Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Øystein Langholm Hansen, Irene
Johansen, Prableen Kaur og Marianne Marthinsen, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sissel Knutsen Hegdal, Sigurd Hille og Heidi
Nordby Lunde, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B.
Holthe og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre, Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til brev av 5. november 2014 fra finansministeren om retting
av feil i proposisjonen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag til lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)
kun med unntak av § 17-13 annet ledd.
Komiteens medlem fra Venstre slutter
seg til regjeringens forslag til lov om finansforetak og finanskonsern
(finansforetaksloven) med unntak av §§ 13-9 (2) og 17-13 (2).
Forsikringsvirksomhetsloven § 6-2 første ledd fastslår
at et forsikringsselskap ikke kan eie eller ved stemmegivning representere
mer enn 15 pst. av aksjene eller andelene i et selskap som driver forsikringsfremmed
virksomhet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg flere høringsinstansers
syn på begrensninger på et forsikringsforetaks adgang til å ha eierandeler
i foretak som driver annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet.
Reguleringen av forsikringsselskaps adgang til å ha eierinteresser
i selskaper som driver forsikringsfremmed virksomhet, er for at
forsikringsselskaper skal drive virksomheten og forvalte midlene
slik at riktig oppfyllelse av forsikringskravene sikres. Videre
er reguleringen ment dels for å hindre konsentrasjon av eierinteresse
og innflytelse, dels for å redusere risikoen for at forsikringsselskapene
gjennom vesentlige eierinteresser i andre selskaper kan bli involvert i
støtte- eller redningsaksjoner overfor det eide selskapet.
Flertallet peker på at det allerede
finnes dispensasjonsmuligheter under gitte forutsetninger for forsikringsselskap
som vil investere i forsikringsfremmed virksomhet.
Flertallet mener det er klokt
å opprettholde en begrensning for å redusere risikoen for at forsikringsselskap
og pensjonskasser gjennom vesentlige eierinteresser i andre selskaper
kan bli involvert i støtte- eller redningsaksjoner overfor det eide
selskapet.
Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag om begrensninger på forsikringsforetaks adgang til å ha
eierandeler i foretak som driver annen virksomhet enn forsikringsvirksomhet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur,
både knyttet til energi, vann og avløp og samferdsel. Samtidig forvalter
norske livsforsikringsselskaper mer enn 1 000 mrd. kroner i pensjonskapital,
og livsforsikringsselskapene har et økende behov for å investere
i eiendeler som er tilpasset de langsiktige forpliktelser som selskapene
har påtatt seg. Muligheter for økte investeringer i infrastruktur
for livsforsikringsselskaper kan være godt egnet for å kombinere
disse behovene. Imidlertid er dagens forsikringsvirksomhetslov til
hinder for dette, da den forbyr livsforsikringsselskapene å eie
mer enn 15 prosent av et selskap som driver såkalt «forsikringsfremmed
virksomhet». Denne lovformuleringen er foreslått videreført av regjeringen
i nytt § 13-9 (2) i forslaget til ny finansforetakslov. Etter hva dette
medlem er kjent med, er dette et særnorsk krav, som ikke finnes
i andre land.
Dette medlem viser til at Venstre
lenge har tatt til orde for å innføre en obligasjonsmodell for å
finansiere store infrastrukturprosjekter, og viser i så måte til
Dokument 8:83 S (2010–2011) hvor Venstre foreslo en slik løsning
for raskere og mer effektiv utbygging av InterCity på Østlandet.
Dette medlem viser videre til
at Finanstilsynet i høringssvaret til departementet foreslår at
eierbegrensningen på 15 prosent i et selskap som driver såkalt «forsikringsfremmed
virksomhet» oppheves og at både Finans Norge, SpareBank 1-alliansen,
Energi Norge, KLP og Zero tok til orde for det samme under finanskomiteens høring
6. januar i år.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Forslag til ny finansforetakslov § 13-9 (2)
vedtas ikke.»
I proposisjonens kapittel 6.10 omtales forslaget om
å oppheve finansieringsvirksomhetslovens regler om verdipapirisering.
Komiteen har merket
seg innspillene fra flere av høringsinstansene om at det vil kunne
være hensiktsmessig å lage nye regler om verdipapirisering. Da det
kun er ett foretak som har utført verdipapiriseringstransaksjoner
basert på reglene i finansieringsvirksomhetsloven om verdipapirisering
i §§ 2-36 til 2-39, viser komiteen til at regjeringen
foreslår en overgangsbestemmelse i forskrift som tar hensyn til
disse transaksjonene, jf. den foreslåtte hjemmelen til å gi overgangsbestemmelser
i lovforslaget § 23-2.
Komiteen viser til
brev fra Finansdepartementet av 30. januar 2015 hvor det redegjøres
for en inkurie i Prop. 125 L (2013–2014) når det gjelder lovforslaget
§ 17-13 annet ledd. Komiteen viser til spesialmerknaden
til forslagets § 17-13 på side 212 i proposisjonen, hvor det fremgår
at eierforetakene ved anvendelse av regler om kapitaldekningskrav
og andre soliditets- og sikkerhetskrav skal «foreta konsolidering
etter prinsippet om forholdsmessig konsolidering uavhengig av størrelsen
på eierinteressen i finansforetak som forestår den virksomhet som
samarbeidet omfatter.»
Komiteen viser til at det er
dette som ved en inkurie ikke er blitt riktig reflektert i proposisjonens
forslag til lovtekst.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Ny finansforetakslov § 17-13 annet ledd første punktum
skal lyde:
Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe
(eierforetakene), skal ved anvendelsen av regler om kapitaldekningskrav
og andre soliditets- og sikkerhetskrav, foreta forholdsmessig konsolidering
av eierandeler i det eller de finansforetak som forestår den virksomhet
som samarbeidet omfatter, uavhengig av størrelsen av eierandelen.»
Komiteen peker på at det er et
bærende prinsipp i norsk finansinstitusjonslovgivning at soliditetskravene
skal være like gode uansett hvordan foretakene velger å organisere
virksomheten, og vil derfor understreke viktigheten av å rette opp
den svakheten som ligger i gjeldende regelverk når det gjelder konsolidering
av kapitaldekningen.
Komiteen mener at dersom det
ikke stilles krav om forholdsmessig konsolidering uavhengig av størrelsen
på eierandel ved samarbeidende grupper, så vil det i realiteten
innebære at lovverket vil gi adgang til å organisere bankvirksomheter på
en måte som kan innebære at den rapporterte kapitaldekningen blir
bedre enn de økonomiske realitetene tilsier.
Komiteen peker på at boliglån
de siste årene i en del tilfeller har blitt tatt ut av bankenes
balanser og overført til kredittforetak som eies av samarbeidende
grupper. Denne utviklingen er ikke hensyntatt på en god måte i gjeldende
rett, noe som er en generell svakhet ved gjeldende regelverk.
Komiteen vil også peke på at
betydningen av godt kapitaliserte banker, der kapitaldekningen reflekterer
de økonomiske realitetene, er aktualisert av det lave rentenivået
i kredittmarkedet og den sterke låneveksten i norsk økonomi de siste årene.
Komiteen viser til at Banklovkommisjonen foreslo
en betydelig sterkere regulering av de samarbeidende gruppene som
har utviklet seg de siste årene. Finansdepartementet har etter innvendinger
i høringsrunden justert dette i sitt lovforslag, for å bidra til
at mindre banker kan styrke sin konkurransekraft gjennom rasjonelt og
kostnadsbesparende samarbeid. Men når det gjelder konsolidering
av kapitaldekningen understrekes viktigheten av å rette opp den svakheten
som ligger i gjeldende regelverk, og som kommer til syne når flere
banker nå går sammen om å etablere kredittforetak som overtar bankenes
boliglån. Når det gjelder finansinstitusjonenes rapportering, viser komiteen til brev
fra Finansdepartementet til Stortingets finanskomité 29. januar
2015 og nytt brev av 5. februar 2015, etter departementets forutgående
kontakt med Finanstilsynet, om at rapporteringen som følge av den
regelen regjeringen har foreslått, kan innrettes slik at den ikke
fremstår som krevende for foretakene.
Komiteen understreker i tillegg
at for slik rapportering det her er snakk om, har Norge nasjonal
handlefrihet til å innrette rapporteringen slik at den blir enkel,
og forutsetter at dette vil bli gjort av Finanstilsynet når det
gjelder denne rapporteringen.
Komiteen vil understreke at det
er nødvendig med noe tilpasningstid for bankene, og at det derfor
må fastsettes overgangsregler i forbindelse med vedtagelsen av lovendringen
slik at ingen banker i relasjon til § 17-13 skal måtte foreta konsolidering
for eierandeler på under 10 pst. før 31. desember 2017.
Komiteen viser videre til at
departementet bør gis adgang til å gjøre unntak fra de generelle kravene
om forholdsmessig konsolidering av eierandeler på under 10 pst.,
enten ved forskrift eller ved enkeltvedtak, når dette er ubetenkelig. Komiteen ber
departementet komme tilbake til praktisering og håndheving av unntaksbestemmelsen
i Finansmarknadsmeldinga 2014.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Ny finansforetakslov § 17-13 annet ledd annet og
tredje punktum skal lyde:
Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak
gjøre unntak fra kravet om forholdsmessig konsolidering av eierandeler
på mindre enn 10 prosent i andre foretak enn kredittforetak. Kravet til
konsolidering omfatter ikke forholdet mellom det enkelte foretak
og de øvrige foretakene i samarbeidsgruppen, og heller ikke virksomhet
i det enkelte foretak som ikke inngår i det etablerte samarbeidet,
med mindre annet er særskilt fastsatt i loven eller ved forskrift
gitt av departementet.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det i forslaget til ny finansforetakslov er innført en rekke
nye krav til styrings- og kontrollordninger i alle finansforetak.
Kravene har sitt opphav i EU-reguleringer av store internasjonale banker
og forsikringsselskap, men er i forslaget til ny finansforetakslov
gjort gjeldende for alle finansforetak uavhengig av størrelse. Det
er imidlertid åpnet for å gi unntak for kravet til kontrollfunksjoner
for pensjonsforetak og små forsikringsforetak i forslaget til § 13-5
(2). Dette medlem understreker at det er viktig at
de nye kravene implementeres på en hensiktsmessig og tilpasset måte,
slik at det ikke blir unødig kostbart for mindre enheter. Det er
derfor viktig at den forskriftshjemmel som foreslås i § 13-5 (6)
også gjelder for de minste foretakene.
Gaveutdeling behandles i proposisjonens kapittel
9.1.3.
Komiteen har merket
seg at flere av høringsinstansene oppfatter forslaget knyttet til
særlige regler om sparebankstiftelsers virksomhet som en endring
av dagens praksis for sparebankstiftelsenes gavepraksis. Komiteen presiserer
at sparebankstiftelser fortsatt skal ha anledning til å dele ut
gaver til andre stiftelser med allmennyttige formål og at forslaget
ikke innebærer en endring av dagens praksis, men at allmennyttige formål
avgrenses mot å drive næringsvirksomhet. Avgrensningen skal imidlertid
ikke være til hinder for at stiftelsene bidrar til generelle tiltak
som er nyttig for lokal verdiskaping, enten dette dreier seg om
investeringer, stipender, kompetansetiltak eller enkeltstående gaver
til organisasjoner eller andre virksomheter som stimulerer til næringsvirksomhet
og lokalt entreprenørskap på generell basis.
Komiteens medlem fra Venstre ber
om at regjeringen presiserer dette gjennom en egen forskrift slik
det åpens for i forslagene til ny finansforetakslov hhv. §§ 10-7
(3) og 10-17 (5).
Når det gjelder samvirkebaserte foretak
legger komiteen til grunn at det er medlemmene i foretakene
som skal utgjøre øverste organ. Departementet bes komme med en nærmere
vurdering og avklaring av dette i Finansmarknadsmeldinga 2014.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Sosialistisk Venstreparti viser til at en banks kjerneoppgaver
er å motta innskudd, yte lån og drive betalingsformidling. Etter
finanskrisen ble det klart at mange banker internasjonalt hadde
tatt høyere risiko enn det som var forenelig med kjerneoppgavene.
Bankene investerte i risikable eiendeler og drev aktiv forvaltning
av egne midler, og de undervurderte risikoen. Derfor har amerikanske
og britiske myndigheter blant annet foreslått regelverk som skal
skille ut verdipapirvirksomheten i egne verdipapirforetak (hhv.
Volcker-regelen og «ring-fencing»).
Disse medlemmer viser til at
norske banker i mindre grad har drevet slik egenhandel og investeringsbankvirksomhet.
Forretningsbankloven § 24 og sparebankloven § 24 sier at bankene ikke
kan plassere mer enn 4 pst. av forvaltningskapitalen i aksjer og
andeler. Bestemmelsene reflekterer en norsk banktradisjon, der bankene ikke
skal være både eiere og långivere til næringslivet.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at det ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan
holde av risikable, private rentepapirer eller derivater. De fleste
norske banker har rentepapirer, som blant annet fungerer som likviditetsbuffere.
En stor del av norske bankers tap under finanskrisen kom fra rentepapirer
som falt i verdi. Norske regler er altså ikke til hinder for at
en bank kan ha en betydelig verdipapirvirksomhet. Større norske
banker driver også virksomhet som likner på investeringsbankvirksomhet.
Bankene bistår kunder ved utstedelse av rentepapirer og handler aktivt
på vegne av seg selv og kunder.
Disse medlemmer viser til at
selv om verdipapirvirksomheten i norske banker er begrenset i en
internasjonal sammenheng, har virksomheten stor betydning for bankenes
resultater. Norske banker hadde for eksempel et kurstap på 1,2 mrd.
kroner på verdipapirer i 2008 og en verdipapirgevinst på 11,5 mrd.
kroner i 2009. Til sammenlikning utgjorde bankenes netto renteinntekter
i hvert av disse årene om lag 45 mrd. kroner.
Disse medlemmer understreker
at vi ikke har noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta
større risiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en samordning
av verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet være uheldig.
Et knapt mindretall i Finanskriseutvalget, bestående av Randi Flesland,
Jon Hippe, Thore Johnsen, Tore Lindholt, Stein Reegård, Bent Sofus
Tranøy og Karen Helene Ulltveit-Moe, anbefaler at bankenes adgang
til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten,
bør avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk
bank- og konsernlovgivning.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten
avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank-
og konsernlovgivning.»