Forslagsstilleren viser til at etableringen
av oppdrettsnæringen er det største naturinngrepet i norske fjorder
noensinne. Det er nå cirka 1 000 ganger mer oppdrettslaks enn villaks
langs norskekysten. Dette har skapt miljøutfordringer knyttet til
spredning av lakselus, utslipp av lakselusmidler, avfall fra anleggene
og rømt oppdrettslaks som gyter med villaks. I tillegg er ressurser
til produksjon av fiskefôr en utfordring som må være under streng
kontroll hvis oppdrettsnæringen skal være bærekraftig. Det samme
gjelder problemer med dårlig dyrevelferd og høy dødelighet i merdene.
Forslagsstilleren mener det nå må stilles forpliktende
og forutsigbare miljøkrav til oppdrettsnæringen som gjør driften
reelt bærekraftig i løpet av årene som kommer. Dette må blant annet
skje gjennom overgang til lukkede sjøanlegg eller teknologi som
gir tilsvarende miljøstandard. De langsiktige kravene må innebære
nulltoleranse når det gjelder genetisk påvirkning av ville arter,
spredning av lakselus og forurensning, samt krav til bærekraft og
sporbarhet i laksefôr. I tillegg må dyrevelferden bedres kraftig.
Forslagsstilleren mener Stortinget bør stanse regjeringens
forslag om ytterligere økt maksimalt tillatt biomasse og i stedet
innføre et minimum på 3 års stans i vekst av hele næringen. Det bør
ikke gis nye konsesjoner i denne perioden, og ikke tillates vekst
i biomasse innenfor eksisterende konsesjoner. Opphevelse av vekststansen
bør bare skje dersom oppdrettsnæringen har etablert faglig akseptert
kontroll på lus, rømming, forurensning og dyrevelferd.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
innføre minst 3 års vekststans i oppdrettsnæringen.
2. Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med den varslede stortingsmeldingen om havbruksnæringen legge frem
en tidfestet plan med klare kriterier for overgang til en bærekraftig
oppdrettsnæring inklusive overgang til lukkede anlegg, eller teknologi
med tilsvarende miljøstandard.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Henry Blattmann, Else-May Botten, Ingrid Heggø og Knut Storberget,
fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og
Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Tone Heimdal Brataas, Morten Ørsal
Johansen, Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal,
fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre Pål Farstad,
viser til Representantforslag 38 S (2014–2015) om minimum tre års
vekststans i oppdrettsnæringen, og til brev fra fiskeriministeren av
16. desember 2014 (vedlagt). Komiteen viser til at
sjømatnæringen skaper store verdier og arbeidsplasser og utgjør
en viktig ressurs for landet. I 2014 eksporterte vi sjømat for nær
69 mrd. kroner. Havbruksproduksjonen har vokst i flere tiår. Laks
og ørret utgjør det alt vesentlige av denne (om lag 99 pst.). I
2013 ble det produsert om lag 1,18 million tonn laks og 68 000 tonn
ørret. Norsk sjømatnæring hadde en verdiskaping på 22,4 mrd. kroner
i 2012 – og bidro til en verdiskaping hos leverandørene i Norge
på hele 24,1 mrd. kroner, til sammen 46,5 mrd. kroner. Komiteen mener
sjømatnæringen gjennom dette viser at den utgjør en viktig faktor
for både bosetting og næringsvirksomhet i distriktene, og har potensial
for fortsatt vekst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener veksten i oppdrettsnæringen
må innrettes slik at det også i fremtiden er rom for et mangfold
av aktører i næringen.
Komiteen mener imidlertid
også, i likhet med forslagsstiller, at oppdrettsnæringen gjennom flere
år har gitt en rekke miljøutfordringer som må og skal håndteres.
Lakselus og nedsatt effekt av lakselusmidler er havbruksnæringens
mest akutte problem. I tillegg er det blant annet knyttet utfordringer
til rømming og smitteoverføring av ulike fiskesykdommer. Komiteen viser
videre til at det gjennom flere forskningsrapporter er dokumentert
sammenheng mellom mengder produksjon av oppdrettslaks og påvirkning
på villfisk.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre understreker viktigheten av at
fiskerienes interesser blir ivaretatt i forbindelse med utarbeidelsen
av nye vilkår for vekst i oppdrettsnæringen.
Komiteen understreker
at produksjonsteknologi og miljøpåvirkning alltid vil sette premissene for
hvordan havbruksnæringen kan drive, og hvilket omfang driften kan
ha. Forvaltningen av næringen skal sikre miljøet på en slik måte
at det legger grunnlag for langsiktig næringsutvikling.
Komiteen mener at dersom havbruksnæringen skal
være underlagt en forutsigbar vekstpolitikk, må det også fastsettes
hvilken miljøpåvirkning samfunnet skal akseptere.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet forutset at spørsmålet kring kompensasjon
til vertskommunane i form av faste årlige inntekter, for eksempel
ei arealavgift, også vert avklara i den varsla havbruksmeldinga,
då tilretteleggjing av meir tilgjengeleg areal er heilt avgjerande
for framtidig vekst.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at oppdrettsnæringens bærekraft i stor grad forutsetter at produksjonen
skjer med grunnlag i ressurser fra havet.
Komiteen har merket
seg regjeringens nye krav til oppdrettsnæringen om finansiering
av utfisking av rømt fisk, og støtter dette.
Komiteen viser til regjeringens
varslede stortingsmelding om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett,
som er forventet til Stortinget i løpet av våren 2015. Høringen
ble avsluttet 10. januar 2015. Komiteen mener det
i behandlingen av denne stortingsmeldingen er naturlig å fastsette hvilke
rammer næringen skal arbeide under fremover, og hvilke tiltak som
må iverksettes for at næringen skal være miljømessig bærekraftig. Komiteen legger
til grunn at tiltakene skal praktisere prinsippet om at forurenser
betaler i havbruksnæringen.
Komiteen viser til havbruksnæringens
store betydning for matproduksjon, norsk økonomi og dens betydning
for arbeid og bosetting i en rekke kystsamfunn. En vekststans vil
ramme hardt, og det er ikke tilstrekkelige grunner til vekststans verken
i et økonomisk perspektiv, distriktsperspektiv eller i et miljøperspektiv.
Havbruk representerer en klimavennlig produksjon av mat, med et
energiforbruk og klimautslipp pr. kilo produsert fisk som er konkurransedyktig
med annen matproduksjon. Innen matproduksjon er det all grunn til
at havbruksnæringen skal være en næring som bidrar positivt i klimaregnskapet.
Komiteen påpeker at all matproduksjon
gir miljøavtrykk.
Komiteen mener at fortsatt vekst
ikke kan skje uten vilkår. Komiteen mener det er
grunn til å stille strengere vilkår enn i dag. Det er nødvendig
med mer målrettet forsknings- og utviklingsarbeid for å løse miljøproblemer
i havbruksnæringen. Det handler om å stille krav som sikrer anlegg
som tåler mer vær og vind, og som kan minimalisere risikoen for
at oppdrettsfisk rømmer. Det handler også om mer forskning på «tette»
anlegg, både på land og sjø, og det handler om hvordan avlusingsmiddel
forurenser annet havmiljø.
Komiteen har ingen ytterligere
merknader. Komiteen foreslår at forslaget vedlegges
protokollen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:38 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om minimum tre års vekststans
i oppdrettsnæringen – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev datert 9. desember 2014,
hvor komiteen ber om Nærings- og fiskeridepartementets vurdering
av forslagene i Dokument 8:38 S (2014-2015). Det er fremmet to konkrete forslag
som jeg vil kommentere samlet nedenfor:
Forslag 1: Stortinget ber
regjeringen innføre minst 3 års vekststans i oppdrettsnæringen.
Forslag 2: Stortinget ber
regjeringen i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om havbruksnæringen
legge frem en tidfestet plan med klare kriterier for overgang til
en bærekraftig oppdrettsnæring inklusive overgang til lukkede anlegg,
eller teknologi med tilsvarende miljøstandard.
Havbruksnæringen har vokst til å bli en stor
og viktig næring i Norge, som bidrar med en betydelig verdiskaping
for samfunnet. Flere forskningsrapporter har også vist at havbruksnæringen
har potensial til å bli en av våre viktige fremtidsnæringer. Regjeringens
utgangspunkt er at potensialet som ligger i næringen må videreutvikles.
Den klare forutsetningen er imidlertid at det må skje på en miljømessig bærekraftig
måte.
Regjeringen tar sikte på å fremme en melding
til Stortinget om forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i
lakse- og ørretoppdrettsnæringen våren 2015. Målet er å fastsette nærings-
og miljøpolitiske rammer for oppdrettsnæringen som kan ligge fast
over tid. Sentrale elementer i meldingen er nå på høring, med frist
10. januar. Vi har valgt å gjennomføre en høring for å sikre at
alle interessenter får uttale seg, og at vi får et bredt og godt
faglig grunnlag for meldingen og for Stortingets arbeid.
Høringsnotatet drøfter tre alternativer for
fremtidig vekst. Ett av disse er innføring av en handlingsregel
for økt oppdrettsproduksjon, knyttet opp mot bærekraftsindikatorer.
Handlingsregler kan være en måte å skape forutsigbarhet for næringsaktørene
på, samtidig som vi sikrer at fremtidig vekst skjer innenfor miljømessig bærekraftige
rammer. Jeg regner med å motta mange innspill i høringen til dette
forslaget, og til de øvrige forslagene, som vi vil ta med oss i det
videre arbeidet med meldingen.
Jeg registrerer at forslagsstilleren skriver
at en handlingsregel for oppdrettsnæringen kan være en god idé.
Det synes jeg er et godt utgangspunkt for arbeidet med meldingen
når denne kommer til Stortinget. Min hensikt med en handlingsregel er
at næringen skal kunne vokse i områder hvor miljøpåvirkningen er
akseptabel, mens den vil måtte redusere i områder hvor miljøpåvirkningen
er høyere enn det akseptable.
All næringsvirksomhet og menneskelig aktivitet setter
et miljømessig fotavtrykk, så også havbruksnæringen. Bærekraftig
matproduksjon er likevel fornuftig bruk av kysten og havet. Norske
oppdrettere vil i år produsere om lag 1,3 millioner tonn fisk.
Forslagsstiller viser til at næringen har utfordringer
med lakselus og rømt oppdrettslaks. I tillegg er bærekraftig fôr
en viktig del av å sikre en miljømessig bærekraftig utvikling av
næringen. Jeg vil nå knytte noen kommentarer til miljøsituasjonen
vi har for øyeblikket.
For å bidra til et lavt smittepress i tiden
av året hvor laksesmolten vandrer ut i havet, stilles det krav om
ekstra lave lusenivåer i oppdrettsanleggene i denne perioden. Det
er gledelig at våravlusningen de senere år har vært vellykket, og
at Havforskningsinstituttets overvåkning tyder på at laksesmolten
også i år har kunne vandre ut i havet med liten lusepåvirkning.
Det er derimot bekymringsfullt at overvåkningen viser høye nivåer
på sjøørreten i enkelte områder.
Lakselussituasjonen regnes nå av Mattilsynet som
alvorlig grunnet mye og til dels uforsvarlig legemiddelbruk. Veterinærinstituttets
overvåkningsprogram for resistens mot lakselusmidler viser at mange
oppdrettere sliter med nedsatt behandlingseffekt og resistens mot
legemidler for lakselus. Utviklingen av ikke-medikamentelle metoder
er ikke kommet langt nok til fullt ut å erstatte medikamentell behandling.
Rensefisk og andre tilgjengelige metoder er ikke tilstrekkelig for
å kontrollere situasjonen.
Jeg tar denne utviklingen på det største alvor. Derfor
annonserte jeg den 3. november at Mattilsynet vil igangsette følgende
tre tiltak:
1. Helt eller delvis
tilbaketrekking av lokalitetsgodkjenning der hvor problemene er
størst.
2. Gjennomgang og oppfølging av virksomhetenes
internkontrollsystem for lakselus og legemiddelbruk på konsernnivå.
3. Økt tilsyn med legemiddelbruk.
Jeg vil følge situasjonen tett fremover og iverksette
ytterligere tiltak hvis nødvendig.
Etter flere år med reduserte rømmingstall og reduksjon
i antallet rømmingshendelser har denne trenden snudd. Dette er bekymringsfullt. Vi
har nylig hatt på høring forslag til en forskrift om fellesansvar
for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Vi tar sikte på å fastsette
denne slik at den kan tre i kraft 1. januar 2015. Forskriften vil, sammen
med den økte overvåkningen på området, for første gang sørge for
en systematisk tilnærming til å redusere risikoen for genetisk påvirkning
av villaksen.
Det er også på gang et arbeid med å innarbeide en
teknisk standard for utforming av landbaserte oppdrettanlegg i regelverket.
Dette vil bidra til at rømmingssikring kommer mer i fokus ved konstruksjon
av slike anlegg. Innlemming av en tilsvarende standard for flytende
oppdrettsanlegg (NYTEK) ga gode resultater, og førte til reduksjon
både i antall rømte fisk og i antall rømmingshendelser fra flytende
oppdrettsanlegg.
Oppdrettslaksen omdanner effektivt næringsstoffer
til høyverdig animalsk protein og er en nettoprodusent av langkjedede
marine oljer. Laksen er i tillegg det husdyret som utnytter fôret
mest effektivt. Dette er i seg selv god bærekraft, men det er ikke
nok. Skal fiskeoppdrett være bærekraftig, må fiskefôret framstilles
av bærekraftige råvarer enten de stammer fra marine organismer eller
planteråvarer.
Fisket på ville bestander kan ikke uten videre ventes
å øke. Derfor må man sikre bedre utnyttelse av de marine ressursene
man har til rådighet. I norske fiskerier er det et utkastforbud og
Norge er en aktiv pådriver for å innføre utkastforbud også internasjonalt.
Dette vil gi økt tilgang på marine råstoffer på verdensbasis. Det er
også et mål å øke andelen restråstoff fra produksjon av fiskeprodukter
i fiskefôr.
Samtidig erstattes marine råvarer i økende grad av
vegetabilske råvarer. Produksjonen av vegetabilske råvarer må også
være bærekraftig og for eksempel ikke føre til avskoging. Dette
kan sikres ved at fôrråvarene kommer fra sertifiserte produsenter.
Et prioritert forskningsområde i 2015 er å bygge opp
kunnskap om hvilke plantevernmidler og nivå av disse som forekommer
i fiskefôr, oppdrettsfisk og villfisk, samt øke kunnskapen om hvilke
effekter disse stoffene har. Utvikling av ny teknologi gjør at vi
får utnyttet restråstoffene bedre. Nye råvarer som krill, insektmel,
alger, gjær og bakterier kan også bli aktuelle.
Forslagsstiller mener at reguleringen av oppdrettsnæringen
er svak, og at akvakulturloven har hatt liten effekt på miljøutfordringene
i næringen.
La meg for det første påpeke at forurensningsloven
gjelder også for akvakulturvirksomhet. I prosessen med lokalitetsklarering
vurderer Fylkesmannen søknader etter forurensningsloven (og avgir
uttalelse etter naturmangfoldloven).
Videre er det klart at miljøfokuset i oppdrettslovgivningen
har blitt styrket over en årrekke, senest i forbindelse med etterkontrollen
av akvakulturloven i 2013.
Regjeringen foreslo i juni 2014 å gi tilbud
om fem prosent økt produksjonskapasitet mot strenge miljøkrav. Det
er ingen som har hevdet, slik forslagsstiller fremstiller det som,
at dette ville løse luseutfordringene. Forslaget innebærer vekstmulighet
hvis strenge miljøkrav oppfylles. Jo fler som takker ja til tilbudet,
jo mer vil det kunne redusere den totale lusemengden. Forslaget
har vært på høring, og er nå til behandling i departementet. Det
er ennå ikke fattet en beslutning om eventuell gjennomføring.
Det er viktig at vi tilrettelegger for nye produksjonsformer
og ny teknologi som kan bidra til å løse miljøutfordringene i havbruksnæringen.
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere
hvordan landbaserte anlegg kan ivaretas i et vekstperspektiv. Arbeidsgruppens
konklusjoner vil inngå i arbeidet med meldingen. I alternativet med
en handlingsregel drøfter vi også om virksomhet som i liten grad
påvirker det omkringliggende miljøet, bør være unntatt dersom miljøpåvirkningen
i området samlet sett tilsier reduksjon.
Jeg mener vi bør fastholde et prinsipp om at
reguleringene av havbruksnæringen i størst mulig grad bør være teknologinøytrale.
Det vil sikre at aktørene kan ta i bruk den beste tilgjengelige teknologi,
fremfor at myndighetene dikterer hvilken teknologi som skal benyttes.
En bedre måte å regulere næringen på er å stille miljøkrav, mens
det blir opp til aktørene selv å bestemme hvordan de mest effektivt
kan møte disse.
I likhet med forslagsstiller mener jeg at havbruksnæringen
har miljøutfordringer som må håndteres. Slik jeg ser det vil imidlertid
ikke en fastspikret vekststans være riktig grep. Når vi vurderer
vekst gjøres det vurderinger av miljømessig bærekraft. Hvis vi mener
konsekvensen av vekst vil gi uakseptable miljøkonsekvenser, tillater
vi ikke vekst. Er det derimot rom for vekst, mener jeg at vi bør
legge til rette for det.
Den ovenfor omtalte meldingen til Stortinget
vil handle nettopp om hvordan vi kan legge opp til en forutsigbar
vekst samtidig som veksten er miljømessig bærekraftig.
Oslo, i næringskomiteen, den 19. mars 2015
Geir Pollestad | Øyvind Korsberg |
leder | ordfører |