Følgende forslag fremmes i representantforslaget:
«Stortinget ber regjeringen endre energimerkeordningen
slik at også bygninger med fjernvarme som energiløsning skal kunne
oppnå energikarakter A.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Eirik Milde, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til representantforslag
Dokument 8:21 S (2014–2015) om bedre energimerking av bygg.
Komiteen viser til at kommunene,
jf. lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven), kaninnføre
tilknytningsplikt til fjernvarmenettet for nybygg og hovedombygginger
der det foreligger fjernvarmekonsesjoner. Tilknytningsplikten ble
tatt inn i plan- og bygningsloven i 1986 for å sikre kundegrunnlag
for fjernvarmeutbyggere, da fjernvarme har vært ønskelig for blant
annet å utnytte spillenergi fra avfallsbrenning. Siden 2009 har
kommunene mulighet til å unnta fra tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg
der hvor lokal varme- og kjølesentral er mer miljøvennlig (energieffektivt).
Med mindre det er innvilget unntak, vil altså tiltakshaver være
nødt til å tilknytte seg fjernvarmenettet der dette er mulig.
Komiteen minner om at energimerkeordningen
for bygg trådte i kraft 1. juli 2010 med bakgrunn i EUs bygningsenergidirektiv
(2002/91/EF). Siden da har det vært obligatorisk med energiattest
for både eksisterende og nye bygg som skal selges eller leies ut.
Merkeordningens formål, jf. Forskrift om energimerking av bygninger
og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften),
er å
«bidra til å sikre informasjon til markedet om boliger,
bygningers og tekniske anleggs energitilstand og mulighetene for
forbedring, for derigjennom å skape større interesse for konkrete
energieffektiviseringstiltak, konkrete tiltak for omlegging til
fornybare energikilder, og gi en riktigere verdsetting av boliger
og bygninger når disse selges eller leies ut».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at energimerkeordningen må gi mest mulig korrekte signaler
om byggets energibehov og ‑forbruk. Flertallet mener
det er viktig at energimerkeordningen gjør det enkelt å se effekten
av energieffektiviseringstiltak i bygg. Flertallet viser
til at stadig flere utbyggere har et ønske eller mål om å bygge
energieffektivt, og da oppnå et A-merket bygg.
Flertallet viser til at dagens
ordning innebærer at energikarakteren (A–G) baseres på beregning av
levert energi i henhold til en teknologinøytral og objektiv metode
i NS 3031. Energimerker basert på levert energi gir en god indikasjon
på byggets faktiske energibehov, og dermed hvilke energikostnader
eiere og brukere av bygget kan forvente.
Flertallet har merket seg at
ved endringer i energiloven i 2009 sluttet Stortinget opp om valget av
levert energi som beregningspunkt for energimerkeordningen. Flertallet understreker samtidig
at energimerkeordningen har et forbedringspotensial, og viser til
statsrådens brev til komiteen datert 27. november 2014, hvor statsråden
skriver at Olje- og energidepartementet jobber med nødvendige endringer
i energimerkeordningen. Statsråden skriver videre at i dette arbeidet
vil han se hen til utformingen av ny byggteknisk forskrift (TEK
15), som nå pågår i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at bakgrunnen for forslaget i Dokument 8:21 S (2014–2015) er
at energikarakteren beregnes ut fra såkalt levert energi, dvs. den
energimengden som i praksis krysser bygningsvegg eller tomtegrense.
Dette gjør at det er betydelig vanskeligere for bygninger tilknyttet
et fjernvarmenett å oppnå høy energikarakter uavhengig av det faktiske
energibehovet til bygningen. Disse medlemmer viser
til at utfordringen framstår urimelig, skaper frustrasjon hos både
byggeiere og fjernvarmebransjen, og kan på sikt bidra til å gjøre
Energimerkeordningen mindre relevant og effektiv.
Komiteen minner om
at dagens energimerkeordning består av to karakterer: en energikarakter
fra A til G, og en varmekildekarakter som synes i form av en farge.
Fjernvarmetilknytning gir en lysegrønn eller mørkegrønn farge i
energimerket – de to beste alternativene, uavhengig av energimiks
– men i all hovedsak er det energikarakteren som benyttes i markedet. Komiteen minner
om at det også i dag er mulig å oppnå energikarakter A selv om bygget
er tilknyttet fjernvarme.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at slike bygg finnes, men dette krever betydelig investering
i bygningskroppen utover hva som kreves dersom bygget bruker varmepumpe.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det per 13. september 2013 var omtrent 150 energiattester
med fjernvarme og energikarakter A. Av disse var omtrent 60 energiattester
hvor fjernvarme dekker 85–100 pst. av oppvarmingen, og hvor det
ikke er installert varmepumpe. Flertallet registrerer
at forslagsstiller ønsker at det skal bli lettere å oppnå energikarakter
A for bygg med fjernvarme.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti peker på at energimerket i
noen tilfeller har fått en utilsiktet virkning, som kan føre til
at prosjekter ikke velger fjernvarme der fjernvarme er en god løsning.
Fjernvarme utnytter energi som ellers ville gått til spille, fordi
varmen produseres av avfallsforbrenning, industri, flis fra skogindustri,
eller fra sjøvann.
Disse medlemmer mener at dette
er en justering av merkeordningen som bør kunne løses på en ubyråkratisk
og pragmatisk måte, da det klart strider mot energimerkets intensjon
at fjernvarme ikke er konkurransedyktig sammenlignet med teknologier
som står i det enkelte bygg. I Innst. O. nr. 52 (2008–2009) står
det at:
«Komiteen forstår dette slik at oppvarmingsmerket
skal gi informasjon om i hvilken grad det vil være mulig å dekke
varmebehovet i bygg med andre energikilder enn strøm, olje og gass.»
Disse medlemmer viser til denne
informasjon til eiere, kjøpere og leietakere om bygningens energitilstand.
Disse medlemmer viser til at
erfaringene med energimerket nå viser at dagens innretning, hvor
levert energi legges til grunn for beregningene, fører til at merkeordningen
ikke gir en fullstendig og sammenlignbar informasjon om bygningens
varmebehov. Merkeordningens relevans blir svekket fordi interne
energiløsninger premieres foran kollektiv energiforsyning, selv om
disse ikke nødvendigvis representerer et mer energieffektivt alternativ.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å endre ordningen til et mer teknologinøytralt grensesnitt
som legger byggets netto energibehov til grunn.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre energimerkeordningen
slik at også bygninger med fjernvarme som energiløsning skal kunne
oppnå energikarakter A.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at mens Energimerkeordningen i dag benytter levert energi som
beregningspunkt, tar gjeldende forskrift (TEK10) utgangpunkt i netto energi,
det vil si bygningens energibehov uavhengig av energiforsyning. Disse
medlemmer mener det er et mål at energimerkeordningen harmonerer
med de til enhver tid gjeldende energikravene i byggteknisk forskrift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener derfor at det ikke
er hensiktsmessig at Stortinget vedtar et spesifikt beregningspunkt
for merkeordningen før det pågående arbeidet med å revidere byggteknisk
forskrift er ferdig.
Disse medlemmers syn er at en
eventuell endring av beregningspunkt i merkeordningen fra levert
energi til netto energi, bør følge en større gjennomgang av Energimerkeordningens
metodegrunnlag. Energimerkeordningen gjelder både eksisterende og
nye bygg, mens det kun er nye bygg som har tilknytningsplikt til
fjernvarme. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å
være klar over konsekvensene for eksisterende bygg ved å endre metoden
fra levert til netto.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne deler
forslagsstillers intensjon om at byggherrer som bygger et godt,
energieffektivt bygg i et område med tilknytningsplikt, skal kunne
oppnå energikarakter på samme vilkår som bygg utenfor fjernvarmeområder
med andre miljøvennlige kjøle- og oppvarmingsløsninger.
Disse medlemmer viser til at
også bioenergiløsninger i dag slår uforholdsmessig lavt ut sammenlignet
med varmepumpe i dagens metodegrunnlag for Energimerkeordningen,
mens fjernvarme står i en spesiell situasjon nettopp på grunn av
tilknytningsplikten. Endring i beregningspunkt fra levert energi
til netto energi vil kunne svare på utfordringen både når det gjelder fjernvarme
og bioenergi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne mener imidlertid det er mulig
å gjøre justeringer som likestiller fjernvarme og bioenergi med varmepumpeløsninger,
uavhengig av hva som blir standard beregningspunkt etter revideringen av
byggteknisk forskrift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne, kjenner til at en oppdatering
av Energimerkeordningen uansett vil måtte skje i forbindelse med
innføring av revidert bygningsenergidirektiv. EØS-relevansen av
direktivet er ikke besluttet, og det er uklart når en eventuell
gjennomføring skal skje.
Det er derfor komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne sin oppfatning at de nevnte forbedringer
og justeringer i Energimerkeordningen ikke bør forsinkes av dette.
Komiteen understreker
at en del fjernvarmeselskaper fortsatt benytter seg av fossil fyringsolje
og fossil gass, mens Stortinget i forbindelse med klimaforliket
2012 har vedtatt forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger
og til grunnlast i øvrige bygg fra 2020 (Innst. 390 S (2011–2012)).
Videre tilbyr noen fjernvarmenett fjernkjøling og andre ikke, og
ikke alle varmesentraler er like ressurseffektive.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, mener derfor det er viktig å
fremme flere virkemidler som bidrar til å gjøre fjernvarme fossilfri
(med unntak av avfallsforbrenning av plast) og effektiv, for å oppnå
ønsket miljøeffekt ved tilknytningsplikten.
Flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje og fossil gass
i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å fremme flere virkemidler
for å fase ut fossil olje i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest
mulig ressurseffektiv, for å oppnå ønsket miljøeffekt ved tilknytningsplikten.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme
og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, minner om at det også kan være
behov for ytterligere endringer i energimerkeordningen. Blant annet
bør det vurderes om ordningen hvor eier selv setter karakter gjennom
NVEs verktøy, virker etter hensikten, og om det er i overensstemmelse
med krav i Bygningsenergidirektivet (2010/31/EU) om at energiattester
og inspeksjonsrapporter skal gjennomføres på en uavhengig måte av
godkjente og kvalifiserte eksperter, og at det skal gjennomføres
uavhengig kontroll av disse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget ber regjeringen justere energimerkeordningen
slik at bygninger tilknyttet fjernvarmenett oppnår samme karakter
som et identisk bygg med varmepumpe.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere justeringer
i energimerkeordningen slik at bygninger med lokale bioenergiløsninger
oppnår samme karakter som et identisk bygg med varmepumpe.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne viser til at biogass er en begrenset ressurs det
er nødvendig å prioritere bruken av, samtidig som man bygger opp
et marked for det. Da det finnes en rekke andre løsninger som kan dekke
oppvarmingsbehov i bygg og andre ressurser som fjernvarmen kan utnytte,
bør det jobbes for at ikke biogass brukes til stasjonære formål.
Dette medlem understreker at
det bør settes av flere, ikke mindre, ressurser til NVE sitt arbeid
med energimerkeordningen. I NVE er det tre ansatte som har jobbet
med å administrere ordningen siden den kom på plass. Etter at midlene
ble kuttet med én tredjedel fra tidligere års 9 mill. kroner til
6 mill. kroner i revidert budsjett for 2014, og ytterligere ned
til 4,25 mill. kroner i statsbudsjettet for 2015, er en videreutvikling
av ordningen gjort betydelig vanskeligere.
Dette medlem viser til at det
også trengs mer informasjonsspredning og opplæring om ordningen,
ikke minst om at den også omfatter energivurdering av tekniske anlegg.
Det er dessuten planer om å utføre tilsyn og sanksjoner overfor de
byggeierne som er pålagt å utføre energimerking og energivurdering,
men som ikke har gjennomført dette.
Dette medlem minner om at det
i Sundvollen-erklæringen er varslet en omlegging av ordningen, og
ved implementering av EUs reviderte Bygningsenergidirektiv må også
energimerkeordningen utvikles og driftes mer aktivt fremover.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen justere energimerkeordningen
slik at bygninger tilknyttet fjernvarmenett oppnår samme karakter
som et identisk bygg med varmepumpe.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen vurdere justeringer
i energimerkeordningen slik at bygninger med lokale bioenergiløsninger
oppnår samme karakter som et identisk bygg med varmepumpe.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme
og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen endre energimerkeordningen
slik at også bygninger med fjernvarme som energiløsning skal kunne
oppnå energikarakter A.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om virkemidler for å fase ut fossil olje og fossil gass
i fjernvarme og gjøre fjernvarme mest mulig ressurseffektiv.
II
Dokument 8:21 S (2014–2015) – representantforslag
fra stortingsrepresentanten Marit Arnstad om bedre energimerking
av bygg – vedlegges protokollen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 12. mars
2015
Ola Elvestuen | Rasmus Hansson |
leder | ordfører |