2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Øystein Langholm Hansen, Irene Johansen, Prableen Kaur og Marianne Marthinsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Svein Flåtten, Sissel Knutsen Hegdal, Sigurd Hille og Heidi Nordby Lunde, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, viser til brev av 5. november 2014 fra finansministeren om retting av feil i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag til lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) kun med unntak av § 17-13 annet ledd.

Komiteens medlem fra Venstre slutter seg til regjeringens forslag til lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) med unntak av §§ 13-9 (2) og 17-13 (2).

2.2 Virksomhetsbegrensninger

Forsikringsvirksomhetsloven § 6-2 første ledd fastslår at et forsikringsselskap ikke kan eie eller ved stemmegivning representere mer enn 15 pst. av aksjene eller andelene i et selskap som driver forsikringsfremmed virksomhet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg flere høringsinstansers syn på begrensninger på et forsikringsforetaks adgang til å ha eierandeler i foretak som driver annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet. Reguleringen av forsikringsselskaps adgang til å ha eierinteresser i selskaper som driver forsikringsfremmed virksomhet, er for at forsikringsselskaper skal drive virksomheten og forvalte midlene slik at riktig oppfyllelse av forsikringskravene sikres. Videre er reguleringen ment dels for å hindre konsentrasjon av eierinteresse og innflytelse, dels for å redusere risikoen for at forsikringsselskapene gjennom vesentlige eierinteresser i andre selskaper kan bli involvert i støtte- eller redningsaksjoner overfor det eide selskapet.

Flertallet peker på at det allerede finnes dispensasjonsmuligheter under gitte forutsetninger for forsikringsselskap som vil investere i forsikringsfremmed virksomhet.

Flertallet mener det er klokt å opprettholde en begrensning for å redusere risikoen for at forsikringsselskap og pensjonskasser gjennom vesentlige eierinteresser i andre selskaper kan bli involvert i støtte- eller redningsaksjoner overfor det eide selskapet.

Flertallet slutter seg til regjeringens forslag om begrensninger på forsikringsforetaks adgang til å ha eierandeler i foretak som driver annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur, både knyttet til energi, vann og avløp og samferdsel. Samtidig forvalter norske livsforsikringsselskaper mer enn 1 000 mrd. kroner i pensjonskapital, og livsforsikringsselskapene har et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpasset de langsiktige forpliktelser som selskapene har påtatt seg. Muligheter for økte investeringer i infrastruktur for livsforsikringsselskaper kan være godt egnet for å kombinere disse behovene. Imidlertid er dagens forsikringsvirksomhetslov til hinder for dette, da den forbyr livsforsikringsselskapene å eie mer enn 15 prosent av et selskap som driver såkalt «forsikringsfremmed virksomhet». Denne lovformuleringen er foreslått videreført av regjeringen i nytt § 13-9 (2) i forslaget til ny finansforetakslov. Etter hva dette medlem er kjent med, er dette et særnorsk krav, som ikke finnes i andre land.

Dette medlem viser til at Venstre lenge har tatt til orde for å innføre en obligasjonsmodell for å finansiere store infrastrukturprosjekter, og viser i så måte til Dokument 8:83 S (2010–2011) hvor Venstre foreslo en slik løsning for raskere og mer effektiv utbygging av InterCity på Østlandet.

Dette medlem viser videre til at Finanstilsynet i høringssvaret til departementet foreslår at eierbegrensningen på 15 prosent i et selskap som driver såkalt «forsikringsfremmed virksomhet» oppheves og at både Finans Norge, SpareBank 1-alliansen, Energi Norge, KLP og Zero tok til orde for det samme under finanskomiteens høring 6. januar i år.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Forslag til ny finansforetakslov § 13-9 (2) vedtas ikke.»

2.3 Verdipapirisering

I proposisjonens kapittel 6.10 omtales forslaget om å oppheve finansieringsvirksomhetslovens regler om verdipapirisering.

Komiteen har merket seg innspillene fra flere av høringsinstansene om at det vil kunne være hensiktsmessig å lage nye regler om verdipapirisering. Da det kun er ett foretak som har utført verdipapiriseringstransaksjoner basert på reglene i finansieringsvirksomhetsloven om verdipapirisering i §§ 2-36 til 2-39, viser komiteen til at regjeringen foreslår en overgangsbestemmelse i forskrift som tar hensyn til disse transaksjonene, jf. den foreslåtte hjemmelen til å gi overgangsbestemmelser i lovforslaget § 23-2.

2.4 Samarbeidende grupper og samarbeidsavtaler

Komiteen viser til brev fra Finansdepartementet av 30. januar 2015 hvor det redegjøres for en inkurie i Prop. 125 L (2013–2014) når det gjelder lovforslaget § 17-13 annet ledd. Komiteen viser til spesialmerknaden til forslagets § 17-13 på side 212 i proposisjonen, hvor det fremgår at eierforetakene ved anvendelse av regler om kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav skal «foreta konsolidering etter prinsippet om forholdsmessig konsolidering uavhengig av størrelsen på eierinteressen i finansforetak som forestår den virksomhet som samarbeidet omfatter.»

Komiteen viser til at det er dette som ved en inkurie ikke er blitt riktig reflektert i proposisjonens forslag til lovtekst.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Ny finansforetakslov § 17-13 annet ledd første punktum skal lyde:

Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe (eierforetakene), skal ved anvendelsen av regler om kapitaldekningskrav og andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i det eller de finansforetak som forestår den virksomhet som samarbeidet omfatter, uavhengig av størrelsen av eierandelen.»

Komiteen peker på at det er et bærende prinsipp i norsk finansinstitusjonslovgivning at soliditetskravene skal være like gode uansett hvordan foretakene velger å organisere virksomheten, og vil derfor understreke viktigheten av å rette opp den svakheten som ligger i gjeldende regelverk når det gjelder konsolidering av kapitaldekningen.

Komiteen mener at dersom det ikke stilles krav om forholdsmessig konsolidering uavhengig av størrelsen på eierandel ved samarbeidende grupper, så vil det i realiteten innebære at lovverket vil gi adgang til å organisere bankvirksomheter på en måte som kan innebære at den rapporterte kapitaldekningen blir bedre enn de økonomiske realitetene tilsier.

Komiteen peker på at boliglån de siste årene i en del tilfeller har blitt tatt ut av bankenes balanser og overført til kredittforetak som eies av samarbeidende grupper. Denne utviklingen er ikke hensyntatt på en god måte i gjeldende rett, noe som er en generell svakhet ved gjeldende regelverk.

Komiteen vil også peke på at betydningen av godt kapitaliserte banker, der kapitaldekningen reflekterer de økonomiske realitetene, er aktualisert av det lave rentenivået i kredittmarkedet og den sterke låneveksten i norsk økonomi de siste årene.

Komiteen viser til at Banklovkommisjonen foreslo en betydelig sterkere regulering av de samarbeidende gruppene som har utviklet seg de siste årene. Finansdepartementet har etter innvendinger i høringsrunden justert dette i sitt lovforslag, for å bidra til at mindre banker kan styrke sin konkurransekraft gjennom rasjonelt og kostnadsbesparende samarbeid. Men når det gjelder konsolidering av kapitaldekningen understrekes viktigheten av å rette opp den svakheten som ligger i gjeldende regelverk, og som kommer til syne når flere banker nå går sammen om å etablere kredittforetak som overtar bankenes boliglån. Når det gjelder finansinstitusjonenes rapportering, viser komiteen til brev fra Finansdepartementet til Stortingets finanskomité 29. januar 2015 og nytt brev av 5. februar 2015, etter departementets forutgående kontakt med Finanstilsynet, om at rapporteringen som følge av den regelen regjeringen har foreslått, kan innrettes slik at den ikke fremstår som krevende for foretakene.

Komiteen understreker i tillegg at for slik rapportering det her er snakk om, har Norge nasjonal handlefrihet til å innrette rapporteringen slik at den blir enkel, og forutsetter at dette vil bli gjort av Finanstilsynet når det gjelder denne rapporteringen.

Komiteen vil understreke at det er nødvendig med noe tilpasningstid for bankene, og at det derfor må fastsettes overgangsregler i forbindelse med vedtagelsen av lovendringen slik at ingen banker i relasjon til § 17-13 skal måtte foreta konsolidering for eierandeler på under 10 pst. før 31. desember 2017.

Komiteen viser videre til at departementet bør gis adgang til å gjøre unntak fra de generelle kravene om forholdsmessig konsolidering av eierandeler på under 10 pst., enten ved forskrift eller ved enkeltvedtak, når dette er ubetenkelig. Komiteen ber departementet komme tilbake til praktisering og håndheving av unntaksbestemmelsen i Finansmarknadsmeldinga 2014.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Ny finansforetakslov § 17-13 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet om forholdsmessig konsolidering av eierandeler på mindre enn 10 prosent i andre foretak enn kredittforetak. Kravet til konsolidering omfatter ikke forholdet mellom det enkelte foretak og de øvrige foretakene i samarbeidsgruppen, og heller ikke virksomhet i det enkelte foretak som ikke inngår i det etablerte samarbeidet, med mindre annet er særskilt fastsatt i loven eller ved forskrift gitt av departementet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i forslaget til ny finansforetakslov er innført en rekke nye krav til styrings- og kontrollordninger i alle finansforetak. Kravene har sitt opphav i EU-reguleringer av store internasjonale banker og forsikringsselskap, men er i forslaget til ny finansforetakslov gjort gjeldende for alle finansforetak uavhengig av størrelse. Det er imidlertid åpnet for å gi unntak for kravet til kontrollfunksjoner for pensjonsforetak og små forsikringsforetak i forslaget til § 13-5 (2). Dette medlem understreker at det er viktig at de nye kravene implementeres på en hensiktsmessig og tilpasset måte, slik at det ikke blir unødig kostbart for mindre enheter. Det er derfor viktig at den forskriftshjemmel som foreslås i § 13-5 (6) også gjelder for de minste foretakene.

2.5 Nærmere om gaveutdeling

Gaveutdeling behandles i proposisjonens kapittel 9.1.3.

Komiteen har merket seg at flere av høringsinstansene oppfatter forslaget knyttet til særlige regler om sparebankstiftelsers virksomhet som en endring av dagens praksis for sparebankstiftelsenes gavepraksis. Komiteen presiserer at sparebankstiftelser fortsatt skal ha anledning til å dele ut gaver til andre stiftelser med allmennyttige formål og at forslaget ikke innebærer en endring av dagens praksis, men at allmennyttige formål avgrenses mot å drive næringsvirksomhet. Avgrensningen skal imidlertid ikke være til hinder for at stiftelsene bidrar til generelle tiltak som er nyttig for lokal verdiskaping, enten dette dreier seg om investeringer, stipender, kompetansetiltak eller enkeltstående gaver til organisasjoner eller andre virksomheter som stimulerer til næringsvirksomhet og lokalt entreprenørskap på generell basis.

Komiteens medlem fra Venstre ber om at regjeringen presiserer dette gjennom en egen forskrift slik det åpens for i forslagene til ny finansforetakslov hhv. §§ 10-7 (3) og 10-17 (5).

2.6 Samvirkebaserte finansforetak

Når det gjelder samvirkebaserte foretak legger komiteen til grunn at det er medlemmene i foretakene som skal utgjøre øverste organ. Departementet bes komme med en nærmere vurdering og avklaring av dette i Finansmarknadsmeldinga 2014.

2.7 Avgrensning av bankvirksomhet

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser til at en banks kjerneoppgaver er å motta innskudd, yte lån og drive betalingsformidling. Etter finanskrisen ble det klart at mange banker internasjonalt hadde tatt høyere risiko enn det som var forenelig med kjerneoppgavene. Bankene investerte i risikable eiendeler og drev aktiv forvaltning av egne midler, og de undervurderte risikoen. Derfor har amerikanske og britiske myndigheter blant annet foreslått regelverk som skal skille ut verdipapirvirksomheten i egne verdipapirforetak (hhv. Volcker-regelen og «ring-fencing»).

Disse medlemmer viser til at norske banker i mindre grad har drevet slik egenhandel og investeringsbankvirksomhet. Forretningsbankloven § 24 og sparebankloven § 24 sier at bankene ikke kan plassere mer enn 4 pst. av forvaltningskapitalen i aksjer og andeler. Bestemmelsene reflekterer en norsk banktradisjon, der bankene ikke skal være både eiere og långivere til næringslivet.

Disse medlemmer viser imidlertid til at det ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan holde av risikable, private rentepapirer eller derivater. De fleste norske banker har rentepapirer, som blant annet fungerer som likviditetsbuffere. En stor del av norske bankers tap under finanskrisen kom fra rentepapirer som falt i verdi. Norske regler er altså ikke til hinder for at en bank kan ha en betydelig verdipapirvirksomhet. Større norske banker driver også virksomhet som likner på investeringsbankvirksomhet. Bankene bistår kunder ved utstedelse av rentepapirer og handler aktivt på vegne av seg selv og kunder.

Disse medlemmer viser til at selv om verdipapirvirksomheten i norske banker er begrenset i en internasjonal sammenheng, har virksomheten stor betydning for bankenes resultater. Norske banker hadde for eksempel et kurstap på 1,2 mrd. kroner på verdipapirer i 2008 og en verdipapirgevinst på 11,5 mrd. kroner i 2009. Til sammenlikning utgjorde bankenes netto renteinntekter i hvert av disse årene om lag 45 mrd. kroner.

Disse medlemmer understreker at vi ikke har noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en samordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet være uheldig. Et knapt mindretall i Finanskriseutvalget, bestående av Randi Flesland, Jon Hippe, Thore Johnsen, Tore Lindholt, Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen Helene Ulltveit-Moe, anbefaler at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten, bør avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.»