Sammendrag

Formålet med barnevernloven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig og riktig hjelp og omsorg til rett tid. Loven gir kommunen en plikt til å ha et faglig forsvarlig barnevern, men det gir ikke barnet en selvstendig rett til å få nødvendige barnevernstiltak.

Forslagsstillerne mener at en naturlig konsekvens av rettsutviklingen vil være å styrke ytterligere både den faktiske og formelle rettssikkerheten til barn ved å gjøre barnevernloven til en rettighetslov.

Forslagsstillerne understreker at en rettighetsfesting nå er nødvendig for å synliggjøre og respektere barnet som et eget rettssubjekt.

Forslagsstillerne mener det er viktig at barn og unge får rett til hjelp selv om foreldrene ikke samtykker.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre barnevernloven til en rettighetslov.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, lederen Svein Harberg, Kårstein Eidem Løvaas og Mette Tønder, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Ib Thomsen, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, er opptatt av å sikre barn og unges rettssikkerhet. Familien skal skape og sikre en trygg ramme om barns oppvekst, men når de voksne av ulike grunner ikke makter dette, må barns rett til en trygg oppvekst sikres gjennom et godt barnevern.

Komiteen viser til at barnevernloven med tilhørende forskrifter har blitt endret en rekke ganger, og regelverket fremstår som fragmentert. I svarbrevet fra statsråd Horne (vedlegg) blir det redegjort for at regjeringen nå setter ned et utvalg som skal gjennomgå loven. Formålet er å foreta en språklig, teknisk og strukturell forenkling av hele loven, og tilpasse regelverket bedre til den generelle samfunns- og kunnskapsutviklingen som har funnet sted etter at barnevernloven trådte i kraft i 1992. Lovutvalget skal også utrede om barnevernloven skal bli en rettighetslov og hvordan en slik rettighetsfesting eventuelt kan reguleres i loven. Det har ikke vært gjort en slik vurdering eller utredning av et lovutvalg tidligere.

Komiteen vil fremheve at Dokument 8:31 S (2014–2015) gir en god gjennomgang av problemstillinger lovutvalget vil måtte ta hensyn til, spesielt endringen i Grunnloven og våre forpliktelser etter barnekonvensjonen.

Komiteen mener at et så viktig spørsmål som å gjøre barnevernloven til en rettighetslov, bør tas i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av loven. Lovutvalgets utredning vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for å ta dette valget.

Komiteen viser til behandlingen av Prop. 106 L (2012–2013) i juni 2013 om endringer i barnevernloven, jf. Innst. 395 L (2012–2013). Dette var en grundig og god gjennomgang av barns rettigheter gjennom både evalueringer og gjennom 4 NOUer som grunnlag. Det vises i denne sammenheng til partienes respektive merknader i innstillingen. Det ble der foretatt flere endringer som styrker barns rettigheter. Komiteen mener at det ble lagt et godt grunnlag for et bedre barnevern, både lovmessig og innholdsmessig. Samtidig viser komiteen til at Stortinget de senere år har øremerket midler til flere stillinger i barnevernet for å styrke kompetansen og kapasiteten, og komiteen er tilfreds med at Stortinget viderefører dette også i denne stortingsperioden. Denne styrkingen har, etter det komiteen vet, tilført kommunene nesten 1 000 nye stillinger, noe som bidrar til et bedre barnevern. Komiteen mener at en styrking av kommuneøkonomien og økt fokus på kompetanse er noe av det som bidrar til at barn blir best mulig ivaretatt av barnevernet.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:31 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Breivik, Trine Skei Grande, Abid Q. Raja og Ola Elvestuen om å gjøre barnevernloven til en rettighetslov – vedlegges protokollen.

Vedlegg finnes kun i PDF