom de brukes rett. Den innsatte/pasienten har trygge omgivelser,
normalisert døgnrytme og et hensiktsmessig kosthold. Dette er avgjørende
positive ressurser for å kunne tilby helsehjelp med forventet effekt. Disse
medlemmer mener at et slikt handlingsrom må utnyttes maksimalt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet understreker at avhengighet
må anerkjennes som sykdom, og at alternativ til fengselsstraff kan
være til det beste for både individ og samfunn, mens fengselsstraff
kan gjøre veien tilbake til et normalt liv lengre for rusavhengige. Disse medlemmer viser
til at i Bergen, som har hatt Narkotikaprogram med domstolskontroll
(ND) som prøveprosjekt, har over en tredjedel (34 prosent) av de
ND-dømte fullført programmet. De som droppet ut hadde et noe dårligere
utgangspunkt med tyngre, sammensatt problematikk enn de som fullførte.
Det er vanlig at bare et mindretall (20–30 prosent) av personer
med rusmisbruksproblemer fullfører et behandlingsopplegg. Oppfølgingsstudien
«Gjennom 10 år. En oppfølgingsstudie av narkotikabrukere i behandling»
fant at 36 prosent fullførte behandlingen. Alle områder som ble
undersøkt med selvrapportering fra de ND-dømte over to år, viser
en positiv utvikling (tid i kontrollert miljø, rusmiddelmisbruk, kriminalitet,
psykisk og somatisk helse, utdanning, arbeid og sosiale relasjoner). Disse
medlemmer viser til at de som fullførte, kom bedre ut enn
de som falt fra underveis i ND-programmet. En evalueringsrapport
nylig utarbeidet av Statens institutt for rusmiddelforskning viser
at ND har hatt positiv virkning, og støtter opp om erfaringene fra
Bergen.
Disse medlemmer støtter forslaget
om å gjøre prosjektene permanente i Bergen og Oslo og å vurdere
utvidelse til andre byer. Disse medlemmer mener Narkotikaprogram
med domstolskontroll i størst grad bør baseres på døgnbehandling,
og ikke dagtilbud.
Komiteen har merket
seg innspill fra Actis om at ND ikke fanger opp unge mellom 15 og
18 år, og derfor fremhever ruskontrakter/ungdomskontrakter som en
strafferettslig alternativ reaksjon på førstegangsbruk og/eller
besittelse for unge lovbrytere. Komiteen har videre
merket seg at Actis har gjennomført en kartlegging av bruken av
ruskontrakter/ungdomskontrakter i de ulike politidistrikt som viser at
det er stor variasjon i bruk og rutiner, som for eksempel at helsepersonell
i flere distrikt ikke vil gjennomføre urinkontroll. Actis foreslår
at kontraktene registreres i et sentralt register, at rutinene standardiseres,
at helsepersonell ikke kan frasi seg oppgaver og at rettssikkerheten
til ungdommene ivaretas samt at konfliktrådets rolle, kompetanse
og kapasitet avklares.
Komiteen har videre merket seg
at Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon – etterlyser økt brukermedvirkning,
at egenandeler hindrer effektiv og likeverdig behandling, og de
mener at det bør tillates bruk av flere medikamenter. Komiteen har
spesielt merket seg at Fagrådet erfarer at retningslinjene for LAR-behandling
tolkes svært ulikt rundt i landet.
Komiteen viser til RIO som fremhever
at det ikke bør konstrueres fiktive skiller mellom behandling og
ettervern. De foreslår at behandlingsinstitusjoner får etablere
pilotprogrammer i de største fengslene, med forskningsmiljø og brukerutvalg/brukerråd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte imot Fremskrittspartiets
representantforslag, Dokument 8:138 S (2009–2010), om å hindre unge
i å utvikle rusavhengighet. Representantforslaget inneholdt «Urinprøveprosjekt»,
og ville bidra til at ungdom som ble tatt for førstegangs besittelse
eller bruk av narkotiske stoffer, skulle gis et tilbud om en kontrakt
hvor man forpliktet seg til jevnlige urinprøvetester. Flertallet viser
til at dette nå er tatt i bruk flere steder, med lokale tilpasninger.
Nå vil det gi mer irritasjon enn glede å blande seg inn i de vellykkede
prosjektene som pågår.
Komiteen viser til at rusmeldingen
(Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk)
tok opp bredden av tiltak og strategier for å styrke rusomsorgen. Komiteen er
på denne bakgrunn positiv til at det nå skal legges fram en konkret
opptrappingsplan for rusfeltet i 2015.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil understreke at representantene fra Venstre
kommer med flere forslag som kan bidra til å styrke norsk rusbehandling
og rusomsorg. Likevel er dette isolerte forslag som ikke tar for
seg hele feltet, og viktige sider og utfordringer ved dagens rusomsorg
mangler. Det vil i opptrappingsplanen være viktig med fokus på tilbudet
til de mange med dobbeltdiagnose rus/psykiatri, å sikre helhetlige
pasientforløp og styrke det kommunale tilbudet og ettervernet. Det
er viktig med tiltak for å styrke kvaliteten i LAR-ordningen og
mangfoldet i behandlingen, rusomsorgen i fengsel og behandlingstilbudet
til rusavhengige gravide, pårørendes situasjon og rettigheter –
inkludert barn som pårørende.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
registrerer at å tillate et nytt medikament i LAR (heroin) ilegges
forholdsvis stor vekt i representantforslaget.
Komiteen mener det
mest avgjørende nå er å styrke det kommunale rusarbeidet. Komiteen registrerer
at Helsedirektoratet rapporterer at årsverksinnsatsen i 2013 var
svekket, spesielt for psykisk helsearbeid, men også for kommunalt
rusarbeid og tjenester. Nedgangen i årsverk for kommunalt rusarbeid var
på 3 prosent, 3 av 4 kommuner mener de har for få ressurser til
kommunalt rusarbeid for å løse innbyggernes behov. Sammen med boligrelaterte
tjenester og samhandling er dette noe av kommunenes største
utfordringer. Komiteen mener at opptrappingsplanen
for rusfeltet må sørge for en styrking og prioritering av det kommunale
rusarbeidet, slik at årsverksinnsatsen økes.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at forslaget om å tillate medisinsk heroin som et nytt medikament
i LAR, ilegges stor vekt i den forstand at dette medlem har
respekt for de ledende rusmedisinske behandlingsmiljøene i Norge
som ber om at det åpnes for at de tyngste ruspasientene, som ikke
kan nyttiggjøre seg dagens medikamenter, kan få en vei inn i LAR-programmet.
For de svært få dette gjelder, må det være mulig å ha tillit til
en medisinsk vurdering hos fagkyndige, og ikke holde pasientene
utenfor behandling og rehabilitering på grunn av politisk prestisje.
Dette medlem vil påpeke at det
som virkelig ilegges stor vekt i forslagene, i form av økte ressurser og
en bedre organisering, er alle tiltakene som vedrører overgangen
fra institusjonsbehandling og til ettervern i form av mer brukerstyrte,
ambulante og polikliniske tiltak kombinert med tilpasset bolig og
mer arbeidsrettet rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at det trengs en like forpliktende
opptrappingsplan for psykisk helse i kommunene, som for rusfeltet,
i og med at mange ruspasienter også har psykiske lidelser.
I den forbindelse viser komiteens
medlem fra Senterpartiet til representantforslag om en 5-årig
kommunal opptrappingsplan for psykisk helse, Dokument 8:41 S (2013–2014),
jf. Innst. 271 S (2013–2014). I representantforslaget fra Senterpartiet
ble det foreslått at den 5-årige kommunale opptrappingsplanen for
psykisk helse skulle finansieres gjennom nye, øremerkede midler.
Dette medlem vil også vise til
Dokument 8:102 S (2013–2014), representantforslag frå stortingsrepresentantane
Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen om ein gjennomgang av LAR-ordninga
i Noreg. Dette medlem konstaterer at forslaget som
behandles i denne innstillingen, på flere punkter er sammenfallende
med forslagene i Dokument 8:102 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at forslaget om å «be regjeringen
gjennomgå LAR-ordningen i Norge og fremme tiltak som sikrer kvaliteten
i tilbudet og reduserer overdoser og dødsfall med LAR-medisin»,
kun fikk Senterpartiets og Kristelig Folkepartis støtte under stortingsbehandlingen.
I forslaget fra Senterpartiet ble det nettopp
lagt vekt på behovet for en gjennomgang av hvordan rusomsorgen
virker og behovet for å styrke kvaliteten i tilbudet, ettervernet
og rehabiliteringen. I innstillingen etterlyste medlemmene fra Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti behovet for kunnskapsinnhenting som kan
danne et faglig grunnlag for et bredere ordskifte om hva som skal
til for å få en målrettet LAR-ordning som fungerer bedre enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
videre til at Senterpartiet, med støtte fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti ved behandling
av Dokument 8:102 S (2013–2014), fremmet forslag om å be regjeringen fremme
tiltak som sikrer kvalitet i LAR-tilbudet i fengsel, forslag om
å be regjeringen presisere regelverk for samhandlingen mellom statlig
og kommunalt ansvar for LAR-pasienter, og forslag om å be regjeringen
sikre bruk av individuell plan for pasienter i LAR.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
forslagene ble stemt ned av Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre. Disse
medlemmer mener at disse sentrale utfordringene
ved LAR-ordningen, på tross av at forslagene ble nedstemt i Stortinget
ved behandling av Dokument 8:102 S (2013–2014), likevel må bli en del
av opptrappingsplanen for rusfeltet.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne fra Venstre etterlyser et mer helhetlig, aktivt
og spesialisert ettervern for rusmiddelavhengige, der målet er færre
behandlingsdøgn i institusjon og mer behandling lokalt, i kombinasjon
med botrening og arbeidsrettet rehabilitering i ordinære omgivelser. Disse
medlemmer vil da understreke at Venstre har støttet regjeringen
i innføring av fritt behandlingsvalg (FBV), der private tilbydere
ikke trenger avtale med det offentlige for å få pasientbehandling betalt
av staten, og der kun døgnbehandling er omfattet av ordningen. Flere
høringsinstanser advarte mot at FBV ville føre til det motsatte
av det som forslagsstillerne selv foreslår. Resultatet blir mindre
helhetlige tjenester og en dreining i tilbudet vekk fra lokal behandling
og oppfølging og over til institusjons- og døgnbehandling, siden
det kun er dette alternativet som er med i den økonomiske valgordningen
kalt fritt behandlingsvalg.
Komiteens medlem fra Venstre registrerer
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
lite opptatt av brukernes deltakelse i egen behandling og hvor viktig
egenmotivasjon er for å gå igjennom et behandlingsforløp knyttet
til rusavhengighet. Venstre er opptatt av å styrke kapasiteten og
kvaliteten både i behandlingsinstitusjoner og i overgangen til å
mestre eget liv på egen hånd. Av den grunn er Venstre også svært
opptatt av å utforme nye kommuner som får en betydelig økt kapasitet
og kvalitet i primæromsorgen. Det være seg jordmortjenesten, helsestasjonene,
skolehelsetjenesten, PPT og utekontakter for tidlig innsats og forebygging,
samt en betydelig styrket boligsosial kapasitet og nye virkemidler
som kan bidra til arbeidsrettet rehabilitering. Dette medlem ser
fram til at fritt behandlingsvalg kan bidra til å øke brukermedvirkning
og egenmotivasjon, og at private og ideelle aktører i enda større
grad får bidra til kvalitetsarbeidet i sektoren. Dette medlem viser
til at forrige kommunereform i Norge, i 1964, hadde teknisk sektor
som en av sine hovedbegrunnelser. Bilen hadde kommet til Norge,
og det var behov for å bygge ut veier og bolig- og næringsområder
i stor skala. Det har fungert, men nå trenger vi en kommunereform
for å skape kapasitet og kvalitet i pleie og omsorg og for å forebygge rusavhengighet
og psykiske lidelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener det ikke er fremkommet ny forskning eller informasjon som gjør
at innføring av heroinassistert behandling er mer tilrådelig å prioritere
nå enn i 2012, ved behandling av rusmeldingen. Konsensusrapporten
fra Norges forskningsråd i 2011, som ble utarbeidet etter konsensuskonferansen
om heroinassistert behandling, konkluderte med at den ikke er et
godt nok grunnlag for å innføre heroinassistert behandling i Norge,
og at kunnskapsgrunnlaget er svakt. Behandlingsformen har liten
effekt, den er ressurskrevende og etisk utfordrende. Actis – Rusfeltets
samarbeidsorgan – peker i sin høringsuttalelse på at jo bedre LAR-tilbud
HAB sammenlignes med internasjonalt, desto dårligere kommer behandlingsformen
ut. Flertallet vil ut fra dette ikke støtte forslaget
om å innføre heroinassistert behandling i Norge som del av LAR-tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet ønsker en offensiv rusomsorg der mennesker
får raskere hjelp, og et mangfoldig behandlingstilbud. Det overordnede målet
i norsk ruspolitikk er rusfrihet for den enkelte, som er en målsetting disse
medlemmer vil holde på. Gode, skadebegrensende tiltak er
viktige, men kontroll og stabilisering av den enkelte rusavhengige er
ikke et endelig mål om vi tar den enkelte rusavhengige på alvor. Disse
medlemmer viser til at forslaget om å tillate heroinassistert
behandling (HAB) forsvares som et skadebegrensende tiltak som skal hjelpe
de tyngste brukerne. Medisinsk framstilt heroin vil i
så fall tilbys som erstatning for illegal gateheroin. Hensikten
er å sette pasienten i stand til å redusere eller avstå fra bruken
av illegal heroin og gi økt kontroll over misbruket. Disse
medlemmer viser til at mye tyder på at effektene av HAB
er svakest for den delen av målgruppen som har størst behov for
et alternativt tilbud til den etablerte ordningen med legemiddelassistert
rehabilitering. Heroin har kortere virketid enn de godkjente medikamentene
i LAR, og legalisering av heroinassistert behandling vil kreve at
brukeren møter 2–3 ganger om dagen for påfyll. Disse medlemmer mener
det strenge behandlingsregimet den tiltenkte målgruppen må innordne
seg i, ved ytterligere rutiner og disiplin, ikke er egnet for tunge
rusmisbrukere. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2011)
understreker at det er et stort frafall fra heroinassistert behandling,
og det er indikasjoner på at frafallet er størst blant pasienter
med svakt nettverk, dårlig helse og svak sosial fungering, og således
at forskningen som det i mange tilfeller vises til fra land som
har implementert prøveordninger eller har legalisert HAB, ikke er
relevante for den tilsiktede gruppen brukere i Norge.
Disse medlemmer viser videre
til at en av verdens mest anerkjente medisinske databaser viser til
at kunnskapsoppsummeringer ikke viser noen statistisk signifikant
forskjell mellom forskrivning av heroin og metadon når det gjelder
retensjon, bruk av illegale opioider, kriminalitet eller dødsrisiko
(The Cochrane collaboration 2011).
Disse medlemmer viser til at
redusert bruk av illegal heroin er den sikreste effekten påvist
ved innføring av heroinassistert behandling. Tre av studiene
som var del av øvrig kunnskapsoppsummering kartla bruk av andre
rusmidler i undersøkelsesperioden, og disse viste signifikant mindre
bruk av andre rusmidler enn opioider ved bruk av heroinsubstitusjon,
fremfor metadon alene. Den samme kunnskapsoppsummeringen viste derimot
61 prosent flere alvorlige bivirkninger ved bruk av heroin som substitusjonspreparat
enn metadon.
Disse medlemmer er bekymret for
at LAR-ordningen har utviklet seg fra å være et tilbud til de aller
tyngste brukerne som ikke nyttiggjør seg noen annen behandling,
til en ordning som i dag omfatter over 7 000 brukere. I forbindelse
med behandlingen av Dokument 8:102 S (2013–2014), hvor nåværende LAR-ordning
ble diskutert, var signalene fra flere organisasjoner på rusfeltet
at terskelen inn i LAR var blitt for lav, og terskelen ut for høy,
og at gode og tilstrekkelige rehabiliteringstiltak mangler. I Forskningsrådets
rapport (2011) pekes det på at et rimelig anslag på antall HAB-pasienter
i Norge kan være 400–500 personer. Disse medlemmer viser
til at dette omtrent er det samme som den estimerte målgruppen for
LAR, da LAR-programmet var under planlegging. I dag har vi over
7 000 pasienter i LAR-programmet i Norge, og disse medlemmer mener
det er mye som tyder på at vi vil kunne se den samme skråplanseffekt
ved legalisering av heroinassistert behandling.
Disse medlemmer mener ressursene
heller må settes inn på å legge til rette for individuelt tilpassede
behandlingsforløp og gode lavterskeltilbud om vi tar mennesker med
ruslidelser på alvor. Det er viktig med tiltak som møter tunge rusmisbrukere
der de er, også når den enkelte ikke ønsker behandling. Den enkelte
må få tilgang til helsehjelp og lavterskeltilbud, og andre gatenære
tiltak må styrkes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at myndighetene
aktivt bør støtte opp om nye alternativer til HAB og dagens LAR-ordning.
Det vises i den forbindelse til at det pågår et stort forskningssamarbeid blant
seks universitetssykehus i Norge, som sammenligner dagens førstevalg
i LAR; Suboxone, med langtidsvirkende Naltrekson. Naltrekson er
en fullantagonist og blokkerer for morfinstoffer i kroppen slik
at heroin, metadon og morfin ikke vil ha noen effekt. Det er ikke
avhengighetsskapende, og man får derfor ingen abstinensreaksjoner
når man slutter å bruke det. Slik vil de som bruker Naltrekson være helt
beskyttet mot overdose. Stoffet gis som intramuskulær oppløsning
og gir beskyttelse i fire uker. Naltrekson kan hjelpe til å bli
kvitt avhengigheten til heroin eller andre opioider (inkludert LAR-medikamenter).
Denne formen for behandling er ny i Norge, og forskningsprosjektet
der en sammenligner denne behandlingen med Subuxone, har ikke vært
utført tidligere. Det er stor nasjonal og internasjonal interesse
for prosjektet. Flertallet mener det må rettes politisk
oppmerksomhet mot dette prosjektet og resultatet av studien.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet merker seg at representantforslaget som
behandles i denne innstillingen og i Dokument 8:70 S (2014–2015)
fra Sosialistisk Venstreparti om en kunnskapsbasert og menneskelig
narkotikapolitikk, ikke legger vesentlig vekt på rusfrihet som et
mål i rusbehandling, selv om dette kan være et uttalt mål hos rusmisbrukere. Disse medlemmer registrerer
også at medikamentfri behandling vies lite plass i forslagene. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at det politisk legges
opp til et mangfold i behandlingstilbudet, der medikamentfrie behandlingsalternativer
også inngår. Disse medlemmer mener at behandlingstilbudet
i dag er mangelfullt. Anbudene inneholder ofte krav om å være åpne
for LAR-brukere, og LAR-brukere føler at det er et krav om å være
i LAR for å oppnå andre rettigheter som for eksempel bolig.
Disse medlemmer vil påpeke at
det ikke kun er rehabiliteringsdelen av LAR som ikke har god nok
kvalitet. Det er et problem med lekkasje av LAR-medisin, og SERAF
rapporterer at rundt 40 personer dør årlig av metadonrelaterte overdoser.
Det er altså like mange som dør av overdose LAR-medisin, som av
heroindoser. Undersøkelser viser at bare 34 prosent av LAR-pasientene
har en utarbeidet individuell plan. Disse medlemmer viser
til at apotekene etter 2010 har hatt ansvar for å dele ut LAR-medisiner
og er bekymret for tilbakemeldinger som tyder på at kontrollen er
for dårlig og sidemisbruk vanlig. Disse medlemmer mener
at en vurdering av hvordan utdelingen av medikamenter i LAR fungerer og
om dette bør endres, må gjøres som en del av opptrappingsplanen
for rusomsorgen. Disse medlemmer mener at fokuset
i langt større grad enn i dag må rettes mot rehabilitering, arbeidstrening
og ettervern. Det er behov for mer forskning på bivirkningene av
LAR, og hvordan LAR virker psykisk og fysisk i rehabiliteringsprosesser. Disse
medlemmer ønsker også økt oppmerksomhet rundt vellykkede
nedtrappingsprosjekter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til forslaget om å legge til rette for at det røykes heroin
i sprøyterom, og til høringsforslaget om dette som ble sendt ut
i 2013 (endring i sprøyteromsloven og forskriften for å åpne for
inhalering av heroin i sprøyterom). Flertallet er
imot forslaget, men er som forslagsstillerne bekymret for den sterke
injiseringskulturen i Norge. Flertallet merker seg
at flere høringsinstanser var kritisk til effekten av tiltaket.
Blant annet uttalte RIO at: «…et er svært lite sannsynlig at ordningen
med å dele ut inhaleringsutstyr for heroin vil få tunge rusmisbrukere
til å inhalere framfor å injisere heroin». RIO var også bekymret
for at å åpne for inhalering på sprøyterommet vil senke terskelen til
opiatmisbruk hos unge mennesker, og kan være «inngangsportalen». Flertallet støtter
ikke forslaget, men vil understreke at andre tiltak for å endre bruksmønsteret
fra injisering til inhalering er viktige, slik som Switch-kampanjen
og styrking av midler til gatenære tiltak.
Flertallet viser til helseministerens
svar i Dokument 15:429 (2013–2014) vedrørende røyking i sprøyterom.
Komiteen mener det
er viktig å sikre gode og varige boliger til personer med rusproblemer.
Alle skal bo godt og trygt. Boligen er også en ramme for et sosialt
liv og gir tilhørighet i et nærmiljø og lokalsamfunn.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen derfor har fremmet en nasjonal strategi
for boligsosialt arbeid, hvor tiltak rettet mot personer
med rus eller psykiske problemer inngår.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Venstre, viser til sine merknader i denne innstillingen
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med opptrappingsplanen
for rusfeltet, varslet høsten 2015, se nærmere på tilbudene til
de mest hjelpetrengende rusavhengige, og herunder vurderer ytterligere tiltak
enn de som i dag eksisterer for å sikre lavterskeltilbud
med medikamentell behandling der dette er formålstjenlig.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Venstre fremmer i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tillate forsøk
med heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne som
ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling.»
«Stortinget ber regjeringen endre sprøyteromsforskriften
slik at andre inntaksmåter enn injisering og andre stoffer enn heroin
tillates.»
Når det gjelder de øvrige forslagene
i representantforslaget, viser komiteens medlem fra Venstre til
behandlingen av Opptrappingsplanen for rus, og til budsjettbehandlingen
for 2016. Dette gjelder dermed forslagene 1, 2, 3, 5, 6, 7, 10 og
11 i Dokument 8:64 S (2014–2015).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter
i hovedsak alle forslagene i representantforslaget, med unntak av
forslag nummer 1. Det er selvsagt ønskelig at alle ruspasienter
får oppfølging så fort som mulig etter avrusning, og dette
medlem støtter intensjonen i forslaget. Men det er uklart
hvilke ressurser en 24 timers behandlingsgaranti vil kreve. Det
er derfor behov for å se på det samlede behovet for ressurser til
rusomsorgen før en slik ordning vedtas.
Utkast til innstilling er sendt justiskomiteen
til uttalelse.
Justiskomiteens medlemmer viser til utkast til innstilling
og til sine respektive partiers merknader, og har ingen ytterligere
merknader.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen tillate forsøk med
heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne som ikke
har hatt nytte av annen medikamentell behandling.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen endre sprøyteromsforskriften
slik at andre inntaksmåter enn injisering og andre stoffer enn heroin
tillates.
Komiteens tilråding til vedtak I og II fremmes
av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteens tilråding til vedtak III fremmes av medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Venstre.
Komiteen viser til representantforslaget
og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen vurdere
å gjøre Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND-programmet) som
i dag finnes i Oslo og Bergen, permanent, samt vurdere utvidelse
til andre byer.
II
Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en sammenstilling av bruken og erfaringer med henholdsvis Narkotikaprogram
med domstolskontroll, ruskontrakter i kommuner og politidistriktene,
og bruken av konfliktråd i friomsorgen med tanke på videre utvikling
av behandlingsrettede kontrakter som alternativ til tradisjonell
soning for ruspasienter.
III
Stortinget ber regjeringen, i
forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet, varslet høsten 2015,
se nærmere på tilbudene til de mest hjelpetrengende rusavhengige,
og herunder vurderer ytterligere tiltak enn de som i dag eksisterer
for å sikre lavterskeltilbud med medikamentell behandling der dette er
formålstjenlig.
IV
Dokument 8:64 S (2014–2015) –
representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Sveinung
Rotevatn, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om nye tiltak for
en mer human rusomsorg – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 4. mars d.å fra Stortingets helse-
og omsorgskomité, hvor det bes om min uttalelse til Dokument 8:64
S (2014-2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil
Kjenseth, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen og André N. Skjelstad
om nye tiltak for en mer human rusomsorg.
Representantforslaget lyder som følger:
1. Stortinget
ber regjeringen innføre en 24-timers behandlingsgaranti der det
sikres at ruspasienter får time til poliklinisk eller annen behandling innen
24 timer etter avrusning.
2. Stortinget ber
regjeringen legge til rette for et mer helhetlig, aktivt og spesialisert
ettervern for rusmiddelavhengige, og styrke alternative behandlingstilbud
som aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) og Dialektisk atferdsterapi (DBT).
Målet må være færre behandlingsdøgn i institusjon og mer behandling
lokalt, i kombinasjon med botrening og arbeidsrettet rehabilitering
i ordinære omgivelser.
3. Stortinget ber
regjeringen om å sikre lavterskeltilbud for substitusjonsbehandling
i alle deler av landet. Fastleger må gis mulighet til å starte opp substitusjonsbehandling
i løpet av få dager, og medikamentene må finansieres på blå resept.
4. Stortinget ber
regjeringen sørge for at større byer og kommuner gis mulighet til
å tilby ruspasienter et lavterskeltilbud med medikamentell behandling
(tilsvarende subutex, subuxone eller lignende) gjennom helseforetakene,
etter modell fra blant annet LASSO-prosjektet i Oslo og Suboxoneprosjektet
i Tønsberg.
5. Stortinget ber
regjeringen styrke rehabiliteringselementet i legemiddelassistert
rehabilitering gjennom bedre og mer forpliktende samhandling mellom
kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og Nav ved at dette
blant annet blir et tema i samarbeidsavtalen mellom helseforetakene
og kommunene.
6. Stortinget ber
regjeringen iverksette tiltak som stimulerer kommunene til å sikre
rusavhengige tilstrekkelig bolig- og rehabiliteringstilbud utenfor
rusmiljøene.
7. Stortinget ber
regjeringen redegjøre for status i helseforetakenes arbeid med å
etablere tilbud om brukerstyrte plasser i alle helseforetak.
8. Stortinget ber
regjeringen endre sprøyteromsforskriften slik at andre inntaksmåter
enn injisering og andre stoffer enn heroin tillates.
9. Stortinget ber
regjeringen innføre heroinassistert behandling for de aller tyngste
brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling.
10. Stortinget ber
regjeringen gjøre Narkotikaprogram med domstolkontroll (ND-programmet) som
i dag finnes i Bergen og Oslo, permanent, og vurdere utvidelse til
andre byer.
11. Stortinget ber
regjeringen utrede en endring i norsk narkotikalovgivning etter
modell fra reformene i Portugal, med sikte på å tilby rusmisbrukere
behandling og ikke straff.
Regjeringspartiene og samarbeidspartnerne i Venstre
og Kristelig folkeparti er enige om at det trengs et nytt løft på
rusfeltet. Representantene har foreslått en rekke tiltak på rusfeltet,
som jeg opplever som gode og i samsvar med intensjonen om å lage
en ny opptrappingsplan.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er
viktig å sikre gode bolig- og rehabiliteringstilbud til personer
med rusproblemer. Alle skal bo godt og trygt. Dette er viktig for
at vi skal kunne ta utdanning, danne familie, være i arbeid og ta
vare på helsen vår. Boligen er også en ramme for et sosialt liv
og gir tilhørighet til et nærmiljø og lokalsamfunn. Vi har derfor uttalt
at hovedinnsatsen i opptrappingsplanen skal rettes mot kommunesektoren.
I tillegg fikk de regionale helseforetakene i 2013 i oppdrag å etablere
brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB).
Slike plasser er nå etablert i alle helseregioner.
Representantene har fremmet en rekke forslag som
omhandler substitusjonsbehandling. Enkelte av tiltakene er vi allerede
i gang med, blant annet er det i oppdragsdokumentene til de regionale
helseforetakene for 2013 bedt om å etablere tilbud om lavterskel-LAR
for den mest hjelpetrengende gruppen opiatavhengige. Slike
tilbud er nå etter behov etablert i alle helseregionene.
Videre er det i Helsedirektoratets Nasjonal
retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering for opiatavhengige åpnet
for at lege kan starte substitusjonsbehandling utenfor LAR – i et
samarbeid mellom kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten.
Styrkingen av oppfølging av pasienter i LAR vil bli omtalt i den
kommende opptrappingsplanen på rusfeltet.
Når det gjelder endringer i reglene om inntaksmåte
og hvilke stoffer som kan inntas i sprøyterom, er dette tiltak jeg
mener treffer bare en liten gruppe og som ikke bidrar til å løse
de store utfordringene på feltet. Jeg mener at vi best hjelper de
mest hjelpetrengende opiatavhengige med et lavterskel-LAR-tilbud. På
bakgrunn av de positive resultatene ved prøveprosjektene med ND
i Oslo og Bergen ga Stortinget i Prop. 1 S (2014-2015) sin tilslutning
til at ND videreføres ut 2015 i Bergen og Oslo. En eventuell utvidelse
av denne ordningen vil jeg måtte komme tilbake til.
I tråd med regjeringsplattformen og samarbeidsavtalen
mellom regjeringen og KrF og V skal vi forbedre og styrke tilbudet
til personer med rusproblemer gjennom blant annet fremleggelse av
en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Jeg mener at vi ikke bør konkludere
på ovennevnte forslag allerede nå, men at forslagene bør drøftes
og ses i sammenheng med arbeidet med ny opptrappingsplan for rusfeltet.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
21. mai 2015
Kari Kjønaas Kjos | Ruth Grung |
Leder | ordfører |