Jeg viser til representantforslag 10 S (2014-2015)
fra stortingsrepresentantene Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen,
Torgeir Knag Fylkesnes og Audun Lysbakken om å følge opp anbefalinger
for å nå Norges klimamål i 2020.
Regjeringens klimapolitikk bygger på et bredt forankret
forlik på Stortinget. Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk.
Hovedvirkemidlene i klimapolitikken er avgifter og deltakelse i
det europeiske systemet for handel med utslippskvoter innenfor et
fastlagt tak for utslipp. Norge innførte CO2-avgift
allerede i 1991. Etter utvidelsen av EUs kvotesystem i 2013 er over
80 pst. av klimagassutslippene i Norge underlagt økonomiske virkemidler.
Disse virkemidlene setter en pris på utslipp av klimagasser og bidrar dermed
til å endre produksjons- og forbruksmønstre over tid. Avgifter og
kvotehandel gir insentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres
til lavest mulig kostnad for samfunnet, og til utvikling og bruk
av ny teknologi. I tillegg til omsettelige kvoter og avgifter brukes
andre virkemidler, som direkte regulering, standarder, avtaler og
subsidier av utslippsreduserende tiltak. Satsing på forskning og
utvikling er også viktig.
Denne regjeringen har innført og foreslått flere tiltak
som styrker klimaforliket, blant annet en mer offensiv satsning
på klimateknologi- og næringsutvikling og raskere utfasing av oljefyr
i statlige bygg. Også på en rekke andre områder styrker regjeringen
klimapolitikken.
Norge yter betydelig klimabistand og støtte
til klimatiltak i andre land. Klima- og skogsatsingen er vårt viktigste
internasjonale bidrag. I 2014 har Stortinget bevilget nesten 2,8
mrd. kroner til satsingen. I forslaget til statsbudsjett for 2015
er dette økt til 3 mrd. kroner. Regjeringen foreslo i fjor høst
å videreføre klima- og skogsatsingen på minst dagens budsjettnivå
frem til 2020. Regjeringen har gitt tilsagn om et første bidrag til
Det grønne klimafondet på 200 millioner kroner i 2015, og har til
vurdering Norges samlede bidrag for perioden 2015-2018. Gjennom
Norfund investerer også Norge i fornybar energi i utviklingsland.
Bevilgningene til Norfund er foreslått økt med 250 mill. kroner
til totalt 1 480 mill. kroner i 2015-budsjettet, hvorav minst halvparten
foreslås å gå til fornybar energi.
Forhandlingene om en ny global klimaavtale får mye
oppmerksomhet internasjonalt og regjeringen arbeider for en bred
og ambisiøs avtale. I forhandlingene om klimaavtalen som skal gjelde fra
2020 arbeider Regjeringen med utforming av ny indikativ utslippsforpliktelse
for Norge. Regjeringen vil sørge for at Stortinget orienteres på
egnet måte underveis i prosessen. Et norsk innspill skal sendes
inn til klimaforhandlingene i løpet av første kvartal 2015.
Petroleumsnæringen står allerede overfor kraftige
virkemidler i klimapolitikken. Den norske olje- og gassindustrien
er ilagt både CO2-avgift og kvoteplikt,
og har blant verdens høyeste priser på utslipp av klimagasser. Avgiftssatsen
for bruk av naturgass på kontinentalsokkelen er i 2014 på 419 kroner
pr tonn CO2. På toppen av dette kommer
en kvotepris på om lag 50 kroner tonnet. Denne virkemiddelbruken
gir selskapene sterke økonomiske interesser i å redusere sine utslipp
hver dag. Det er beregnet at utslippene i dag er 5 mill tonn lavere
per år som følge av karbonprisingen i næringen.
Regjeringen har lagt fram en tidsplan for å
øke Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 12,75
mrd. kroner ut over ambisjonene i klimaforliket. I 2015 foreslår
vi et kapitalinnskudd på 9,25 mrd. kroner til fondet. Dette vil,
sammen med helårseffekten av innskuddet i juni 2014, øke avkastningen
fra fondet i 2016 med om lag 277 mill. kroner sammenlignet med 2015.
Basert på dagens rentenivå vil opptrappingsplanen gi en økt avkastning
fra fondet på om lag 700 mill. kroner i 2017 sammenlignet med 2014.
Videre foreslår regjeringen i statsbudsjettet
for 2015 å øke miljøteknologiordningen til Innovasjon Norge med
50 millioner kroner, til en samlet bevilgning på 230 millioner kr.
Regjeringen vil trappe opp innsatsen til forskning og høyere utdanning
om klima, miljø og miljøvennlig energi for å oppnå utvikling av
norsk teknologi for verdens klima-, miljø- og energiutfordringer;
omstilling til lavutslippssamfunnet; bedre forståelse av klimaendringene
og god tilpasning til dem; og en miljøtilpasset samfunnsutvikling.
Utvikling av norsk teknologi og omstilling til lavutslippssamfunnet
vil bli særskilt prioritert. Dermed styrkes kunnskapsgrunnlaget
på en måte som også vil stimulere det grønne skiftet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Jernbaneverket
med over 9 prosent i 2015 sammenliknet med 2014. Kjøp av persontransport med
tog øker til 3,2 mrd. Folk på Østlandet, sør for Trondheim og langs
Sørlandsbanen kan se fram til et bedre togtilbud i 2015. Regjeringen foreslår
videre en forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger
i de største byene, fortrinnsvis gjennom å gi statlige investeringstilskudd
som dekker 50 pst. av kostnadene. Som en start foreslås 70 millioner
kroner til bymiljøavtaler og 25 millioner kroner til planlegging
av Fornebubanen i 2015.
Norge har rammebetingelser og en innretning
av kjøretøy- og drivstoffavgiftene som fremmer miljøvennlige kjøretøy.
Vi foreslår at avgiftsfordelene for nullutslippsbiler videreføres
i 2015. Det tas sikte på å kunne presentere en helhetlig gjennomgang
av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for Stortinget i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2015. Nivået på omsetningspåbudet
for biodrivstoff vurderes fortløpende bl.a. i lys av utviklingen
i EUs bærekraftskriterier.
Regjeringen har også nedsatt en grønn skattekommisjon.
Utvalget skal vurdere om og hvordan en grønn skatteomlegging kan
bidra til bedre ressursutnyttelse og til å oppfylle målene i klimaforliket.
Utvalget skal både vurdere omfang og nivå på eksisterende miljøavgifter
og om avgiftene virker etter hensikten. Videre skal det vurderes
om det kan innføres treffsikre miljøavgifter på nye områder, om
noen av de eksisterende bør fjernes, og om det kan/bør gjøres andre
treffsikre endringer i skattereglene som kan fremme utvikling og
bruk av klimavennlig teknologi. Utvalget skal legge kostnadseffektivitet
og prinsippet om at forurenser betaler til grunn og skal sluttføre
arbeidet innen 1. desember 2015.
Biogasstrategien som etterlyses ble lagt fram
8. oktober 2014, og i budsjettet for 2015 foreslås det bevilget
10 millioner kroner til oppfølging av biogasstrategien gjennom tilskudd
til pilotanlegg og forskning. Vi foreslår også oppstart av en pilotordning
for planting av skog som klimatiltak, med en bevilgning på 3 millioner
kroner i 2015.
På energiområdet vil denne regjeringen blant
annet innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger
og til grunnlast i øvrige bygg. Vi vil fase ut fyring med fossil
olje som grunnlast i statlige bygg innen 2018, herunder fase ut
fyring med fossil olje som grunnlast i Statsbyggs eiendommer innen
utgangen av 2016. Videre vil vi utvide og endre Enovas tilskuddsordning
til enøk-tiltak i husholdninger.
Norge har store energiressurser og god tilgang på
fornybar energi. Det er viktig at disse ressursene forvaltes til
beste for samfunnet og på en slik måte at hensynet til natur, miljø
og klima ivaretas.
I Sundvolden-plattformen har vi varslet en gjennomgang
og vurdering av virkemiddelbruken på flere områder i energipolitikken.
Vi har nå startet arbeidet med en stortingsmelding som skal skissere
de langsiktige perspektivene og utfordringene for norsk energiforsyning.
Regjeringen ønsker en helhetlig tilnærming i energipolitikken, der
energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng.
Stortingsmeldingen vil således legge opp til en bred gjennomgang
av energipolitikken og vil blant annet belyse sentrale temaer som
påvirker innenlandsk produksjon og forbruk av energi.
Samlet utgjør dette et bredt sett av tiltak
som denne regjeringen har gjennomført eller foreslått som ledd i
å styrke et bredt forankret klimaforlik.