Med henvisning til flere oppslag i Aftenposten om
utstrakt bruk av IMSI-catchere i nærheten av viktige samfunnsinteresser,
sendte representanter for partiene Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne brev til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen 15. desember
2014. I brevet ble det bedt om at statsråden så raskt som mulig
muntlig redegjorde for Stortinget om hva som var de faktiske forholdene,
hva som var gjort for å forebygge overvåking av viktige samfunnsinteresser
og hvordan dette ble håndtert videre.
Justis- og beredskapsministeren svarte i brev
av 18. desember 2014 at han ønsket å imøtekomme anmodningen og ba
om presidentskapets samtykke til å gi en muntlig redegjørelse om
saken.
På denne bakgrunn holdt justis- og beredskapsminister
Anders Anundsen en redegjørelse om falske basestasjoner i Stortingets
møte 7. januar 2015. Ved møtets slutt ble det vedtatt å sende redegjørelsen
til justiskomiteen for videre behandling.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til justis- og beredskapsministerens
redegjørelse om falske basestasjoner av 7. januar 2015, og til det journalistiske
arbeidet i Aftenposten som foranledninget redegjørelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, påpeker at de forhold Aftenposten har
omtalt er under etterforskning, og at disse medlemmer derfor ikke
kan gå inn i disse forholdene. Disse medlemmer merker
seg imidlertid at justis- og beredskapsministeren har gått fra å
avvise at Aftenpostens oppslag kan basere seg på aktivitet fra norske
aktører (Aftenposten, 15. desember 2014) til å ikke kunne garantere
overfor disse medlemmer at det ikke er norske aktører,
jf. svar på spørsmål fra Stortingets justiskomité om falske basestasjoner
(2. mars 2015). Ut over dette imøteser disse medlemmer etterforskningens
resultater.
Komiteen viser til
den redegjørelse som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde i
tilknytning til etterforskningen de har gjort av de funn Aftenposten
presenterte knyttet til falske basestasjoner. PST har så langt ikke
avdekket ulovlig virksomhet og viser til at de funn Aftenposten har
presentert, er utslag av normal aktivitet ved de aktuelle basestasjoner.
Komiteen registrerer den konklusjon
PST har fremlagt. Det må likevel understrekes at dette feltet trenger
absolutt oppmerksomhet fremover, med tydelige ansvarsgrenser mellom
de ulike aktører.
Det komiteen kan gå inn i, er
de prinsipielle forholdene rundt forebygging og avdekking av overvåkningsmessige
sårbarheter i tilknytning til samfunnskritisk infrastruktur, samt
ansvarsforholdene de ulike etatene imellom.
Til ansvarsforholdene sier justis- og beredskapsministeren
i redegjørelsen at:
«Basert på det som er fremkommet i media i denne
saken, med tilhørende kommentarer, er det forsøkt å skape et inntrykk
av at det er uklarheter rundt hva de ulike departementene og tilhørende
virksomheter har ansvar for. Jeg mener det ikke er grunnlag for
en slik påstand (…)».
Komiteen vil først påpeke at
ansvarsforholdene har minst tre dimensjoner: (i) ulike offentlige
etater imellom, (ii) mellom offentlige etater og private aktører
og (iii) mellom sivile aktører og militære aktører. Sistnevnte dimensjon
har vært lite aktualisert i denne konkrete saken.
Komiteen vil dernest bemerke
at uklarheten omkring ansvarsforholdene langt på vei handler om
de ulike etatenes egen håndtering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
ser at lederen for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS), Eldbjørg Løwer, også uttaler
seg i tråd med et inntrykk av uklare ansvarslinjer:
«Ingen oppfatter at de hadde ansvaret for å forhindre
denne overvåkingen. Det er regjeringens problem» (Klassekampen 16. desember 2015).
Komiteen merker seg
at Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Samferdselsdepartementet
har nedsatt en arbeidsgruppe som bl.a. skal se på grensesnitt og
ansvarsforhold mellom de offentlige aktørene og de private aktørene,
hjemmelsgrunnlag samt vurdere behovet for større grad av aktiv monitorering
av mobilnettene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet legger til grunn at dette viser at justis-
og beredskapsministeren også selv ser behovet for å avklare ansvarsforholdene
nærmere, samt at han erkjenner at det i liten grad gjennomføres
aktiv monitorering av mobilnettene.
Disse medlemmer viser til at
dagens sikkerhetslov, der deler av de aktuelle ansvarsforhold er
regulert, er fra 2000. Terrenget har endret seg siden da, blant
annet med hensyn til digital sårbarhet. Det er behov for en sikkerhetslov
som tar innover seg disse endringene. Disse medlemmer mener
at regjeringen så raskt som mulig bør legge frem en revisjon av
sikkerhetsloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal foreslå nytt
lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet. Flertallet legger
vekt på at utvalgets forslag må sikre et helhetlig, robust og fremtidsrettet
forebyggende regelverk som tar høyde for teknologisk utvikling,
demografiske endringer og endret sikkerhetsbilde.
Komiteen viser til
at justis- og beredskapsministeren i sitt svar til justiskomiteen
på spørsmål om falske basestasjoner (3. mars 2015) skriver at:
«… politiets bruk av mobilregulerte soner er ikke
varslet til Nkom, ettersom slik varsling både av PST, politiet for
øvrig og Riksadvokaten har vært vurdert å stride mot de særlige
taushetspliktbestemmelser som gjelder ved bruk av skjulte tvangsmilder.»
Komiteen ser ingen grunn til
at politiet, inkludert PST, skal gjøre en annen vurdering av sin varslingsplikt
enn Stortinget gjorde da ekomloven § 6-2 ble vedtatt, med tilhørende
forarbeider i Prop. 69 L (2012–2013), der det står at:
«Justisdepartementets vurdering av at taushetspliktbestemmelsene
i straffeprosessloven og politiloven ikke er til hinder for varsling
av ekommyndigheten og tilbyderne, tillegges betydelig vekt (…)».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at justis- og beredskapsministeren
først i sitt svar til representanten Jenny Klinge i muntlig spørretime 18. mars
2015, dager etter sitt brev til justiskomiteen med tilhørende offentlig
debatt og uklarhet, oppklarte sine forventinger til underliggende
etat, ved å blant annet si at:
«Dette er et komplisert juridisk spørsmål. Det er langt
mer komplisert enn det en kan få inntrykk av i media. (…) vi [har]
gjennomført en grundig vurdering fra Lovavdelingens side, som mener
at det er juridisk forsvarlig å hevde at taushetsplikten går foran
ekomloven, men at de mener at ekomloven i slike tilfeller vil gå
foran taushetsbestemmelsene. Det er det som vil være grunnlaget
for det svaret som vi nå vil gi PST, nemlig at de må finne varslingsrutiner
som tilfredsstiller de kravene ekomloven setter.»
Disse medlemmer merker seg formuleringen «nå
vil gi», som tilsier at det frem til da ikke var gitt et slikt tydelig
svar til PST.
Disse medlemmer mener at det
var uheldig at PSTs feilaktige lovforståelse i denne saken fikk leve
så lenge før det fikk en avklaring fra statsrådens side, men er
samtidig glad for at avklaringen endelig foreligger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet
måte med en tydeliggjøring av avgrensningen av ansvarsforholdene
mellom ulike offentlige og private aktørers ansvar, roller og hjemmelsgrunnlag
innen sikkerhet i mobilnettet.»
«Stortinget ber regjeringen sikre at ansvarsforhold
og arbeidsmetoder i blant annet PST, NSM og NKOM er egnet til å
avdekke eventuelle gråsoner mellom tjenestene i takt med at nye
teknologiske muligheter til å utgjøre en sikkerhetsrisiko kommer
til.»
Komiteen legger til
grunn at det er en selvfølge at politiet, inkludert PST, som er
ment å sørge for at andre følger lovverket, også selv følger gjeldende
lover.
Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake på
egnet måte med en tydeliggjøring av avgrensningen av ansvarsforholdene
mellom ulike offentlige og private aktørers ansvar, roller og hjemmelsgrunnlag
innen sikkerhet i mobilnettet.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sikre at ansvarsforhold
og arbeidsmetoder i blant annet PST, NSM og NKOM er egnet til å
avdekke eventuelle gråsoner mellom tjenestene i takt med at nye
teknologiske muligheter til å utgjøre en sikkerhetsrisiko kommer
til.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til redegjørelsen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om
falske basestasjoner – vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 28. april 2015
Hadia Tajik |
leder og ordfører |