Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Audun Otterstad, Tone-Helen
Toften og Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Tina Bru, Odd Henriksen
og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Oskar J. Grimstad, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til svaret fra klima- og miljøminister
Tine Sundtoft til komiteen av 13. oktober 2014. Komiteen deler
forslagsstillernes oppfatning om at tap og forringelse av naturmangfold
er en av de største utfordringene verdenssamfunnet står overfor.
I tillegg vil komiteen understreke at naturen også
skal bevares for dens egenverdi, og den verdien den har for fremtidige
generasjoner. I likhet med forslagsstillerne vil komiteen peke
på naturmangfoldloven som et viktig virkemiddel for å stanse tapet
av naturmangfold. Komiteen vil også peke på viktigheten
av at all natur i Norge forvaltes kunnskapsbasert.
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger
til grunn at naturforvaltningen skal bygge på økologisk kunnskap. Dette
medlem mener at den kunnskapsbaserte naturforvaltningen svekkes
av at dagens kunnskapsgrunnlag er av et begrenset omfang, og at
kvaliteten på kartleggingen ikke er tilstrekkelig for å utøve en
objektiv forvaltning.
Dette medlem understreker betydningen
av kunnskap om hvilke habitat/livsmiljø de ulike artene krever.
Kartfesting av arter og naturtyper må kombineres med økt kunnskap
om artenes krav til sitt livsmiljø, deres spredningsevne og hvor
avhengig arten er av bestemte naturgitte lokaliteter.
Dette medlem viser til at arter
med dårlig spredningsevne eller avhengighet til bestemte naturgitte
lokaliteter må tas vare på der de er. For andre arter er det avgjørende
at det er nok egnede habitat.
Dette medlem viser til at i naturmangfoldloven
§ 8 om kunnskapsgrunnlaget står det at:
«Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet
skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om
arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand,
samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal
stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade
på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap
som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill
med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig
bruk og vern av naturmangfoldet.»
Dette medlem viser til at det
høsten 2014 ble levert forslag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
til Klima- og miljødepartementet om å verne 8 områder i Oslomarka
som naturreservater etter naturmangfoldloven. Bakgrunnen for forslaget
er ikke tuftet på et vitenskapelig grunnlag for slikt vern, men
at disse områdene først ble foreslått som såkalte «eventyrskogreservater» etter
markaloven med bakgrunn i naturopplevelser, og det har vært stilt
spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget for vern av disse områdene etter
naturmangfoldloven.
Dette medlem mener at en praksis
hvor det ikke ligger vitenskapelige kriterier og god fagdokumentasjon
til grunn for å opprette et verneområde, kan føre til at mindre
viktige naturverdier prioriteres vernet foran de viktigste områdene
sett fra et økologisk perspektiv.
Dette medlem vil i denne forbindelse
også peke på Innst. 84 S (2013–2014) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til naturmangfold og
friluftsliv (Riksrevisjonen, Dokument 3:13 (2012–2013)), der det
pekes på vesentlige svakheter ved dagens bruk og praktisering av
naturmangfoldlovens virkemidler for prioriterte arter og utvalgte
naturtyper og tilskuddsforvaltningen knyttet opp mot disse virkemidlene.
I den forbindelse blir manglende kunnskap framhevet som en vesentlig
grunn til svakhetene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at prioriteringene
innen naturforvaltningen innskjerpes ved at faglige råd i større
grad enn hittil skal innhentes ved at det utarbeides en helhetlig
plan med konkrete forslag til prioriterte arter og utvalgte naturtyper,
basert på eksplisitte kriterier for prioritering av arter og utvelgelse
av naturtyper, før videre bruk av disse virkemidlene i naturmangfoldloven.»
Komiteen viser til
at det på tross av den økte satsingen på kunnskap som departementet
redegjør for i sitt brev av 13. oktober 2014, fortsatt er mangelfull
kunnskap om mange arter, naturtyper og økosystemer, og at det er
behov for å øke kunnskapen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at samarbeidspartiene i budsjettavtalen økte bevilgningen til
miljøforskning og miljøovervåkning med 25 mill. kroner. Økningen
ble øremerket kartlegging av truede arter og naturtyper.
Komiteen har tidligere
understreket at kun 25 pst. av norsk natur er kartlagt, og at det
trengs et nasjonalt kunnskapsløft for naturen. Økt kunnskap om norske
naturtyper er nøkkelen til å føre en tilfredsstillende miljøpolitikk
som bygger på forvalteransvaret.
Komiteen mener også at et sterkt
kunnskapsgrunnlag er viktig for å sikre mer effektive planprosesser
og redusere konflikt- og kostnadsnivået i utbyggingssaker, og er
en av de viktigste forutsetningene for utviklingen av fremtidens
norske næringsliv. Bedre kunnskapsgrunnlag vil etter komiteens mening
også gi bedre innsikt i effektene av ulike beslutninger på naturmangfoldet,
slik at negative effekter kan reduseres gjennom aktive tiltak og
bedre planlegging.
Komiteen mener den samfunnsøkonomiske gevinsten
av økt kunnskap og økt kartlegging av norsk natur vil være betydelig.
Komiteen viser til at departementet
skriver i sitt brev av 13. oktober 2014 at det i nasjonal handlingsplan
for naturmangfold vil bli lagt fram forslag til tiltak for å bedre
kunnskapsgrunnlaget for natur i Norge, og herunder foreslås tiltak
for å bedre både datagrunnlag, datakvalitet, databaser og datadeling.
Innhenting av ny, konkret kunnskap om forekomster av verdifulle
naturtyper må gis høyest prioritet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, imøteser at handlingsplanen for
naturmangfold som skal til Stortinget i 2015, vil inneholde en konkret
beskrivelse av utarbeidelsen av et økologisk grunnkart for Norge. Miljødirektoratet
og Artsdatabanken har i dag kompetanse og verktøy til å utarbeide
et slikt økologisk grunnkart.
Komiteen merker seg
forslagsstillernes bekymring for vekslende kvalitet på datagrunnlaget
i naturtypekartleggingen, slik Riksrevisjonen også har påpekt. Komiteen forutsetter
at Klima- og miljødepartementet viderefører og styrker arbeidet
med å kvalitetssikre det eksisterende datagrunnlaget.
Komiteen mener imidlertid det
er et langt større problem at datagrunnlaget er altfor lite, enn
at det er enkelte svakheter i de allerede foreliggende dataene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet de Grønne mener skillet mellom kunnskapsoppbygging
og datainnhenting på den ene siden og forvaltning på den andre har
vært veletablert prinsipp og praksis i norsk naturforvaltning i
lang tid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, er enig med forslagsstillerne
i at det er behov for omfattende satsing på naturtypekartlegging.
I den anledning vil flertallet vise til merknadene
til statsbudsjettet i Innst. 9 S (2014–2015) der det påpekes at
det trengs et kunnskapsløft for naturen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet legger
til grunn at det er Artsdatabanken som har den faglige kompetansen
og rollen som kunnskapsleverandør til samfunnet. Miljødirektoratets
oppgave er å drive forvaltning med bakgrunn i dette kunnskapsgrunnlaget.
Dette medlem viser til Innst.
84 S (2013–2014) hvor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
peker på at det er vesentlige svakheter ved forvaltningen av tilskudd
til naturmangfold og friluftsliv, samt at flertallet i forbindelse
med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av saken overlot
til fagkomiteen å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes som
konsekvens av dette. Kontroll- og konstitusjonskomiteen la vekt
på at Norge bør styrke innsatsen for å oppfylle FNs konvensjon om
biologisk mangfold, og at dette skal gjøres gjennom en kunnskapsbasert
forvaltning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget
for naturforvaltningen gjennom følgende tiltak:
Arbeidet med en helhetlig
plan for kartlegging og overvåking av naturmangfold (nasjonalt program)
i henhold til forutsetningene i Innst. S. nr. 206 (2001–2002), jf.
St.meld. nr. 42 (2000–2001), og iverksettelse av denne planen, forseres slik
at kunnskapsgrunnlaget innenfor naturmangfoldområdet bedres. Kartlegging
av arter og naturtyper etableres som en prioritert, offentlig oppgave
knyttet til Artsdatabanken, og sikres langsiktig finansiering.
Dette tiltaket skal initiere et felles løft for oppbyggingen av
kunnskap om naturtypevariasjon i Norge.
Det innføres krav til at all offentlig
finansiert innsamling av kunnskap skal gjøres åpent og fritt tilgjengelig
gjennom Artsdatabankens digitale innsynsløsninger.»
Komiteen merker seg
forslagsstillernes fokus på å skille kunnskapsproduksjon og forvaltning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, vil peke på at miljøforvaltningen
var tidlig ute med et tydelig skille mellom forskning og forvaltning.
Komiteen er enig i
at Artsdatabanken spiller en svært viktig rolle i å levere objektive
vurderinger av rødlisting og svartelisting av arter, og av rødlisting
av naturtyper. I likhet med forslagsstillerne har komiteen merket
seg at disse vurderingene har fått bred aksept i samfunnet.
Komiteen mener kartleggingen
av naturtyper i likhet med all annen forskning skal gjennomføres
etter en mest mulig objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode,
og med vekt på å få kartlagt de mest verdifulle naturtypene først. Komiteen mener
Artsdatabankens typeinndeling og beskrivelsessystem for natur, «Naturtyper
i Norge» (NiN), skal utgjøre kjernen i dette.
Komiteen viser til at departementet
i sitt brev til komiteen av 13. oktober 2014 skriver at «Artsdatabankens
Naturtyper i Norge utgjør et felles klassifiseringssystem som skal
ligge til grunn for kartlegging av natur». Komiteen deler
departementets syn på at et felles inndelings- og definisjonssystem
er viktig for at data skal la seg bruke på tvers av sektorer. For
å sikre enkel tilgang for alle sektorer til naturtypedata mener komiteen at
Artsdatabanken skal ha ansvar for utvikling av datasystemer for
praktisk naturtypekartlegging i felt, lagring av naturtypedata,
for at disse dataene blir kvalitetssikret og for å gjøre dataene
tilgjengelig for alle brukere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, forutsetter at Miljødirektoratet viderefører
arbeidet med å definere hvilke verdifulle naturtyper som skal kartlegges,
og bestiller kartleggingen av disse. Miljødirektoratet skal også
utarbeide kriterier for verdisetting av natur, samt å gi veiledning
om forvaltning og skjøtsel av natur. Miljødirektoratet skal også
videreføre Naturbase, der avgrensning av forvaltningsområder basert
på grunnlagsdataene fra naturtypekartleggingen er et element.
Flertallet mener det haster med
å få på plass et økologisk grunnkart for Norge, og forutsetter at alle
eksisterende data og forvaltningsråd i Naturbase ivaretas og inngår
i kunnskapsgrunnlaget for arealforvaltningen og legges til grunn
i arealforvaltningen.
Komiteenes medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at dagens viktige
system for beskrivelse og kartlegging av naturtyper i naturforvaltningen,
Miljødirektoratets system etter Håndbok 13, over tid har blitt gradvis
forbedret og tilpasset beskrivelsessystemet til Naturtyper i Norge
(NiN). Det er følgelig ingen grunn til å forkaste Miljødirektoratets
system nå, men heller sørge for videre tilpasning til NiN. For å
ikke utsette viktige beslutninger i forvaltningen er det viktig
at dagens tilgjengelige data og kunnskap om naturtyper fortsatt
brukes, og at man ikke avventer utvikling av et helhetlig system
for beskrivelse og kartlegging av naturtyper basert på NiN.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
Miljødirektoratet skal, i likhet med andre som har behov for kartlegging
av naturtyper, bestille disse hos Artsdatabanken som skal ha ansvaret
for å koordinere de ulike sektorenes kartleggingsbehov, ta imot
kartleggingsresultatene, lagre disse i databaser og gjøre resultatene
tilgjengelige for alle brukere. Dette medlem mener
også at data i Naturbase kan ivaretas som Miljødirektoratets vurderinger, men
at det skal være Artsdatabanken som har ansvaret for det offentliges
innhenting og lagring av naturtypeinformasjon.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget
for naturforvaltningen gjennom følgende tiltak:
Det stilles krav
om at det blir trukket et konsekvent og klart skille mellom kunnskapsprodusenter
og brukere av denne kunnskapen, og om at all offentlig finansiert
kartlegging av naturmangfold skal utføres etter allmenne standarder
for verdinøytralitet og kvalitet. Artsdatabankens standardiserte
naturtype- og naturbeskrivelsessystem – naturtyper i Norge (NiN)
– skal legges til grunn for all offentlig finansiert kartlegging
av naturtyper.»
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at all viktig informasjon om natur må gjøres åpent og fritt
tilgjengelig i offentlige databaser. Komiteen mener
Artsdatabanken har gjort en svært viktig innsats gjennom Artskart,
og i samarbeid med de frivillige miljøene gjennom artsobservasjoner.
Komiteen merker seg at departementet
viser til at konsekvensutredningsregelverket er under revisjon,
der det foreslås krav til innlegging i offentlige databaser. Komiteen ber
regjeringen sikre at slike krav blir etablert i regelverket og i kontrakter,
både for all offentlig finansiert datainnsamling og all offentlig
pålagt datainnsamling, som finansieres av tiltakshavere. Regelverket
bør etter komiteens mening tydeliggjøre krav til
innsamling og sammenstilling av data som sikrer at både artsdata
og naturtypedata fremskaffes, sammenstilles og offentliggjøres uten
unødig opphold. Også kravspesifikasjoner til offentlig finansierte kartleggingsprosjekter
som ikke er direkte knyttet til konsekvensutredninger, må tydeliggjøre det
samme. Komiteen ber videre regjeringen sikre tilgjengeliggjøring
av eksisterende naturtypedata.
Komiteen merker seg at departementet
viser til Naturbase som verktøy for å presentere forvaltningsrelevant
informasjon. I den anledning vil komiteen peke på
behovet for å videreutvikle Naturbase på viktige punkter, blant
annet bedret funksjonalitet og brukervennlighet og effektivisere
bruken av sensitive data.
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
at dette innebærer at Artsdatabanken også må ha ansvar for naturtypekartlegging,
som i dag utføres av fylkesmennene for kommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til forslagsstillernes forslag
om å utarbeide en helhetlig plan for prioriterte arter og utvalgte
naturtyper etter naturmangfoldloven med konkrete forslag, basert
på eksplisitte kriterier.
Flertallet imøteser at regjeringen
legger fram strategier for bruk av utvalgte naturtyper og prioriterte
arter i den nasjonale handlingsplanen for naturmangfold, som skal
fremmes som en stortingsmelding i 2015. Flertallet imøteser
nye prioriterte arter og utvalgte naturtyper, og at dette arbeidet
ikke forsinkes i påvente av handlingsplanen.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring for at forskning og utdanning på arter og naturtyper har
tapt terreng ved norske universiteter og høyskoler, og viser til
at departementet i sitt brev av 13. oktober 2014 også deler bekymringen. Det
er komiteens oppfatning at Kunnskapsdepartementet
og utdannings- og forskningssektoren generelt må ta et større ansvar
for samfunnets langsiktige behov for kompetanse på arter og naturtyper. Komiteen er
særlig bekymret for fagområdene økologi og taksonomi, som spiller nøkkelroller
for økt kunnskap og forståelse om natur, og imøteser tiltak for
å styrke fagområdene gjennom bedre opplæring av laveregradstudenter,
gjennom relevante programmer i Forskningsrådet og gjennom Artsprosjektet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
det er viktig å styrke kunnskapsoppbygging innenfor området naturmangfold
ved at dette gis høy prioritet. Forskning innenfor naturmangfoldfeltet,
med spesiell vekt på kunnskap om arter og naturtyper, er viktig
for å sikre samfunnets behov for kompetanse innenfor feltet. Disse
medlemmer ber derfor regjeringen om å prioritere dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget
for naturforvaltningen gjennom følgende tiltak: