Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet
i møte 13. januar 2015 å igangsette forberedelser i egen sak til
Stortinget om Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet
til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Saken ble reist med utgangspunkt
i mindretallsbestemmelsen i Stortingets forretningsorden § 15 første
ledd.
Saken startet med at komiteen i møte 18. desember
2014 vedtok å sende brev med spørsmål til helse- og omsorgsminister
Bent Høie om saken. Komiteen viste til den offentlige oppmerksomhet
knyttet til plassering av nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal.
Komiteen viste også til at statsrådens svar til Stortinget ikke
i tilstrekkelig grad hadde bidratt til å opplyse saken. Statsråden
ble blant annet bedt om å svare utfyllende på hvilken måte Helse-
og omsorgsdepartementet – formelt eller uformelt – hadde vært involvert
i prosessen knyttet til valg av sted for nytt sykehus i Nordmøre
og Romsdal.
Komiteen mottok svarbrev fra statsråden 23. desember
2014. Det fremgår av svaret:
«Jeg har registrert at det fra flere hold er mange misforståelser
knyttet til hvordan eierstyringen mellom departementet som eier
av de regionale helseforetakene og de regionale helseforetakene som
eier av foretakene er forankret i lovverket. Det er også misforståelser
med hensyn til hvordan god eierstyring bør utøves.
Det
er helt naturlig og nødvendig at det er en løpende og tett dialog
både mellom styrene og meg, og mellom ledelsen i de regionale helseforetakene
og administrasjonen i departementet. Praksis viser at det vel så
ofte er de regionale helseforetakene som henvender seg til departementet
for nødvendige avklaringer i vanskelige spørsmål, som at jeg har
behov for avklaringer fra de regionale helseforetakene. Dette har
også vært tilfellet i denne saken. Det er selvsagt at det i slike
møter og kontakter blir utvekslet synspunkter og meninger fra begge
nivåer.»
Statsråden redegjorde i brevet for helseforetaksloven
§ 16 og poengterte at helseforetaksloven avklarer at disse meningsutvekslinger
og synspunkter ikke er rettslig bindende for de regionale helseforetakene
når de ikke er gitt i foretaksmøte. Statsråden uttalte videre at
han i den konkrete saken ikke har instruert gjennom foretaksmøte
om valg av tomt for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal.
6. januar 2015 sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen
nytt brev til statsråden med tilleggsspørsmål. Komiteen ba blant
annet om en redegjørelse for hva slags styringssignaler som kan
gis utenom foretaksmøte. Det ble også bedt om en avklaring på om
helseministeren ga instruerende signal til tidligere styreleder
i Helse Midt-Norge RHF (HMN), Marthe Styve Holte.
6. januar 2015 sendte statsråden brev med tilleggsinformasjon
vedrørende kommunikasjonen mellom departementet og styreleder i HMN
knyttet til utnevning av styremedlemmer.
Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 6. januar
2015 ble besvart av statsråden i brev av 12. januar 2015. Statsråden
presiserte i brevet at dialog, meningsutveksling og ulike former
for signaler utenom foretaksmøtet ikke er i strid med helseforetaksloven.
I redegjørelsen omtalte statsråden kontakten mellom departementet
og de regionale helseforetakene på følgende måte:
«Uavhengig av om signaler eller synspunkter er blitt
tilkjennegitt i det åpne eller lukkede rom, skal dette ikke anses
som rettslig bindende for styrene i helseforetak eller regionale
helseforetak. Dersom jeg ikke er enig i et vedtak, eller ser behov
for et vedtak som styret ikke selv fatter, må jeg fatte vedtak i
foretaksmøtet. Både statsråden og styrets medlemmer er vel kjent med
at eierstyring kun kan skje i foretaksmøte. Dette er en grunnleggende
forutsetning for all kontakt mellom departementet og de regionale helseforetakene
og kontakten mellom de regionale helseforetakene og helseforetakene.
Helseforetaksloven
forplikter ikke bare statsråden og departementet til å fatte bindende vedtak
i foretaksmøtet. Loven forplikter også styrene i de regionale helseforetakene
til å fatte vedtak med en selvstendig begrunnelse. Styrets medlemmer
vil kunne vektlegge signaler gitt utenfor foretaksmøte, men må likevel
på selvstendig grunnlag fatte de vedtak man finner riktig. I brev
fra departementet av 19. april 2004 er følgende uttalt:
'Dersom
eier gir instruks utenom foretaksmøtet, er dette ikke bindende for
foretakets styre. Det er selvfølgelig ikke noe i veien for at styret
treffer beslutninger i samsvar med uformelle «signaler» fra eier,
men styret er ikke forpliktet til å gjøre dette, og det fritar ikke
styret for det ansvar det er pålagt i helseforetaksloven.'
Bestemmelsene
forbyr ikke statsråden å tilkjennegi sitt syn på saker for styrene
også utenom foretaksmøter. Dialog, meningsutveksling og ulike former
for signaler utenom foretaksmøtet er ikke i strid med helseforetaksloven.
Jeg kan derfor, uten hinder av helseforetaksloven, gi uttrykk for
mitt foreløpige syn på om en bestemt løsning er hensiktsmessig eller
ønskelig i samtaler med styreleder. Det har i så måte ikke betydning
om det synet som formidles stemmer overens med det synet som styreleder
forfekter eller ikke. Det skal heller ikke være av betydning om
synspunktet formidles på oppfordring fra styrelederen eller på mitt
eget initiativ. Felles for slike samtaler er at det som fremkommer
ikke på noen måte bindende for styret. (…)
For å
komme tilbake til komiteens konkrete spørsmål om det eksisterer
en grense for hva slags styringssignaler som kan gis utenom foretaksmøtene:
Dersom jeg for eksempel utenom foretaksmøtet skulle gi styrelederen
et eksplisitt pålegg om å sørge for at styret i det regionale helseforetaket
fatter et bestemt vedtak, og samtidig gi uttrykk for at jeg ikke
selv hadde til hensikt å fatte vedtak i foretaksmøte i saken, ville det
etter min oppfatning være et forsøk på styring som ikke er i tråd
med helseforetaksloven § 16. Det avgjørende vil være hvordan ordvalg og
de øvrige omstendighetene rundt kontakten med rimelighet kan oppfattes
– ikke styrelederens subjektive oppfatning.»
Statsråden skrev avslutningsvis:
«Avslutningsvis vil jeg legge til at jeg på bakgrunn
av debatten og påstander som er kommet frem i forbindelse med disse
spørsmålene, ser at det i foretakssystemet og i det offentlige rom
kan være skapt usikkerhet om forståelsen av enkelte bestemmelser
i helseforetaksloven og praktiseringen av disse. Det gjelder både
hva som er legitim kontakt og styring mellom de ulike nivåene og
reglene for åpenhet i styremøtene. Jeg vil derfor på egnet måte
ta dette opp med styrene og ledelsene i de regionale helseforetakene samlet,
slik at vi kan sikre en mer felles forståelse og praksis på området
og ta bort eventuell usikkerhet som har oppstått som følge av denne
saken.»
Komiteens korrespondanse med helse- og omsorgsministeren
følger som vedlegg 1–6 til innstillingen. Vedlagt følger også notat
fra professor Jan Fridthjof Bernt til kontrollhøringen 13. februar
2015, jf. vedlegg 7.
Lov om helseforetak m.m. 15. juni 2001 nr. 93 (helseforetaksloven)
danner det rettslige grunnlaget for styringen av helseforetak. Helseforetaksloven
innebar en reform av spesialisthelsetjenesten som medførte at eierskapet
til alle offentlige sykehus ble overført fra fylkeskommunene til
staten. Samtidig ble det etablert en styringsmodell der ansvaret
for disse tjenestene ble flyttet ut av det offentlige forvaltningsapparatet
og lagt til en ny type offentlig eide selskaper, «regionale helseforetak»
og «helseforetak». Et helseforetak (HF) er en statlig virksomhet
som eies av et regionalt helseforetak (RHF). Hvert helseforetak
ledes av et styre og en administrerende direktør.
Det overordnede nasjonale ansvaret for helsepolitikken
ligger hos Stortinget og regjeringen, mens det regionale ansvaret
for iverksetting av denne ligger hos det regionale helseforetaket. Det
er helse- og omsorgsministeren som har det politiske og konstitusjonelle
ansvaret for å ivareta statens forpliktelser for at befolkningen
gis nødvendig spesialisthelsetjeneste etter spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-1. Det utøvende ansvar for den pasientrettede virksomheten ligger
hos helseforetaket. Styrene i helseforetakene har generell beslutningsmyndighet
og overordnet ansvar for alle sider av virksomheten. Eier kan gjennom
foretaksmøtet gi styret instrukser om hva det skal gjøre.
Helseforetaksloven § 5 Forholdet til annen lovgivning
oppgir: «Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet. I
saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer likevel
bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse.» I Ot.prp.
nr. 66 (2000–2001) Om lov om helseforetak m.m. oppgis i § 5 Forholdet til
annen lovgivning at «Offentlighetsloven gjelder for foretakenes
virksomhet.» Helseforetaksloven § 16 første ledd bestemmer at «Eiere utøver
den øverste myndighet i foretak i foretaksmøte» og at «Eier kan
ikke utøve eierstyring i foretak utenom foretaksmøte». I merknadene
til § 16 i Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) side 202 uttales det:
«Bestemmelsen fastslår at eier bare kan utøve eierstyring
i foretaksmøtet og at foretaksmøtet er foretakets øverste organ.
(…)
Bestemmelsen bygger på den rollefordelingen mellom
eier og foretaksledelse som er gjennomgående i selskaps- og foretakslovgivningen. Eier
har ikke noe direkte ansvar for den løpende driften av foretaket.
Eierens rolle er å etablere foretaket, tilføre foretaket forsvarlig
kapitalgrunnlag, fastsette vedtekter, andre rammer og mål for virksomheten
og velge et styre som på vegne av eier skal forvalte foretaket.
I tillegg ligger det i eierrollen å følge opp foretakenes drift og
resultater i forhold til fastsatte krav og i nødvendig utstrekning
iverksette korrektive tiltak. Det er foretaksledelsens ansvar å
sørge for at de mål eier setter for virksomheten realiseres best mulig
med grunnlag i de ressurser som er stilt til rådighet for foretaket.
Det ligger i foretaksmøtets overordnede myndighet
at det kan gi styret instrukser og omgjøre styrets vedtak. Dette
bør imidlertid være rettigheter av latent karakter, og bare benyttes
når det er nødvendig for å ivareta eiers overordnede ansvar og interesser.
Dersom denne myndigheten benyttes for hyppig vil det kunne bidra til
å viske ut rolle- og ansvarsfordelingen mellom eier og foretakets
ledelse, og dermed bryte med lovens ordning.
Skal
eier utøve styring av foretaket i kraft av sin posisjon som eier
må dette gjøres i foretaksmøtet. Dersom eier gir styringssignaler
i kraft av sin eierposisjon utenfor foretaksmøtet er ikke dette
bindende for foretakets ledelse. Saksbehandlingsreglene for foretaksmøtet
i §§ 17- 19 må følges. (…)
Lovens bestemmelser om
foretaksmøtet er, med unntak av annet ledd som bare gjelder i relasjonen
mellom departementet og regionale helseforetak, like for regionale
helseforetak og helseforetak. Eierstyringen vil likevel kunne arte seg
annerledes i relasjonen mellom departementet og de regionale helseforetakene
enn den gjør i relasjonen mellom det regionale helseforetaket og
helseforetaket. Det vil trolig være nærmere og mer løpende kontakt
mellom det regionale helseforetaket og helseforetakene enn det er
mellom departementet og det regionale helseforetaket. Slike kontaktsopplegg
bør kunne utvikles med utgangspunkt i praksis som generelt er utviklet
i konsernforhold. Men det er viktig at det ikke utvikles en praksis
som strider mot lovens forutsetning om myndiggjøring og klart ansvar
for helseforetaket.»
Planleggingen av et nytt sykehus i Nordmøre
og Romsdal har pågått over mange år. Styrene i Helse Nordmøre og
Romsdal HF og i HMN uttalte i 2003 gjennom samlet plan at det skulle
opprettes et bredt sykehustilbud i begge bykommunene, og at det
skulle bygges et nytt sykehus i Molde. Foretaksmøtet i HMN slo i 2011
sammen de to tidligere helseforetakene i fylket, Helse Sunnmøre
HF og Helse Nordmøre og Romsdal HF, og ba det nye helseforetaket Helse
Møre og Romsdal HF (HMR) utrede ett nytt sykehus for Nordmøre og
Romsdal. HMR vedtok en utviklingsplan for foretaket i desember 2012
som dannet grunnlaget for å starte «tidligfasen» for nytt felles
sykehus. HMN sluttet seg til konklusjonene i planen.
Det ble lagt opp til en saksforberedelse i flere ledd
der det lokale helseforetaket skulle ha hånd om «idéfasen». HMR
fikk ansvaret for utredning av prosjektet og utarbeidelse av en
idéfaserapport som skulle ligge til grunn for beslutningen om lokalisering
av det nye sykehuset. I idéfasen skulle HMR gi en innstilling til
HMN vedrørende lokalisering og tomt for det nye sykehuset. Administrerende
direktør i HMR, Astrid Eidsvik, var faglig ansvarlig for utredningen
om sykehusplasseringen. Innstilling i saken skulle foreligge til
styremøtet i HMR 17. desember 2014.
Helse- og omsorgsdepartementet mottok gjennom
2014 telefoniske henvendelser fra tillitsvalgte hvor det ble uttrykt
bekymring om administrerende direktør i HMN, Trond Michael Andersen,
var egnet som leder. Disse bekymringene ble videreformidlet til
styreleder i HMN, Marthe Styve Holte. Den 9. oktober 2014 mottok
departementet ved ekspedisjonssjef Frode Myrvold et brev fra ASUR
Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) med overskrift «Bekymring
for styreleders manglende håndtering av administrerende direktør
Trond Michael Andersens ledelse». Statsråden tok kontakt med styrelederen
10. oktober 2014 og hadde flere samtaler med henne gjennom helgen.
Mandag 13. oktober 2014 ble det kjent at styrelederen
i HMN hadde trukket seg fra sin stilling, og senere samme dag fratrådte
administrerende direktør også. I de følgende dagene kom det frem
opplysninger i media om at direktøren følte at han ikke hadde tillit.
Styrelederen trakk seg ifølge opplysninger i media fordi hun opplevde
instruerende signal i form av at statsråd Bent Høie ba henne om
å sparke administrerende direktør Trond Michael Andersen. Ifølge
henne ble hun fratatt muligheten til å utøve godt lederskap.
Den 27. november og 28. november 2014 ble det avholdt
møter mellom HMR og HMN vedrørende lokalisering av nytt sykehus.
Administrerende direktør i HMR, Astrid Eidsvik, trakk seg med umiddelbar
virkning den 4. desember 2014. I den forbindelse opplyste hun følgende
i en pressemelding:
«Eg opplev no i sluttfasen av arbeidet at Helse Midt-Norge
har gripe inn i prosessen lokalt før mi innstilling til styret er
klar. Dette tolkar eg dithen at Helse Midt-Norge ikkje har tillit
til dømekrafta mi knytt til innspurten av dette krevjande arbeidet,
og det gjer at eg no vel å gå av som administrerande direktør.»
Styrene i HMR og HMN skulle komme med sine anbefalinger
til lokalisering hhv. den 17. og 18. desember 2014. Styret i HMR
innstilte 17. desember 2014 med fem mot fire stemmer på at nytt
sykehus i Nordmøre og Romsdal skulle lokaliseres til Opdøl ved Molde.
Tre av styremedlemmene fremmet en protokolltilførsel hvor de ba
om at kritikkverdige forhold og spørsmål stilt i møte måtte få en
juridisk gjennomgang raskt etter styremøtet. Styret i HMR ga en
innstilling til styret i HMN som igjen ga en innstilling til sitt
foretaksmøte. Styret i HMN anbefalte i sin innstilling 18. desember
2014 også at sykehuset skulle lokaliseres til Opdøl. Helse- og omsorgsminister
Bent Høie vedtok i foretaksmøte 19. desember 2014 at det nye sykehuset
skal lokaliseres til Opdøl ved Molde.
I de følgende dagene kom det frem i media at HMR
følte seg overstyrt av HMN og påstander om at helse- og omsorgsministeren
hadde gitt uformelle styringssignaler i saksbehandlingen underveis.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet
i møte 20. januar 2015 å avholde kontrollhøring i saken. Høringen
ble avholdt fredag 13. februar 2015. Følgende ble invitert og møtte
til høringen:
Statsråd Bent Høie
med statssekretær Anne Grethe Erlandsen
Tidligere statsråder Anne-Grete Strøm-Erichsen og
Jonas Gahr Støre med tidligere statssekretærer Robin Martin Kåss
og Roger Ingebrigtsen
Styreleder i HMN, Ola. H. Strand
Konstituert administrerende direktør i
HMN, Daniel Haga, med fagdirektør Kjell Åsmund Salvesen og direktør
for eierstyring Torbjørg Vanvik
Tidligere styreleder i HMN, Kolbjørn Almlid
Tidligere styreleder i HMN, Marthe Styve
Holte
Tidligere administrerende direktør i HMN,
Gunnar Bovim
Tidligere administrerende direktør i HMN, Trond
Michael Andersen
Administrerende direktør i HMR, Dag Hårstad, med
strategi- og utviklingssjef Espen Remme og fagdirektør Odd Veddeng
Tidligere administrerende direktør i HMR,
Astrid Eidsvik
Tidligere styreleder i HMR, John Harry Kvalshaug
Styreleder i HMR, Stein Kinserdal
Den norske legeforening v/president Hege
Gjessing
Professor Jan Fridthof Bernt ved Universitetet
i Bergen
Formålet med høringen var å få belyst hvorvidt statsråd
Høie har utøvd eierstyring i overensstemmelse med helseforetaksloven.
Videre var formålet å få belyst hvordan statsråd Høies eierstyring
forholder seg til tidligere eierstyring knyttet til arbeidet med
sykehuslokalisering i Møre og Romsdal. Høringen belyste eierstyringen
på alle nivåer: HMR, HMN og Helse- og omsorgsdepartementet.
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen.
Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth
Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra
Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til beslutningen om å åpne
kontrollsak om Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring knyttet
til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal, jf. Stortingets forretningsorden
§ 15 første ledd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at denne beslutningen ble tatt med bakgrunn i den uro prosessen
skapte i fylket og at det fortsatt var ubesvarte spørsmål om denne
prosessen etter komiteens korrespondanse med helse- og omsorgsminister
Bent Høie.
Flertallet fikk gjennom medieoppslag
og henvendelser kjennskap til at det i Nordmøre og Romsdal ble ytret
sterke synspunkter om at eierstyringen brøt med helseforetakslovens
prinsipper for styring, ansvarsfordeling og offentlighet i saksbehandlingen
mellom helseforetaket, regionhelseforetaket og helse- og omsorgsministeren.
Det ble fremsatt påstander om manglende åpenhet, ryddighet og lovlighet
i arbeidet som førte til helse- og omsorgsministerens beslutning om
å støtte HMNs anbefalte lokalisering av nytt fellessykehus for Nordmøre
og Romsdal på Opdøl i Molde. Flertallet understreker
at det parallelt med disse påstandene også var sterk støtte for
helse- og omsorgsministerens syn på at arbeidet har foregått i henhold
til sedvane, lov og god eierstyring, slik dette synet fremgår i
korrespondansen mellom helse- og omsorgsministeren og komiteen.
Det ble på denne bakgrunn gjennomført åpen kontrollhøring i saken
fredag 13. februar 2015.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil for sin del uttale at selv på
dette stadiet av saken var det klart at det ikke forelå forhold
som skulle begrunne en kontrollsak for Stortinget.
Disse medlemmer har ikke på noe
tidspunkt sluttet seg til komiteens konklusjon om at det har vært
uavklarte formelle forhold i forbindelse med statsrådens beslutning
om stedsvalg for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal som skulle tilsi egen
sak i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Disse medlemmer viser til at
saken er reist med utgangspunkt i mindretallsbestemmelsen i Stortingets
forretningsorden § 15, men det har vært uklart hva valg av kontrolltema
skulle føre til, ettersom det på et tidlig tidspunkt stod helt klart
at beslutningen var tatt av rett instans, uten innholdsmessige mangler
eller forhold ved saksbehandlingen som skulle innvirke på vedtakets gyldighet.
Disse medlemmer mener, at når
saken nå avsluttes uten substansielle innvendinger mot det materielle
innholdet i beslutningen om stedsvalg, er det en påminnelse om at
grunnlaget for å aktivisere kontroll- og konstitusjonskomiteen i størst
mulig grad bør hvile på bedre konstitusjonelt grunnlag enn et i
og for seg forståelig partipolitisk ønske om omkamp av beslutninger.
Disse medlemmer mener saksfremstillingen i
seg selv er et talende uttrykk for at man egentlig ikke har en sak,
men ønsker å bygge en sak fra grunnen av. Den ukritiske problematiseringen
av stort og smått har da også fått følger for volumet av merknadene.
Disse medlemmer tillater seg
å minne om Stortingets forretningsorden § 31 annet ledd første og
annet punktum:
«Alle innstillinger skal være så korte som mulig og
i det vesentlige inneholde komiteens merknader. I innstillingene
skal ikke trykkes opp igjen dokumenter som en like godt kan vise
til.»
Disse medlemmer påpeker at komiteen
vanligvis får seg forelagt saksdokumenter og proposisjoner kvalitetssikret
etter utredningsinstruksen. I de såkalte initiativsaker vil det
imidlertid være fritt frem for synsing, spekulasjoner og udokumenterte
påstander. De opplysnings- og fullstendighetskrav som med rette
må stilles til dem som fremmer forslag for Stortinget fra departementene
(regjeringen) og Riksrevisjonen mv., bør i størst mulig grad også være
en norm for de dokumentene kontroll- og konstitusjonskomiteen selv
fremsender til behandling av eget tiltak.
Disse medlemmer vil fremheve
at særlig merknader som fremkommer som flertallsmerknader om hvordan
sentrale bestemmelser i for eksempel forvaltningsretten skal utlegges, virkelig
bør referere til rettsgrunnsetninger, ikke til hvordan den enkelte
representant har oppfattet dem, eller mener de burde være.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at
eierstyring i offentlig virksomhet skal være i tråd med gjeldende
lover og gi grunnlag for innsyn og plassering av ansvar. De lover
som gjelder for dette berørte området, er offentlighetsloven, forvaltningsloven
og helseforetaksloven. Flertallet viser til at beslutningsprosesser fram
mot vedtak om eksempelvis nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal skal
skje etter ryddige ansvarsforhold og med en tydelig og åpen kommunikasjon
som gir allmenn tillitt og legitimitet i befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil peke på at oppregningen av lover
ikke er uttømmende for å beskrive ryddige ansvars- og styringsforhold.
Etter helseforetaksloven er laveste mulige beslutningsnivå for etablering
av nytt sykehus «foretaksmøtet» i det regionale helseforetaket der
det kun er statsråden som bestemmer. Dette tilsvarer generalforsamlingen
i et aksjeselskap der statsråden har alle aksjene og selv utgjør
generalforsamlingen. Etter disse medlemmers mening
er det åpenbart at det aldri har vært meningen at en så vesentlig
investeringsbeslutning skulle tas av et regionalt helseforetak alene.
Disse medlemmer konstaterer at
det rettslige grunnlaget for statens styring med helseforetak er
basert på eierskap til institusjonene. Statens organisering av helsetjenestene
kan ikke skje slik at det undergraver det demokratiske styringsprinsippet.
Den demokratiske styringslogikken bygger på at den øverste ledelsen
i forvaltningen er lagt til politikere som har et demokratisk mandat.
I staten kommer dette til uttrykk ved ministeransvaret. Statsråden
er sjef for departementet og har kompetanse til å treffe avgjørelse
i hvilken som helst sak som departementet er tillagt ansvar for.
En fremstilling av helseforetaksloven må skje med blikk for sammenhengen
med statens styringssystem og til slutt Stortingets mulighet til
å få realisert sin vilje. Samspillet med statsselskapene, herunder
helseforetakene og de regionale helseforetak, har ikke på noe nivå
eksklusiv beslutningsmyndighet, selv om det er hensiktsmessig med
en praktisk arbeidsdeling.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det under kontrollhøringen knyttet
til Helse- og omsorgsdepartementets eierstyring vedrørende tomtevalg
for et nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal ikke framkom opplysninger
som tilsier at statsråden har handlet i strid med helseforetaksloven
eller forvaltningsloven når det gjelder spørsmålet om tomtevalg.
Det har heller ikke i ettertid framkommet nye opplysninger i saken som
skulle tilsi at dette er tilfellet.
Disse medlemmer mener imidlertid
at det var riktig at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
opprettet sak og gjennomførte kontrollhøring, all den tid det var
framsatt påstander om at loven var brutt og at det var stor uro
lokalt knyttet til tomtevalg og måten dette ble gjort på. Høringen
medførte etter disse medlemmers syn at alle relevante
spørsmål og eventuelle uklarheter ble belyst og at det således også
var i statsrådens interesse at høringen ble gjennomført.
Disse medlemmer mener imidlertid
at kontrollhøringen avdekket at det er et stort forbedringspotensial
i dialogen og ansvarsavklaring mellom Helse Midt-Norge (HMN) og
Helse Møre og Romsdal (HMR) og at det er behov for å klargjøre styrings-
og ansvarsforhold og -myndighet mellom dem. Dette gjelder særlig
knyttet til HMNs styringsmyndighet overfor HMR.
Disse medlemmer mener også at
det var uheldig at det var foretaksmøte i HMR, HMN og til slutt
hos statsråden med mindre enn et døgns mellomrom i de ulike organ.
Det avgjørende foretaksmøtet kunne med fordel blitt utsatt, spesielt
da det ble framsatt til dels alvorlige påstander i foretaksmøte
i HMR. Disse medlemmer opplever også at statsråden
i ettertid erkjente dette i høringen. På spørsmål fra komiteens medlem
Bård Vegar Solhjell svarte bl.a. statsråden under høringen at «en
kan stille spørsmål om klokskapen i å gjøre det så raskt», og på
spørsmål fra komiteens medlem Hans Fredrik Grøvan svarte han at
«… framdriftsopplegget som var planlagt over lang tid, i ettertidens lys
nok må sies – og det tror jeg flere har vært inne på – ikke å ha
hatt noe med lovligheten med hensyn til vedtakene å gjøre, men at
det stresset beslutningen og skapte ekstra uro.».
Disse medlemmer viser videre
til at professor Jan Fridthjof Bernt i kontrollhøringen konkluderte
med at det hadde vært et brudd på helseforetaksloven § 36 i forbindelse
med statsrådens håndtering i personalsak mot daværende direktør i
HMR Trond Michael Andersen. Dette ble imidlertid kontant avvist
av statsråd Bent Høie som på direkte spørsmål svarte: «Jeg er ikke
enig i den konklusjonen.»
Disse medlemmer viser imidlertid
til at den aktuelle personalsaken i HMN ikke var tema for høringen,
snarere ble det motsatte poengtert av komiteens leder en rekke ganger,
og at dette ikke ble tilstrekkelig belyst til at det er grunnlag
for å trekke bastante konklusjoner om loven er brutt eller ikke.
Høringen viste også at det ikke er grunnlag for å hevde at den aktuelle
personalsaken hadde noen sammenheng med den pågående lokaliseringsprosessen.
Disse medlemmer mener imidlertid
at det er behov for å se på om loven bør endres på dette punkt. Disse
medlemmer viser i så måte til at statsråd Høie under høringen
sa at:
«Jeg opplever at både Helse- og omsorgsdepartementet
og jeg har en forståelse av hvordan denne loven skal tolkes, og
vi har opplæring av styrene og foretakene i det. Men så har det
jo gjennom denne saken vært en veldig kraftfull offentlig diskusjon
rundt disse tingene, der også tunge faglige personer som Bernt har
uttalt seg, og det har nok òg skapt en del usikkerhet om disse spørsmålene.
Derfor kommer jeg på det seminaret som vi skal ha i begynnelsen
av april, til å gå igjennom og oppsummere erfaringene fra denne
saken for eventuelt å ta opp den uklarhet som har oppstått rundt
disse spørsmålene, og få klargjort det overfor dem som skal håndtere dette
regel- og lovverket videre.»
I lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
(offentleglova) heter det i § 1 Formål:
«Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg
verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons-
og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken
for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta.
Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.»
Komiteen viser til
Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) Om lov om helseforetak m.m. hvor det
under merknader til de enkelte bestemmelsene under § 5 oppgis: «…
offentlighetsloven gjelder for foretakenes virksomhet». Ved en senere
lovbehandling ble denne formuleringen tatt ut av loven. I Prop.
120 L (2011–2012) Endringer i helseforetaksloven mv. står det imidlertid
under kapittel 3 Helseforetaksmodellen pkt. 3.2.7 Demokratisk kontroll
med foretakenes virksomhet:
«Foretakenes virksomhet er av vesentlig betydning
for velferdsstaten. Det er derfor lagt til rette for åpenhet og
innsyn i foretakenes virksomhet. Et viktig grunnlag for demokratisk
kontroll med foretakene er etablert ved at offentleglova er gjort
gjeldende for foretakene. Dette fremgår av offentleglova § 2 bokstav
c. I tillegg utfører Riksrevisjonen kontroll med styringen av de
regionale helseforetakene.»
I offentleglova § 2 c) Verkeområdet til lova
står det at:
«Lova gjeld for:
(…) sjølvstendige
rettssubjekt der stat, fylkeskommune eller kommune direkte eller
indirekte har ein eigardel som gir meir enn halvparten av røystene
i det øvste organet i rettssubjektet,»
I lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
heter det i § 1 (lovens generelle virkeområde):
«Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer
når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan reknes
i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. Privat rettssubjekt
regnes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer enkeltvedtak
eller utferdiger forskrift.»
I forvaltningsloven § 17 (forvaltningsorganets utrednings-
og informasjonsplikt) heter det:
«Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt
opplyst som mulig før vedtak treffes.»
Komiteen viser til
helseforetaksloven § 5 Forhold til annen lovgivning:
«Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet.
I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer
likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse.»
Ved stortingsvedtak av 6. juni 2001 ble lov
om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) vedtatt, jf. Innst. O.
nr. 118 (2000–2001) og Ot.prp. nr. 66 (2000–2001). Dette innebar
at ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene
til staten. Med loven ble det etablert en ny styringsmodell, der
spesialisthelsetjenesten ble organisert i selvstendige økonomiske
og juridiske enheter kalt helseforetak og regionale helseforetak.
De regionale helseforetakene eies av staten alene og opprettes av
Kongen i statsråd, jf. helseforetaksloven § 2 og § 8. Helseforetak
er virksomheter som eies av ett eller flere regionale helseforetak
eller andre helseforetak og er opprettet gjennom styrevedtak i de
regionale helseforetakene, jf. § 9.
Komiteen viser til
helseforetaksloven § 1:
«Helseforetakslovens formål er å yte gode og likeverdige
spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger
det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn, samt
å legge til rette for forskning og undervisning.»
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) under merknad til § 1
heter det:
«Denne loven gjelder først og fremst organisatoriske
rammer for statens eierskap til spesialisthelsetjenesten. Den angir
hvordan statens spesialisthelsetjeneste skal organiseres for å oppnå
de målsettinger som er satt for den. (…)»
Komiteen viser videre
til helseforetaksloven § 16 Eierstyring. Foretaksmøtets myndighet
mv: «Eiere utøver den øverste myndighet i foretak i foretaksmøtet.
Eier kan ikke utøve eierstyring i foretak utenom foretaksmøte.»
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) under merknad til § 16
heter det:
«Bestemmelsen fastslår at eier bare kan utøve eierstyring
i foretaksmøtet og at foretaksmøtet er foretakets øverste organ.
(…)
Bestemmelsen bygger på den rollefordelingen mellom
eier og foretaksledelse som er gjennomgående i selskaps- og foretakslovgivningen. Eier
har ikke noe direkte ansvar for den løpende driften av foretaket.
Eierens rolle er å etablere foretaket, tilføre foretaket forsvarlig
kapitalgrunnlag, fastsette vedtekter, andre rammer og mål for virksomheten
og velge et styre som på vegne av eier skal forvalte foretaket.
I tillegg ligger det i eierrollen å følge opp foretakenes drift og
resultater i forhold til fastsatte krav og i nødvendig utstrekning
iverksette korrektive tiltak. Det er foretaksledelsens ansvar å
sørge for at de mål eier setter for virksomheten realiseres best mulig
med grunnlag i de ressurser som er stilt til rådighet for foretaket.
Det ligger i foretaksmøtets overordnede myndighet
at det kan gi styret instrukser og omgjøre styrets vedtak. Dette
bør imidlertid være rettigheter av latent karakter, og bare benyttes
når det er nødvendig for å ivareta eiers overordnede ansvar og interesser.
Dersom denne myndigheten benyttes for hyppig vil det kunne bidra til
å viske ut rolle- og ansvarsfordelingen mellom eier og foretakets
ledelse, og dermed bryte med lovens ordning.
Skal
eier utøve styring av foretaket i kraft av sin posisjon som eier
må dette gjøres i foretaksmøtet. Dersom eier gir styringssignaler
i kraft av sin eierposisjon utenfor foretaksmøtet er ikke dette
bindende for foretakets ledelse. Saksbehandlingsreglene for foretaksmøtet
i §§ 17- 19 må følges. (…)
Lovens bestemmelser om
foretaksmøtet er, med unntak av annet ledd som bare gjelder i relasjonen
mellom departementet og regionale helseforetak, like for regionale
helseforetak og helseforetak. Eierstyringen vil likevel kunne arte seg
annerledes i relasjonen mellom departementet og de regionale helseforetakene
enn den gjør i relasjonen mellom det regionale helseforetaket og
helseforetaket. Det vil trolig være nærmere og mer løpende kontakt
mellom det regionale helseforetaket og helseforetakene enn det er
mellom departementet og det regionale helseforetaket. Slike kontaktsopplegg
bør kunne utvikles med utgangspunkt i praksis som generelt er utviklet
i konsernforhold. Men det er viktig at det ikke utvikles en praksis
som strider mot lovens forutsetning om myndiggjøring og klart ansvar
for helseforetaket.»
I Prop. 120 L (2011–2012) Endringer i helseforetaksloven
mv. framgår det av kapittel 4 Synliggjøring av den nasjonale og
politiske styringen av de regionale helseforetakene innenfor helseforetaksmodellen,
at gjeldende rett har ført til at det i den offentlige debatten
om helseforetaksmodellen har blitt argumentert med at det er for
lite nasjonal styring og for lite politisk styring av spesialisthelsetjenesten.
Under pkt. 4.1. Gjeldende rett heter det:
«Når statens styringsvirkemidler overfor de regionale
helseforetakene ikke ble synliggjort i helseforetaksloven utover
formalisering av eierstyringen, skyldes det at det ikke var nødvendig å
lovfeste statens ansvar og oppgaver i sin helhet i og med at de
følger av statsforfatningen og annet regelverk. Det fremkommer ikke
at helseforetaksmodellen bygger på den forutsetning at de regionale
helseforetakene er styrt på politisk grunnlag av en eier med parlamentarisk
ansvar. (…) Både beslutninger i lovs form og bevilgninger over statsbudsjettet
som vedtas av Stortinget og som er sentrale i statens styring av
de regionale helseforetakene, er åpenbart politiske beslutninger.
Det samme gjelder beslutninger i form av vilkår for tildeling av
statlige tilskudd og beslutninger i form av vedtekter og instrukser truffet
av departementet som eier. Uansett hvilken prosessuell form disse
beslutningene er truffet i, er det beslutninger truffet på politiske grunnlag
for å gjennomføre den nasjonale helsepolitikken.»
Det fremgår av Prop. 120 L (2011–2012) pkt.
4.4 at etter høringen om endringer i helseforetaksloven m.m. var
departementets vurdering:
«Slik helseforetaksmodellen er regulert i helseforetaksloven,
er det en meget fleksibel modell. Staten kan velge å foreta eierstyring
tett på foretakene, så tett at foretaket nærmest blir som et underliggende
forvaltningsorgan, eller staten kan opptre som en meget tilbaketrukket
eier og kun holde foretaksmøte når loven pålegger det. En viktig
årsak til at eier kan velge å være tilbaketrukket, til tross for
at foretakene ivaretar et tjenesteområde som er ett av de viktigste
for opprettholdelse av velferdsstaten, er at staten disponerer andre
styringsvirkemidler som regelverksstyring, myndighetsstyring og
fastsettelse av vilkår for bevilgning av inntekt til det regionale
helseforetaket. Hvor nært departementet til enhver tid vil styre
de regionale helseforetakene som eier, er langt på vei et politisk
spørsmål. Synet på hva som er riktig tilnærmingsnivå kan endre seg
over tid og med skiftende politisk ledelse. For ikke å undergrave
styrets og daglig leders ansvar, har departementet vært relativt tilbakeholdende
med å styre de regionale helseforetakene og gjennom dem, helseforetakene,
i enkeltsaker. Det har imidlertid vist seg at det er behov for tettere
kontakt mellom departementet og de regionale helseforetakene, tettere
enn det som er synlig i den formaliserte strukturen i loven. Departementet
har særlig fulgt opp foretakene ved løpende rapporteringsmøter,
særlig om økonomi, men også om aktivitet, ventetid og kvalitet.
Disse rapporterings-møtene representerer ikke en uformell styring
av foretakene men en løpende rapportering på krav stilt i oppdragsdokument
og foretaksmøter. Det foreslås at dette rapporteringssystemet forankres
i helseforetaksloven § 16 a.»
I Innst. 62 L (2012–2013), jf. Prop. 120 L (2011–2012),
heter det i en enstemmig komitémerknad under pkt. 2.2 Styring:
«Komiteen viser til at forslaget om å ta inn bestemmelser
i helseforetaksloven som synliggjør statens og departementets overordnede
politiske styring av de regionale helseforetakene, sammen med å
lovfeste når man skal avholde foretaksmøte, og hvordan man skal
holde seg orientert med virksomhetene, bidrar til å tydeliggjøre
den faktiske strukturen. Komiteen mener dette bidrar til at det
å følge et foretak tettere, gjennom for eksempel rapporteringsmøter,
med denne lovendringen ikke kan ses på som uformell styring, men
som en del av den formaliserte styringsmuligheten som ligger i loven.»
Videre heter det:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at etter all den debatt som har vært
de siste årene, er det bra at det foretas revideringer av helseforetaksloven nå,
og at flere skal komme. (…) Disse medlemmer mener en tydeligere
eierrolle vil være en fordel, men fortsatt vil det være uklarheter
i forholdet mellom den politiske ledelse og de aktuelle foretaksstyrene.
Det politiske ansvaret vil fortsatt ikke være så klart plassert
og parlamentarisk forankret som disse medlemmer ønsker.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
helseforetaksloven § 25 Opphør av styreverv før tjenestetiden er
utløpt: «Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styremedlemmet.
Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt etter §§ 22 eller
23.»
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) i merknad til § 25 heter
det:
«Bestemmelsens annet ledd fastsetter at foretaksmøtet
når det ønsker det, når som helst kan avsette ett eller flere medlemmer
av styret. Det kreves ingen bestemt grunn for en slik beslutning
av foretaksmøtet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet anser opplysningen som uten relevans
for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke
at helseforetaksloven med ikrafttredelse 1. januar 2002 ble endret
gjennom lov om endringer i helseforetaksloven kunngjort 14. desember
2012. Ved denne behandlingen fikk denne loven en ny § 26a Åpne styremøter:
«Styremøter i foretak skal holdes for åpne dører hvis
ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller av vedtak etter
annet ledd. Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan
styret vedta å behandle en sak for lukkede dører i følgende tilfeller:
1. Av hensyn til personvernet.
Personalsaker skal alltid behandles for lukkede dører.
2. Orientering om sak som er på et forberedende stadium
i saksbehandlingen i foretaket.
3. Informasjon om lovbrudd, saksanlegg
eller av hensyn til foretakets partsstilling i sak for norsk domstol.
4. Av hensyn til forsvarlig gjennomføring
av økonomi-, lønns-, eller personalforvaltningen til foretaket.
5. Saker som gjelder tilbud og protokoll
etter regelverket om offentlige anskaffelser til valget av leverandør
er gjort.
Vurderingen av
om møtet eller deler av møtet skal foregå for lukkede dører, skal
gjøres på møtetidspunktet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet anser opplysningen som uten relevans
for saken.
I Prop. 120 L (2011–2012) heter det under pkt. 13
Åpne styremøter 13.1 Gjeldende rett:
«Helseforetaksloven inneholder i dag en rekke saksbehandlingsregler
som omhandler gjennomføringen av styremøter i regionale helseforetak og
helseforetak, men ingen bestemmelser som gir pålegg til styret om
åpne eller lukkede styremøter. I utgangspunktet sto derfor styrene
i foretakene fritt til å bestemme om styremøtene skulle være åpne
eller lukket.
Høsten 2003 besluttet imidlertid departementet at
styremøter i både regionale helseforetak og helseforetak skal være
åpne. Kravet om åpenhet gjaldt fra og med 2004. En viktig begrunnelse for
dette var at foretak regulerer fellesgoder av stor betydning for
befolkningen, og at åpne styremøter bidrar til å understøtte tillit
og legitimitet til foretakene. I styringsdokumentet for regionale
helseforetak for 2004 ble beslutningen fulgt opp med følgende pålegg:
'Styremøter i regionale helseforetak og helseforetak
skal være åpne. Dersom de spørsmål som skal drøftes er av en slik
karakter at det foreligger et reelt og saklig behov for å lukke
møtet ved behandling av en eller flere saker, kan styrene vurdere
å gjøre dette dersom lukkingen er forenlig med prinsippene i offentlighetslovens unntaksbestemmelser.
Vurderingen av en eventuell lukking av deler av møtet skal gjøres
på møtetidspunktet. Det skal ikke utvikles en praksis som svekker
intensjonen om at styremøter skal understøtte tillit og legitimitet
for foretakene.'
(…)
Offentleglova
trådte i kraft 1. januar 2009. Offentleglova gjelder dokumentoffentlighet
og ikke møteoffentlighet. Styringsdokumentets pålegg inneholder
likevel en kobling til reglene om dokumentoffentlighet i forhold
til grunnlag og begrunnelse for at styremøter skal eller kan lukkes
under behandlingen av enkeltsaker. Bakgrunnen for denne koblingen
er at hensynene som begrunner unntak etter offentleglova og hensynene
som begrunner eventuell lukking av styremøter i foretakene, stort
sett vil være sammenlignbare og således ha overføringsverdi.
Etter
styringsdokumentets pålegg er hovedregelen at styremøter skal være
åpne. Dersom det foreligger et reelt og saklig behov, kan møter lukkes
for behandling av enkeltsaker. Lukkingen må være forenlig med prinsippene
i offentleglovas unntaksbestemmelser. Vurderingen er i utgangspunktet
overlatt styrets skjønn. Dersom det foreligger lovbestemt taushetsplikt
i en sak som behandles, har imidlertid styret ikke bare en rett, men
også en plikt, til å holde møtet for lukkede dører. (…)»
I henhold til pkt. 13.4.1 var departementets
vurdering etter høringen om endringer i helseforetaksloven mv.:
«Dessuten innebærer en lovfesting av ordningen med
åpne styremøter god og praktisk informasjon samt et viktig prinsipielt
signal overfor allmennheten. (…)
Det har kommet frem
i forbindelse med høringen at det avholdes lukkede styreseminarer
der styresaker debatteres og i realiteten avgjøres. I den grad en
slik praksis fører til at styremøtene i realiteten er lukket og
hindrer allmennheten innsyn i behandlingen av styresaker, vil det
være i strid med forslaget om åpne styremøter.
At
møter holdes for åpne dører, innebærer at alle som ønsker det kan
være til stede og overhøre møtene, men uten tale-, forslags- eller
stemmerett. Det er også alminnelig adgang til å referere fra åpne
møter.
Etter høringen er departementet blitt styrket
i sitt syn på at lovfesting av åpne styremøter kan bidra til å understøtte
tillit og legitimitet for foretakene.»
Det har vært debatt om unntak fra hovedregelen om
at styremøter skal være åpne, nærmere bestemt den type unntak som
gjelder unntak av hensyn til foreløpig orientering, jf. kapittel 13.4.2.3
i Innst. 20 L (2011–2012). Her heter det:
«Slike orienteringer vil ha en foreløpig og intern status,
uten at det er foretatt endelige vurderinger eller kan fremmes konkrete
forslag for styret. Det vil først skje på et senere stadium i prosessen og
da må saken behandles for åpne dører.» (…)
Styret
kan også ha behov for å foreta uforpliktende drøftelser omkring
slike orienteringer, uten at synspunkter som drøftes på dette stadiet blir
eksponert utenfor styret. Offentlighet omkring foreløpige synspunkter
fra styrets side kan skape forventninger om et bestemt resultat. Dette
kan binde styremedlemmer i forhold til behandlingen i senere styremøter.
Det kan for eksempel være vanskelig for et styremedlem å endre sine
foreløpige synspunkter i en sak når tidlige synspunkter allerede
er eksponert utad. På denne bakgrunn mener departementet at regelverket
bør åpne for at styret kan vurdere å lukke styremøter av hensyn
til orienteringer om saker som er på tidlige og forberedende stadier
i saksbehandlingen. Dette vil også legge til rette for at denne
typen saker blir formidlet i styremøter og at det ikke oppstår andre
uformelle arenaer for å utveksle intern informasjon med styrene.
Det foreslås å avgrense unntaksbestemmelsen til saker som ikke skal
realitetsvurderes eller ferdigbehandles i det aktuelle styremøtet.»
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) § 28 Styrets oppgaver
står følgende:
«Forvaltningen av foretaket hører under styret som
har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede
virksomhet. Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets virksomhet.
Styret skal holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske
stilling. Det skal føre tilsyn med at virksomheten drives i samsvar
med målene som er nedfelt i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet
av foretaksmøtet og vedtatte planer og budsjetter.»
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) merknad til § 28 står
det videre:
«Bestemmelsens første ledd legger ansvaret for forvaltningen
av virksomheten i regionalt helseforetak og helseforetak på de respektive
styrer. (…) Bestemmelsens tredje ledd pålegger styret ansvaret for
at de helsepolitiske målene nås på en mest mulig rasjonell måte
innenfor rammen av de tilgjengelige ressurser, og at ressursene
blir utnyttet mest mulig effektivt. Styrets arbeid skal fremme foretakenes
formål, det vil si å tilby likeverdige spesialisthelsetjenester
av høy kvalitet til alle i befolkningen som trenger det, når de
trenger det, jf. § 1. (…)
Styret er underordnet foretaksmøtet
som er foretakets høyeste myndighet, og må rette seg etter instrukser
og pålegg fra foretaksmøtet dersom annet ikke fremgår av lovforslagets
bestemmelser eller vedtektene. Foretaksmøtet har ingen instruksjonsrett
overfor enkelt medlemmer av styret. Enkeltmedlemmer av styret har
heller ikke instruksrett overfor daglig leder.»
I helseforetaksloven § 28 Styrets oppgaver står det:
«Forvaltningen av foretaket hører under styret som
har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede
virksomhet. Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets virksomhet.
Styret skal holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske
stilling. Det skal føre tilsyn med at virksomheten drives i samsvar
med målene som er nedfelt i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet
av foretaksmøtet og vedtatte planer og budsjetter. I regionalt helseforetak
omfatter styrets plikter etter tredje ledd også helseforetak som
foretaket eier. Styret skal sørge for at bokføring og formueforvaltning er
gjenstand for betryggende kontroll.»
I statsrådens brev til komiteen 12. januar 2015 heter
det på side 2:
«Helseforetaksloven forplikter ikke bare statsråden
og departementet til å fatte bindende vedtak i foretaksmøtet. Loven
forplikter også styrene i de regionale helseforetakene til å fatte vedtak
med en selvstendig begrunnelse.»
I helseforetaksloven § 30 Saker av vesentlig
betydning heter det:
«Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak
i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet
eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme
gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsipielle sider av
betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger,
som:
1. Vedtak som kan endre
virksomhetens karakter.
2. Vedtak om nedleggelse av sykehus.
3. Omfattende endringer i sykehusstrukturen
i helseregionen.
4. Omfattende endringer i tjenestetilbudet.
5. Vedtak om endringer i antallet helseforetak
i helseregionen.
6. Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet
for helseforetak.
Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt
helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen, kan det
fastsettes nærmere bestemmelser om i vedtektene. Saker som nevnt
i første og annet ledd skal forelegges departementet av styret i
det regionale helseforetaket.»
Denne lovteksten kom som følge av lov om endringer
i helseforetaksloven kunngjort 14. desember 2012. Som det fremgår
av merknad til § 30 s. 52 i Prop. 120 L (2011–2012) innebar de seks
nummererte eksemplene ingen materiell endring av innhold i opprinnelig lovtekst.
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) § 30 Saker av vesentlig
betydning står det:
«Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak
i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet
eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver.»
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) § 37 Daglig leder står
det:
«Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av
styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer vedtak
om å si opp eller avskjedige daglig leder.»
I Ot.prp. nr. 66 (2000–2001) merknad til § 37 står
det:
«Bestemmelsen fastsetter at både regionalt helseforetak
og helseforetak skal ha en daglig leder. Daglig leder tilsettes,
sies eventuelt opp og avskjediges av styret. Det er ikke adgang
til å ta inn i vedtektene at foretaksmøtet skal ha denne myndigheten.
Dersom daglig leder skulle ansettes av foretaksmøtet, kunne det
oppstå uklarheter omkring styrets overordningsforhold til daglig
leder. «Daglig leder» er lovens betegnelse på den som har ansvar
for den daglige ledelsen av foretaket. Loven er ikke til hinder
for at det i praksis brukes andre betegnelser, så som sykehusdirektør
i helseforetak hvor dette er aktuelt.»
I helseforetaksloven § 36 Daglig leder står
det:
«Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av
styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer vedtak
om å si opp eller avskjedige daglig leder.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, vil understreke at det er Stortingets ansvar
å sørge for at lovens formål gjennomføres, og at statsråden derved
forpliktes til å utøve en eierstyring av spesialisthelsetjenesten
i tråd med lovene som gjelder for eierstyringen.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil understreke betydningen av ryddige beslutningsprosesser
som styrker den demokratiske legitimiteten til viktige beslutninger
for gjennomføring av spesialisthelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre mener formuleringen om at det er «Stortingets
ansvar å sørge for at lovens formål gjennomføres», ikke tar hensyn
til maktfordelingsprinsippet i Grunnloven som ikke har tillagt Stortinget
verken domsmyndighet eller håndhevelsesmyndighet for rettslige normer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
kontrollhøringen fredag 13. februar 2015. Flertallet hadde
besluttet at høringen skulle omhandle, men ikke begrense seg til spørsmålet:
Er eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal i
overensstemmelse med helseforetaksloven? Flertallet hadde
også besluttet at eierstyring skal vurderes på alle nivåer: HMR,
HMN og Helse- og omsorgsdepartementet.
Flertallet viser til at vi her
behandler et juridisk felt – helseforetaksloven – som ikke har vært
oppe i Høyesterett, og at det derfor ikke foreligger slike endelige
autorative rettsavgjørelser. Blant annet derfor innkalte komiteen
professor emeritus Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen
til høringen. I forkant av høringen hadde professor Bernt oversendt
sitt notat «Styringskompetanse og ansvarsforhold etter helseforetaksloven».
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, mener at dette notatet gir grunnlag for
bedre å kunne forstå problemstillingene som knytter seg til hvorvidt
eierstyringen i denne saken er i overensstemmelse med helseforetaksloven.
Professor Bernts notat dels bekrefter og dels presiserer den forståelse
som det er redegjort for i merknadene der loven gjennomgås, og ikke
minst klargjør notatet de overordnede intensjonene og systematikken
i loven og særlig dens modell for organisering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at de videre merknadene under overskriften «Helseforetak
og helseforetaksmodellen» i denne innstillingen bygger på professor
Bernts notat.
Helseforetaksloven tar utgangspunkt i en statsforetaksmodell.
Mens statsforetaksloven er utformet med sikte på å etablere en organisasjonsform
for statlig næringsvirksomhet, skal helseforetaksloven gjennom sitt formål
bidra til å oppfylle de mål som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven
og pasient- og brukerrettighetsloven. Helseforetakene er heleide
datterselskaper av regionale helseforetak. Dette er en obligatorisk
modell og fastsetter en funksjonsfordeling mellom de to foretakstypene.
De regionale helseforetakene er derfor å betrakte som morselskap
og er forvaltningsorganer med et overordnet ansvar for å iverksette den
nasjonale helsepolitikken i helseregionen. De skal planlegge, organisere,
styre og samordne virksomheten i helseforetakene som de eier. Utøvende
virksomhet er organisert i helseforetak.
Flertallet vil understreke at
loven etablerte tre ulike styrings- og ansvarsnivåer for spesialisthelsetjenesten:
det overordnede nasjonale ansvaret for helsepolitikken som ligger
hos Stortinget og regjeringen, det regionale ansvaret for iverksetting
av denne, som ligger hos det regionale helseforetaket, og det utøvende
ansvaret for den pasientrettede virksomheten, som ligger hos helseforetaket.
Etter helseforetaksloven er de regionale og lokale helseforetakene
selvstendige økonomiske og juridiske enheter som styres etter samme
prinsipper som aksjeselskaper. På samme måte som i aksjeselskaper
har styrene i helseforetakene generell beslutningsmyndighet og overordnet
ansvar for alle sider av virksomheten. Som i aksjeselskaper kan
eier gjennom generalforsamlingen, her foretaksmøtet, gi styret instrukser
om hva det skal gjøre. Foretaksmøtet kan gi bindende instruks om
alle sider ved foretakets virksomhet. Mottaker av vedtak i foretaksmøtet
er styret for vedkommende foretak.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, viser til at staten ved embetsverk/politisk
ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet eller det regionale helseforetaket
ikke kan gå inn i den indre administrasjonen i et underliggende
helseforetak, men bare gi instrukser til styret ved formelle vedtak
om hvordan dette skal utøve sitt ledelsesansvar.
Dette flertallet vil påpeke at
valget av organisasjonsmodell for spesialisthelsetjenesten er uttrykk
for et bevisst valg fra Stortingets side om å skille mellom de tre
typene ansvar: det helsepolitiske ansvaret, det forvaltningsmessige
ansvaret og det operative ansvaret. Med loven har Stortinget ønsket
å etablere en formell struktur som skaper en viss grad av armlengdes
avstand mellom det helsepolitiske ansvaret ved statsråd, det forvaltningsmessige
nivå og det operative (tjenesteytende) nivå. Dette flertallet kan
ikke se det annerledes enn at formålet med dette grepet har vært
å styrke det lokale og regionale nivå som ansvarlige beslutningsarenaer,
og forhindre at departement og statsråd blir trukket inn og gjort
ansvarlige for ulike svikt og kontroversielle avgjørelser på det
forvaltningsmessige og det operative (tjenesteytende) nivå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
vil understreke at dette er en krevende styringsmodell. Selve inndelingen
med et utøvende nivå som skal forholde seg til et forvaltningsmessig
styringsnivå, som igjen skal gjennomføre politiske valg og strategier
som er besluttet på nasjonalt nivå, er i seg selv velkjent for ulike
typer offentlig tjenesteyting. Det som kompliserer saken, er at
Stortinget har valgt å gjøre dette ved en selskapsrettslig konstruksjon. Virksomheten
er ikke forankret i en tradisjonell modell for offentlig forvaltning,
men isteden knyttet opp til en selskaps- og foretaksmodell, der
samhandlingen ikke skjer mellom ulike nivåer innen en hierarkisk
forvaltningsmodell, men mellom tre juridisk sett selvstendige ansvarsenheter.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke
at dette stiller store krav til rolleforståelse og ryddighet hos
alle aktører, og ikke minst til hvordan man samhandler og kommuniserer
mellom nivåene. Helseforetaksmodellen innebærer ikke at foretakene
etableres som autonome virksomheter, unndratt politisk styring og
kontroll. De er stadig forvaltningsmessige og utøvende organer for
nasjonal helsepolitikk. Men helseforetaksloven har etablert et eget
sett spilleregler for hvordan den nasjonale styringen av spesialisthelsetjenesten
skal skje.
Dette flertallet legger til grunn
at det er mulig for departement, regjering eller storting å gi styringssignaler
til foretakene uten å gå veien om formelle vedtak i foretaksmøte.
Foretakene skal være redskaper for iverksetting av nasjonal helsepolitikk,
slik dette er nedfelt i oppdragsdokumentet som følger av Stortingets
budsjettbehandling og regjeringens helsepolitiske prioriteringer
innenfor rammen av dette. For eksempel vil politiske meningsytringer
fra statsråd eller stortingsflertall etter omstendighetene være så
klare signaler at foretakenes ledelse må forholde seg til og legge
vekt på dette, selv om man ikke er rettslig bundet til å følge slike
signaler så lenge det ikke er truffet et formelt vedtak i foretaksmøte.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det ikke har fremkommet
noe i disse overlegningene om at ikke stedsvalget ble tatt av et
kompetent organ, og fortsatt uten at noen har bestridt gyldigheten av
vedtaket.
Disse medlemmer konstaterer som
et rettsfaktum at vedtaket om plassering av sykehuset i Molde er
endelig, og at hvis det hadde vært mulig å angripe det ved rettslige
midler, ville det formentlig vært startet en prosess med utgangspunkt
i de grupper som er misfornøyd med stedsvalget.
Disse medlemmer merker seg at
enkelte medlemmer av komiteen uten motforestillinger gjør seg til
talerør for en juridisk vurdering det ikke tilligger komiteen å
treffe vedtak om, og som heller ikke er uttrykk for en allmenn og
entydig rettsoppfatning i det juridiske miljø.
Disse medlemmer anser det også
betenkelig hvis et komitéflertall mener at underliggende statsforetak
skal ha eksklusiv beslutningsmyndighet ettersom sakene klassifiseres
helsepolitisk, forvaltningsmessig og operativt, ved at departementet
skulle være tematisk utestengt fra styring på visse felter av foretak
det bevilger penger til. Et slikt syn ville underminere Stortingets
evne til å sette sine synspunkter igjennom og svekke demokratisk
innflytelse.
Disse medlemmer kan av mer prinsipielle grunner
ikke anbefale at kontroll- og konstitusjonskomiteen skal uttale
som sin mening at Stortinget har komplisert saken ved å velge en selskapsrettslig
konstruksjon fremfor en annen organisering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er enig
i at den som har eierinteresse i et selskap, må kunne gi uttrykk
for synspunkter på hvordan det bør drives også utenfor generalforsamling eller
foretaksmøte. Problemstillingen for komiteen er derfor i hvilken
form, til hvilken adressat og med hvilket innhold slik uformell
eierstyring kan gis, uten at det kommer i strid med den ansvars-
og kompetansemodell som er fastsatt i helseforetaksloven. Slik uformell
eierstyring i form av meningsytringer vil styret i mange situasjoner
oppfatte som viktige styringssignaler, som det normalt ikke vil
sette seg utover, men rent rettslig sett har styret både rett og
plikt til å foreta en selvstendig vurdering av det aktuelle spørsmålet.
Uformell eierstyring er normalt sett rimelig
uproblematisk for statsforetak med et kommersielt formål. For helseforetak
blir dette vanskeligere, fordi formålet med disse virksomhetene
er å realisere helsepolitiske mål på en fornuftig måte. I dette
inngår både fagmedisinske og driftsøkonomiske vurderinger, men også
politiske avveininger, som hensyn til tilgjengelighet av tilbud
for større og mindre lokalsamfunn samt regional utvikling. Denne
politiske avveiningen må være forankret i helseforetaksloven § 1:
«Å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som
trenger det når de trenger det, (...)».
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
har merket seg at styrene i helseforetakene skal være faglig sammensatte
bedriftsstyrer. De er ikke demokratisk valgte organer og skal ikke
være utpekt på politisk grunnlag. Statsråden vil måtte treffe sine
avgjørelser på grunnlag av politiske vurderinger, noe foretaksstyrene
ikke skal. Men statsrådens politiske beslutninger forutsettes foretatt
på grunnlag av faglige vurderinger, kjennskap til de lokale institusjoner
og det området de betjener. Det er foretaksstyrenes oppgave å sørge
for at statsråden får et best mulig faglig grunnlag for sine politiske
beslutninger.
Etter komiteens flertalls vurdering,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, er det
ikke noe å anføre mot at statsråden orienterer styrene ved begge
typer helseforetak om de vurderingene som departement og regjering
til enhver tid har gjort når det gjelder slike spørsmål hvor avgjørelser
i siste instans vil måtte skje ut fra en helhetlig politisk vurdering,
altså i foretaksmøte for regionalt foretak. Imidlertid er det ut
fra lovens bokstav og intensjon viktig hvordan dette gjøres. Uformelle styringssignaler
kan ikke gis på en måte som skaper inntrykk av at det gis en bindende
instruks til styrene om å handle på en bestemt måte, og slike signaler
må ikke ha karakter av pålegg om å treffe bestemte vedtak.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at hvis det for eksempel sies at regjeringen
har bestemt seg for å bygge sykehus på alternativ A, slik at helseforetaket
bør utrede det og legge alternativ B og C til side, fratar det ikke
helseforetakets styre ansvaret for å foreta en selvstendig vurdering
av alternativene B og C. Dersom styret ikke mener disse fortsatt
bør vurderes i en situasjon der det er klare og uttalte politiske
styringssignaler fra statsråden, kan styret beslutte ikke å gå videre med
utredningen av alternativ B og C. I så fall må styret gi uttrykkelig
uttrykk for at det er statsrådens politiske vilje som er grunnen
til at alternativene legges til side. Det må ikke skapes inntrykk
av at dette skjer ut fra styrets faglige vurdering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke
at i avveiningen mellom uttalte politiske valg fra statsråden og
styrets selvstendige ansvar for faglige vurderinger må styret også legge
til grunn det ansvaret som det har for å gi en selvstendig vurdering
i henhold til «Veileder: Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter»,
fra Helsedirektoratet, utgitt i desember 2011. Likeledes er det
avgjørende at informasjon fra statsråden gis til det aktuelle styret
som adressat.
Etter et annet flertalls vurdering,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
skal statsråden forholde seg til helseforetakets styre og ikke til
enkeltpersoner. Derved får alle styremedlemmer det samme beslutningsgrunnlaget
når saken behandles i foretakets styre, og man unngår at det skapes inntrykk
av at statsråden har noen form for direkte instruksjonsmyndighet
overfor styreleder, styremedlemmer eller direktør, eller krav på
personlig lojalitet fra disse. Etter dette flertallets mening
må det derfor være rutiner for at dersom et styremedlem eller daglig
leder mottar informasjon og styringssignaler fra statsråd eller embetsverk,
skal dette straks nedtegnes og formidles videre til de andre styremedlemmene, slik
at det blir en del av det felles beslutningsgrunnlaget for styrets
saksbehandling. Det samme gjelder om en styreleder går inn i samtale
med utvalgte styremedlemmer for sammen med daglig leder å komme
fram til et felles standpunkt. Spesielt er det viktig at slik uformell
kontakt ikke skjer i en form som undergraver saksbehandlingsprosesser
der helseforetak skal gi en innstilling som skal danne grunnlaget
for avgjørelser som skal treffes av foretaksmøte eller storting.
Styringssignaler fra statsråden eller det regionale helseforetaket
kan være legitime og viktige når det gjelder hvilke alternativer som
skal utredes og vurderes, men hvis de får karakter av å være bestillinger
til personer eller styrer om hva de bør mene og si, innebærer det at
innstillingsprosessen blir undergravd.
Etter dette flertallets mening
må det ikke skje noe på det enkelte trinn i saksbehandlingen som
fører til at innstilling og vedtak i større eller mindre grad fremstår
som bestillingsverk. En slik innstilling må være en selvstendig
meningsytring fra styret i vedkommende foretak, avgitt på grunnlag
av det mandatet som er gitt. Verken styret eller direktør må gå
inn i eller foregripe de politiske vurderinger som statsråden skal
foreta, som et forsøk på å imøtekomme styringssignaler eller oppfylle
uformelt formidlete forventninger fra statsråden. Hvis en innstilling
likevel er påvirket av mer eller mindre uformelle styringssignaler
fra statsråden til styreleder eller fra styreleder til direktør,
må dette komme til uttrykk som et uttalt premiss for innstillingen.
Hvis dette holdes skjult for foretaksstyret eller for offentligheten,
er det en alvorlig svikt i beslutningsgrunnlaget når statsråden
treffer sitt vedtak i foretaksmøte. Det vil kunne ses som et forsøk på
å skyve viktig uenighet, mellom foretak og statsråd, mellom ulike
foretak eller mellom direktør og styre, under teppet. Det vil også kunne
ses på som forsøk på å svekke motstanden mot det alternativet som
statsråden ønsker ved å fremstille standpunkter som i vesentlig
grad er påvirket av politiske valg, som rent faglige vurderinger.
Dette vil da måtte anses som en vesentlig feil ved saksbehandlingen,
i strid med prinsippet i forvaltningsloven § 17 første avsnitt, om
at en sak skal være opplyst så godt som mulig før vedtak treffes.
Det vil også være i strid med de grunnleggende forutsetninger for
forholdet mellom de tre styringsnivåene som er knesatt i helseforetaksloven
og i strid med allmenne etiske prinsipper for god forvaltningsskikk
ved utredning og saksbehandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet konstaterer at de synspunkter som
fremkommer i de foregående merknader om hvordan man gjerne hadde
sett at samhandling mellom styre og eier skulle skje i det daglige,
ikke har relevans for saken. Derimot ville en plikt for styremedlemmene
og daglig leder til «straks å nedtegne» og bringe «informasjon og
styringssignaler» til styret, instituere et meget tettere eierstyre
enn hittil sett, og sette bestemmelsen om eierinstruks gjennom foretaksmøte
helt ut av kraft.
Disse medlemmer viser også til
at merknadene vedrørende forvaltningsloven § 17 om at en sak bør
fremvise ev. uenighet for at den skal være «opplyst så godt som
mulig», må skyldes en feil-lesning. § 17 er ikke er et åpenhets- eller
informasjonspålegg, men et kvalitativt krav til beslutningsgrunnlaget,
uansett hvor premissene skulle komme fra.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres overordnede merknader innledningsvis.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at beslutning om å åpne kontrollsak om Helse- og omsorgsdepartementets
eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal ble tatt
med bakgrunn i den uro prosessen skapte i fylket, og at det var
en rekke ubesvarte spørsmål etter komiteens korrespondanse med helse-
og omsorgsminister Bent Høie. Det har i mange år vært arbeidet med
bygging av sykehus for Nordmøre og Romsdal. For å sikre at det er de
viktige og realistiske byggeprosjektene som igangsettes, ble det
i 2006 utviklet en veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen
i helseforetakene, Dokument 3:11 (2010–2011), som ble overlevert
Stortinget 15. september 2011. I pressemeldingen samme dag fra riksrevisor
Jørgen Kosmo heter det:
«Det faktiske valget av utbyggingsalternativ skjer
i stor grad før utredningene og analysene av de alternative løsningsforslagene
foreligger. Andre alternativer enn det foretrukne blir ikke utredet
til samme detaljeringsgrad. Beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg
er ikke godt nok til å sikre at de best mulige utbyggingsalternativene
blir valgt.»
I Innst. 42 S (2011–2012) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
heter det under oppsummeringen av funnene i pkt. 1.3.3 Mangelfullt beslutningsgrunnlag
for investeringer i sykehusbygg:
«Veilederen for tidligfaseplanlegging har bidratt til
å etablere et felles system for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter
i helseforetakene. Den gir derfor et godt grunnlag for en systematisk
og oversiktlig beslutningsprosess. Alle de undersøkte konseptrapportene
har lagt veilederen til grunn for planleggingen. Ifølge veileder
for tidligfaseplanlegging skal det i konseptfasen gjennomføres analyser
av investeringsbehovet og de driftsøkonomiske konsekvensene ved
de alternative løsningsforslagene. Det stilles krav om at det som
et minimum skal utredes to alternativer i tillegg til et nullalternativ.
Nullalternativet er situasjonen i dag og videre utvikling som kan
forventes uten endring i offentlige tiltak på det aktuelle området,
det vil si dagens situasjon med eventuelle nødvendige oppgraderinger.
Undersøkelsen viser at det faktiske valget av utbyggingsalternativ
i stor grad skjer før utredningene og analysene av de alternative løsningsforslagene
i konseptfasen foreligger. I noen tilfeller foretas valget før idéfasen,
hvor løsningsalternativene skal identifiseres. Dessuten blir bredden
i alternative løsninger i stor grad innsnevret ved de overordnede
føringene som gis fra styret i det regionale helseforetaket eller
fra styret i helseforetaket ved inngangen til idéfasen eller konseptfasen.
(…)
Dette gir en risiko for at andre reelle alternativer blir
valgt bort før analysene blir foretatt, og at de alternative løsningsforslagene
en står igjen med til konseptfasen, i stor grad blir varianter over samme
løsning.
Konseptrapportene gir heller ikke en tilstrekkelig
vurdering av de alternativene som er brakt inn i konseptfasen. Ingen
av rapportene inneholder en fullstendig analyse av både et nullalternativ og
to fullverdige alternativer. De driftsøkonomiske analysene er med
unntak av for to konsept-rapporter kun foretatt for det ene foretrukne alternativet.
For de to konseptrapportene som har analyser for andre varianter
enn det foretrukne alternativet, er begge disse to varianter over
samme nybyggløsning.
Det er dessuten betydelige
svakheter i de drifts-økonomiske analysene som ligger til grunn
for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene.
Dette medfører usikkerhet knyttet til hvorvidt foretakene vil kunne
betjene investeringen og håndtere de driftsøkonomiske konsekvensene.
(…)
Manglende bredde i analysen av alternativer i tidligfaseplanleggingen,
svakheter i de driftsøkonomiske analysene og manglende risikovurderinger
i konseptrapportene gjør at det kan stilles spørsmål ved om de regionale
helseforetakene i tilstrekkelig grad har vurdert om investeringsprosjektene
er basert på et realistisk grunnlag.
Helse- og omsorgsdepartementet
uttaler i sine kommentarer av 6. mai 2011 til rapporten at Riksrevisjonen
har lagt til grunn prinsipper i Finansdepartementets ordning for
kvalitetssikring av konseptvalg. Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet
følger ikke investeringsprosjekter i helseforetakene den ansvars-
og beslutningsstruktur samt finansieringsopplegg som følges i generelle statlige
prosjekter. Videre vises det til at krav til konseptfasen følger
av departementets styringssystem, og ikke veilederen for tidligfaseplanlegging.»
Videre heter det i komiteens merknader i Innst. 42
S (2011–2012) kapittel 2:
«Komiteen viser til at departementet i brev til de regionale
helseforetakene har gitt føringer for tidligfaseplanlegging av investeringsprosjekter. Det
stilles krav til å gjennomføre en utredningsmessig mellomfase, konseptfasen,
hvor alternative investeringer vurderes med en begrunnelse for valgte
alternativ.(…)
Komiteen merker seg at undersøkelsen
viser at det faktiske valget av utbyggingsalternativ i stor grad
skjer før utredningene og analysene av de alternative forslagene
i konseptfasen foreligger. Undersøkelsen peker også på at det forekommer svakheter
i de bedriftsøkonomiske analysene i noen prosjekter.
Departementet
sier i sitt svar at ansvars- og beslutningsstrukturen for investeringsprosjekter i
helseforetakene ikke er den samme som i prosjekter i statlig regi
og viser til sine redegjørelser om dette. Komiteen merker seg denne formen
for beslutning og mener at ulikheten består i at det i helseforetakene
blir lagt frem flere konseptrapporter og i at beslutningen fattes etter
den siste rapporten, hvor valgte alternativ blir lagt frem i full
bredde.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre finner ikke Riksrevisorens pressemelding fra
15. september 2011 relevant for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket
seg at Helsedirektoratet utga en ny veileder, «Veileder: Tidligfaseplanlegging
i sykehusprosjekter (IS – 1369)», i desember 2011. Utredningsprosessen
om nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal er den første som går etter
den nye veilederen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner ikke Helsedirektoratets nye
veileder fra desember 2011 relevant for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at styret for HMN i styremøte 14. desember 2012 behandlet sak 92/12:
Møre og Romsdal HF–utviklingsplan–sykehusstruktur Nordmøre og Romsdal.
I styrets vedtak pkt. 2 heter det:
«Styret for Helse Midt-Norge viser til Helse Møre
og Romsdal sin anbefaling gjennom vedtak i sak ‘2012/99 Utviklingsplan
Helse Møre og Romsdal HF’ og slutter seg til denne, herunder at en
i den videre planlegging legger til grunn et felles akuttsykehus
for Nordmøre og Romsdal. Styret slutter seg til følgende formulering
i innstillingen i sak til styret for Helse Møre og Romsdal HF Styret
ønskjer no at føretaket skal gå inn i ‘idéfasa’ med eit geografiske
område for det nye akuttsjukehuset for Nordmøre og Romsdal, plassert
på aksen frå-og-med Hjelset til-og med søre del av Frei. Styret
har merka seg høyringsuttalane og faglege rapportar som understrekar
fordelane ved eit bynært akuttsjukehus og føreset at det vert teke
omsyn til desse vurderingane i det vidare arbeidet.»
På side 10 i saksframlegget (sak 92/12) til
styret i HMN fra administrerende direktør Gunnar Bovim heter det
under overskriften «Helhetlig drøfting»:
«For å unngå at arbeidet i konseptfasen blir svært (og
unødig) omfattende vil vi foreslå at det tas sikte på å konkludere
mht valg av tomt i idefasen og da med bakgrunn i gjennomførte konsekvensvurderinger
i medhold av plan og bygningsloven. I konseptfasen legges den valgte
tomt til grunn for utredning av alternative konseptuelle løsninger.
I konseptfasen utredes hvordan en kan løse nytt sykehus
på den valgte tomten med eller uten poliklinikker, dagbehandling,
diagnostiske senter.
Tidsbruken er beheftet med
usikkerhet bl.a. fordi dette vil avhenge av prosessen i de berørte
kommunene. Møre og Romsdal fylkeskommune har i notat vedlagt styresaken
til Helse Møre og Romsdal HF gitt uttrykk for at konsekvensutredningsarbeidet
bør kunne gjennomføres på ett år.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner ikke styrevedtak i sak 92/12
relevant for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
vil peke på at administrerende direktør Gunnar Bovim gjennom det
som her er referert foreslår at det tas sikte på å konkludere med tanke
på valg av tomt i idéfasen. Flertallet merker seg
at dette ikke er nedfelt i styrevedtaket.
I Helsedirektoratets veileder, «Veileder: Tidligfaseplanlegging
i sykehusprosjekter (IS – 1369)», fra desember 2011 heter det i
pkt. 4.1 Mål for idéfasen:
«Målet for idéfasen er, på grunnlag av en vedtatt utviklingsplan
for helseforetaket, å identifisere mulige, prinsipielle løsninger
på et behov.»
Og videre i pkt. 5.1 Mål for konseptfasen:
«Målet med konseptfasen er å utvikle et faglig godt
grunnlag som gir tilstrekkelig sikkerhet for valg av det alternativet
som best oppfyller målene innenfor definerte rammer.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre finner ingen av de foregående opplysninger fra
styrebehandlingen relevante for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
legger til grunn at HMR var usikker på om de kunne foreta tomtevalget
i samband med behandlingen av idéfaserapporten. Flertallet har
derfor merket seg at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre
den 15. mars 2013 besvarte skriftlig spørsmål av 7. mars 2013 fra Torgeir
Dahl (H). Stortingsrepresentant Torgeir Dahls spørsmål var følgende:
«Arbeiderpartiet har tidligere gitt klare valglovnader
om et nytt sykehus i Molde med oppstart 2013 og senere et løfte
om et fellessykehus i Nordmøre og Romsdal. Er statsråden enig i
at det nå trenges en snarlig avklaring av struktur og tomtevalg
for nytt akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal, og at tomtevalget
kan skje etter at kommuneplanarbeidet og idéfasen i henhold til den
såkalte tidligfaseveilederen er avsluttet?»
Flertallet merker seg avslutningen
i Dahls begrunnelse for spørsmålet:
«HOD 2011 reviderte i desember 2011 den statlige
tidligfaseveilederen for store sykehusprosjekter, men det er fortsatt
uavklart om endelig tomteplassering kan skje etter idefasen, eller
om denne beslutningen først kan skje etter at konseptfasen er avsluttet,
dvs. først etter ca. 4 års planlegging.»
Flertallet merker seg at statsråd
Jonas Gahr Støre avslutter og konkluderer slik i sitt skriftlige svar
til Stortinget 15. mars 2013:
«Jeg har derfor god tiltro til at Helse Møre og Romsdal
legger opp til et løp hvor prosessene ikke tar lengre tid enn nødvendig
i tråd med styrevedtaket. Jeg har merket meg at styrelederen i Helse
Møre og Romsdal opplyser at de håper på en avklaring av tomtevalget
i løpet av 2014.»
På denne bakgrunn forstår flertallet situasjonen
slik at både HMN og HMR antok at tomtevalget kunne gjennomføres
i idéfasen. Flertallet har ikke registrert at helse-
og omsorgsminister Bent Høie har bedt om at veilederen «Veileder:
Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS – 1369)» fra desember 2011,
som forutsetter at tomtevalgbeslutningen skal tas ved behandling
av konseptutredningen, skal følges.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre finner ikke skriftlige spørsmål og svar i mars
2013 mellom Dahl og Støre relevant for saken.
Komiteen viser til
at statsråd Bent Høie i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 23. desember 2014 på side 4 spørsmål 2: «Hva slags informasjon
– formelt eller uformelt – har statsråden gitt til HMN og eventuelt
HMR, om statsrådens og regjeringens syn på lokalisering av nytt
sykehus i Nordmøre og Romsdal?», svarer følgende:
«(…)Styrelederen i helseregionen har ofte behov for
å diskutere vanskelige saker med meg. Det kan være å sondere eller
drøfte politiske konsekvenser av ulike saker, og det er i tråd med
god eierstyring. At denne kontakten skjer i fortrolighet, er viktig
for muligheten til å utøve godt lederskap overfor styrelederne.
(…)»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
følgende ordskifte mellom Michael Tetzschner og Jan Fridthjof Bernt
i høringen 13. februar 2015, jf. s. 10 i referatet:
«Michael Tetzschner (H): Men her er det jo snakk
om hvordan vi – altså, grunnleggende tema for høringen er om man
har holdt seg innenfor eller utenfor loven, og da må jeg spørre: Er
det sånn at du ikke respekterer, skal vi si, lov og motivtekst i
lover du ellers kanskje – vi har vel kanskje noen lover vi som privatpersoner mener
kunne vært annerledes, men som jurist, kan du si hvilken trinnhøyde
lovmotivene har i rettskildebildet?
Jan Fridthjof
Bernt: Ja, svaret på det er enkelt: Lovmotivene har trinnhøyde under
den klare lovtekst, og hvis det i lovteksten er gitt uttrykk for
at kommunikasjonen skal skje gjennom foretaksmøtet og på bestemte
måter, så betyr det at statsråden ikke har en selvstendig, frittstående instruksjonsmyndighet
utover det.
Michael Tetzschner (H): Da vil jeg også
komme inn på det siste spørsmålet som tiden tillater i denne bolken:
Hvor meningsfylt kan du skille mellom politiske beslutninger og
helseadministrative beslutninger i disse styresakene?
Jan
Fridthjof Bernt: Nei, svaret på det er at det er ikke noe absolutt
skille, og at det avhenger av hva man til enhver tid oppfatter som
politisk interessant å engasjere seg i. Men mitt poeng, som jeg
vel også sa i min innledning, er at det avgjørende i grunnen er
hvor signalet kommer fra, og at den som har gitt signalet, står
inne for det i det offentlige rom.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet registrerer at saksordfører har kommet
i skade for å velge utdrag fra denne høringssekvensen som ikke gir
et riktig bilde av hva som fremkom.
Spørsmålet fra Tetzschner var om hvorvidt Bernt
var enig i utsagnet:
«Eier kan instruere styret i alle saker, både saker av
generell karakter og enkeltstående saker. Dette kan i prinsippet
skje på ethvert stadium av saken, enten saken er under behandling
av administrasjonen eller har kommet frem til styrebehandling».
Sitatet var hentet fra lovmotivene for bestemmelsen
i helseforetaksloven Prop. 120 L (2011–2012). Bernt sa seg enig
i sitatet, og resten av samtalen skulle kartlegge enighet om at
motivene i loven har høyere rettskildebetydning enn private meninger,
selv når de kommer fra en jurist. Dette fremkommer hvis man leser
hele sekvensen.
For disse medlemmer er det med
dette ganske klart at lovmotivene ikke rommer den funksjonsfordelingslæren
mellom helseforetakene og departement som Bernt i annen sammenheng
er blitt tatt til inntekt for. Det fremkommer også at det ikke gir
mening å skille mellom saker ut fra deres preg av politikk eller
fag.
Etter dette står det for disse medlemmer klart at
statsråden kan instruere om enhver sak på ethvert stadium av saken,
selv mens den er under behandling i vedkommende administrasjon,
og før den er kommet til styret. Dette uavhengig av at det må stilles
formkrav – foretaksmøtet – til instruksen, dersom styret ikke selv
står inne for synspunktet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan til Jan Fridthjof Bernt og svar
fra sistnevnte i høringen 13. februar 2015, jf. side 11 i referatet:
«Hans Fredrik Grøvan (KrF): I ditt svar til Kolberg
satte du et spørsmålstegn ved Høies forståelse av loven. Du problematiserte
det, hvis jeg oppfattet deg rett. Hva er det problematiske her?
Jan
Fridthjof Bernt: Det problematiske er – det er kanskje så enkelt,
hvis jeg bare får lov til å sitere noen ganske få ting som er sagt
i saken her:
'Det er helt naturlig (…) at det er
en løpende og tett dialog både mellom styrene og meg, og mellom
ledelsen i de regionale helseforetakene og (…) departementet.'
Dette
blir jo da noe langt mer enn en ren formidling. Det er altså en
løpende kontakt, som ligner på den kontakten man har i forhold til
sine egne ansatte, underordnede. (…)»
Flertallet viser til at i høringen
13. februar 2015, ref. side 76 i referatet, stilte Martin Kolberg
følgende spørsmål:
«Så er det en annen side, statsråd, som har med ditt
forhold til loven å gjøre. Det er din påstand om at du har lov til
å opptre i fortrolighet. Jeg minner deg om – og dette vet du veldig
godt – at Stortinget måtte spørre fem ganger før du oppga at du
hadde gitt et signal i august. Det var først da kontroll- og konstitusjonskomiteen
spurte, at du svarte. Og i stortingssalen sa du at den kontakten
du hadde hatt, hadde du hatt, og den var under fortrolighet. Det
ble av professor Bernt litt tidligere i høringa i dag karakterisert
som et klart brudd på loven. Jeg må be deg om å kommentere dette
nærmere – egentlig begge deler, men særlig det siste, som også saksordføreren
i betydelig grad var inne på.»
Statsråd Bent Høie svarte:
«Så til det andre spørsmålet: Dersom jeg ønsker å
formidle politiske vurderinger eller andre synspunkter som hele
styret bør kjenne til, vil det være naturlig å sørge for at hele
styret får informasjon før vedtak fattes. Det er ikke nødvendig å
rette en henvendelse til hele styret når en sak er på et tidlig
stadium og foretaksstyret ikke har sett behov for å ta stilling
til denne, f.eks. når utviklingen i et foretak tilsier at en bør
vurdere tiltak, men at det i første omgang kan være grunn til å
drøfte saken med styrelederen.(…)»
Flertallet viser til følgende
ordskifte mellom statsråd Bent Høie og Per Olaf Lundteigen, jf.
s. 83 i høringsreferatet:
«Per Olaf Lundteigen: To nye spørsmål: Du sa at det
at denne kontakten skjer i fortrolighet, er viktig for muligheten
til å utøve godt lederskap overfor styreledere. Premisset var å
utøve godt lederskap – altså, det å ta vekk fortroligheten her innebærer
dårlig lederskap. Ser ikke statsråden at det er et demokratisk problem
når lederskap utføres på den måten i et område som har stor offentlig
interesse?
Statsråd Bent Høie: Jeg kan prøve med
et eksempel for å illustrere hva jeg mener med dette: En styreleder
kan ta kontakt med meg og si at en vurderer om en skal igangsette
en prosess med nedleggelse av en fødeavdeling på et sykehus. Alle
som sitter her, vet at det å starte sånne prosesser er ekstremt
krevende. Det skaper mye uro i egen organisasjon. Det ville hatt
stor betydning for deres lederes autoritet, ikke minst hvis det
er sånn at en vet at en sånn prosess uansett ville ende f.eks. med
at jeg i foretaksmøtet stoppet prosessen, eller at Stortinget ville
pålegge meg å stoppe en sånn prosess. Det må være mulig for en styreleder,
f.eks. før en starter den typen vanskelige prosesser, å ta kontakt
med meg som statsråd og si: Hvis jeg starter en sånn prosess, vil
det være et helt håpløst politisk prosjekt, eller er det mulig å
gå videre med det? Det er å utøve godt lederskap. Jeg må kunne svare
styrelederen på det uten at jeg nødvendigvis må informere Stortinget
om en sånn kontakt, for da vil den måten å lede på, å sørge for
at politiske rammer rundt foretakene fungerer, ikke være mulig å håndtere.
Per
Olaf Lundteigen (Sp): Statsråd, du er jo den øverste politiske leder
for politikkområdet som heter «spesialisthelsetjenesten», under
Stortinget. Det eksemplet du nå tok, om fødeavdelinger, er ikke
det et spørsmål som befolkninga har meninger om, og som befolkninga da
må involveres i, og som man må ha åpenhet omkring? Vi snakker her
om en demokratisk styring av spesialisthelsetjenesten, og er ikke
ditt svar nå et bevis på at det er noe som er så feil at prosessene
må gå i fortrolighet og ikke i åpenhet?
Statsråd
Bent Høie: Nei, da har representanten misforstått meg. Jeg er helt
enig i at den type prosesser er så viktig og så krevende at befolkningen
må involveres. Men en styreleder må f.eks. kunne spørre statsråden
i fortrolighet om det er lurt å igangsette den type prosesser eller ikke.
Det mener jeg faktisk er en måte å lede på som er nettopp det jeg
regner som godt lederskap, nettopp for ikke å utsette våre virksomheter
for vanskelige prosesser som det uansett ikke er mulig å bringe
i havn, og der en kan undergrave både tillit i befolkningen til
det politiske systemet og tillit til ledere på ulike nivåer.
Jeg
oppfatter at den type dialog også er blitt bekreftet fra tidligere
helseministre som har vært inne her til høring, at det er vanlig
å ha dialog underveis – eierdialog – med de ulike nivåene.»
Flertallet viser til Høies uttalelser
om viktigheten av fortrolig eierstyring i høringen 13. februar 2015
og i brev til komiteen. Dersom en ser dette standpunktet om styring
og ledelse av helseforetakene i sammenheng med beslutningen om helgestenging
av barneavdelingen i Kristiansund, vil ikke offentligheten kunne
vite om helseforetaket i denne saken handlet på bakgrunn av en forutgående
forståelse med statsråden eller om det har tatt en selvstendig beslutning. Flertallet mener
dette illustrerer spørsmålet om eierstyringen som praktiseres gjennom
fortrolig kontakt mellom statsråd og ledelse. Dette viser også etter flertallets vurdering
hvor krevende det er å gjennomføre prinsippene for god eierstyring
som loven skal bygge på og derved muligheten for å utøve demokratisk
kontroll.
Flertallet viser til at stortingsrepresentant
Jenny Klinge 29. januar 2015 stilte statsråd Bent Høie følgende
skriftlige spørsmål:
«Jenny Klinge (Sp): Helse Møre og Romsdal har gått
inn for at barneavdelinga ved Kristiansund sjukehus blir helgestengt,
noko som har ført til bekymring. Dette handlar om dei yngste og
mest sårbare pasientgruppene. Helgestenging vil innebera at pasientane
må fraktast til Ålesund eller Trondheim for å få tilsvarande behandling. Meiner
statsråden at ungane får eit like godt tilbod på helg som dei har
elles i veka når barneavdelinga no er helgestengt?»
Statsråd Bent Høie svarte 9. februar 2015 følgende
på dette:
«Bent Høie: Helse Møre og Romsdal la om til 5-døgns
drift ved somatisk sengepost, Barne- og ungdomsavdelingen, Kristiansund
sjukehus fra 17. oktober 2014. Endringen er gjort bl.a. for å være
i stand til å øke den polikliniske kapasiteten. Helse Møre og Romsdal
har gjort grundige vurderinger bak endringen og viser til at sengeposten
tidligere har vært stengt i påsken, samt åtte uker om sommeren.
Det er etablert et samarbeid mellom barne- og ungdomsavdelingene
i Kristiansund og i Ålesund for å sikre den nødvendige informasjonsflyt
og planlegging av kontroll/innleggelse i Kristiansund etter kontakt med
vakthavende i Ålesund i helgen. Også før omleggingen ble en del
barn med komplekse problemstillinger/alvorlig sykdom sendt til Ålesund
og Trondheim. Helse Møre og Romsdal må også etter endringen innrette
sin drift på en hensiktsmessig måte der kvalitet og pasientsikkerhet tillegges
nødvendig vekt, slik at barna får en god og forsvarlig helsehjelp,
også i helgene. Jeg har forståelse for at endringen oppleves som
belastende for de som blir berørt. Helse Møre og Romsdal har imidlertid
ansvar for at det samlede tilbudet skal bli best mulig og mener
at endringen bidrar til dette.»
Et viktig formål med helseforetaksloven var klare
ansvarsforhold. Flertallet registrerer at statsråden
i sitt svar til stortingsrepresentant Jenny Klinge refererer til
hva helseforetaket har gjort og plasserer ansvaret hos helseforetaket. Men
denne saken er et eksempel på at statsråden etter flertallets vurdering
hadde flere valg. Statsråden kunne sagt at denne beslutningen er foretatt
av HMR og derfor svarer ikke han på dette spørsmålet, han kunne
via svaret gi et offentlig styringssignal og/eller kalt inn til
foretaksmøte slik at barneavdelingen ble gjenåpnet i helgene. I
sitt svar valgte statsråden å si at det var HMR sitt ansvar, samtidig
som han gikk god for deres løsning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at statsråd Bent Høie på side 5 i sitt svarbrev til komiteen 23. desember
2014 skriver:
«(…)Jeg tok kontakt med henne 26. august 2014 for
å bli informert om status i prosessen så langt. I den samtalen sa
jeg at det ikke virket som en av de to tomtene nær byene klart utpekte
seg eller diskvalifiserte seg faglig, og at jeg utfra rekrutteringshensyn
nok da helte mot tomten nær Molde. Den faglige utredningen og kvalitetssikringen
av denne var ikke ferdig på det tidspunktet, og vi avtalte at Helse
Midt-Norge skulle komme til Oslo og legge fram denne for meg og
embetsverket når denne var ferdigstilt, men før styrene fikk saken.
Dette som et grunnlag for å gjøre opp den endelige konklusjonen
på et senere tidspunkt.
Jeg valgte imidlertid ikke
å avholde dette møtet fordi dette kunne bli oppfattet som om jeg
ville instruere administrasjonene i de to helseforetakene i tiden
mellom at den faglige utredningen var klar og innstillingen skulle
skrives til styrene.(...)»
Flertallet viser til følgende
ordskifte mellom Hans Fredrik Grøvan og tidligere styreleder i HMN
Marthe Styve Holte i høringen 13. februar 2015, jf. side 41–42 i
referatet:
«Hans Fredrik Grøvan (KrF):
(…)
Du
henviste selv til en samtale som du hadde med statsråd Høie i august
2014, hvor det er blitt referert – og jeg vil gjerne at du uttaler
deg om det er korrekt – at han helte mot Molde. Og i tilfelle det
er korrekt, hvordan oppfattet du den uttalelsen? Var det en instruks,
eller hva var det et uttrykk for, etter din oppfatning?
Marthe
Styve Holte: Nei, han etterspurte hvordan det gikk med prosessene
i Møre og Romsdal, og jeg prøvde å forklare, i forhold til hva høringsfristene
var, hvor vi var i den arbeidsprosessen. Om det var jeg som spurte
om statsråden hadde noen preferanse, eller om han sa det – sånn
som informasjonen var, syntes han det kunne tyde på at Molde var
et aktuelt alternativ. Det oppfattet ikke jeg som annet enn hans synspunkt
på veien i en prosess. Jeg opplevde det ikke som førende. Og vi
hadde jo avtalt at når vi visste mer, når høringene var avsluttet
– og jeg argumenterte for at når man har en høring, skal man også
oppsummere høringene før en begynner å lage beslutningsgrunnlaget
– skulle vi ha en reell diskusjon om innholdet. Hva den hadde blitt,
kan jo ikke jeg vite nå.
Hans Fredrik Grøvan (KrF):
Ble det inntrykket du fikk gjennom denne samtalen, formidlet til ditt
styre, eller var det informasjon som du holdt for deg selv?
Marthe
Styve Holte: Nei, det informerte jeg ikke videre om. Jeg nevnte
i en uformell samtale med Andersen at jeg hadde hatt den samtalen
med statsråden, men jeg la ikke så mye vekt på det at jeg syntes
det var grunnlag for å ta det videre der vi da var i prosessen.»
Flertallet merker seg at statsråden
tok kontakt med tidligere styreleder Styve Holte 26. august 2014
og at han da «helte mot tomten nær Molde».
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner disse sitatene fra referatet
uten relevans for saken.
Disse medlemmer viser til sine
prinsipielle drøftelser om statsrådens rett til å ytre seg når som
helst uten tematiske begrensninger.
Komiteen viser til
at Helse- og omsorgsdepartementet ved ekspedisjonssjef Frode Myrvold 9. oktober
2014 mottok et brev fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg)
med overskrift «Bekymring for styreleders manglende håndtering av
administrerende direktør Trond Michael Andersens ledelse».
«Bekymring for styreleders manglende håndtering av
administrerende direktør Trond Michael Andersens ledelse
Administrerende
direktør Trond Michael Andersen i Helse Midt-Norge RHF har nå i
over ett år innehatt stillingen som en av landets viktigste helseledere.
I løpet av denne perioden har vi som medlemmer av
Akademikernes samarbeidsutvalg for Helse Midt-Norge, ASUR, gått
fra usikkerhet til økende bekymring, og omsider en visshet om at direktøren
ikke bør fortsette i sin stilling. Vi har opptrådt støttende, forsøkt
å gi konstruktive råd og innspill, og aktivt søkt etter tillitsfull
dialog. Vi har også engasjert vår regiontillitsvalgte til å fremføre
bekymringene i direkte samtaler med Andersen, i håp om bedring.
Alt dette til tross, ser vi ingen utvikling som
gir oss grunn til å opprettholde et håp. Det er gjort gjentatte
forsøk på å ta opp problemene med styreleder og andre styremedlemmer.
Spesielt styreleder i Helse Midt-Norge RHF, Marthe Styve Holte,
er meget godt orientert om de åpenbare svakhetene i administrerende
direktørs ledelse, men vi dette blir åpenbart ikke tatt på nødvendig
alvor.
Vi vil anmode om at HOD innkaller Akademikernes
samarbeidsutvalg (ASUR), til et møte vedrørende denne meget viktige
saken slik at vår bekymring kan utdypes. Denne direkte henvendelsen
til HOD er et resultat av at alle andre utveier synes prøvd.
God
ledelse forutsetter å vite noe om feltet man er satt til å lede,
og å vite hvor man vil. Vi har nå i over ett år levd med et vakuum
hva angår ledelse:
En grunnleggende mangel på faglig innsikt kan delvis
forklares med direktørens bakgrunn «utenifra», men vi ser ingen
bedring. Vi i ASUR opplever også at direktøren har manglende kunnskap
på fagområder hvor vi hadde forventet mer av en tidligere høyskolerektor
med ansvar for utdanning av studenter innen flere helseprofesjoner.
En utøvelse av ledelse der oppgaver ikke
bare delegeres til, men helt og holdent blir overlatt til andre.
Vi savner overordnet koordinering, og verken stabsdirektører eller
underliggende helseforetak tilbys nødvendig oppfølging. Det er grunnleggende
forskjell på delegering, og mangel på lederskap. Vi vil uttrykke
stor glede over at ny fagdirektør nå har tiltrådt i stillingen,
og at ny HR-direktør er ansatt, men dette alene kan ikke bøte på
eksisterende ledelsesvakuum.
Direktør Andersen har en måte å kommunisere på
som gjør at vi finner det vanskelig å vite om han kommer frem til
rett analytisk konklusjon, og om han klarer å skille det uvesentlige
fra det vesentlige. Dette synliggjøres bl.a. når direktøren oppsummerer
eller refererer fra møter. Han oppleves i tillegg som lite presis
og vag, noe som bidrar til usikkerhet.
ASUR opplever at direktør Andersen ikke
klarer å erkjenne eller tak i problemer som RHFet eller underliggende
HF har. Vi observerer aktiv ansvarsfraskrivelse, ofte under dekke
av formalargumenter.
Etablerte møtearenaer utnyttes ikke i tilstrekkelig
grad, Andersen kommer ofte uforberedt til møtene.
I
sum har dette bidratt til et arbeidsmiljø internt i RHF-administrasjonen
som gir betydelig grunn til bekymring. Vi står i fare for å oppleve
faneflukt, tap av verdifull kompetanse i administrasjonen. Dessuten
virker fokus på et dårlig arbeidsmiljø lammende på hele administrasjonen
og hele organisasjonen. Arbeidsmiljøproblematikken har resultert
i en prosess der det i AMU referatføres etter vernerunde:
'Vi
har en arbeidsmiljøutfordring knyttet til opplevelsen av en lite
koordinert og tydelig ledelse. Denne utfordringen har vokst til
å bli et reelt kulturproblem som ledelsen må ha en plan for å møte.'
Etter
at Andersen tok over som leder for et veldrevet regionalt helseforetak,
har det vært lite fremdrift i viktige prosesser som hadde vært igangsatt
fra tidligere direktør. Direktøren fremstår heller ikke som en motor
som får i gang nye prosesser.
Et samlet ASUR står
bak denne analysen. Vi er også kjent med at denne bekymringen deles
i underliggende datterforetak. Andersen på sin side har vist manglende
vilje til å ta innover seg kritikk og gå i dialog om mulig forbedring.
Vi har her unnlatt å trekke frem konkrete eksempler som skal underbygge
påstandene, fordi en slik fremgangsmåte bærer i seg en risiko for
at man da ender opp med å diskutere konkrete samtaler eller hendelser
som sikkert kan tolkes fra forskjellig synsvinkel hver for seg og
isolert sett og ut av en større sammenheng. Vi beskriver likevel en
helhet, og påstandene vil bli både utdypet og eksemplifisert hvis
vi får et møte med dere.»
Medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til en
spørsmål- og svarrunde mellom konserntillitsvalgt Randulf Søberg
og Per Olaf Lundteigen i høringen 13. februar 2015, jf. side 7–8 i
referatet:
«Per Olaf Lundteigen (Sp): I brevet som Akademikernes
samarbeidsutvalg sendte til Helse- og omsorgsdepartementet ved Frode
Myrvold 9. oktober, står det:
‘Vi har også engasjert
vår regiontillitsvalgte til å fremføre bekymringene i direkte samtaler
med Andersen, i håp om bedring.’
Hvem var den regiontillitsvalgte
som framførte bekymringene?
Randulf Søberg: Det var
meg.
(…)
Per Olaf Lundteigen (Sp):
Så alle de som står som underskrivere av brevet, har framført dette overfor
Andersen?
Randulf Søberg: Nei.
Per
Olaf Lundteigen (Sp): Hvem er det?
Randulf Søberg:
Det er jeg, som tillitsvalgt for Akademikerne, som har framført
disse bekymringer, men det har vært en helt ens oppfatning blant
alle konserntillitsvalgte i alle organisasjoner i Helse Midt-Norge
om situasjonen rundt Trond Michael Andersen.
(…)
Per
Olaf Lundteigen (Sp): Takk. Det står videre i brevet:
‘Vi
vil anmode om at HOD innkaller Akademikernes samarbeidsutvalg (ASUR),
til et møte vedrørende denne meget viktige saken slik at vår bekymring
kan utdypes.’
Brevet ble sendt den 9. oktober. Ble
det holdt et slikt møte?
Randulf Søberg: Det var
kontakt mellom eieravdelingen og han som sto som ansvarlig for avsendelsen
av brevet, Kjetil Karlsen. Han var den gangen medlem av Akademikersamarbeidet i
Midt-Norge og er nå leder av Akademikersamarbeidet i Midt-Norge.
Per
Olaf Lundteigen (Sp): Så det ble altså tatt en telefonisk kontakt
mellom eieravdelingen og Kjetil Karlsen? Det er det som ligger i
det punktet?
Randulf Søberg: Ja.
(…)»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre finner ikke de her refererte
henvendelser fra ASUR 9. oktober 2014 om en nå tilbakelagt personalsak
som særlig skånsomt for den det gjelder, og heller ikke som mer
enn en bakgrunn for at det var nødvendig å håndtere et spørsmål
mer proaktivt fra styrets side.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til en
spørsmål- og svarrunde mellom konserntillitsvalgt Randulf Søberg
og Per Olaf Lundteigen i høringen 13. februar 2015, jf. side 17–18
i referatet:
«Per Olaf Lundteigen (Sp): Takk, leder. Til Randulf
Søberg: Brevet fra Akademikernes samarbeidsutvalg, ASUR, Midt av
9. oktober ble ikke sendt til styret i Helse Midt-Norge. Hvorfor
ble ikke det gjort?
Randulf Søberg: Det ble ansett
som en meget ekstraordinær situasjon. Dette er et konsern med 22 000
ansatte og et budsjett på 17 mrd. kr, og vi anså det som en samfunnsplikt
å ta ansvar for at det ble gjort oppmerksom på dette i departementet.
Så tror ikke jeg at departementet tar avgjørelsen på bakgrunn av
bare vårt brev.
(…) Hege Gjessing: Det virker som
om Randulf ønsker en sluttkommentar.
Randulf Søberg:
Rent personlig kan jeg skjønne at det er problematisk det som skjedde
etter vårt brev og den helgen – dialogen mellom styreleder og statsråd,
som ender med at styreleder trekker seg. Det kan jeg skjønne at
er problematisk, også med tanke på juridiske forhold.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner ikke spørsmålssekvensen mellom
Lundteigen og Søberg under høringen relevant for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til en spørsmål- og svarrunde mellom tidligere styreleder
i HMN Marthe Styve Holte og Per Olaf Lundteigen i høringen 13. februar
2015, jf. side 45–46 i referatet:
«Per Olaf Lundteigen (Sp) Til Styve Holte til slutt:
Hvordan oppfattet du rollen til regionstillitsvalgt Randulf Søberg
og foretakstillitsvalgt Bernd Müller i saken da du var styreleder?
Marthe
Styve Holte: Jeg har ikke forholdt meg til Bernd Müller. Den eneste
som forholdt seg til vårt styre, var Randulf Søberg, som var konserntillitsvalgt.
Jeg syntes det var meget problematisk, for man skal
ta tillitsvalgte seriøst, men jeg er ikke vant med fra noen struktur
jeg har vært kjent med før, at man til de grader går til personangrep.
Man snakker altså ikke om saklig uenighet, men det er mye mer personangrep.
Det har vært problematisk.
Møtelederen: Dette krever
en kort oppfølging.
Per Olaf Lundteigen (Sp): Hvem
var det personangrep mot?
Marthe Styve Holte: Mot
administrerende direktør.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner ikke spørsmålssekvensen mellom
Lundteigen og Styve Holte relevant for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at tidligere administrerende direktør HMN Trond Michael
Andersen i høringen 13. februar 2015, jf. side 36 i referatet, uttalte
følgende:
«Jeg har jobbet tett opp mot styret og fikk gode tilbakemeldinger
på arbeidet som ble utført, av både styret og departementet, ikke
minst for vårt arbeid innenfor IKT, det som også Marthe nevnte som
et spesielt viktig prosjekt. Jeg mener det er utført god ledelse
i henhold til det oppdraget styret ga meg. Resultatene er gode,
det er foretatt nødvendige prioriteringer, gitt en tydeligere retning,
blitt ryddet opp og systematisert innenfor flere viktige områder.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner ikke det refererte relevant
for komiteens arbeid med kontrollsaken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
merker seg at statsråden på bakgrunn av Akademikernes brev til Helse-
og omsorgsdepartementet ved ekspedisjonssjefen tok direkte kontakt
med styreleder Styve Holte. Brevet var ikke sendt til styret for
HMN, som ville vært i tråd med en god rolleforståelse og ryddige
prosesser. Dette ville vært spesielt naturlig når Marthe Styve Holte
i høringen 13. februar 2015 uttaler at administrerende direktør
Trond Michael Andersen var utsatt for at Randulf Søberg som var
konserntillitsvalgt, «til de grader går til personangrep».
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet deler ikke saksordførerens vurderinger
om hvilke brev som skulle hatt hvilke adressater for å sikre god
rolleforståelse og ryddighet, eller det her siterte, som relevant for
saken.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres merknader innledningsvis hvor det framgår at dette
medlem ikke anser at den aktuelle personalsaken i HMN var
tema for høringen, snarere ble det motsatte poengtert av komiteens
leder en rekke ganger. Høringen viste også at det ikke er grunnlag
for å hevde at den aktuelle personalsaken hadde noen sammenheng med
den pågående lokaliseringsprosessen.
Komiteen viser til
at statsråd Bent Høie i brev av 23. desember 2014 på side 6 på spørsmål
6: «Hva var bakgrunnen for at styreleder i Helse Midt-Norge gikk
av tidligere i høst, og hvilken kommunikasjon har det vært mellom
henne, Helse Midt-Norge og Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse
med hennes avgang?», svarer følgende:
«Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom 2014
mottatt telefoniske henvendelser fra tillitsvalgte hvor det har
vært uttrykt sterk bekymring knyttet til administrerende direktør
Andersens egnethet som leder. Disse bekymringene ble videreformidlet
til styreleder Styve Holte. Dette omhandlet ikke spørsmålene om
valg av tomt for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Den 9. oktober
2014 mottok departementet et brev fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg)
som gikk på styreleders evne til å håndtere situasjonen i Helse
Midt-Norge.
Med utgangspunkt i dette brevet tok jeg
kontakt med styreleder fredag 10. oktober og hadde gjentatte samtaler
med henne gjennom helgen. Gjennom disse samtalene med styreleder,
ble det klart at vi var grunnleggende uenige om både situasjonsbeskrivelse,
alvor i situasjonen og hvordan det skulle håndteres videre. Styreleder
valgte da også selv å trekke seg. Nestlederen i styret ble da av
styret konstituert som leder, og sa senere også ja til å bli utnevnt
som styreleder.
(…)
Det følger av
helseforetaksloven § 36 at myndigheten til å tilsette og eventuelt
si opp eller avskjedige en ansatt tilligger styret. Det innebærer
likevel ikke at eier kan ha en formening om den daglige ledelsen
av foretaket. Eier kan imidlertid ikke si opp eller avskjedige daglig
leder gjennom foretaksmøte. Eier må forholde seg til styret. Dersom
eier mener at den daglige ledelsen i foretaket ikke utøves på en
god og forsvarlig måte, er det imidlertid ingenting rettslig i veien
for å formidle dette til styret. Det er jo styrets ansvar nettopp
å sikre en god og forsvarlig forvaltning av foretaket, jf. helseforetaksloven
§ 28. Styret må vurdere disse styringssignalene og trekke egne konklusjoner om
hvordan disse skal håndteres.
I den konkrete saken
valgte styreleder å trekke seg på bakgrunn av styringssignaler fra
eier utenom foretaksmøte slik jeg har beskrevet innledningsvis under
dette spørsmålet. Dette ga hun også uttrykk for i media i etterkant
av at hun trakk seg.
Jeg ser at enkelte gir uttrykk
for at dette ble gjort i en strategi for å «bane vei» for konstituert direktør
Daniel Haga. Dette er selvsagt fullstendig feil. For det første
er det styret i Helse Midt-Norge som konstituerer direktør i foretaket.
For det andre var jeg på det tidspunktet klar over at Daniel Haga
var sykemeldt. Jeg ville derfor ikke kunne forutse at resultatet
av at Andersen trakk seg fra stillingen ville være at Haga ble konstituert.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
har merket seg at til tross for at Daniel Haga ifølge statsråden
var sykemeldt helgen 10.–12. oktober 2014, ble han likevel konstituert som
administrerende direktør allerede 18. oktober 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre finner ikke forannevnte opplysning relevant for
saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
følgende spørsmål på side 5 i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 12. januar 2015:
«I oktober 2014 trakk styreleder i HMN Marthe Styve
Holte og direktør i HMN Trond Michael Andersen seg fra sine posisjoner.
Det går fram av helseministerens svarbrev at han tok «kontakt med
henne fredag 10. oktober og hadde gjentatte samtaler med henne gjennom
helgen». I ettertid har tidligere styreleder Styve Holte svart på spørsmål
om denne dialogen i et intervju med Sunnmørsposten den 23.12: «-Du
opplevde altså instruerende signal i form av at du ble bedt om å sparke
Trond M. Andersen? – Ja, selvfølgelig. Det er jo det som ligger
i min pressemelding. Det var det jeg tok konsekvensen av og årsaken
til at jeg trakk med som styreleder. Det fratok meg muligheten til
å utøve godt lederskap.» Bestrider helseministeren at han ga et
instruerende signal til den tidligere styrelederen?»
Statsråd Bent Høie svarer følgende i brevet:
«Jeg vil innledningsvis presisere
at spørsmålet om tomtevalg ikke har hatt betydning for min kontakt
rundt 10. oktober med tidligere styreleder Marthe Styve Holte.
Det
følger av helseforetaksloven § 29 at styret skal føre tilsyn med
daglig leder, og av § 36 at myndigheten til å tilsette og eventuelt
si opp eller avskjedige daglig leder tilligger styret. Dersom eier
mener at den daglige ledelsen i foretaket ikke utøves på en god
og forsvarlig måte, er det ingenting rettslig i veien for at eier
formidler dette til styret. Det vil da være styret som selv tar stilling
til hvordan de håndterer dette. Hvis styret etter eiers vurdering
ikke håndterer dette spørsmålet på en god nok måte, og det oppstår uenighet
mellom eier og styret om alvoret i situasjonen, vil eiers mulighet
være å skifte ut hele eller deler av styret i foretaksmøte.
Helse-
og omsorgsdepartementet har gjennom 2014 mottatt flere henvendelser
fra tillitsvalgte og andre hvor det har vært uttrykt sterk bekymring
knyttet til administrerende direktør Andersens egnethet som leder
av Helse Midt-Norge RHF. Disse bekymringene ble videreformidlet til
styreleder Styve Holthe. Departementet hadde også sine egne erfaringer
og gjorde på eget initiativ enkelthenvendelser for å få informasjon om
administrerende direktørs ledelse.
Brevet som departementet
mottok 9. oktober fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) omhandlet
styreleders oppfølging av denne situasjonen over tid og bekreftet
tilbakemeldingene som departementet har fått. I telefonsamtalen
jeg hadde med Styve Holte den 10. oktober ga jeg klart uttrykk for
mitt syn på saken, og jeg ga styreleder en tidsfrist for å starte
en prosess for å finne en løsning med Andersen. Styreleder ba etter
første samtale om å få tenke seg om, og vi hadde flere samtaler
og drøftet veien videre og ulike alternativer. Det var imidlertid
tydelig fra første samtale at vi var grunnleggende uenige om både
situasjonsbeskrivelse, alvoret i situasjonen og hva som var nødvendig
for å komme videre. Styrelederen valgte da å trekke seg og hun gjorde
sin begrunnelse for dette kjent i pressemelding den 13. oktober
2014.
Marthe Styve Holte er en erfaren styreleder
og var selvsagt klar over at hvis eier og styreleder/styret var
så grunnleggende uenig i et slik avgjørende spørsmål som om det
regionale helseforetaket var ledet på en tilstrekkelig måte, så
ville konsekvensen være at eier i foretaksmøte gjorde endringer
i styrets sammensetning. Det å sikre at foretaket er godt ledet,
er styrets viktigste oppgave.»
Flertallet viser til at Martin
Kolberg i høringen 13. februar 2015 stilte følgende spørsmål, jf. side
9 i referatet:
«Det neste er en sak vi skal belyse senere i dag, at
en styreleder ble instruert om å si opp en direktør. Jeg henviser
her til lovens § 37, som sier at det har ikke statsråden lov til.
Er det, etter din mening, et tydelig brudd på loven?
Jan Fridthjof Bernt svarte:
«Ja, slik som statsråden selv refererer dette i sitt svar,
så ser jeg det som et klart brudd på loven.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at både paragrafnummer
og ordlyd som refereres av Kolberg i sitt spørsmål til Bernt, er
ukorrekte.
Disse medlemmer viser til at
det i § 36 er «gitt styret myndighet til å treffe vedtak om å si opp
eller avskjedige daglig leder». Det fremkommer av motivene at alternativet
var å legge ansettelsesmyndigheten til departementet, men man kom
til at det kunne gi inntrykk av en overordnet posisjon vis-à-vis
styret. Problemstillingen er ikke blitt prøvet rettslig. Ordlyden
løser ikke spørsmålet om hvorvidt styrets kompetanse her er eksklusiv,
men i Prop. 120 L (2011–2012) er det ikke tatt forbehold om at noen
sakstyper er unntatt når det understrekes at:
«Eier kan instruere styret i alle saker, både saker av
generell karakter og enkeltstående saker. Dette kan i prinsippet
skje på et hvert stadium av saken, enten saken er under behandling
av administrasjonen eller har kommet frem til styrebehandling.»
Disse medlemmer vil også peke
på at ordlyden refererer til styrets mulighet til å anvende arbeidsmiljølovens
virkemidler for avslutning av arbeidsforhold, avskjed – som brukes
ved grovere pliktbrudd fra arbeidstager – og oppsigelse fra arbeidsgiver
som også er et unilateralt tiltak overfor arbeidstager. I det foreliggende
tilfelle har partene inngått en avtale om avslutning av arbeidsavtalen.
Det dreier seg da ikke lenger om oppsigelse fra den ene part, men
en felles overenskomst hvor selve fratredelsen ikke kan prøves etter
arbeidsmiljøloven.
Disse medlemmer legger også til
grunn at styret som har forhandlet avtalen under enhver omstendighet,
selv har stått inne for avtalen og dens bakgrunn. Ved uenighet kunne
styret selv ha hevdet ovennevnte syn om styrets eksklusivitet i
slike spørsmål, eller ved uklarhet utbedt seg en formell instruks
i foretaksmøte. Når dette ikke er gjort, og styret har effektuert
et resultat det har forhandlet frem, kan statsrådens forutgående kommunikasjon
med styreleder om et konkret ansettelsesforhold ikke være et brudd
på helseforetaksloven.
Disse medlemmer er under alle
omstendigheter av den oppfatning at det er domstolenes, ikke kontroll-
og konstitusjonskomiteens, oppgave å fastslå rekkevidden av lovbestemmelser uten
støtte av sikker forvaltningspraksis eller rettspraksis, og komiteen
er selv heller ikke gitt myndighet til å foreta rettsavklaring.
Å uttale kritikk mot en statsråd om hvorvidt en konkret fremgangsmåte
er i samsvar med eller er et brudd med en uavklart rettsregel, ville
i seg selv være en kompetanseoverskridelse av komiteen.
Disse medlemmer finner intet
grunnlag for å hevde at statsråden ikke har opptrådt innenfor helseforetaksloven
og styringsprinsippene i staten.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres merknader innledningsvis hvor det framgår at dette
medlem viser til at professor Jan Fridthjof Bernt i kontrollhøringen
konkluderte med at det hadde vært et brudd på helseforetaksloven
§ 36 i forbindelse med statsrådens håndtering i personalsak mot
daværende direktør i HMR Trond Michael Andersen. Dette ble imidlertid
kontant avvist av statsråd Bent Høie som på direkte spørsmål fra dette
medlem svarte at «jeg er ikke enig i den konklusjonen».
Dette medlem viser imidlertid
til at den aktuelle personalsaken i HMN ikke var tema for høringen,
snarere ble det motsatte poengtert av komiteens leder en rekke ganger,
og at dette ikke ble tilstrekkelig belyst til at det er grunnlag
for å trekke bastante konklusjoner om loven er brutt eller ikke.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at i høringen 13. februar 2015 spurte Per Olaf Lundteigen tidligere
styreleder i HMN Marthe Styve Holte, jf. side 38 i referatet:
«Holte, du har nå beskrevet det som har skjedd. Det
som var ditt hovedpoeng, gikk på at bare ett organ kunne ha mynde
– altså § 36. Så sa du at du gjennom den helga hadde diskusjon med statsråd
Høie, og dere var ikke enige.(…)»
Marthe Styve Holte svarte:
«For å være helt konkret: Jeg sikter til det som skjedde
med at statsråden ber meg sitte som styreleder, men likevel vil
bestemme inn på styrets vesentlige arbeidsoppgaver. Det ble det umulig
for meg å forholde meg til, og derfor sluttet jeg.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader
ovenfor.
Komiteen viser til
at i høringen 13. februar 2015, jf. s. 76 i referatet, spurte Martin
Kolberg statsråd Bent Høie:
«Vi var inne på nå – jeg hørte hva statsråden sa –
den personalsaken. Vi behøver ikke gå inn på den, for det har jeg
satt en stopper for. Men prinsippet behøver vi ikke å lukke. Jeg
tror det, sett med mine øyne, er ganske klart, og professor Bernt
svarte veldig tydelig på komiteens spørsmål at dette var et klart
brudd på loven. Vi behøver ikke gå inn på innholdet i personalsaken for
å drøfte det prinsippet (…)»
Statsråd Bent Høie svarte følgende:
«Som jeg nevnte i et tidligere svar, er det helt klart
at helseforetaksloven § 36 regulerer hvem som kan tilsette eller
avsette administrerende direktør, ikke om eier kan ha meninger om
hvorvidt foretaket er godt nok ledet eller ikke. Det er dermed klart
at rent formelt er det utvilsomt sånn at det er styret som etter
loven både tilsetter og avsetter administrerende direktør.
Jeg
mener på den annen side at det også er relativt klart at jeg som
eier kan be styreleder om konkrete tiltak som ikke ligger til meg
å beslutte i foretaksmøtet. Jeg må som øverste ansvarlig være sikker
på at styreleder og styret ivaretar sine oppgaver ved å ha en god
og forsvarlig ledelse av helseregionen. Jeg har i denne saken, som
loven krever, forholdt meg til styreleder, og jeg har bedt henne
om å gjennomføre tiltak som sikrer en forsvarlig ledelse av helseregionen.(…)»
Komiteen viser til statsråd Bent
Høies svar i høringen 13. februar 2015:
«Det er (…) klart at rent formelt er det utvilsomt sånn
at det er styret som etter loven både tilsetter og avsetter administrerende
direktør. Jeg mener på den annen side at det også er relativt klart
at jeg som eier kan be styreleder om konkrete tiltak som ikke ligger
til meg å beslutte i foretaksmøtet.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer
at statsråden «ga styreleder en tidsfrist for å starte en prosess
for å finne en løsning med Andersen», samtidig som statsråden ifølge tidligere
styreleder Marthe Styve Holte ba henne om å «sitte som styreleder».
Ifølge tidligere styreleder Marthe Styve Holte ble det umulig å forholde
seg til det, og derfor sluttet hun. Flertallet har
merket seg professor Jan Fridthjof Bernts uttalelse i høringen,
hvor han sier: «Ja, slik som statsråden selv refererer dette i sitt
svar, så ser jeg det som et klart brudd på loven.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader
ovenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at det mandagen etter statsråd Høies telefoniske kontakt ble kjent
at styrelederen i HMN Marthe Styve Holte hadde trukket seg fra sin stilling,
og senere den samme dagen 13. oktober 2014 fratrådte administrerende
direktør Trond Michael Andersen. Nestleder Ola H. Strand tok over
styreleders oppgaver etter Styve Holtes avgang. Utnevnelsen som
ny styreleder skjedde i foretaksmøte i Helse- og omsorgsdepartementet torsdag
30. oktober 2014. Daniel Haga ble konstituert som administrerende
direktør 18. oktober 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger
uten relevans for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at det 10. november 2014 ble avholdt et forberedende møte mellom
administrerende direktør Astrid Eidsvik og strategi- og utviklingssjef
Espen Remme i HMR og styreleder Ola H. Strand og administrerende
direktør Daniel Haga i HMN, som en forberedelse av felles styremøte
dagen etter. Det foreligger ikke protokoll fra dette møtet. I høringen
13. februar 2015, jf. side 20 i referatet, beskrev Astrid Eidsvik
møtet slik:
«Første møte var 10. november. Strand, Haga, Remme
og underteikna møttest for å gå gjennom status med idéfaserapporten.
På slutten av møtet kom det fram at styreleiar så for seg ein modell for
effektiv sjukehusdrift for framtida – clustermodellen – som kravde
at sjukehusa var lokaliserte nærast mogleg kvarandre. Denne modellen var
ny for meg. Eg oppfatta at Strand allereie her signaliserte at han
ville gå for Hjelset. Eg tok dette opp med Kinserdal dagen etter.
Eg var bekymra for om ein skulle innføre ny modell for å finne argument
for plassering av sjukehuset, ein modell som aldri var presentert
i prosjektorganisasjonen vår.»
Flertallet merker seg at styreleder
i HMN, Ola H. Strand, i dette møtet introduserte begrepet «clustermodellen»,
som krevde at sykehusene ble lokalisert nærest mulig hverandre.
Denne modellen var ny for administrerende direktør Astrid Eidsvik
som hadde ansvar for idéfaseutredningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger
uten relevans for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, merker
seg at det 11. november 2014 ble avholdt fellesmøte med styrene
i HMR og HMN med sine respektive administrasjoner på Gardermoen.
Astrid Eidsvik oppga i høringen 15. februar 2015, jf. side 20 i
referatet, følgende om dette møtet:
«Status for idéfaserapporten vart gjennomgått. Det
vart gjeve honnør for arbeidet som var gjort frå Helse Møre og Romsdal».
Flertallet merker seg at det
ikke foreligger protokoll fra dette felles styremøtet, og at det
på dette tidspunktet skal ha vært uttrykt tilfredshet med HMRs arbeid
med idéfaserapporten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger
uten relevans for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at Astrid Eidsvik i høringen 13. februar 2015, jf. side 20 i referatet,
sa:
«17. november vart det sagt direkte at Haga ville gå
for Hjelseth. Han ringte og sa at det skulle vere styremøte dagen
etter, der ein ville sondere kvar styremedlemane stod i lokaliseringa.
Dersom han vart spurd kva han meinte, ville han seie at han hadde
landa på Hjelset. Eg uttrykte at eg var svært undrande til at han
hadde bestemt seg utan at Helse Møre Romsdal hadde konkludert.»
Flertallet vil peke på at Daniel
Haga her ifølge Astrid Eidsvik sier at om han fikk spørsmål om tomt,
vil han svare Hjelset.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger
uten relevans for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at administrerende direktør Daniel Haga i høringen 15. februar 2015,
jf. side 47 i referatet, uttaler:
«Idéfaserapporten var sendt til kvalitetssikring den
18. november. ROS-analysene av den såkalte interimsfasen, altså
overgangsfasen til nytt sykehus står ferdig, var også sendt til
samme instans, og tilbakemeldingene fra Holte Consulting, altså
tilbakemeldingene fra denne eksterne kvalitetssikringen, kom etter
de møtene, nemlig et par dager etter at Astrid Eidsvik hadde gått
fra stillingen. Utredningsprosessen som Helse Møre og Romsdal hadde
ledet, var derfor avsluttet, og de fleste har vært enige om at prosessen
fram mot dette var kjørt på en ryddig måte. Helse Midt-Norge hadde
deltatt i deler av dette arbeidet, fordi dette beslutningsgrunnlaget
var vårt felles beslutningsgrunnlag.»
Flertallet viser til at det ifølge
HMNs nettsider 10. mars 2015 ikke foreligger protokoll fra dette møtet
mellom styrene i HMN og HMR. Det foreligger ikke protokoll fra styremøter
i HMN mellom 6. november 2014 og 18. desember 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet finner
de her refererte opplysninger uten relevans for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
Astrid Eidsviks uttalelse i høringen 13. februar 2015, jf. side
20 i referatet, om møtet:
«Temaet var sluttføring av idéfaserapporten, som
skulle leverast til Holte Consulting den 25. november. Idéfaserapporten
ville vere førande for lokaliseringa. Rapporten var altså svært
viktig. I møtet var vi usamde i vektinga av argumenta. Konklusjonen
vart at tomtene måtte framstillast som likeverdige, noko som dermed svekte
idéfaserapporten. Dette vart også påpeika som eit svakt punkt frå
Holte Consulting. Idéfaserapporten vart altså svekt fordi vi ikkje
var samde om lokalisering.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysninger
uten relevans for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at statsråd Bent Høie i sitt svarbrev til komiteen av 23. desember
2014 side 8 på spørsmål 8 skriver:
«Jeg er informert om at styrene i Helse Møre og Romsdal
og Helse Midt-Norge ble enige om at de skulle be de to administrasjonene
om å søke å finne fram til en felles innstilling hva gjaldt tomtevalg.
Dette førte som kjent ikke fram.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
merker seg at styrene i HMR og HMN ba de to administrasjonene om
å søke å finne fram til en felles innstilling hva gjaldt tomtevalg
og at statsråden var kjent med dette. I møtet 19. november 2014 var
de to administrasjonene uenige om vektingen av argumentene, ifølge
Astrid Eidsvik. Ifølge Astrid Eidsvik førte dette til en konklusjon om
at tomtene måtte framstilles som likeverdige i idéfaserapporten,
noe som dermed svekket den. Dette flertallet antar
at bakgrunnen for dette var at idéfaserapporten skulle danne grunnlag for
styrebehandlingen både i HMR og HMN.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil mene at de nærmere detaljer om
det at HMR og HMN så på om det kunne etableres et felles ståsted
i synet på lokaliseringen, er uten betydning i en sak som gjelder departementets
eierstyring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at det i Idéfaserapport: Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal – SNR
(Ver.:1.0. – 25.11.2014), kapitel 1. Føreord (s. 1) oppgis:
«Helse Møre og Romsdal HF (HMR) vedtok utviklingsplanen
for føretaket i desember 2012 og Helse Midt-Norge RHF (HMN) slutta
seg til konklusjonane. Dette ga grunnlaget for å starte ‘tidlegfasen’
for nytt felles akuttsjukehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Idéfasen
som denne rapporten omhandlar er første fase av tidlegfaseprosessane
i tråd med nasjonal veiledar. I idéfasen skal Helse Møre og Romsdal
HF innstille overfor Helse Midt-Norge RHF på lokalisering og tomt
for SNR, prinsipielt innhald, økonomisk berekraft, ROS analyse og
alternativ for vidare utgreiing og mandat som skal ligge til grunn
i komande fase «konseptfasen». Denne idéfaserapporten for SNR dannar
grunnlaget for sakshandsaminga og innstilling.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil mene at idéfaserapporten er uten
betydning i en sak som gjelder departementets eierstyring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at det i Idéfaserapport: Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal – SNR
(Ver.:1.0. – 25.11.2014), kapitel 2. Samandrag, Tilråding (s.10)
oppgis:
«Som eit tilleggsmoment, sjølv om ein ikkje skal avgjere
dette no, så kan det presiserast at poliklinikk og dagtilbod i byen
lengst unna SNR har styrka seg som alternativ i evalueringsgjennomgangen.
Med dette som utgangspunkt kan ein i idéfasearbeidet tilrå både
Opdøl og Storbakken som lokalisering for SNR. Desse to alternativa
skil seg ikkje på ein slik måte at ein på eit fagleg grunnlag kan
slå fast at det eine er betre enn det andre. Tilrådande og avgjerdande
mynde må i lys av nærare saksutgreiing finne vektinga mellom vurderingane
som grunnlag for val av alternativ.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
vil peke på at det i tilrådingen i idéfaserapporten oppgis at:
«Desse to alternativa skil seg ikkje på ein slik måte
at ein på eit fagleg grunnlag kan slå fast at det eine er betre
enn det andre.»
Dette selv om administrasjonene ifølge Astrid Eidsvik
var uenige om den faglige vektingen i idéfaserapporten og dermed
reelt sett måtte være uenige om denne konklusjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil mene at disse antagelsene er uten
betydning i en sak som gjelder departementets eierstyring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at Astrid Eidsvik i høringen 13. februar 2015, jf. side 20 i referatet,
oppga følgende om dette møtet:
«Det var no kjent at Haga ville gå for Hjelset. Det
var derfor viktig for meg å leggje fram mitt syn, noko eg ikkje
hadde fått høve til tidlegare. Etter presentasjonen min sa Haga
at det no var viktig å få eit vedtak. Slik han tolka både styreleiar
og resten av styret, var det Hjelset som ville føre fram til et
slikt vedtak. Eg spurde om statsråden hadde bestilt dette. Haga
ringte styreleiar Strand for å avklare spørsmålet mitt. Strand hadde
snakka med statsråden, der han hadde formidla at han gjekk for Hjelset,
og hadde deretter spurt statsråden om han syntest det var ok. Han
svara at det var ok. Eg meinte dette var ein uvanleg måte å gå fram
på, og påpeika at Helse Midt-Noreg brukte makta si på ein underleg
måte. Haga sa at Strand var villig til å møte meg dagen etter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg det paradoksale i at Eidsvik,
som i annen sammenheng har uttalt at hun følte seg instruert, selv
fant det relevant å spørre etter statsrådens oppfatning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
brev fra fagdirektør Odd Veddeng til konstituert direktør Dag Hårstad
i HMR av 16. desember 2014 for videresending til styret i HMR:
«Informasjon til styret i Helse Møre og Romsdal om
direktør Astrid Eidsvik sin avgang.
Astrid Eidsvik
gikk som kjent av som direktør i Helse Møre og Romsdal (HMR) like
før ho skulle gi innstilling til styret på lokalisering av det nye
felles sjukehuset i Nordmøre og Romsdal. Astrid Eidsvik har sjølv
gitt ei forklaring på sin avgang som handlar om innblanding frå Helse
Midt-Norge (HMN) i avgjerdsprosessen før idefaserapporten var ferdig
med drøfting og vekting av argumenta. Men ho var ikkje meir spesifikk
enn dette om kva innblandinga gikk ut på. Dette er likevel ikkje
i samsvar med versjonen direktør i HMN, Daniel Haga, har gitt til
media.
Saka har gitt opphav til stor spekulasjon
internt i helseføretaket og eksternt gjennom media.
Eg
var til stades i møtet som utløyste Astrid Eidsvik si avgjerd om
å trekkje seg som direktør. Det er ikkje skrive referat frå møtet.
I dei snart 3 vekene som er gått har ikkje Astrid Eidsvik svart på
spørsmål som kunne klargjere kva innblandinga frå HMN gikk ut på.
Det er nå massive krav frå samfunnet og også frå styremedlemmer
om å få innsyn i årsakene til direktørens avgang. Mi vurdering er
at styret er den første instansen som har krav på denne informasjonen.
Eg bed derfor om at dette notatet blir sendt til styret i HMR ved styreleiar.
Oppsummering
frå møtet 27.11. med Daniel Haga og Torbjørg Vanvik og evalueringsgruppa frå
HMR
Møtet var eit avtalt dialogmøte på administrativt nivå
med tanke på drøfting og samstemming av innstillingane til styra
i HMR og HMN
Astrid Eidsvik starta med ei oppsummering av prosessen
og hovudargumenta for dei ulike alternativa. Ho presenterte også
si vekting av hovudargumenta og ein førebels konklusjon om at Storbakken-alternativet
stod sterkast, primært ut frå at dette vil gi mest optimal plassering
av akuttfunksjonar. Omsynet til pasientane med lengst reiseveg fekk
altså høgst vekt i hennar vurdering.
Daniel Haga framheldt deretter at ein måtte
få til ei innstilling som kunne bli vedtatt i HMN-styret og at sonderingar
i styret kunne tyde på at dette berre var mogleg for eitt av alternativa,
nærare bestemt Opdøl-alternativet. Under møtet tok Haga også ein
telefon til styreleiar Ola Strand som stadfesta denne framstillinga.
Dermed var det lite rom for vidare drøfting.
Eg oppfatte dette som eit viktig styringssignal gitt i eit lukka
møte, altså i strid med Lov om helseforetak.»
Flertallet vil understreke at
dette møtet var en del av det oppdraget de to administrasjonene hadde
fått fra sine styrer om å søke å finne fram til en felles innstilling
hva gjaldt tomtevalg. Det fremgår av det Astrid Eidsvik sa i høringen
og det fagdirektør Odd Jarle Veddeng skriver om at administrerende
direktør Daniel Haga under møtet tok en telefon til styreleder Ola
H. Strand. I den telefonsamtalen ble det klarlagt at Ola H. Strand
gikk inn for Hjelset og at han hadde spurt statsråden om han syntes
dette var OK, noe statsråden hadde bekreftet ifølge Strand. Flertallet vil
peke på at styreleder Strand, som ikke deltok på møtet og dermed
ikke hadde hørt HMRs argumenter, hadde konkludert med Hjelset. Flertallet merker
seg fagdirektør Odd Jarle Veddengs konklusjon om møtet:
«Dermed var det lite rom for vidare drøfting. Eg oppfatte
dette som eit viktig styringssignal gitt i eit lukka møte, altså
i strid med Lov om helseforetak».
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner det uten relevans i denne sak
om departementets eierstyring å redegjøre for hva alle skal ha ment
og sagt på underliggende nivåer i helseforetakene, når det har vært
vel kjent at avgjørelsen skulle tas av statsråden på fritt grunnlag.
Disse medlemmer har merket seg
at ordbruken fra noen aktører tyder på usikkerhet om egen plass
i prosessen, der noen ser ut til å mene at deres samtykke er en
nødvendig betingelse for hva statsråden senere beslutter. I så fall
har man ikke hatt nok kunnskap om foretaksloven og statens øvrige
styringsprinsipper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at statsråd Bent Høie i brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 12. januar 2015 på side 7 på spørsmål 5: «Den 27. og 28. november 2014
ble det gjennomført flere møter mellom ledere i HMN og HMR, etter
sigende med det siktemål å se om det var grunnlag for en felles innstilling.
Kjente departementet til disse møtene og hensikten med dem?», svarte
følgende:
«Departementet var kjent med at administrasjonene
både i Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF i denne
perioden arbeidet intenst med å ferdigstille innstillingene til
styrene. Jeg hadde et møte med alle styreledere og administrerende
direktører i de regionale helseforetakene 24. november. Da ble jeg
informert om at ledelsen i Helse Midt-Norge og ledelsen i Helse
Møre og Romsdal hadde planlagt å legge fram sine innstillinger til
styrene på samme dag hvis administrasjonene kom fram til samme innstilling.
Hvis innstillingene fra administrerende direktør til de to styrene
ble forskjellige, ville de legge fram disse separat henholdsvis 10. og
11. desember.
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen
møtte styreleder Ola Strand tilfeldig på Værnes flyplass om ettermiddagen
den 27. november og ble da informert om prosessen.»
Flertallet viser til at Astrid
Eidsvik i høringen 13. februar 2015, jf. side 20 i referatet, uttalte følgende
om møtet:
«Den 28. november møttest Strand, Haga, Vanvik, Kinserdal,
Remme og underteikna. Møtet gjekk for seg omtrent som dagen før.
Eg kjente eit stort press på å gå for Hjelset. Eg sa at eg følte meg
pressa opp i eit hjørne utan utgang, noko dei skjøna. Eg spurde
direkte om dei var betre i stand til å vurdere risikobiletet enn
meg, som hadde arbeidd med saka i tre år. Ja, var svaret. Vi drøfta clustermodellen,
der samarbeid var viktig for å lykkast. Vi var også usamde her.
Eg spurde m.a. om dei kjende dei kulturelle forskjellane i fylket betre
enn eg, og dei nikka. Eg hadde vore oppteken av at prosessen skulle
gå i rett rekkjefølgje. Det vart ikkje slik. Eg følte at eg ikkje hadde
autoritet lenger mot eigaren til å fullføre arbeidet mitt.»
Flertallet viser til at styreleder
Stein Kinserdal i HMR på spørsmål i høringen 13. februar 2015: «Kinserdal,
i hvilken grad tok du ansvar for at din direktør skulle legge fram
det som var det faglig baserte synet fra din administrasjon?» fra Rasmus
Hansson, jf. side 30 i referatet, svarer følgende:
«Jeg oppfattet av de samtalene vi hadde i løpet av
høsten, hvor posisjonene fra Eidsvik ikke var så tydelige – men
uansett – at det var en klar del av det. Jeg var tydelig på at jeg
som styreleder ikke ville konkludere eller legge føringer for direktørens
innstilling, både fordi jeg hadde behov for å gå inn i sakene selv,
og også for å respektere den selvstendige retten som direktøren hadde
til å legge det fram.
Senest da vi var på Gardermoen
den 28. november og vi hadde en oppsummering etterpå, tilkjennega
jeg ikke hva jeg da helte mot – da helte jeg enda litt mindre enn
jeg gjorde den 4. desember – fordi jeg tenkte at her er det faktisk hun
som nå gjør ferdig innstillingen, og så skal styret i gang med sin
behandling. Men jeg støttet veldig, også overfor Helse Midt-Norge,
at direktør Eidsvik hadde et soleklart ansvar for og rett til å
legge fram en innstilling. Men i løpet av diskusjonene opp mot avgangen
var det også diskutert oss imellom om vi skulle legge fram saken uten
innstilling. Så vi lette etter forskjellige måter prøve å avlaste
presset på direktøren på. Men det jeg etter å ha tenkt meg om var
veldig tydelig på, er at det er klart at direktøren må legge fram
en innstilling hvis direktøren først sitter i stolen.»
Flertallet vil peke på at det
ikke foreligger protokoll fra møtet, samt at statsråden opplyste at
dersom innstillingene fra administrerende direktør fra de to styrene
ble forskjellige, ville de legge fram disse separat, henholdsvis
10. og 11. desember 2014.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre understreker at det aldri har vært noen betingelse
for et gyldig lokaliseringsvedtak at underliggende helseforetak
HMR og RHF v/styret eller daglig leder skulle ha sammenfallende
syn. Daglig leder hadde rett til å fremme en ubundet innstilling til
styret HMR, men unnlot å gjøre det. HMRs medvirkning er imidlertid
ikke nødvendig forutsetning for den endelige avgjørelsen som treffes
av en annen instans. Hvis man heller ikke fremmer noen innstilling,
kan man ikke beklage seg over ikke å bli hørt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne oppfatter at til tross
for opplevd press fra regionalt mot lokalt nivå, var det en uttrykt
og kommunisert forventning om at administrerende direktør i det
lokale foretaket skulle legge fram sin selvstendige vurdering av
hvilken beslutning styret ble anbefalt å ta.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at Astrid Eidsvik i høringen 13. februar 2015, jf. referatet side
20, oppga:
«Den 30. november ringde Haga. Eg sa at eg hadde
bestemt meg for å gå av. Han bad meg om å tenkje meg nøye om og
eventuelt stå over jul og dermed kome med eit argument for avgangen min
som ville verte forstått ute – at eg var sliten. Eg formidla også
til styreleiar Kinserdal at eg nok kom til å gå av.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner de refererte opplysningene
uten relevans for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at det på side 10 i notat av 20. desember 2014 til HMR v/styret
fra Advokatfirmaet Thommessen AS gjengis e-postkommunikasjon mellom
administrerende direktør Astrid Eidsvik i HMR og styreleder Steinar
Kinserdal i HMR:
«I e-post 2. desember kl 15:02 skriver Eidsvik blant
annet følgende til Kinserdal:
'Eg viser til samtalar
siste dagane/vekene og den vanskelege situasjonen eg føler eg har
kome i i samband med styresaka om idefasen og lokalisering av det
nye sjukehuset for Nordmøre og Romsdal. Uansett kva som skjer dei
nærmaste dagane/vekene/månadane – som eg veit blir vanskelege –
må eg ha klarheit i kva som skjer dersom eg finn ut at det vil vere
svært vanskeleg for meg å stå i stillinga vidare framover som AD.
Eg veit ikkje om du har tilsettingsavtalen min. Eg legg den uansett
ved. Eg refererer under til dei punkta som eg meiner er aktuelle
i ein slik tenkeleg situasjon.
(…)'
Eidsvik
avslutter denne e-posten slik:
'Eg har vore AD i
snart 21 år – mange år og mange fleire år enn dei fleste andre AD
i landet. Eg går derfor ut frå at dersom eg kjem til eit standpunkt
der eg kjenner at eg faktisk ikkje klarer å stå i denne situasjonen
vidare framover, slik det er beskrive i punkt 4.2, vil punkt 3.5
i tilsettingsavtalen min slå inn, sjølv om eg ikkje er 62 år (er
56). Eg ber om at eg får ei avklaring på om eg tolkar avtalen rett.'
E-posten
besvares av Kinserdal i e-post samme kveld kl 23:03. I e-posten
skriver Kinserdal blant annet:
'Det springende punkt
i arbeidsavtalen er vel "Arbeidstakeren har ut fra en avslutning
av arbeidsforholdet etter dette punkt krav på 12 måneders fastlønn
i tillegg til eventuell lønn i oppsigelsesperioden. Dersom arbeidstakerens alder
eller andre forhold tilsier det kan partene i fellesskap beslutte
at omplassering ihht. Arbeidsavtalens pkt. 3.5 benyttes i stedet
for sluttvederlag." Slik jeg forstår dette punktet, er det ikke automatikk
i at avtalens pkt 3.5 i så fall inntrer, men som det står "arbeidstakeren
har krav på 12 måneders fastlønn i tillegg til evt. lønn i oppsigelsesperioden
KAN partene i fellesskap beslutte at omplassering ihht. Arbeidsavtalens pkt.
3.5 benyttes i stedet for sluttvederlag." Jeg oppfatter at formuleringen
åpner for forhandlinger om avtalens innhold, men ikke at det er automatikk
i dette. Din lange fartstid og det du har utrettet, innebærer solide
forhandlingskort for deg, men det er ordet KAN som er åpningen for
forhandlinger. Jeg har forøvrig snakket med Ola i dag, og han var
informert av Daniel om hvor alvorlig du opplever situasjonen - særlig
at Ola og Daniel har konkludert før saksframlegget med evt. aDs
innstilling foreligger. Til det svarer han at han har brukt mye
tid de siste ukene på å gå inn i sakens ulike dokumenter. Han berømmer jobben
som er gjort, og mener det ikke må undervurderes at han på dét grunnlaget
kan gjøre seg opp mening om hva han går inn for. Jeg forsøkte igjen
å fritte ham ut om Høie har gitt signaler. Han sier det samme som
du har referert at han har sagt til Daniel vedr. hvordan han opplever Høie.'
Denne
e-posten besvares av Eidsvik samme kveld i e-post kl 23:35. I svaret
skriver Eidsvik blant annet 'Ellers er det setninga med "kan" eg er
opptatt av å få klarlagt'.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner de her refererte opplysningene
uten betydning for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at det på side 11 og 12 i notat av 20. desember 2014 til HMR v/styret
fra Advokatfirmaet Thommessen AS gjengis e-postkommunikasjon mellom
administrerende direktør i HMR og styreleder Steinar Kinserdal HMR:
«Dagen etter, 3.desember kl 22:55 sender Kinserdal
ny e-post til Eidsvik. Ettersom det har vært spekulasjoner og påstander
om Eidsviks sluttavtale var koblet til når hun skulle fratre, inntas
e-posten i sin helhet:
'Hei Astrid,
Jeg
har hatt kontakt med Petter og Torbjørg både for å orientere dem
om at du opplever situasjonen så vanskelig at du sterkt vurderer
å trekke deg. Jeg skjønner på Torbjørg at hun har fått info fra
Daniel om at du har informert ham om det samme.
Jeg
har også spurt dem om hvordan de vurderer arbeidsavtalens 3.5 og
4.2, og jeg har eksplisitt spurt dem om hvordan de vurderer hvem
som har beslutningskompetanse i saken. Torbjørg har også konferert
med Daniel om dette.
Signalene deres kan oppsummeres
slik:
- Begge berømmer deg for den jobben du har gjort
i denne saken og i mange år.
- Begge er svært opptatt
av at det vil være en katastrofe for hele sykehussaken om du trekker deg
før nyttår. Petter formulerer det slik: «Jeg er redd for at det
vil få uante konsekvenser for helseforetaket. Jeg tenker på den
uro som da oppstår mellom Molde og Kristiansund. Det tror jeg definitivt
ikke vi har sett maken til.» Torbjørg gir uttrykk for det samme,
og jeg deler den vurderingen, samtidig som jeg tar på dypt alvor det
du formidler om hvor vanskelig situasjonen er for deg.
-
Begge gir tydelig uttrykk for – og også her deler jeg deres oppfatning
– at situasjonen vil være en helt annen om du trekker deg like over
nytt år. Begrunnelser for å trekke deg kan da knyttes til at du
har ført saken fram til en avgjørelse, at HMR går inn i en ny fase,
at du ønsker å gjøre noe annet, og at utfordringene HMR står overfor også
trenger nye krefter, behov for autoritet og legitimitet etc. Kommunikasjonsstrategi
og hva som skal vektlegges av forklaringer, må selvsagt handle om
hva som er dine begrunnelser, men det har vi i så fall tid til å
jobbe med.
- Petter er klar på at det er styret
i HMR som har beslutningskompetanse vedr en avtale om vilkår dersom
du trekker deg fra stillingen. Formelt sett er jeg enig med Petter.
Jeg valgte imidlertid på bakgrunn av tilsvarende saker/avtaler i
HSØ og praktiseringen av dem, å sjekke med Torbjørg. Hun har sjekket
praksis i HMN, og jeg oppfatter det slik at HMN «vil ha et ord med
i laget». Torbjørg gir ingen konkrete signaler, men jeg tolker henne
slik at hun mener mulighetene til å få til en god avtale for deg,
er bedre dersom du står i stillingen til over nyttår, og så slutter
med samme type begrunnelser som jeg har beskrevet over.
Som
du forstår, ser vi alle tre med stor bekymring på hvilken situasjon
hele sykehusutviklingen på Nordmøre og i Romsdal kommer i, dersom
du trekker deg nå. Vi anmoder deg sterkt om å «stå løpet» - i alle
fall til over årsskiftet.
Mvh
Stein'
E-posten besvares av Eidsvik samme kveld kl 23:05.
E-posten inntas i sin helhet:
'Det var dette eg
frykta ville kome! Eg vurderer kva eg gjer i morgon. Uansett synes
eg dette virker som ein trusel utan nokon tanke på kven som faktisk
har sett meg i denne situasjonen
Mvh Astrid'»
Flertallet er opplyst om at den
refererte «Daniel» er Daniel Haga, administrerende direktør HMN,
«Torbjørg» er Torbjørg Vanvik, direktør for eierstyring HMN og styremedlem
HMR og «Petter» er Petter Bjørdal, nestleder i styret HMR.
Flertallet vil påpeke at Astrid
Eidsvik i høringen ga følgende beskrivelse av hvordan hun opplevde
situasjonen den 28. november 2014: «Eg følte at eg ikkje hadde autoritet
lenger mot eigaren til å fullføre arbeidet mitt.» Den 30. november 2014
ringte administrerende direktør Eidsvik styreleder Kinserdal HMR
og administrerende direktør Haga HMN og meddelte at hun hadde bestemt
seg for å gå av. Dette er bakgrunnen for at Eidsvik ber om en avklaring
på om hun tolker sin tilsettingsavtale korrekt i e-post av 2. desember
2014. Styreleder Kinserdal svarer samme kveld at han oppfatter at
formuleringer i tilsettingsavtalen åpner for forhandlinger, men
at det ikke er automatikk i dette. Likevel gir hennes lange fartstid
og det hun har utrettet solide forhandlingskort for henne. Kinserdal
skriver for øvrig at han samme dag har snakket med styreleder Strand
i HMN som var informert av administrerende direktør Haga om hvor
alvorlig Eidsvik opplevde situasjonen – særlig at disse to hadde
konkludert før saksframlegget med Eidsviks eventuelle innstilling
forelå. Kinserdal skriver i denne e-posten for øvrig at Haga svarer at
han har brukt mye tid de siste ukene på å gå inn i sakens ulike
dokumenter.
Flertallet har merket seg at
Kinserdal dagen etter, 3. desember klokka 22.55, sender ny e-post til
Eidsvik. I den e-posten skriver Kinserdal at han også har hatt direkte
kontakt med styremedlemmene Petter Bjørdal og Torbjørg Vanvik. Han
oppsummerer med at begge disse er svært opptatt av at det vil være
en katastrofe for hele sykehussaken om Eidsvik trekker seg før nyttår
og skriver:
«Petter formulerer det slik: ‘Jeg er redd for at
det vil få uante konsekvenser for helseforetaket. Jeg tenker på
den uro som da oppstår mellom Molde og Kristiansund. Det tror jeg
definitivt ikke vi har sett maken til.’»
Kinserdal skriver at både Vanvik og han delte Bjørdals
vurdering. Kinserdal sier videre at de alle tre tydelig gir uttrykk
for at situasjonen vil være en helt annen om Eidsvik trekker seg
like over nyttår. Flertallet har merket seg at styreleder
Kinserdal skriver følgende om begrunnelsen for dette:
«Kommunikasjonsstrategi og hva som skal vektlegges
av forklaringer, må selvsagt handle om hva som er dine begrunnelser,
men det har vi i så fall tid til å jobbe med.»
Flertallet har merket seg at
det er ulike vurderinger blant de tre om hvem som har beslutningskompetanse
(HMN eller HMR) om vilkår dersom Eidsvik trekker seg fra stillingen.
Kinserdal tolker Vanvik slik at hun mener mulighetene til å få en
god avtale for Eidsvik er bedre dersom hun står i stillingen til
over nyttår og så slutter med samme type begrunnelser som er referert
i e-posten. Avslutningsvis heter det i e-posten fra Kinserdal at
alle tre anmoder Eidsvik sterkt om ‘å stå løpet’ – i alle fall til
over årsskiftet».
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet anser de ulike utsagn fra Eidsvik
i forbindelse med sin fratreden å være irrelevante for saken.
Disse medlemmer har merket seg
at Eidsvik ga som begrunnelse at hun «ikke lenger hadde autoritet
mot eieren til å fullføre arbeidet mitt». Uttalelsen tyder på en
manglende forståelse for statens styringsprinsipper, og ville for
øvrig skapt konflikt overfor de fleste eiere, uansett organisasjonsform.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at det på side 5 i notat av 20. desember 2014 til HMR v/styret fra
Advokatfirmaet Thommessen AS gjengis en e-post sendt fra administrerende
direktør i HMR til styreleder Steinar Kinserdal HMR:
«Den 4. desember 2014 mottok Eidsvik en e-post fra
styreleder Kinserdal. E-posten lyder som følger:
'Jeg
er i Oslo i Spektersammenheng, og fikk tilfeldig ett minutt med
Bent Høie. Han lurte på hvordan innspurtsuka i Møre og Romsdal,
og jeg sa den er krevende, særlig for deg/dere. Han sa det vi vet;
at det er viktig at innstillinger til vedtak i HMR og HMN peker
på samme lokalisering. Jeg svarte ham ved å si at det er gode begrunnelser
for begge tomtealternativ. Han lot det da skinne gjennom, men uten
at han sa det eksplisitt, at han mener Hjelset er det opplagte valget.
Han ble trukket videre inn i lokalet før jeg fikk spurt ham om han
ville ha foretaksmøte på saken.
Jeg er klar over
at ovenstående ikke nødvendigvis bidrar i dine avklaringsrunder.
Lykke til!'»
Flertallet påpeker at styreleder
Kinserdal var usikker på om statsråd Høie ville ha foretaksmøte
på saken.
Flertallet viser til at Kinserdal
i høringen 13. februar 2015, jf. side 21–22 i referatet, gir følgende
tolkning av denne e-posten:
«(…) jeg gikk på Bent Høie i Spekterkonferansen her
i byen. Han kom bort til meg, det var helt kort (…) men han lurte
på hvordan det gikk. Jeg sa helt kort at det var strevsomt, at direktøren
var under et veldig press og opplevde situasjonen som uhyre vanskelig,
og at vi hadde et behov for – for sakens styrke – at vi kunne klare
å komme til et felles vedtak, altså i den regien jeg nå har redegjort
for.
Jeg tolket ham der og da, mens vi sto i en foajé hvor
folk for forbi, som at han nikket, og jeg sa også til ham at jeg
begynte å nærme meg å lande på Hjelset. Så måtte han gå videre,
og jeg satte meg ned ved møtebordet og møtet begynte, og (…) sendte
en mail til Astrid. Dette var begrunnet i at vi lenge hadde spurt
om det var noen signaler, og at jeg tolket at disse nikkene – som
er blitt verdensberømte – skulle være et signal om at det gjorde
han også.
Nokså umiddelbart etterpå skjønte jeg at
jeg tolket ham for langt, og jeg tenkte at dette må jeg få gitt
beskjed om når møtet er ferdig. Men så hadde det seg slik at rett
etter det møtet var det et oppfølgingsmøte, i min vanlige jobb i
Sykehuset i Vestfold, med Helse Sør-Øst. Det var først da jeg kom
ut derfra at jeg kunne ta fram mail og telefon, og da lå det samtidig
beskjed om at Astrid Eidsvik hadde gått av som direktør.
Etter
dette var ikke den mailen mer i mine tanker (…) Min intensjon med
dette var å gi Astrid en opplysning om at jeg hadde tolket ham.
Jeg tolket ham altså sannsynligvis altfor langt og har siden lagt
meg helt flat og beklaget det.»
Flertallet merker seg at det
er forskjell mellom innholdet i Kinserdals e-post 4. desember 2014 og
uttalelsene i høringen 13. februar 2015.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre mener at forskjellene mellom e-posten og uttalelsen
i høringen ikke har betydning for hvordan man vurderer kontakten
med statsråden. Begge versjoner viser at det ikke ble gitt noen
føringer av noen art. Dersom føringer hadde vært gitt i strid med
det som eventuelt var styrets egen oppfatning, skulle styret bedt
om instruks i foretaksmøtet.
Disse medlemmer legger til grunn
at styrets medlemmer kjenner sine rettigheter og plikter, og at
det er styret som selv kjenner egne preferanser best, og derfor
må handle aktivt og kreve foretaksmøte hvis det får en anbefaling
som er ment som en instruks styret ikke aksepterer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise
til pressemelding fra HMR av 4. desember 2014 hvor det heter:
«Astrid Eidsvik trekker seg som direktør for Helse
Møre og Romsdal
Astrid J. Eidsvik har i dag sagt
opp stillinga si som administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal
med umiddelbar verknad. Etter samanslåinga av Helse Nordmøre og
Romsdal og Helse Sunnmøre i 2011, har Eidsvik leia arbeidet med
samanslåing av dei to føretaka. I tillegg har ei av hennar hovudoppgåver
vore knytt til utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal, der idefasearbeidet
og avgjersla om tomteval og bygging av ny felles sjukehus for Nordmøre
og Romsdal skal leggast fram den 10. desember.
-
I dette arbeidet har eg vektlagt at prosessen skulle vere open og
transparent fram mot det vanskelege lokaliseringsvalet, og at den
vart leia på ein god måte med involvering og openheit, seier Eidsvik.
-Eg opplev no i sluttfasen av arbeidet at Helse Midt-Norge har gripe
inn i prosessen lokalt før mi innstilling til styret er klar. Dette
tolkar eg dithen at Helse Midt-Norge ikkje har tillit til dømekrafta
mi knytt til innspurten av dette krevjande arbeidet, og det gjer
at eg no vel å gå av som administrerande direktør, seier Eidsvik.
-
Eg ønsker no å sjå at arbeidet med saka går vidare slik det er planlagt,
sjølv om eg ikkje leiar det lenger. Denne saka fortener å få si
avgjerd no, avsluttar Eidsvik.
Eidsvik ønsker ikkje
å uttale seg noko meir utover denne pressemeldinga og viser til
styreleiar Stein Kinserdal for meir informasjon.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet finner ikke at pressemeldingen har
relevans for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at Holte Consulting avga rapport om kvalitetssikring av
Idéfaserapport, benevnt KSK (i), for nytt akuttsykehus for Nordmøre
og Romsdal. Arbeidet er gjennomført i henhold til kontrakt av 22. august
2014 mellom Holte Consulting og HMN ved HMR. Arbeidet er utført
i et samarbeid mellom Holte Consulting og arkitektfirmaet C. F.
Møller.
Flertallet merker seg følgende
hovedkonklusjoner på side 3 i rapporten:
«Vi legger til grunn at valget om ett nytt akuttsykehus
på aksen mellom Hjelset og søndre del av Frei er tatt, og gjør derfor
ikke nærmere vurderinger av behovet. (…)
- Målene
er for upresise og lite prosjektspesifikke til å være operasjonelt
nyttige (…)
- Det er ikke gjort noen prioritering
mellom resultatmålene.
(…)
- Kravene
er lite tydelig fremstilt og ikke gitt noen tydelig innbyrdes prioritering
- Mangelen på tydelighet og prioritering reduserer
i betydelig grad kravenes funksjon og gjør det vanskeligere for
idéfaseutredningen å komme frem til tydelige konklusjoner og anbefalinger.
- Økonomisk bæreevne fremstår som å være basert
på sviktende forutsetninger
- I realiteten er det
tvilsomt om det finnes tilstrekkelig økonomisk bæreevne innenfor
de rammene som stilt til rådighet
- Formuleringen
i idéfaserapporten om at prosjektet «må tilpassast HMR og HMN si
økonomiske bereevne» skaper ikke tillit til at det nye sykehuset
vil sikre befolkningen bedre spesialisthelsetjenester.
Vi
mener likevel det er godt begrunnet at tomten på Astad ikke bør
foretrekkes, men syns samtidig det vil være trist dersom dette blir
det eneste konkrete utfallet av alt arbeidet som er lagt ned i idéfasen.
Generelt er det vårt inntrykk at utredningsarbeidet svekkes av en
manglende vilje til å ta stilling til de vanskelige temaene. Mange
relevante problemstillinger og forhold påpekes, men svært ofte leder
ikke dette til konkrete drøftinger og klare konklusjoner eller anbefalinger.
(…)»
Flertallet merker seg at Holte
Consulting påpeker en rekke viktige svakheter ved idéfaserapporten
– som at den økonomiske bæreevnen fremstår å være basert på sviktende
forutsetninger, noe som ikke skaper tillitt til at det nye sykehuset
vil sikre befolkningen bedre spesialisthelsetjenester.
Hovedkonklusjon avsluttes med følgende formulering:
«I det perspektivet stiller vi også spørsmål om hvilken
ny, relevant og viktig informasjon som skal frembringes i neste
fase, og som vil gjøre det lettere å velge mellom Opdøl og Storbakken da
fremfor nå.»
Flertallet merker seg at Holte
Consulting følger opp konklusjonene under anbefalinger på side 4
der det heter:
«I lys av det ovenstående, anbefaler vi at:
1.
Styrene i HMR og HMN
a. tar stilling til valg av
tomt på bakgrunn av idéfaserapporten (…)»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre mener Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ville
svekke sin troverdighet som kontrollorgan hvis den også bega seg
inn og overprøvde økonomisk/tekniske forutsetninger for gyldige,
fattede beslutninger i departementer og helseforetak. Slike uttalelser
løsrevet fra en faglig kontekst og erstattet av komiteens egne vurderinger,
vil kunne forkludre ansvarsforholdene og svekke fagligheten i beslutningsgrunnlaget.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, viser til Sak 2014/90 IDÉFASE – SJUKEHUSET I NORDMØRE
OG ROMSDAL (SNR):
«Forslag til vedtak:
1.
Lokalisering og tomt SNR - som styret bestemmer .
(…)
Protokoll:
Harald
Topphol kom med merknad om vurdering om styret i dag kan gjere lovleg
vedtak i saka. Topphol leste opp informasjon han og andre har fått
kring Astrid Eidsvik sin avgang og hennes sluttavtale.
Charles
Austnes informerte om sine opplysningar og syn på saken.
Votering
kring om styret i HMR kan behandle saken i forhold til dei opplysningane
Harald Topphol og Charles Austnes la fram i møte: Styret stemte
for å gå vidare med saken med 6 stemmer for og tre stemmer mot (Trine
Sevaldsen, Harald Topphol og Charles Austnes)
Trine
Sevaldsen, Harald Topphol og Charles Austnes fremma utsetjingsforslag
av saka.
Votering:
Utsetjingsforslag
frå Sevaldsen, Topphol og Austnes falt med 6 stemmer mot og tre
stemmer for (Sevaldsen, Topphol og Austnes).
Styreleiar
la fram forslag tillegg til pkt.1. i forslag til vedtak slik:
1.
Styret for Helse Møre og Romsdal HR vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre
og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde).
Trine
Sevaldsen la fram forslag til vedtak slik:
'Styret
for Helse Møre og Romsdal vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal
lokaliseres til Storbakken (ved Kristiansund) Styret begrunner valget
ut fra en samlet vurdering hvor det legges vekt på at Storbakken
har best tilgjengelighet for alle innbyggerne, gir det største totale
pasientgrunnlaget for HMR og dermed best økonomisk grunnlag for
å realisere det nye sykehuset. Det nye sykehuset vil bygge videre
på kompetansen ved begge dagens fagmiljøer, slik at det kan ta opp
i seg det beste både fra Kr.sund og Molde sine sykehus. Det langsiktige
hensynet til alle pasientene som sykehuset skal møte i 40-50 år veier
tyngre enn hensynet til dagens ansatte sin reiseveg i en interimsperiode.
Styret vurderer at den viktigste forutsetningen for å sikre sterke fagmiljøer
og god rekruttering til det nye sykehuset er størrelsen og innholdet
med differensierte funksjoner.'
Harald
Topphol la fram forslag til vedtak:
1. Styret for
Helse Møre og Romsdal HR vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal
lokaliseres til Storbakken(ved Kristiansund).
Sevaldsen
trakk sitt forslag til vedtak.
Votering:
Styreleiar
sitt forslag til pkt. 1 vart vedtatt med 4 for Storbakken (Harald
Topphol, Kirsti Slotsvik, Trine Sevaldsen og Charles Austnes) –
5 for Opdøl (ved Molde)
Pkt. 2-7 vart enstemmig vedtatt.
Vedtak:
1. Styret
for Helse Møre og Romsdal HR vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og
Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde).(…)
7.
Styret i Helse Møre og Romsdal HF godkjenner mandat for konseptfasen.
Styret legg følgjande alternativ til fullstendig utgreiing i konseptfasen:
a.
0 – alternativet.
b. SNR plassert på ‘lokalisering
og tomt SNR’ .
c. SNR plassert på ‘lokalisering og
tomt SNR’ , med poliklinikk og dagbehandlingseining i nye lokalar/tomt
i sentrum av (motsett by).»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet påpeker at disse opplysningene er
saken uvedkommende.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at innkalling til møtet ble sendt med e-post 11. desember 2014.
Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen. To drøftingsprotokoller
til sak 83/14 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal ble lagt ut 16. desember 2014.
Følgende dokumenter ble omdelt i møtet:
I forkant av styremøtet var det et møte for
styret 17. desember 2014, hvor protokoll fra styremøte i HMR 17. desember
2014 ble lagt ut.
I sak 83/13 nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal la
administrerende direktør i HMN fram følgende forslag til vedtak:
«1. Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar at nytt
Sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde).
2.
Styret for Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at samlingen til
ett felles sykehus i Nordmøre og Romsdal vil gi styrket fagmiljø,
kvalitet og et bedre tilbud til befolkningen. Styret erkjenner at
dette vedtaket har stor samfunnsmessig betydning ut over spesialisthelsetjenestens
oppdrag og viser i den sammenheng til framlagt Idefase-rapport,
konsekvensutredninger og høringsuttalelser. Utvikling av infrastruktur
og samferdsel vil bidra til å styrke Nordmøre og Romsdal som et
felles bo- og arbeidsmarked. Styret mener dette også er av stor
betydning for utvikling av helsetilbudet i regionen.
3.
Styret har etter en samlet vurdering lagt vekt på fordelene ved
etablering nært det største fagmiljøet, både i forhold til sårbarhet
i interimperioden frem til nytt sykehus står ferdig, og med tanke
på å trygge tilgangen på gode faglige ressurser ved oppstart i nye
fasiliteter. Kompetansen ved begge sykehus skal ivaretas i det videre arbeidet,
slik at det nye felles sykehuset kan ta opp i seg det beste fra
begge fagmiljøene. Styret har videre vektlagt en lokalisering som
vil gi størst pasientgrunnlag for det nye fellessykehuset og kortest
reisetid for flest innbyggere, samtidig som det vil gi forsvarlig
tilbud om spesialist- og sykehustjenester for fylkets innbyggere.
Det forutsettes at behovet for et Distriktsmedisinsk senter i Kristiansund
vurderes grundig i konseptfasen. For å sikre forsvarlig akuttberedskap,
legger styret til grunn at den prehospitale tjenesten videreutvikles
og ivaretar også de innbyggerne som får lengst reisevei til sykehus.
4.
Styret understreker at en forutsetning for nytt Sykehus i Nordmøre
og Romsdal er økonomisk bæreevne. Funksjoner i eksisterende og nytt sykehus
må innrettes slik at det understøtter kostnadseffektiv drift og
legger til rette for samarbeid mellom sykehus, også når det gjelder fylkesdekkende
funksjoner. Styret for Helse Møre og Romsdal HF skal ta stilling
til en mer konkret vurdering i forhold til ramme, effektivisering
og tiltaksplan våren 2015. Dette vil inngå som ett element i rulleringen
av regionens langtidsplan og -budsjett.
5. Styret
legger til grunn at Ålesund sjukehus fortsatt skal være det mest
differensierte
sykehuset i Helse Møre og Romsdal
HF. Både nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal og Ålesund sjukehus
vil ligge tilstrekkelig nær befolkningstyngdepunktet i foretaksområdet
for å kunne ivareta fylkesdekkende funksjoner. Styret forutsetter
at det framover legges stor vekt på tett samarbeid mellom alle fagmiljøene
i foretaket.
6. Styret for Helse Midt-Norge RHF viser
til at arealrammen i Idefasen er økt fra Utviklingsplan 2012 og
dagens situasjon ved de to sykehusene. Det er behov for en mer detaljert
gjennomgang av dimensjoneringen av SNR for å redusere arealbehovet.
Dette arbeidet må særlig belyse mulig effekt av
-
økt samhandling med kommunene etablering av polikliniske tjenester/Distriktsmedisinsk senter
i Kristiansund
- oppgave- og funksjonsdeling i tråd
med utviklingsplan for helseforetaket og Helse Midt-Norge
-
utvidet åpningstid
- bedre utnyttelse av kostbart
utstyr og annen infrastruktur
- potensialet i moderne
kommunikasjonsteknologi, mobile tjenester og telemedisin
7.
Styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til at planleggingen
av nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal videreføres i en konseptfase.
Styret
forutsetter at Helse Møre og Romsdal HF oppretter et Prosjektstyre
snarest i tråd med tidligere vedtak. Helsebygg Midt-Norge/Sykehusbygg
HF overtar gjennomføringsansvaret for prosjektet ved oppstart av
Konseptfasen.
8. Styret for Helse Midt Norge RHF
gir ros og anerkjennelse til det grundige arbeidet som er utført
i idéfasen, og takker Helse Møre og Romsdal, berørte kommuner og
alle andre involverte. Det er styrets forventning at det også i
den videre prosessen vil være stor grad av involvering og medvirkning.
I interimsperioden til nytt sykehus er ferdig, vil det være særdeles
viktig med godt samarbeid innad i – og på tvers av – fagmiljø og sykehus.
Protokoll
Styremedlem
Tore Kristiansen og styremedlem Bjørg Henriksen fremmet i fellesskap
følgende alternative forslag til pkt 1:
Styret for
Helse Midt-Norge RHF vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal
lokaliseres til Storbakken (ved Kristiansund).
Styremedlem
Liv Stette fremmet forslag om et tillegg til pkt 5.
Styret
for Helse Midt-Norge RHF ber om at Helse Møre og Romsdal vier stor
oppmerksomhet til arbeidet med å samle foretaket ved å etablere
felles virkelighetsforståelse og målbilde. Det er avgjørende for
at Helse Møre og Romsdal skal kunne nå sine mål at det etableres en
samordnet ledelse og enhetlig organisasjonskultur i alle ledd.
Først
ble styremedlemmene Tore Kristiansen og Bjørg Henriksen alternativ
til adm direktørs forslag til vedtak satt opp mot hverandre.
Forslag
fra styremedlem Tore Kristiansen og Bjørg Henriksen fikk to stemmer
(Bjørg Henriksen og Tore Kristiansen).
Adm dir forslag
til vedtak fikk åtte stemmer (Ola H. Strand, Paul Valle, Rune Heggedal,
Ellen M. Wøhni, Tore Brudeseth, Brit Tove Welde, Vigdis Harsvik,
Liv Stette) og ble vedtatt.
Det ble videre stemt
over tillegg til pkt 5 fra Liv Stette. Dette ble enstemmig vedtatt.
Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt
Vedtak
1.
Styret for Helse Midt-Norge RHF vedtar at nytt Sykehus i Nordmøre
og Romsdal lokaliseres til Opdøl (ved Molde). (…)
Protokolltilførsel
Styremedlem
Rune Heggedal og Bjørg Henriksen ba om følgende protokolltilførsel:
Stemma
er avgitt under forutsetnad av at Helse Møre og Romsdal har gjort
eit lovleg vedtak
Styremedlem Tore Kristiansen ba
om to protokolltilførsler:
1. Det vises til begrunnelse
for stemmegiving om at det nye sykehuset og Ålesund sjukehus må lokaliseres
nært hverandre for å gi synergier og funksjonsfordeling. Planlagt
funksjonsdeling finnes i Idefaserapporten og en klyngetenkning mellom
Sykehuset i Nordmøre og Romsdal og Ålesund sjukehus ligger utenfor
mandatet for Sykehus i Nordmøre og Romsdal
2. Konsekvenser
av sykehuslokaliseringen for sokkel- og ulykkesberedskapen til havs
som i dag ligger i Kristiansund med mottakssenter, helikopter- og
oljebase og Politimester med sokkelansvaret vurderes som mangelfullt
utredet. (…)»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
merker seg at det ikke foreligger protokoll fra det som kalles «et
møte for styret 17. desember 2014», altså dagen før styremøtet 18. desember
2014.
Dette flertallet har også merket
seg punkt 8 i vedtaket hvor det heter:
«Styret for Helse Midt Norge RHF gir ros og anerkjennelse
til det grundige arbeidet som er utført i idéfasen, og takker Helse
Møre og Romsdal, berørte kommuner og alle andre involverte. Det
er styrets forventning at det også i den videre prosessen vil være
stor grad av involvering og medvirkning.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil påpeke
at konstituert administrerende direktør Daniel Haga, som la fram
forslag til vedtak i punkt 8, og styreleder Ola H. Strand begge
hadde tatt standpunkt til fordel for Opdøl før administrasjonen
i HMR hadde fått fullført sitt oppdrag med å ferdigstille idéfaserapporten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener disse opplysningene ikke har
relevans for saken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, merker seg at det ble avholdt foretaksmøte på 15 minutter
fra klokka 09:00 til 09:15 hvor det i foretaksmøtets vurdering blant
annet heter:
«Departementet har fulgt med på planleggingsprosessen.
Foretaksmøtet har merket seg at arbeidet med idéfasen er gjennomført
i tråd med veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter
og kravene om konsekvensutredning etter plan og bygningsloven. (…)
Foretaksmøtet
var av den oppfatning at foreliggende saksdokumenter gir et godt
grunnlag for å fatte beslutning i saken om tomtevalg for nytt sykehus
i Nordmøre og Romsdal. (…)
Foretaksmøtet vedtok:
Foretaksmøtet
stadfester styret i Helse Midt-Norge RHF sitt vedtak i styresak
nr 83/14 om at nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal lokaliseres til
Opdøl (ved Molde).»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Høyres
og Fremskrittspartiets merknader en rekke steder i innstillingen
hvor det heter eksempelvis at «opplysningene er saken uvedkommende»,
«ikke har relevans», «faller utenfor kontrollsakens hensikt».
Disse medlemmer vil understreke
at helseforetaksloven er krevende. En kontrollsak om statsrådens
eierstyring etter helseforetaksloven mfl. blir derfor omfattende
for å kunne belyse saken godt. De underliggende nivåenes opptreden
blir relevant fordi den skjer i et nært samspill med statsrådens
eierstyring. I denne saken er tilliten til beslutningene meget svak
blant mange involverte og berørte personer.
Derfor er det etter disse medlemmers syn vesentlig
å gi en fyllestgjørende saksfremstilling for alle parter slik at
alle aktuelle tema som har vært tatt opp i debatten, blir belyst
i denne innstillingen.
Disse medlemmer har derfor formulert
en nødvendig omfattende innstilling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at spesialisthelsetjenesten er organisert i en foretaksmodell med
tre ansvarsnivåer: det helsepolitiske, det forvaltningsmessige og
det operative ansvaret.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at helseforetakene
eies av staten. De inngår også i en hierarkisk styringslogikk som
sikrer demokratisk kontroll fra Stortinget gjennom regjering, statsråd
og departement. Myndighetenes grunnleggende styringsrett begrunnes
av eierskap, finansiering og produksjon av helsetjenester i henhold
til Stortingets prioriteringer for spesialisthelsetjenesten, samt
vedtak og forutsetninger for helsesektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til brevet
som Helse- og omsorgsdepartementet ved ekspedisjonssjef Frode Myrvold
mottok 9. oktober 2014 fra ASUR Midt (Akademikernes samarbeidsutvalg) med
overskrift «Bekymring for styreleders manglende håndtering av administrerende
direktør Trond Michael Andersens ledelse». Dette brevet førte til
at statsråd Bent Høie hadde flere telefonsamtaler med styreleder
Marthe Styve Holte fredag 10. oktober og gjennom helgen. Både Styve
Holte og Høie bekreftet i høringen 13. februar 2015 at samtalene
innebar en instruks fra statsråden til styrelederen om å avsette administrerende
direktør Trond Michael Andersen. Samtidig ba statsråden styrelederen
om selv å bli sittende.
Helseforetaksloven § 36 sier at det er styret
som alene tilsetter/avsetter daglig leder.
Statsrådens opptreden innebærer lovbrudd.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser igjen til at lovteksten i helseforetaksloven
§ 36 ikke er referert korrekt. Loven bruker ikke uttrykket «styret
alene» eller «avsetter». Det er tvert imot ikke holdepunkter i selve
lovteksten om at styrets oppgave etter § 36 er eksklusiv. Derimot
er det i motivene klart at eieren kan gå inn i enhver sak, uten
tematisk begrensning, og før den kommer til behandling i styret.
Dersom eieren tilkjennegir sine ønsker og krav overfor et styre
som ikke er enige i føringene, må styret be om en instruks i foretaksmøte.
Uten foretaksmøte kan instruksen ikke binde styret rettslig til
å fatte vedtak mot dets overbevisning.
For øvrig har vedkommende direktør fratrådt
etter en minnelig avtale med styret, og ordlyden i § 36 kommer dermed
ikke på spissen i denne saken, da styrets oppgave er å utøve arbeidsmiljølovens
bestemmelser om avskjed og oppsigelse, og derfor rent språklig ikke
omfatter andre avviklingsformer.
Disse medlemmer vil hevde at
det inntil nå ikke finnes et juridisk grunnlag for å hevde at statsråden
brøt loven i sin kontakt med styreleder i forbindelse med vurderingen
av behovet for ny administrerende direktør.
For nærmere begrunnelse vises til drøftelsen ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener det kan stilles
spørsmål ved statsrådens inngripen knyttet til saken rundt administrerende
direktør Trond Michael Andersens avgang. I denne saken, og ut fra
foreliggende dokumentasjon, har disse medlemmer forståelse
for at det kan reises tvil ved om statsrådens håndtering fullt ut
er i tråd med den praksis som bør forventes i en slik sak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser til at HMR hadde fått i oppdrag å utrede idéfasen om nytt
sykehus i Nordmøre og Romsdal. Saksgangen skal være at helseforetaket
avgir en utredning og gir sin innstilling på faglig og økonomisk
grunnlag, som et råd fra helseforetaket til regionhelseforetaket
og statsråden. Regionhelseforetaket mottar et faglig/økonomisk råd
fra helseforetaket. Med utgangspunkt i dette rådet og sine egne vurderinger
skal regionhelseforetaket gi sitt råd til helse- og omsorgsministeren
om den beste løsningen. Med utgangspunkt i disse rådene foretar
helse- og omsorgsministeren sin selvstendige beslutning. Flertallet viser
til at loven forutsetter at disse råd og beslutninger skal skje i
åpenhet og være offentlige. Flertallet viser til at
styrene i HMN og HMR valgte å forsøke å komme til enighet i lukkede
arrangementer før HMR var klar med sin utredning og innstilling
til styret. Flertallet konstaterer at helseforetaksloven
§ 26 om styremøter og § 26a om åpne styremøter ikke er oppfylt. Flertallet vil
også påpeke at det er uakseptabelt at det i denne fasen under hånden
spørres om statsrådens syn med det formål å tilpasse seg dette synet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet konstaterer at saksordførers beskrivelse
av en korrekt saksgang i lokaliseringssaken ikke ser sammenhengen
til statens øvrige styringslogikk, men nærmest mener helseforetakene
er autonome republikker. I denne sammenheng er det nok å konstatere
at underliggende foretak ikke har noe rettskrav til å bli lyttet
til, og at det hele tiden bør ha vært kjent at lokaliseringsvalget
ville bli truffet av helseministeren i et foretaksmøte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
mener at dersom det er faglig uenighet mellom de ulike ansvarsnivåer,
så skal dette komme fram for offentligheten og ikke tilsløres. Flertallet mener
at dette er en forutsetning for at styringen av spesialisthelsetjenesten
skal være underlagt demokratisk kontroll og for å oppnå legitimitet
i befolkningen. Flertallet kan ikke akseptere prosesser
der de underliggende nivåenes vurderinger ikke kommer fram, og der det
søkes å skape enighet når vurderingene er ulike.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener den største trusselen mot demokratiske
beslutningsprosesser er hvis statsråden ikke effektivt nok kan få
anledning til å styre statens egne sykehus. Statsråden opptrer på
vegne av Stortinget, dvs. den øverste statsvilje i et demokrati,
og slik denne vilje kommer til uttrykk i prioriteringer, planer
og bevilgninger. Å svekke statsrådens styringsmulighet er å svekke
mulighetene for at Stortingets helsepolitikk blir satt ut i livet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det i denne
saken er stilt spørsmål ved hvorvidt det i kommunikasjonen mellom
det regionale og det lokale helseforetaket kan ha blitt utøvd et
utilbørlig press fra det regionale mot det lokale nivå. Disse
medlemmer viser til at det er særs viktig at den enkelte direktør
i hvert enkelt foretak har anledning til å foreta selvstendige vurderinger
som grunnlag for den beslutning som skal tas av styret. Disse medlemmer viser
til at et press fra det regionale nivå i en bestemt retning, inn
mot det lokale nivå, kan bidra til å svekke det lokale helseforetakets
selvstendige vurderingsgrunnlag og dermed også gi mindre legitimitet
til prosessen inn mot styrets behandling. Disse medlemmer merker
seg at direktøren i det lokale helseforetaket mener seg utsatt for
et press fra det regionale nivå. Disse medlemmer har,
ut fra informasjon fremkommet på høringen, forståelse for at direktøren
i det lokale helseforetaket kan ha opplevd seg presset i en bestemt
retning, men opplever det likevel dokumentert at det var en uttrykt
forventning om at det skulle legges fram en selvstendig vurdering
basert på de faglige kriterier man selv anså som vesentlige for
styrets beslutning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
vil understreke at i den avsluttende fasen i denne saken har ikke
prinsippene for saksbehandling etter helseforetaksloven, forvaltningsloven
og offentlighetsloven blitt fulgt. Flertallet mener
dette er særlig alvorlig i en sak av så stor og viktig betydning
for befolkningen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at ingen av de foran
oppregnede lover har blitt påstått å ikke være fulgt på en slik
måte at det er satt spørsmålstegn ved lokaliseringsvalgets gyldighet.
Dette betyr at stedsvalget vedrørende sykehus i Molde blir stående.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener påstander om at styremøter skulle
ha vært åpnet for publikum, faller utenfor rammen av kontrollsakens
hensikt, nemlig å vurdere departementets eierstyring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at helseforetaksloven bygger på en rekke intensjoner. Flertallet mener
at praksis i denne saken om eierstyring knyttet til nytt sykehus
i Nordmøre og Romsdal viser hvor krevende det er å oppfylle intensjonene,
når en står overfor beslutninger hvor det er svært ulike interesser
og virkelighetsoppfatninger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet sitter igjen med et inntrykk av at
en underliggende årsak for engasjementet i denne kontrollsaken fra
enkelte har vært å invitere til omkamp om statens overtagelse av
sykehusene. Disse medlemmer mener kontroll- og konstitusjonskomiteen
ikke bør brukes til slike omkamper, men følge vanlig politisk praksis
for å få opp emner i samfunnsdebatten.
Disse medlemmer vil til en annen
gang minne om at innstillingen er blitt så vidløftig at man åpenbart
ikke erkjenner begrensningen i Stortingets forretningsorden § 31.
Dette særlig tatt i betraktning av hvor lite som kommer ut av arbeidet.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til saken og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Innst. 240 S (2014–2015)
– innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i sak om Helse- og
omsorgsdepartementets eierstyring knyttet til nytt sykehus i Nordmøre
og Romsdal – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 14. april
2015
Martin Kolberg | Per Olaf Lundteigen |
leder | ordfører |