Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i tjenestepensjonsloven mv.
(uførepensjon)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal
§ 3-13 nr. 8 lyde:
8. Taushetsplikten etter
nr. 1 er ikke til hinder for at pensjonsinnretning som har offentlig
tjenestepensjon eller tjenestepensjon etter foretakspensjonsloven,
innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, gis
elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt for
personer som mottar uførepensjon fra innretningen. Taushetsplikten
gjelder tilsvarende for den som får opplysningene.
II
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endringer:
§§ 6-1 til 6-5 oppheves.
§ 6-6 skal lyde:
(1) Foretaket skal tegne forsikring som gir rett til premie-
og innskuddsfritak under uførhet i samsvar med den faktiske
graden av uførhet, tilsvarende premiefritak etter tjenestepensjonsloven
§ 2-1 annet ledd. Forsikringen skal omfatte alle medlemmer
som ikke har fylt 67 år, og den skal gi premiefritak i
samsvar med uførheten fram til medlemmet har fylt 67 år. Samlet
opptjening av rett til alderspensjon på grunnlag av arbeidsinntekt
og premiefritak skal ikke på noe tidspunkt overstige opptjening
svarende til 100 prosent av full stilling.
III
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold skal § 2-4 lyde:
(1) Foretak som har alderspensjonsordning
etter § 2-1, kan etter tjenestepensjonsloven tegne
særskilt forsikring som kan gi uførepensjon til medlemmer som helt
eller delvis mister inntektsevnen. Foretaket kan videre
etter foretakspensjonsloven tegne særskilt forsikring som kan gi ytelser
til barn og andre etterlatte av medlemmer som dør.
(2) Foretaket skal tegne forsikring som ved uførhet
gir rett til innskuddsfritak i samsvar med den faktiske graden av
uførhet, tilsvarende innskuddsfritak etter tjenestepensjonsloven
§ 2-1 annet ledd. Forsikringen skal omfatte alle medlemmer
som ikke har fylt 67 år, og den skal gi innskuddsfritak
i samsvar med den faktiske graden av uførhet fram
til medlemmet har fylt 67 år. Samlet opptjening av rett
til alderspensjon på grunnlag av arbeidsinntekt og innskuddsfritak
skal ikke på noe tidspunkt overstige opptjening svarende til 100
prosent av full stilling.
(3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende
for foretak og frilansere som omfattes av § 2-3 annet ledd. Forsikring
som gir innskuddsfritak i alderspensjonsordningen etter § 2-3 annet
ledd, kan likevel ikke gi rett til innskudd som overstiger innskuddsgrensen
i § 2-3 annet ledd.
IV
I lov 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon
skal § 4 tredje ledd lyde:
(3) Det skal i regelverket for
pensjonsordningen fastsettes at det for medlemmer som blir uføre,
skal være innskuddsfritak ved uførhet i samsvar med uføregraden
dersom uføregraden er 20 prosent eller mer. Uføregraden fastsettes
etter reglene i tjenestepensjonsloven § 8-4. Innskuddsfritaket
løper så lenge uføregraden er 20 prosent eller mer, men ikke lenger enn
til medlemmet fyller 67 år. Samlet opptjening av rett til
alderspensjon på grunnlag av arbeidsinntekt og innskuddsfritak skal
ikke på noe tidspunkt overstige opptjening svarende til 100 prosent
av full stilling. Foretaket skal dekke premiekostnadene
ved innskuddsfritak ved uførhet i tillegg til innskudd etter første
ledd.
V
I lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd skal lyde:
(2) Foretaket skal tegne forsikring som ved uførhet gir
rett til innskuddsfritak i samsvar med den faktiske graden
av uførhet. Forsikringen skal omfatte alle medlemmer som
ikke har fylt 67 år. Premien for slik forsikring skal beregnes slik
at foretaket ikke skal betale årlig premie til alderspensjon for
medlemmer som blir uføre. Innskuddsfritaket skal reduseres forholdsmessig
etter den faktiske graden av uførhet. Samlet opptjening av rett
til alderspensjon på grunnlag av arbeidsinntekt og innskuddsfritak
skal ikke på noe tidspunkt overstige 100 prosent av full stilling.
Kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8. Uførepensjon
§ 8-1 Krav til regelverket
(1) Et foretak kan opprette tjenestepensjonsordning for
å sikre medlemmene uførepensjon i tillegg til den rett til arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd som til enhver tid følger av folketrygdloven kapittel
11 og 12.
(2) Pensjonsordningen kan yte årlig uførepensjon etter
reglene i kapitlet her til medlemmer som i medlemstiden har fått
inntektsevnen nedsatt på grunn av skade, sykdom eller lyte, i en
slik grad at medlemmet ikke kan fortsette i sin vanlige stilling
og ikke kan skaffe seg annet høvelig arbeid.
(3) Pensjonsplan og annet regelverk for pensjonsordningen
skal oppfylle kravene i kapittel 2 og 3. Ytelsene etter pensjonsplanen
skal være garantert av pensjonsinnretningen.
(4) I regelverket for pensjonsordningen kan det fastsettes
at arbeidstakere som fratrer sin stilling i foretaket, og som har
minst tre års tjenestetid der, skal ha opptjent rett til uførepensjon
etter reglene i § 8-11 ved uførhet som følge av skade, sykdom eller lyte
oppstått etter at arbeidstakeren opphørte å være medlem av pensjonsordningen.
§ 8-2 Vilkår for rett til uførepensjon
(1) Det er et vilkår for rett til uførepensjon etter reglene
i kapitlet her at medlemmets evne til å utføre inntektsgivende arbeid
er varig nedsatt og oppfyller det minstekrav til nedsatt inntektsevne
som regelverket fastsetter. Det kan ytes midlertidig uførepensjon når
det ikke er avklart om inntektsevnen er varig nedsatt.
(2) I regelverket kan minstekravet til nedsatt inntektsevne
ikke settes lavere enn 20 prosent. Minstekravet kan ikke i noe tilfelle
settes høyere enn 50 prosent. Det kan dessuten ikke settes høyere
enn:
a) 40 prosent for medlem som mottar arbeidsavklaringspenger
når krav om uførepensjon fremsettes, jf. folketrygdloven § 12-7
annet ledd, eller
b) 30 prosent dersom medlemmets inntektsevne er nedsatt
som følge av yrkesskade eller yrkessykdom, jf. folketrygdloven § 12-17
første ledd bokstav c.
(3) Et medlem har bare rett til uførepensjon etter reglene
i kapitlet her dersom det i samsvar med reglene i folketrygdloven
§ 12-5 har gjennomgått, eller forsøkt å gjennomgå hensiktsmessig
behandling og hensiktsmessige tiltak for å bedre arbeidsevnen.
(4) Uførepensjon ytes ikke til medlem som har fylt 67 år
eller har nådd en lavere særlig aldersgrense fastsatt i eller i
medhold av lov.
§ 8-3 Nedsatt inntektsevne
(1) Vurderingen av hvor mye et medlems inntektsevne er
blitt nedsatt, skal bygge på en sammenligning av de inntektsmuligheter
som medlemmet hadde før uføretidspunktet og medlemmets inntektsmuligheter
etter uføretidspunktet.
(2) Uføretidspunktet er det tidspunkt inntektsevnen ble
varig nedsatt minst til det nivå som kreves etter regelverket. Er
inntektsevnen redusert gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt
i inntektsevnen før skade, sykdom eller lyte oppstod.
(3) Inntekt før uførhet fastsettes til medlemmets normale
årslønn i foretaket før uføretidspunktet, beregnet i samsvar med
reglene i § 4-3. Inntekt etter uførhet fastsettes til den inntekt
medlemmet forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne
ved ethvert arbeid som medlemmet nå kan utføre. Ved vurderingen
skal det legges vekt på medlemmets alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn
og arbeidsmuligheter på hjemstedet, eller andre steder der det er
rimelig at medlemmet tar arbeid.
(4) Ved anvendelsen av bestemmelser i dette kapittel justeres
inntekt før og etter uførhet i samsvar med senere regulering av
grunnbeløpet i folketrygden (G).
§ 8-4 Fastsettelse og endring
av uføregrad
(1) Pensjonsinnretningen skal i det enkelte tilfelle fastsette
den uføregrad som skal benyttes ved beregningen av uførepensjon
fra pensjonsordningen. Uføregrad fastsatt etter folketrygdloven,
skal normalt legges til grunn. For øvrig skal uføregraden tilsvare den
del av inntektsevnen som anses tapt etter reglene i § 8-3, og den
skal fastsettes gradert i trinn på fem prosent.
(2) Uføregraden endres ikke selv om uførepensjonen reduseres
på grunn av inntekt etter § 8-9 første ledd.
(3) Inntil uføregrad er fastsatt, kan det ytes midlertidig
uførepensjon etter reglene i § 8-8 annet ledd.
(4) Blir inntektsevnen ytterligere nedsatt etter at uføregrad
er fastsatt, kan medlemmet kreve at det etter første ledd blir fastsatt
ny uføregrad som motsvarer den del av inntektsevnen som er tapt,
jf. § 8-3.
(5) Ved endring av uføregrad skal pensjonsinnretningen
foreta omberegning av premiereserven etter forsikringsvirksomhetsloven
§ 9-16 femte ledd. Endring i premiereserve inngår ved beregningen
av årets risikoresultat.
§ 8-5 Lønnsgrunnlag
(1) Lønnsgrunnlaget ved beregningen av uførepensjon fra
pensjonsordningen er medlemmets normale årslønn i foretaket, beregnet
på uføretidspunktet etter reglene i § 4-3. Lønn som overstiger 12
G, skal ikke medregnes.
(2) Dersom skade, sykdom eller lyte oppstått i medlemstiden
gradvis har redusert et medlems inntektsevne over flere år, skal
det ved beregningen i stedet tas utgangspunkt i medlemmets lønnsgrunnlag før
slik skade, sykdom eller lyte oppstod, dersom foretaket før uføretidspunktet
har underrettet pensjonsinnretningen om det høyere lønnsgrunnlag
som i tilfelle skal legges til grunn ved beregningen av uførepensjon
til medlemmet.
§ 8-6 Grenser for uførepensjon
i tillegg til uføretrygd
(1) Uførepensjonen skal i pensjonsplanen fastsettes som
en prosent av det enkelte medlemmets lønnsgrunnlag etter § 8-5,
som et fastsatt kronebeløp, eller som en kombinasjon av disse. Uførepensjonen
kan ikke overstige summen av
a) 25 prosent av G, likevel ikke mer enn 6 prosent av
det enkelte medlemmets lønnsgrunnlag etter § 8-5 og
b) 3 prosent av det enkelte medlemmets lønnsgrunnlag etter
§ 8-5.
(2) I pensjonsplanen kan det også fastsettes at uførepensjonen
skal omfatte et tillegg på inntil 66 prosent av den del av medlemmets
lønnsgrunnlag som ligger mellom 6 og 12 G. I så fall skal uførepensjon
etter første ledd fastsettes på et nivå som ikke er uforholdsmessig
lavt sammenlignet med uførepensjonen for lønn mellom 6 og 12 G fra
pensjonsordningen.
(3) Det kan fastsettes i regelverket at uførepensjonen
som utbetales til et medlem, skal gis et tillegg for hvert barn
under 18 år som medlemmet forsørger eller plikter å forsørge. Barnetillegget
per barn kan utgjøre inntil 4 prosent av medlemmets lønnsgrunnlag
opp til 6 G. Samlet barnetillegg kan likevel ikke overstige et beløp
tilsvarende 12 prosent av medlemmets lønnsgrunnlag opp til 6 G.
Barnetillegget og den maksimale beløpsgrensen reduseres forholdsmessig ved
redusert uføregrad. Barnetillegg utbetales til og med den måneden
barnet fyller 18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
(4) Er det i regelverket fastsatt et lavere minstekrav
til uføregrad enn minstekravene etter folketrygdloven § 12-7 første
og annet ledd eller § 12-17 første ledd bokstav c, kan uførepensjonen
i tilfelle hvor folketrygdens minstekrav til uføregrad ikke er oppfylt,
også omfatte et tillegg for å dekke manglende rett til uføretrygd
fra folketrygden.
§ 8-7 Beregning av uførepensjon
(1) Et medlems uførepensjon beregnes ut fra medlemmets
lønnsgrunnlag etter § 8-5 på den måten som er fastsatt i pensjonsplanen.
Barnetillegg beregnes på den måten som er fastsatt i pensjonsplanen,
og innenfor rammene i § 8-6 tredje ledd.
(2) Uførepensjon fra foretakets pensjonsordning skal reduseres
inntil uførepensjonen utgjør det høyeste av enten den uførepensjonen
som er fastsatt i pensjonsplanen, eller summen av uførepensjon fra fripoliser,
pensjonsbevis og oppsatte rettigheter. Det skal ved beregningen
etter første punktum ikke tas hensyn til ytelser fra fripoliser,
pensjonsbevis og oppsatte rettigheter som dekker inntektstap ved
uførhet som ikke omfattes av uføretrygden eller uførepensjonen fra
foretakets pensjonsordning. Dersom medlemmet har fått utbetalt for
lite eller for mye uførepensjon, kan det foretas et etteroppgjør.
(3) Medlemmet skal på forespørsel opplyse pensjonsinnretningen
om sin rett til uførepensjon fra fripoliser, pensjonsbevis og oppsatte
rettigheter.
(4) Dersom fastsatt uføregrad er lavere enn 100 prosent,
fastsettes uførepensjonen til en forholdsmessig andel av uførepensjon
beregnet etter første og annet ledd.
(5) Departementet kan fastsette forskrift til utfylling
og gjennomføring av bestemmelsen her.
§ 8-8 Utbetaling av uførepensjon
(1) Uførepensjon utbetales til medlemmet tidligst ett år
etter det tidspunkt medlemmets inntektsevne ble nedsatt minst til
det nivå som kreves etter regelverket. Retten til uførepensjon opphører
dersom medlemmet ikke lenger oppfyller det minstekrav til uføregrad
som er fastsatt i regelverket.
(2) Midlertidig uførepensjon kan tidligst utbetales når
medlemmet har framsatt krav på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd
fra folketrygden, og det må antas at kravet blir innvilget. Dersom
medlemmet mottar arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, kan pensjonsinnretningen
ikke i tillegg utbetale midlertidig uførepensjon som vil innebære
at summen av arbeidsavklaringspenger og midlertidig uførepensjon
til medlemmet vil overstige 70 prosent av lønnsgrunnlaget etter
§ 8-5. Må det antas at bare en del av medlemmets inntektsevne er
tapt, beregnes grensen forholdsmessig.
§ 8-9 Fradrag for arbeidsinntekt
(1) Det skal foretas inntektsfradrag i uførepensjon til
medlem som i et kalenderår har pensjonsgivende arbeidsinntekt som
overstiger inntekt etter uførhet, som fastsatt etter § 8-3 tredje
ledd. Mottar medlemmet uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntekt
etter uførhet, som fastsatt etter § 8-3 tredje ledd, et tillegg
på fire tideler av G. Reduksjonen av uførepensjonen skal tilsvare
overskytende inntekt, multiplisert med forholdet mellom uførepensjon
ved 100 prosent uføregrad og inntekten før uførhet som fastsatt
etter § 8-3 tredje ledd. Ved beregningen justeres inntekt før og
etter uførhet etter senere regulering av grunnbeløpet. Inntektsfradraget
i uførepensjon overføres til foretakets premiefond.
(2) Medlemmet skal opplyse pensjonsinnretningen om forventet
inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt
for lite eller for mye pensjon som følge av at det er lagt til grunn
uriktige opplysninger om inntekt, skal det foretas et etteroppgjør.
Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som
et engangsbeløp. For mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten
hensyn til skyld og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger
av uførepensjon og alderspensjon fra pensjonsinnretningen. Krav
om tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag
for utlegg. Departementet kan gi forskrift om etteroppgjør.
(3) Det skal ikke utbetales uførepensjon når medlemmets
pensjonsgivende arbeidsinntekt i et kalenderår utgjør mer enn 80
prosent av inntekt før uførhet etter § 8-3 tredje ledd, oppjustert
i samsvar med senere endringer i grunnbeløpet.
(4) Barnetillegg etter § 8-6 tredje ledd reduseres på tilsvarende
måte som uførepensjonen etter første og tredje ledd.
§ 8-10 Oppregulering av uførepensjon
under
utbetaling
(1) Uførepensjon under utbetaling skal oppreguleres årlig
i samsvar med avkastningsprosenten for midlene i pensjonsinnretningens
kollektivportefølje til sikring av uførepensjoner under utbetaling,
jf. forsikringsvirksomhetsloven § 9-16 femte ledd. Oppregulering
i et år skal likevel ikke overstige en prosentvis regulering i samsvar
med endringen i grunnbeløpet i folketrygden.
(2) Avkastning i et år som overstiger det som trengs til
oppregulering etter første ledd, skal tilføres pensjonsordningens
reguleringsfond for uførepensjon. Midlene i fondet skal brukes til
å dekke oppregulering opp til grensen i første ledd i år hvor årets avkastning
ikke er tilstrekkelig.
(3) Det kan fastsettes i regelverket at årlig oppregulering
av uførepensjon som ikke kan dekkes av årets avkastning, eller ved
overføring av midler i reguleringsfondet, skal dekkes ved tilskudd
fra foretaket.
(4) Departementet kan gi forskrift om en øvre grense for
størrelsen på pensjonsordningens reguleringsfond for uførepensjon.
Overskytende midler skal tilføres premiefondet.
§ 8-11 Opptjent rett til uførepensjon
(1) Er det i regelverket fastsatt at arbeidstakere som
fratrer sin stilling i foretaket, skal ha opptjent rett til uførepensjon
ved uførhet som følge av skade, sykdom eller lyte oppstått etter
at arbeidstakeren opphørte å være medlem av pensjonsordningen, men
før arbeidstakeren har fylt 67 år, gjelder bestemmelsene i §§ 8-2
til 8-10 tilsvarende, med mindre annet er fastsatt i annet og tredje
ledd.
(2) Ved beregning av nedsatt inntektsevne etter § 8-3,
skal inntekt før uførhet fastsettes ut fra arbeidstakerens normale
årslønn på uføretidspunktet. Inntekt etter uførhet skal fastsettes
til den inntekt medlemmet forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin
restinntektsevne ved ethvert arbeid som medlemmet nå kan utføre.
(3) Uførepensjonen skal beregnes på den måte som er fastsatt
i pensjonsplanen, på grunnlag av arbeidstakerens lønnsgrunnlag ved
fratreden og avkastning tilført pensjonsbeviset fram til uføretidspunktet etter
§ 8-10 første ledd. Den skal deretter avkortes etter forholdet mellom
arbeidstakerens tjenestetid i foretaket og 40 år.
(4) Når arbeidstakeren fratrer sin stilling i foretaket,
skal pensjonsinnretningen utstede pensjonsbevis til arbeidstakeren
som sikrer opptjent rett til uførepensjon. Pensjonsbeviset skal
angi arbeidstakerens tjenestetid og normale årslønn ved fratreden.
Premiereserve som sikrer opptjent rett til uførepensjon og administrasjonsreserve,
skal knyttes til pensjonsbeviset. For øvrig gjelder § 6-3, § 6-4
første og annet ledd og §§ 6-5 til 6-8 tilsvarende.
Gjeldende kapittel 8 med §§ 8-1 og 8-2 blir nytt
kapittel 9 Sluttbestemmelser med §§ 9-1 og 9-2.
VI