Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen, Øyvind
Korsberg og Jørund Rytman, fra Kristelig Folkeparti, Knut Espeland,
fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, og fra Venstre, Britt
Giske Andersen, viser til Meld. St. 27 (2013–2014) – Et
mangfoldig og verdiskapende eierskap (Eierskapsmeldingen) – og vil
understreke meldingens betydning for å rette fokus på eierskapets
betydning generelt, det private eierskaps rolle og fordi den legger
premissene for en profesjonell og forutsigbar forvaltning av statens eierskap
i norsk næringsliv. Statens eierskapsprinsipper har utviklet seg
over tid. Komiteen vil understreke at den norske
stat har gode eierskapsprinsipper som rettesnor for eierskapsutøvelsen.
Komiteen ser meldingens vektlegging
av eierskapets betydning som sentralt, og vil understreke at eierskapsutøvelsens
betydning har økt gjennom større krav til omstillingsevne og endringsvilje
for å opprettholde konkurransekraft i dagens globaliserte samfunn. Komiteen ser
det derfor som positivt at meldingen inneholder en beskrivelse av
hele spekteret av eierskap, både utenlandsk, privat og statlig.
Komiteen ser generelt et aktivt
og godt eierskap som svært sentralt for velferd, utvikling av et
konkurransedyktig næringsliv, innovasjon og framtidens arbeidsplasser.
Et mangfoldig og variert eierskap sikrer en spredt beslutningsstruktur
i det norske samfunn. Staten, private aktører og utenlandske eiere
har alle sine roller, og alle grupperingene bidrar til å utvikle et
sterkt norsk næringsliv.
Komiteen ser det som viktig at
det er en balanse mellom disse eierskapsgrupperingene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil
påpeke at det private, mangfoldige eierskap er betydelig i Norge,
men er svakere enn i de fleste land vi sammenlignes med. Dette gjelder
spesielt når man ser på andelen privat eierskap på Oslo Børs. Flertallet ser
det derfor som viktig at det så klart i meldingen signaliseres at
regjeringen vil arbeide målbevisst for å styrke det mangfoldige
norske private eierskap, og ser positivt på at regjeringen skriver
at de vil «iverksette et bredt sett av tiltak» for å oppnå dette. Flertallet ser
det som viktig for forståelsen av verdiskaping og hva som skal til
for å skape framtidens arbeidsplasser at en større andel av den
norske befolkning blir medeiere i norske bedrifter.
Komiteen ser det som
positivt at norsk privat eierskap har fått en sentral rolle i meldingen.
Det er de mange små og mellomstore bedriftene som er ryggraden i
sysselsetting, utvikling av nye arbeidsplasser og verdiskaping i
Norge. Det private, lokalt baserte og mangfoldige eierskap er helt
sentralt for utviklingen av den framtidige velferd i Norge, og det
er en viktig pådriver for innovasjon og utvikling av nye bedrifter.
Komiteen merker seg at regjeringen
har lagt fram en melding for Stortinget om eierskap i norsk næringsliv,
med hovedvekt på rammene og politikken knyttet til statens direkte
eierskap. Komiteen ser det som viktig å ha et mangfold av
eierskap i norsk næringsliv, med privat og statlig eierskap, nasjonalt
og utenlandsk. Komiteen understreker betydningen
av at regjeringen fører en aktiv næringspolitikk som legger til
rette for gode og forutsigbare rammebetingelser for å utvikle et
konkurransedyktig næringsliv. Det vises i denne sammenheng til at
det private eierskapet er hovedregelen i norsk næringsliv, og det vil
det være også i framtiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at staten også i fremtiden skal være
en stor eier i strategisk viktige deler av norsk næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at det statlige eierskapet skal opprettholdes om lag på dagens nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at det statlige eierskapet skal forvaltes
på en aktiv, dynamisk og profesjonell måte, slik at vi sikrer økt
verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser. Vi
vil sikre offentlig eierskap til våre felles energiressurser og
petroleumsforekomster. Disse medlemmer viser til
at statlig eierskap i norsk næringsliv klargjør viktige skillelinjer
i norsk politikk. Selv om det har vært stor grad av tverrpolitisk
enighet om statens eierskapsutøvelse, og dermed også statens prinsipper
for eierskap slik disse er uttrykt i eierskapsmeldingen, så er det
stor uenighet når det gjelder hvor mye statens skal eie. Mens regjeringspartiene
tar til orde for å redusere det statlige eierskapet, ønsker disse
medlemmer at et langsiktig, sterkt og profesjonelt statlig
eierskap fortsatt skal kunne bidra til en god og stabil utvikling
i næringslivet. Disse medlemmer ser grunn til å understreke
at det statlige eierskapet har stått helt sentralt i utviklingen
av viktige næringer i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil
påpeke at dagens profesjonelle statlige eierskapsforvaltning er
utviklet over mange år og av flere regjeringer. Historiske erfaringer
som at statlige selskap, som f.eks. Kongsberg Våpenfabrikk, fikk
betydelige problemer og at forvaltningsbedrifter som Televerket
hadde behov for helt andre rammer enn det en ensidig, statlig styring
kunne gi, har vært avgjørende for at statens eierskapsengasjement
i dag framstår som vellykket.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, vil påpeke at
bl.a. regjeringen Stoltenberg I spilte en sentral rolle i det å
trekke erfaringer og legge om rammene for statens eierskapsengasjement. Dette
flertallet merker seg imidlertid at det nå derimot synes
som om alt annet enn arbeiderpartidrevet endring og arbeiderpartibestemte salg
av statlige eierandeler er en trussel for nasjonale verdier. Dette
flertallet vil også bemerke at formuesskatten svekker og diskriminerer
det mangfoldige private norske eierskap til fordel for utenlandsk
eller statlig eierskap og det forundrer at Arbeiderpartiet ikke ser
konsekvensene av egen politikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringspartiene i liten
grad begrunner hvorfor de skal selge ut statlige selskaper, og at
det er vanskelig å få øye på godt begrunnede hovedlinjer i regjeringens
strategi. Disse medlemmer mener regjeringen må godtgjøre
hvorfor de skal selge, og ikke bare komme med postulater om at staten
eier for mye og at makten skal spres.
Disse medlemmer ser det som viktig
å ha en pragmatisk tilnærming til eierskapet, og at staten utøver
sitt eierskap på en dynamisk måte. Under regjeringen Stoltenberg
ble det statlige selskapet Secora solgt, for å muliggjøre en ny
industriell allianse. Da Norsk Hydro ASA inngikk allianse med brasilianske
Vale for å sikre tilgang til råstoff, ble den statlige eierandelen
redusert.
Da Cermaq ASA ble satt i spill våren 2013, ba regjeringen
Stoltenberg om vide fullmakter fra Stortinget for å kunne sikre
verdiene i selskapet på en god måte. Saken endte med at staten kjøpte seg
opp i Cermaq ASA, og solgte fôrdelen Ewos.
Disse medlemmer merker seg også
at regjeringspartienes hovedbegrunnelse for å sette ned formuesskatten
er å styrke det nasjonale eierskapet. Disse medlemmer finner
det underlig at regjeringspartiene ikke har det samme engasjementet
for å sikre norsk eierskap når det gjelder forslagene om utsalg
av statlig eide selskaper.
Disse medlemmer mener det ikke
er noen motsetning mellom privat og offentlig eierskap. Det avgjørende
for omfanget av statlig eierskap må være de mål man har for statlig
eierskap. Disse medlemmer mener statlig eierskap
skal kunne brukes for å sikre nasjonalt eierskap til og kontroll
over norske naturressurser, kompetanse, infrastruktur og selskaper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at statens eierskapsengasjement i norsk næringsliv er, og vil
i overskuelig framtid være, betydelig. Det framgår av meldingen
at dette eierskapet har et langt større omfang enn i alle de land
det er naturlig å sammenligne seg med. Flertallet vil
understreke at det private eierskap må være hovedregelen i norsk
næringsliv, og er enige i at staten ikke bør ha som langsiktig ambisjon
å være eier i selskaper der staten kun har forretningsmessige mål
med eierskapet. I disse selskapene kan private gjøre en like god eller
bedre jobb enn staten som eier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil vise til at Statoil ASA i henhold til
departementenes eierberetning representerer 57 pst. av verdien av statens
eierandel på Oslo Børs. Med børsnoteringen av Entra Holding AS økte
statens aksjer på Oslo Børs ytterligere. Disse medlemmer viser
til at Norge, gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU), har store
verdier plassert i internasjonale finans- og eiendomsmarkeder. Disse
medlemmer understreker at salg av statlige eierandeler vil
representere engangsinntekter som enten gir lavere statlig opplåning
eller økt kontantbeholdning, mens fortsatt statlig eierskap vil
kunne gi varige inntekter til felleskapet. Disse medlemmer viser
til at Norge, med de betydelige inntektene fra petroleumssektoren,
er nødt til å investere. Da fremstår det som et paradoks for disse medlemmer at
staten skal selge seg ned i norske selskaper og investere i deres
utenlandske konkurrenter gjennom SPU.
Disse medlemmer ser det som viktig
at staten også investerer i strategisk viktige selskaper her i landet,
og ser dette som en viktig del av næringspolitikken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, merker
seg formuleringen «vil fortsatt statlig eierskap kunne gi varige
inntekter til fellesskapet» fra opposisjonen. Denne formuleringen synes
å avdekke at man ikke forholder seg til den risiko som også er knyttet
til forretningsdrift. Dersom aksjer skal selges, vil salgsverdien
gjenspeile framtidig inntektspotensial eller utbytte som det åpenbart
er knyttet risiko til. Flertallet vil påpeke at staten
har forvaltet og forvalter selskaper som SAS, som ikke kan sies
å ha gitt «varige inntekter» til staten.
Flertallet vil også påpeke at
det heller ikke er riktig at pengene går inn i SPU, slik Arbeiderpartiet
lenge har hevdet, jf. Finansdepartementets svar på spørsmål 1092
fra stortingsrepresentant Geir Pollestad i brev av 20. august 2014:
«Salg av aksjer i selskaper med statlig eierandel vil
føres 'under streken' i statsbudsjettet og således ikke påvirke
det oljekorrigerte underskuddet. Så lenge salgsinntektene ikke inngår
i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, vil heller
ikke avsetningen i Statens pensjonsfond utland påvirkes. Kapitaltransaksjoner
påvirker derimot sammensetningen av statens finansformue utenom
SPU. Et salg av aksjer i selskaper med statlig eierandel vil ha
en motpost i form av lavere statlig opplåning eller økt kontantbeholdning.
Et lavere netto lånebehov vil isolert sett kunne gi lavere rente
på statens gjeld.»
Flertallet ser det derfor som
riktig at det kun er i ekstraordinære tilfeller at staten bør vurdere å
øke eierandel eller nytt eierskapsengasjement. Flertallet vil
imidlertid understreke at for en profesjonell eier vil en alltid
måtte være forberedt på at strategiske initiativ eller transaksjoner
vil kunne gjøre det nødvendig å vurdere dette. Disse diskusjonene
må tas når situasjonene oppstår.
Flertallet viser til Prop. 40
S (2014–2015) og Innst. 108 S (2014–2015) der et kapitaltilskudd på
10 mrd. kroner ble bevilget til Statkraft SF gjennom kapitaltilførsel
og vedtak om redusert utbytte fram mot 2018. Dette viser at regjeringen har
et aktivt forhold til selskapenes investeringsplaner og kapitalbehov.
Komiteen viser til
at som forvalter av drøye 1/3 av verdiene på Oslo Børs er det
viktig både av hensyn til utvikling av selskapene, statens andel
av verdiene og egenkapitalmarkedet i Norge at staten er og oppfattes
som en profesjonell og forutsigbare eier og ser på «Statens prinsipper for
god eierstyring» i meldingen som helt sentrale i dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil påpeke at profesjonell og forutsigbar
eierstyring fra statens side forutsetter tilbakeholdenhet mht. å
gripe inn overfor selskapene direkte. Staten må styre gjennom generalforsamlinger,
og på samme måte som andre aksjonærer velge styrer som forvalter
selskapet til beste for alle aksjonærer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre er enige i at staten skal opptre
som en profesjonell og forutsigbar eier og støtter opp om «Statens
prinsipper for god eierstyring» i meldingen. Det understrekes at
dette ikke må forveksles med å være en passiv eier, men det avgjørende
er hvordan styringen skjer.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener staten skal opptre som en
tydeligere eier både i hel- og deleide selskaper. Det må fastsettes
få, men tydelige mål for den statlige eierskapsstyringen.
Disse medlemmer mener statlig
eierskap er et virkemiddel som skal brukes i klima- og miljøpolitikken.
Terskelen for å gi både generelle og spesielle styringssignal gjennom
generalforsamlingen må senkes i spørsmål om klima og miljø.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ser at rolleforskjeller
mellom politikk og eierskapsrollen lett kan føre til sammenblanding,
og at det kan åpne for utfordringer på en rekke områder, men spesielt
mht. selskapenes samfunnsansvar. Vi har bare det siste året sett
flere eksempler på at det kan være stor forskjell mellom politikkens
utålmodighet med hensyn til grenser og oppfatninger rundt selskapers
håndtering av sentrale utfordringer som korrupsjon og miljø og klimaspørsmål
og de rene lovlighetsbetraktninger. Dette er utfordringer som også
er åpenbare når det gjelder menneskerettigheter, barnearbeid og
på en rekke andre sensitive områder.
Flertallet ser derfor statens
mange roller som utfordrende satt opp imot eierskapsprinsippene. Samfunnsansvar
har vokst fram som en viktig del av samfunnsdebatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet støtter omtalen i meldingen, men vil
samtidig understreke at det på dette området lett kan oppstå betydelig
forskjell mellom grensesettingen i den politiske debatt og hva selskapene
må forholde seg til. Den politiske debattens rolle er å problematisere
og belyse utfordringer.
Komiteen vil vise
til statens prinsipper for eierstyring, herunder oppfølging av samfunnsansvar.
Det er en klar forventning til at styrene arbeider systematisk med
sitt samfunnsansvar og at de skal være ledende på området. God håndtering
av samfunnsansvar er sentralt for å ivareta statens aksjonærverdier
og for at selskap med statlig eierandel skal opptre etisk forsvarlig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at statens eierskapsutøvelse er fordelt på en rekke sektordepartement. Flertallet støtter
at det bør utredes om ikke eierskapsutøvelsen bør samles i og profesjonaliseres
gjennom Nærings- og fiskeridepartementet og at sektordepartementene
rendyrker sin regulatoriske rolle.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker ikke å konsentrere det statlige
eierskapet ytterligere i Nærings- og fiskeridepartementet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det statlige eierskapet i størst mulig grad bør legges til de ulike
fagdepartementene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen foreslår å selge
bedrifter som går godt og gir gode inntekter til staten. Det er
fellesskapets eiendeler de nå selger ut til private. Med dette blir
det mindre inntekter til fellesskapet på sikt. Dette synes å være
ideologisk motivert og preget av kortsiktig tenking som gir langsiktige
tap for felleskapet. Flere av selskapene på listen er viktige industribedrifter,
som bygger opp under den norske industribasen og muligheten til
å videreutvikle kunnskapsbasert industri i Norge. Dersom selskapene
selges kan muligheten for å videreutvikle høyteknologisk industri
her i landet bli svekket.
Disse medlemmer kan vanskelig
se at utsalg av selskaper som Flytoget AS vil styrke norsk eierskap,
som synes å være begrunnelsen fra regjeringens side. Det vises i
denne forbindelse til at analyser og erfaring så langt tilsier at
utsalg av selskapene vil bidra til et større innslag av utenlandsk
eierskap i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at det direkte statlige eierskapet selvfølgelig er fellesskapets
verdier; inntekter fra eventuelle salg vil derfor, like selvfølgelig, tilfalle
fellesskapet. En eventuell reduksjon av statens eierskap gjennom
salg av aksjer gir inntekter som skal reflektere forventet fremtidig utbytte
og inntektspotensial, og gir slik sett ikke tap av inntekter når
risikoelementer etc. tas med i bildet, men gir en stor inntekt på
salgstidspunktet fremfor eventuelle utbytteutbetalinger i fremtiden.
Komiteen mener staten
bør ha et aktivt eierskap, som setter andre verdier enn kortsiktig gevinst
i høysetet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener at
staten bør særlig ha interesse av å eie selskaper som sikrer tilgang
til norske ressurser, infrastruktur, kompetanse, eller er knyttet
til nasjonal sikkerhet og beredskap.
Flertallet ønsker et aktivt eierskap
som ikke bare forvalter fellesskapets finansielle verdier, men som
også er pådriver for å sikre andre deler av samfunnets felles verdier. Flertallet mener det
statlige eierskapet bør kjennetegnes ved sterk ivaretakelse av miljø
og klima, stort samfunnsansvar, utvikling av kunnskap og kompetanse, styrket
inkludering, likestilling og mangfold, ivaretakelse av kritisk infrastruktur,
og skjerming og utvikling av teknologi eller informasjon av nasjonal
interesse.
Komiteen viser til
omtale i meldingen og slutter seg til at eierskapets betydning har
økt med globaliseringen og økende endringstakt i samfunnet. Eierskap
kan utøves på mange måter, alt fra passiv fondsforvaltning til aktivt,
direkte majoritetseierskap. Sammen utfyller de hverandre og har
viktige roller mht. å drive fram konkurransedyktighet, framskaffe
egenkapital til bedriftene og være ryggraden i å utvikle framtidens
arbeidsplasser i Norge. Komiteen registrerer med
tilfredshet at en sterkt voksende andel av den internasjonale kapitalen
under forvaltning av fond har sluttet seg til FNs prinsipper om ansvarlig
forvaltning.
Komiteen vil understreke at statens
eierskapsutøvelse skjer gjennom vedtak i generalforsamling og gjennom
valg av styrer. Godt styrearbeid er viktig og er en sentral konkurransefaktor
i framtidens næringsutvikling.
Komiteen slutter seg
til at privat eierskap bør og skal være hovedregelen i norsk næringsliv.
Komiteen viser til at staten
spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk næringsliv. Samspillet
mellom et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv og en aktiv
medvirkende stat er et sentralt kjennetegn ved den norske samfunnsmodellen. Komiteen understreker
at Norge har lyktes bedre enn mange andre land hvor staten spiller
en mer tilbaketrukket rolle.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vil
understreke at det er statens andre roller både som regulator og
tilsynsmyndighet og en for sterk konsentrasjon av makt som er utfordrende
ved et stort statlig eierskapsengasjement.
Komiteen mener et
mangfoldig, privat eierskap er viktig for framtidig velferd og for
å kunne utvikle konkurransekraft og vekst i norsk økonomi. Et mangfoldig,
sterkt, privat eierskap sikrer maktspredning i samfunnet. Endringstakten
øker i nærings- og samfunnsliv, og i takt med dette må det utvikles
kompetente eierskapsmiljøer. Komiteen mener sterke
og mangfoldige private eierskapsmiljøer er viktig for å utvikle
sterke og bærekraftige bedrifter og næringsklynger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at regjeringen i de to siste statsbudsjett har prioritert skattereduksjoner
som styrker eierskapet og stimulerer sparing. Det signaliseres at
ytterligere tiltak vil bli vurdert iverksatt.
Komiteen vil påpeke
at økt medeierskap i egen bedrift og enklere deltagelse som aksjeeier
på Oslo Børs må være et mål. Medeierskap i egen bedrift skaper en
sterk tilhørighet og dynamikk i en bedrift som komiteen mener
er positiv.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler for
å styrke insentivene til ansattes medeierskap og fremme dette for
Stortinget på egnet måte.»
Komiteen ser det som viktig i
lys av den svake tilstedeværelsen av småspareren på Oslo Børs å stimulere
til at små, private investorer kan investere i aksjer på Oslo Børs
uten å gå vegen om å danne et eget aksjeselskap. Komiteen viser
til i denne sammenheng til Dokument 8:43 S (2009–2010) Representantforslag
fra Høyre om personlig sparing og ansattes medeierskap i bedrifter der
bl.a. KLAS omtales. Komiteen viser til at stimulanser
som aksjesparing med skattefradrag (AMS) er avviklet og mener det
er behov for å vurdere modeller som f.eks. KLAS – Konti for Langsiktig
Aksjesparing – for å gi et insentiv til folk flest til å investere
på Oslo Børs.
Komiteen viser for øvrig til
at regjeringens politikk for å styrke det private eierskapet er
redegjort for i kapittel 4.3 i eierskapsmeldingen, Meld. St. 27
(2013–2014). Skatt er en del av dette, gode og forutsigbare rammebetingelser
for næringslivet er en annen del.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede modeller,
deriblant KLAS (Konti for Langsiktig Aksjesparing), slik at det
blir enklere for folk flest å investere i aksjer og eierskap i norske
bedrifter.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, deler oppfatningen av
at omfanget av statens direkte eierskap er betydelig. Flertallet er
også enige i at det er viktig at en større andel av den norske befolkning
blir medeiere i norske bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at selv
om staten eier i overkant av en tredjedel av verdiene på Oslo Børs
gjennom store eierposter i noen de største selskapene, gir ikke
det et helhetlig bilde av omfanget av det private eierskapet. Privat
eierskap er hovedregelen på Oslo Børs, og 94,5 pst. av selskapene
er heleid av private eiere.
Disse medlemmer mener også det
er gode grunner til å styrke det private norske eierskapet, men
er usikker på om regjeringens forslag til nedsalg faktisk vil styrke
det private norske eierskapet i noen særlig grad. Den private eierandelen
av de totale verdiene på Oslo Børs vil gå fra om lag 63 pst. til
om lag 67 pst., og det er svært usikkert hvor store deler av disse
verdiene som vil bli kjøpt opp av norske investorer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at et sterkt privat norsk eierskap er viktig, og at det er avgjørende
å finne en god balanse mellom statlig og privat eierskap. Flertallet mener
dette balansepunktet ikke ble funnet gjennom regjeringen Stoltenberg
IIs eierskapspolitikk, og at det nå er rom for en viss reduksjon
av statlig eierskap, uten at dette vil svekke måloppnåelsen for
finans- og næringspolitikken.
Flertallet peker på at private
eiere ofte kan ha et mer direkte eierskap, da det normalt vil være færre
beslutningsledd mellom eiere og ledelse enn dersom eierskapet forvaltes
av staten. Flertallet viser til at direkte og aktivt
eierskap også gir bedre informasjonsflyt mellom leder og eier, noe
som er vanskeligere å få til med statlig eierskap.
Flertallet viser til at private
eiere normalt vil ha sterkere insentiver til å ivareta egne eierinteresser.
Det kan gi bedre eierstyring, økt lønnsomhet og en mer hensiktsmessig
styring av risiko. Private eiere har gjerne også sterkere insentiver
for effektiv drift og høy avkastning. Dette kan fremme kostnadsreduksjon
og innovasjon. Flertallet viser til at flere empiriske studier
viser at privatisering som regel medfører produksjon til lavere
kostnad og med bedre kvalitet. Private eiere kan også i større grad
være nær markedene og være bedre orientert om behov og krav i markedene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet registrerer at regjeringens politikk for
privat eierskap i all hovedsak er et spørsmål om formuesskatt. Disse
medlemmer peker på viktigheten av å ha en bred og aktiv
tilnærming til næringspolitikken for å sikre verdiskaping i hele
landet.
Komiteen viser til
meldingen og at staten forvalter et direkte eierskap i rundt 70
selskaper gjennom ti ulike departementer. Det er et meget betydelig
engasjement, og staten er gjennom sitt eierskap til stede som aktør
i store deler av norsk økonomi.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener
det er gode grunner til å utrede om ikke eierskapsutøvelsen bør
samles i og profesjonaliseres gjennom Nærings- og fiskeridepartementet,
og at sektordepartementene rendyrker sin regulatoriske rolle.
Komiteen viser til
at det statlige eierskap har utviklet seg i takt med samfunnets
krav over tid. Dette er en klar styrke ved det norske statlige eierskapsengasjementet.
Komiteen viser til at staten
i hele etterkrigstiden har hatt et betydelig direkte eierskap i
norske selskaper. Bakgrunnen for statlig eierskap i norske selskaper
har variert i takt med at samfunnet og det politiske landskapet
har endret seg. En fellesnevner for det statlige eierskapet har
ofte vært ønsket om å ivareta ulike samfunnsmessige eller politiske
hensyn. Komiteen viser videre til at innenfor denne
rammen har enkeltbedrifter blitt statseide som følge av tidsbestemte
vurderinger og beslutninger knyttet til det enkelte selskap.
Komiteen støtter at selskapene
kategoriseres ut ifra hvilke mål og begrunnelse staten har for eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Flytoget AS og Baneservice AS flyttes fra kategori
1 til kategori 3.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet slutter seg til at staten ikke bør
ha som langsiktig ambisjon å være eier i selskaper der staten kun
har forretningsmessige mål med eierskapet. Der kan andre eiere gjøre
en like god eller bedre jobb enn staten i å utvikle selskapets verdier
og potensial.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at et omfattende statlig eierskap
er et viktig bidrag til næringsutviklingen i Norge. Det statlige
eierskapet skal forvaltes på en aktiv og profesjonell måte, der
langsiktighet, forutsigbarhet og samfunnsansvar er kjennetegn i
en strategi for økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge
arbeidsplasser i Norge og internasjonalt.
Komiteen ser det som
sentralt at statens eierskapsutøvelse er profesjonell og forutsigbar. Dette
gjelder også ved avhendelse av selskaper eller reduksjon av eierskapet.
Endringer i statens eierskap skal gjennomføres på en måte som er profesjonell,
forretningsmessig forsvarlig og som ivaretar statens verdier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at eierskapspolitikken må sees i
lys av at Norge er en stor investor på utenlandske børser. Nedsalg
i norske selskaper vil ikke bidra til å finansiere velferd og reformer
i Norge. Disse medlemmer mener derfor at eierskap
i norske bedrifter kan begrunnes i ønsket om å sikre høy avkastning
på statens kapital.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet slutter seg til at det kun vil være
i helt særskilte situasjoner at staten vil vurdere å øke statens
eierandel i deleide selskaper. Disse medlemmer slutter
seg også til at erfaringene med statlige forsøk på industrireising
i siste halvdel av forrige århundre ikke er god og ser det derfor
heller ikke som aktuelt å ta nye strategiske posisjoner i konkurranseutsatte selskaper.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser det som viktig
at staten har en dynamisk tilnærming til eierskapet, og mener at det
også må legges til rette for at staten skal kjøpe seg opp i strategisk
viktige næringer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at LO i sitt høringsinnspill
viste til at det er et hull i dagens virkemiddelapparat når det
gjelder utvikling av større og modne bedrifter. Det er også få store
norske private investorer med tilstrekkelig kapital til denne type
bedrifter. LO mener derfor at det bør etableres et strategisk eierskapsinstrument
hvor staten sammen med norsk privat kapital sikrer lønnsomme investeringer
og forankring av strategiske bedrifter i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ber regjeringen utrede
hvordan staten gjennom organisering av et nytt eierskapsinstrument
kan sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter sammen
med private norske eiere. Utredningen skal gi svar på hvordan man
i større grad kan oppnå en dynamisk forvaltning av statens eierandeler
i kommersielle selskaper og samtidig styrke norske private eiermiljøer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet finner det naturlig at det i utredningen
gjøres en vurdering av om Investinor AS kan være et egnet organ
til dette i forbindelse med den varslede evalueringen av selskapet
etter 5 års drift.
Disse medlemmer viser til at
det kan være en fordel å ha eierandeler som ligger i overkant av de
ulike terskelverdier i aksjelovgivningen for å gi økt handlingsrom
for transaksjoner der oppgjør i form av aksjer er en mulighet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at meldingen
trekker frem en rekke styrker ved et statlig eierskap. Samtidig mener disse
medlemmer at disse styrkene har blitt underkommunisert av
regjeringen og regjeringspartiene i det offentlige ordskiftet som
har kommet i kjølvannet av fremleggelsen av denne meldingen.
Komiteen viser til
at meldingen blant annet peker på at et statlig eierskap kan flytte
oppmerksomhet fra kortsiktige gevinster til langsiktig verdiskaping.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, peker på
at mange har argumentert for at et ensidig fokus på kortsiktige
gevinster bidro til finanskrisen. Flertallet viser
til at det i en undersøkelse gjennomført av Canada Pension Plan
Investment Board og McKinsey & Company (2013): «Looking toward
the long term», blant selskapsleder på tvers av en rekke land, fremgår
at de fremdeles opplever et press for å skape kortsiktige resultater,
og 63 pst. av de som svarte oppga at presset har økt de siste 5
årene. Nesten halvparten rapporterte at de arbeidet med strategi
med en tidshorisont på under 2 år. Flertallet viser
til at styrene blir gradvis viktigere for å sørge for en langsiktig
planleggingshorisont, og at staten kan bidra til stabilitet i eierskapet,
som en langsiktig strategisk eier.
Flertallet viser til at statlig
eierskap også kan sikre større engasjement om samfunnsansvar. Flertallet viser
til at miljøutfordringer, multinasjonale selskapers rolle i utviklingsland
og korrupsjon er områder som har fått stor oppmerksomhet de siste
årene. Flertallet peker på at dersom statlig eide
selskaper i stor grad vektlegger samfunnsansvar, vil dette også kunne
ha en positiv smitteeffekt på andre selskaper. Flertallet peker
videre på at en rekke utviklingstrekk også tyder på at dette kan
bli et konkurransefortrinn.
Flertallet mener et aktivt statlig
eierskap også kan bidra til å begrense en unormalt høy vekst i lederlønninger. Flertallet viser
til at det de siste årene har blitt stadig mer oppmerksomhet knyttet
til lønningene i statlig eide selskaper. Reaksjonene går særlig
på at ledere av statlige selskaper har hatt lønnsledende lønninger. Flertallet viser
til at staten siden 2001 har hatt veiledende retningslinjer for
godtgjørelse til ledende ansatte i selskapene med statlig eierandel. Hovedhensyn
i statens retningslinjer har vært at lederlønningene i selskaper
med statlig eierandel bør være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Flertallet mener
dette taler for et aktivt statlig eierskap.
Flertallet peker på at et aktivt
statlig eierskap også kan bidra til å sikre bedre kjønnsbalanse
og økt mangfold i styre og ledelse. Flertallet viser
til at det er nedfelt i styringsprinsippene at staten tilstreber
en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse,
og har en ambisjon om å øke andelen kvinnelige styreledere i selskaper
med statlig eierandel. Det er også, i henhold til aksjeloven, plikt
til representasjon av begge kjønn i styrene til statsaksjeselskaper
og deres heleide datterselskaper. Flertallet viser
til at det også er utdypet at statlige selskaper bør være bevisst
verdien av mangfold i organisasjonen.
Flertallet peker på at statlig
eierskap også bidrar til å stabilisere kapitalmarkedet. Flertallet viser
til at staten som eier kan bidra med kapitalutvidelse i statlig
eide selskaper og investering i nye selskaper selv om det er finansiell
uro. På denne måten kan statens eierskap bidra til å stabilisere
det norske kapitalmarkedet.
Flertallet viser til at statlig
eierskap også har evnen til å korrigere markedssvikt. Flertallet viser
til at det oppstår markedssvikt når det er et avvik mellom privat-
og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det kan resultere i at markeder
ikke fungerer godt eller at nyttig produksjon av varer og tjenester
ikke skjer, noe som kan medføre et samfunnsøkonomisk tap. For eksempel
kan den samfunnsmessige nytten ved forskning og utvikling, og produksjon
av fellesgoder som blant annet infrastruktur og samfunnssikkerhet,
være større enn den privatøkonomiske nytten.
Flertallet viser til at det også
er enkelte varer og tjenester som bør eller må produseres på en annen
måte enn gjennom et marked med fri konkurranse. Strømnettet er et
eksempel hvor det er betydelige stordriftsfordeler som medfører et
naturlig statlig eierskap. Flertallet peker på at
det statlige eierskapet i tillegg kan korrigere for eksterne effekter,
som oppstår når beslutningene til én aktør påvirker andre aktører
uten at dette er tatt hensyn til i beslutningsprosessen.
Flertallet viser til at statlig
eierskap kan være en av flere måter å ivareta og utvikle virksomheter
og kompetanse i Norge på, og med det bidra til å øke verdiskapingen
for samfunnet. Flertallet viser til at store deler
av et selskaps kompetanse, inkludert forsknings- og utviklingsmiljø,
ofte ligger i tilknytning til selskapenes hovedkontor. Det samme
gjelder selskapets styrende organer, som tar de strategiske beslutningene
på konsernnivå. Statlig eierskap kan benyttes som et virkemiddel
for å opprettholde hovedkontor i Norge. Flertallet viser
til at bruk av statlig eierskap for å opprettholde, tiltrekke seg
og utvikle kunnskapsmiljøer i Norge vil gjøre Norge til et attraktivt
land å drive næringsvirksomhet i.
Flertallet viser videre til at
statlig eierskap også kan være med på å sikre kontroll med at det fortsatt
foregår produksjon av varer og tjenester av betydning for nasjonal
sikkerhet, leveringssikkerhet eller for å ivareta nasjonal suverenitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener at alle disse
momentene som her er beskrevet, slår fast at statlig eierskap også
har en svært viktig samfunnsmessig funksjon, og at en ensidig eierskapspolitikk
som har som utgangspunkt kun å bestrebe privat eierskap, ikke er
en god eierskapspolitikk.
Komiteen slutter seg
til at det sentrale hensyn i statens forretningsmessige eierskap
(selskaper i kategori 1–3) er høyest mulig avkastning over tid på
investert kapital. Avkastningen er summen av utviklingen i markedsverdien
av et selskaps egenkapital og direkteavkastning i form av utbytte
eller tilbakekjøp av aksjer.
Komiteen ser det både som riktig
og naturlig at staten som en langsiktig og profesjonell eier har en
utbyttepolitikk og formidler forventninger til selskapene i tråd
med et mål om å fremme en langsiktig avkastning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ser
at tilbakekjøp av egne aksjer i kombinasjon med utbyttepolitikk
kan være en effektiv måte å oppnå egnet kapitalstruktur på.
Komiteen vil understreke
at statens eierskapsutøvelse skjer gjennom vedtak i generalforsamling
og gjennom valg av styrer og må skje innenfor de rammer som konkurranseregelverket,
EØS-avtalen og annet lovverk fastsetter. Det er styrene som har
ansvar for forvaltning av selskapene, og forventningene er at styrene
forvalter selskapene til beste for selskapet, eierne og de ansatte.
Godt styrearbeid er viktig og er en sentral konkurransefaktor i
framtidens næringsutvikling, og det er komiteens forventning
at styrene utvikler sin egen kompetanse og sitt arbeid i tråd med
det ansvar styret har. Det går et skille mellom heleide, statlige
selskaper og selskaper der staten eier deler av selskaper i samarbeid
med andre, men komiteen ser det som viktig også i
heleide selskaper å ha klar ansvarsdeling mellom eier og styre,
ikke minst for å rekruttere den beste kompetansen til styrene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg førte
en aktiv og dynamisk eierskapspolitikk. Det ble fremmet to eierskapsmeldinger
for Stortinget. St. meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig
eierskap og Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig
eierskap i en global økonomi.
I den første eierskapsmeldingen ble alle selskapene
inndelt i fire kategorier, ut fra statens mål med eierskapet i det
enkelte selskap. Disse medlemmer mener at dette har
vært nyttig for å synliggjøre at staten har forskjellige mål med eierskapet.
I regjeringen Stoltenbergs eierskapspolitikk
ble det slått fast at staten skal være en profesjonell og aktiv
eier. Dette sikres blant annet gjennom
at utøvelsen av eierskapet
baserer seg på rolledelingen mellom generalforsamling og styre i selskapslovgivningen
og på allment aksepterte eierstyringsprinsipper
å respektere skillene mellom statens rolle
som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver og rollen
staten har som eier er viktige for å sikre legitimitet og for å
skape tillit til staten som eier
åpenhet om statens eierskap – åpenhet er
viktig for tilliten til det statlige eierskapet
styrking av statens eierskapsforvaltning
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg har styrket eierskapsforvaltningen, og ser
det som viktig at man også i fremtiden sikrer at staten har en profesjonell
og god eierskapsforvaltning.
Disse medlemmer viser videre
til at regjeringen Stoltenberg har ført en dynamisk eierskapspolitikk.
Selskaper som BaneTele og Secora er solgt, og det ble gitt fullmakt
til nedsalg i SAS AB og Entra Holding AS, og nedsalg eller oppkjøp
i Cermaq ASA. Regjeringen Stoltenberg benyttet fullmakten til å
øke statens eierandel i Cermaq ASA. Gjennom tilførsel av ny kapital
har Norsk Hydro ASA gjort oppkjøp i Vale, Brasil, og kapitalforhøyelse
i Statskog SF gjorde det mulig å kjøpe Borregaard-skogene. Det er
også tilført kapital til DNB ASA og SAS AB.
Disse medlemmer etterlyser en
dynamisk tilnærming til eierskapet fra regjeringen, og viser til
at det bare rettes oppmerksomhet mot på utsalg og nedsalg av statlig
eierskap.
Komiteen er opptatt
av å videreutvikle det statlige eierskapet, og sikre at vi også
i fremtiden har et statlig eierskap som bidrar til å sikre at viktige bedrifter
og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til Prop. 40 S (2014–2015) og
Innst. 108 S (2014–2015) der et kapitaltilskudd på 10 mrd. kroner
ble bevilget til Statkraft SF. Dette innskuddet viser akkurat den aktive
holdning til enkeltselskaper og til eierskap som etterlyses fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Disse medlemmer vil påpeke at
oppkjøp av Cermaq ASA foretatt under regjeringen Stoltenberg II
trolig medførte at man 1) stoppet en mulig norsk løsning, 2) medførte
at Cermaq ASAs fôrselskap Ewos ble solgt til utenlandske interesser
og 3) la til rette for at resten av Cermaq ASA ble solgt til utenlandske
investorer. Disse medlemmer er enige med tidligere
nærings- og handelsminister Giske i at transaksjonene ga særdeles
god avkastning, men vil også påpeke at de var risikofylte i en næring
som er sterkt konjunkturutsatt og at resultatet av transaksjonene synes
å stride sterkt mot den retorikk som Arbeiderpartiet nå har lagt
seg på.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen er opptatt av å føre en dynamisk eierskapspolitikk,
og følgende er hentet fra eierskapsmeldingen:
«Hovedmålet i forvaltningen av eierskapet i de forretningsmessige
selskapene er høy avkastning over tid på investert kapital. Som
eier stiller regjeringen seg i utgangspunktet positiv til strategiske
initiativer og transaksjoner som kan forventes å bidra til verdiutviklingen
i selskapene og som samtidig kan gjennomføres innenfor en ramme
som ivaretar statens mål med eierskapet. Regjeringen vil legge vekt
på at staten som eier bør opptre slik at selskapene kan utnytte
gode forretningsmuligheter og vil derfor aktivt vurdere eventuelle
initiativer som fremmes fra selskapene, gitt at slike anses å være forretningsmessig
gunstig og ivaretar statens mål med eierskapet.»
Komiteen slutter seg
til statens 10 prinsipper for god eierstyring og ser dem som gode
retningslinjer for en profesjonell og forutsigbar eierskapsutøvelse
fra statens side.
Komiteen slutter seg til forventningene
om at alle norske selskaper tar samfunnsansvar der de har aktivitet.
Det forventes at selskaper med statlig eierandel arbeider systematisk
med sitt samfunnsansvar og at selskapene er ledende på dette på
sine områder. Komiteen vil understreke denne generelle
forventningen og slutter seg også til regjeringens 4 tematiske kjerneområder: klima
og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon. Komiteen ser at
selskapene møter utfordringer som er krevende i andre kulturer og
andre land. Det er ikke aktuelt eller realistisk politikk å fravike
kravene om at det er våre nasjonale standarder og de internasjonale
standarder, konvensjoner og rapporteringsnormer som skal etterleves
uansett hvor selskapene opererer. Kravene på disse områdene vil
snarere øke også framover. Komiteen ser det som viktig
at regjeringen er tydelig på at samfunnsansvar også tilligger styrenes
ansvar og i meldingen er tydelig på hvordan dette ansvaret kan forvaltes.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener at staten som eier har behov
for å ivareta verdiene i sin portefølje, og i den forbindelse er det
viktig at selskapene utvikler god risikoforståelse for potensielle
endringer i rammebetingelser som følge av klimaendringer og nasjonale
og internasjonale klimatiltak. Disse medlemmer er
opptatt av at staten utøver eierskapet på en måte som understøtter
vedtatte klimamål. Staten som eier må forvente at strategiene som
selskapene arbeider ut ifra er i samsvar med FNs to-gradersmål. Disse
medlemmer mener derfor at FNs to-gradersmål skal ligge til
grunn for statens styring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre mener selskaper der staten er eier
skal være spydspisser på samfunnsansvar både i Norge og i utlandet. Disse
medlemmer mener det er viktig at statlige selskapers virksomhet
i utlandet skjer på en måte som sikrer innsyn i virksomheten, for
å kunne kontrollere at lover og samfunnsansvar etterleves.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet ser at merknaden om innsyn i virksomhet
i utlandet fremstår som problematisk ettersom staten som eier ikke
har større rett til innsyn enn det som følger av lovgivningen. Disse
medlemmer mener at det lett kan forstås som at staten da
vil bevege seg bort fra de prinsipper som er etablert for god og profesjonell
statlig eierstyring.
Komiteen mener at
lederlønn er styrenes ansvar og holder fast på hovedprinsippene
i statens holdning til lederlønn i selskaper der staten er eier,
jf. dagens retningslinjer. Lederlønninger i selskaper der staten
er eier må være konkurransedyktige, men skal ikke være lønnsledende.
Det skal legges vekt på moderasjon. Komiteen viser
for øvrig til at regjeringen varsler at den nå arbeider med å gjennomgå
disse retningslinjene, og Stortinget vil bli varslet på egnet måte
når arbeidet er sluttført.
Komiteen imøteser denne fremleggelsen,
og ser det som en god anledning til å finne verktøy for å sikre
at lønnsfastsettelsen i statlig eide selskaper i større grad oppfyller
målet om moderasjon i ledernes lønnsvilkår.
Komiteen peker på at det gjentatte
ganger har blitt tatt til orde for at det skal legges vekt på moderasjon
i fastsettelsen av lederlønningene i statlig eide selskaper. Komiteen mener
dette er en god tilnærming, og støtter regjeringens mål om at lederlønninger
i statlig eide selskaper ikke skal være lønnsledende.
Komiteen viser til at studier
der man har sett på de faktiske sammenhengene mellom lederes lønninger
og bedriftenes resultater, viser at det er liten sammenheng mellom
størrelsen på topplederes godtgjørelser og hvordan bedriftene gjør
det (Jacquart & Armstrong, 2013). Flere studier viser også at
det faktisk er en negativ sammenheng mellom størrelsen på godtgjørelsen
og hvordan firmaet gjør det.
Komiteen viser til at det er
stor oppmerksomhet knyttet til dette området, og at utviklingen
i lederlønninger i selskapene med statlig eierandel samlet sett
ikke har vært i tråd med skiftende regjeringers mål om moderasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget
om eventuelle endringer i retningslinjene for lederlønninger i de
statlige selskapene.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg formulerte forventninger til styrene i de
statseide selskapene, bl.a. om høye ambisjoner for selskapenes samfunnsansvar,
forventninger til forskning, utvikling, innovasjon og kompetanseutvikling. Disse
medlemmer viser til de nye retningslinjene som kom for lederlønn
i 2011, der moderasjon og åpenhet er hovedbudskapet. I tillegg ble
det definert forventninger til mangfold og likestilling i selskapene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at selskaper som har staten som eier, skal være ledende i arbeidet
med samfunnsansvar både i Norge og i utlandet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at en gjennomgang av kjønnsrepresentasjon i ledelsen i de statlige
selskapene viser få kvinner og mange menn. Dette kan ikke staten være
fornøyd med som eier. Arbeiderpartiet vil sette mål om at 40 pst.
av alle ledere på de øverste nivåene i staten skal være kvinner. Flertallet vil
også foreslå at statlig eide selskaper skal ha rekrutteringsstrategier
for å øke antallet kvinner i konsernledelsen med et mål om minst
40 pst. av begge kjønn i ledelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget
om rekrutteringsstrategi for kvinner i ledelsen i de statlig eide
selskapene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet merker seg at det bes om at det skal
legges frem rekrutteringsstrategier i selskaper. Disse medlemmer viser
til meldingen pkt. 8.3.6 hvor det stilles klare forventninger til
at styrene i statlige eide selskaper etablerer strategier og gjennomfører
tiltak for å fremme likestilling og annet mangfold i virksomheten. Disse
medlemmer mener sammensetningen av selskapenes ledelse tilligger
styrenes ansvar og mener at forslaget om at Stortinget skal behandle
rekrutteringsstrategier for selskaper med statlig eierandel bryter
både med lovgivning og eierstyringsprinsipper som slår fast at dette
ansvaret ligger til styrene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
viser til at alle selskaper i statens portefølje er eksponert for
klimarelatert risiko. Flertallet merker seg at regjeringen
i meldingen uttrykker en forventning om at selskapene har god risikoforståelse
med hensyn til hvordan klimaendringer og klimapolitiske tiltak kan
påvirke deres virksomhet, og at selskapene skal være i fremste rekke
når det gjelder arbeidet for klima og miljø i sin bransje.
Flertallet mener det er eierens
ansvar å gjennomgå eksponering mot klimarisiko i porteføljen, og
foreslår at Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører en kartlegging
av hvordan staten gjennom det statlige eierskapet er eksponert for
klimarelatert risiko, og at Nærings- og fiskeridepartementet i kartleggingen
kommer med konkrete forslag til forbedring av situasjonen dersom
det avdekkes svakheter i selskapenes egen forståelse av slik risiko.
Flertallet ser det som viktig
at selskapene staten eier eller er deleier i, er bransjeledende
innen miljø og klima, og mener at Nærings- og fiskeridepartementet
bør gjennomføre en kartlegging av hvorvidt selskapene oppfyller disse
målsettingene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kartlegging
av hvordan staten gjennom det statlige eierskapet er eksponert for
klimarelatert risiko.»
«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvorvidt selskapene
staten eier eller er deleier i, er bransjeledende innen miljø og
klima.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere andre lands reguleringer
og lovgivning for å sikre kontroll med eierskapet i selskaper av
særlig betydning, og fremme sak om dette for Stortinget.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener inntektene ved nedsalg i statlig
eierandel i selskaper bør anvendes til å fremme videre verdiskapning og
innovasjon i Norge. Disse medlemmer peker på at det
er en rekke selskaper og gründere som sliter med kapitaltilgangen,
og mener staten bør reinvestere salgsinntektene fra statlig nedsalg
i norsk verdiskaping, gjerne gjennom å minimere risiko for norske
investorer.
Disse medlemmer peker på at verdiene allerede
er investert i norske selskaper, og at inntektene ved nedsalg, i
stedet for å brukes for å gi lavere statlig opplåning eller økt
kontantbeholdning, fortsatt bør anvendes til å styrke norsk verdiskaping.
Disse medlemmer mener det er
behov for at regjeringen kommer til Stortinget med forslag til hvordan
inntektene fra salg kan reinvesteres i norsk verdiskaping, og fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
til hvordan salgsinntektene fra statlig nedsalg kan bidra til videre
verdiskaping i Norge.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker
at ledere i statlige selskaper skal ha konkurransedyktig lønn. Lønninger
skal ikke på noen måte være prestasjons- eller resultatbaserte.
Det må legges klare føringer for omfanget av pensjonsavtaler som
inngås. Det skal etter dette medlems mening være
full åpenhet om lønnsnivået til de 20 pst. høyest lønnede i alle selskaper
der staten er majoritetseier. Det skal vises stor grad av tilbakeholdenhet
med å inngå sluttpakker, og disse skal under ingen omstendighet
overstige en årslønn.
Dette medlem mener Stortinget
må involveres tettere i det statlige eierskapet gjennom en årlig
eierskapsredegjørelse. Dette medlem mener regjeringen
bør legge frem eierskapsmeldinger for stortinget hvert andre år,
slik at Stortinget kan legge føringer for det statlige eierskapet.
Dette medlem mener staten i langt
større grad enn i dag skal ha en industriell tilnærming til statlig
eierskap. Dette vil gjøre statlig eierskap til en sentral del av
en aktiv eierskapspolitikk. Dette medlem mener det
må etableres et nytt eierskapsinstrument i form av et statlig investeringsselskap
som sammen med privat kapital kan bidra til ny verdiskaping i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede et nytt statlig eierskapsinstrument.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til sine merknader og har valgt å
ikke fremme egne forslag om fullmakt for hver enkelt selskap.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,fremmer følgende forslag:
«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings-
og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner
kan redusere eierskapet i Ambita AS helt eller delvis.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
staten bør opprettholde eierskap i Ambita AS. Disse medlemmer viser
til at Ambita AS under den åpne høringen orienterte om at statens
aksjer i selskapet ikke bør selges nå, siden det pågår en restrukturering
i bransjen, og at det ikke vil være hensiktsmessig at staten selger
seg ut før disse prosessene er kommet lenger. Disse medlemmer støtter
dette, og foreslår at et eventuelt nedsalg vurderes først i 2016.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
staten fortsatt bør ha et eierskap i Ambita AS, og ønsker at det
gis fullmakt til å selge seg ned til 50,1 pst.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet,fremmer følgende forslag:
«Stortinget gir sin tilslutning til at Samferdselsdepartementet
gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner kan redusere eierskapet
i Baneservice AS helt eller delvis.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det på høringen fremkom at
selskapet besitter kritisk kompetanse og utstyr for norsk jernbane. Disse medlemmer mener
av den grunn at selskapet bør flyttes til kategori 3.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at det skal gis fullmakt til nedsalg til 50,1 pst. statlig eierskap.
Komiteen viser til
at statens eierandel er avhendet og at fullmakt utstedt under regjeringen
Stoltenberg II er benyttet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen har solgt Cermaq
ASA ut av landet.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at selskapet nå er delprivatisert og notert på Oslo Børs. Hele
transaksjonen framstår som svært vellykket, og gjennom børsnoteringen kom
det inn om lag 6 400 nye aksjonærer, deriblant tegnet en meget høy
andel av de ansatte seg for aksjer. Flertallet mener
dette vil ha stor positiv betydning for den framtidige forvaltning av
selskapets eiendeler, noe staten også vil nyte godt av som en fortsatt
betydelig eier.
Flertallet fremmer følgende forslag;
«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings-
og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner
kan redusere eierskapet i Entra ASA helt eller delvis.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen har børsnotert
Entra Holding AS, noe som medførte at statens eierandel på Oslo
Børs økte. Disse medlemmer etterlyser også at det
blir gjort en grundig gjennomgang av eiendomsporteføljen i selskapet,
slik at signalbygg og eventuelt andre bygg av spesiell interesse
kan overføres til Statsbygg før staten eventuelt selger seg helt ut
av selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Flertallet viser til regjeringsplattformen
«Sundvolden-erklæringen», der det er varslet en større reform av
jernbanesektoren der Jernbaneverket og NSB AS omorganiseres. Flertallet peker
på at jernbanesektoren er kompleks, og endringer ett sted får konsekvenser
i andre deler av systemet. Flertallet viser til at
Flytoget AS er et ledd i dette komplekse systemet, da det utgjør
en viktig del av det helhetlige jernbanesystemet.
Flertallet merket seg at næringsministeren
i Stortinget 7. januar 2015 svarte blant annet følgende i muntlig
spørretime:
«Jernbanereformen og ting knyttet til denne infrastrukturen
må selvsagt være på plass før det blir snakk om et eventuelt nedsalg
i Flytoget.»
Flertallet mener at et større
mangfold av aktører og større konkurranse kan være viktig for å skape
et godt kollektivtransporttilbud i Norge. Flytoget AS har utviklet
et godt tilbud med høy kundetilfredshet, og flertallet ser
selskapet som en viktig aktør i framtidens kollektivtilbud. Flertallet vil
på denne bakgrunn avvente å ta stilling til en fullmakt til nedsalg
i Flytoget AS, til jernbanereformen er på plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at Flytoget AS skal beholdes som
et 100 pst. statlig eiet selskap. Disse medlemmer viser
til at Flytoget AS står for 10 pst. av togreisene i Norge. Disse medlemmer ser
ingen grunn til å eiermessig behandle Flytoget AS ulikt NSB AS og
mener på den bakgrunn at Flytoget AS bør flyttes til kategori 3.
Disse medlemmer finner det underlig
at regjeringen vil selge Flytoget AS, som er et selskap som gir
god avkastning til staten, og har svært høy kundetilfredshet. Disse
medlemmer viser til at Flytoget AS spiller en viktig rolle for
å sikre en høy kollektivandel til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen,
og at det gir både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at klimautfordringene og befolkningsveksten i og rundt de
store byene er blant vår tids store utfordringer, både globalt og nasjonalt.
Det haster derfor med å få iverksatt de store og nødvendige kollektivtiltakene
i storbyene. Disse medlemmer vil vise til at Arbeiderpartiet
ønsker å gjennomføre et nasjonalt løft for utbygging og drift av
kollektivtransporten i og rundt storbyområdene, samtidig som en
også legger bedre til rette for sykkel og gange, samt redusere forurensende
biltrafikk.
Disse medlemmer vil samtidig
peke på viktigheten av at utbygging av jernbanen i storbyområdene
koordineres med og ses i sammenheng med disse viktige kollektivprosjektene.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:
«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings-
og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner
kan redusere eierskapet i Mesta AS helt eller delvis.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet konstaterer
at et flertall på Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å
selge alle statens aksjer i Mesta AS. Disse medlemmer viser
til at selskapet besitter viktig kompetanse for utvikling, bygging,
drift og vedlikehold av viktig samferdselsinfrastruktur. Disse
medlemmer mener primært at det statlige eierskapet burde
videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at dersom selskapet skal selges,
mener disse medlemmer det er viktig at selskapet
selges samlet og ikke splittes opp, slik at kompetansemiljøet kan holdes
samlet også i en ny eierkonstellasjon. Disse medlemmer ser
det også som viktig å opprettholde nasjonalt eierskap til selskapet.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings-
og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner
kan redusere eierskapet i SAS AB helt eller delvis.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener det må finnes en industriell løsning
for SAS AB. Det må sikres fortsatt sømløse reiser mellom Widerøe og
SAS AB. En eventuell løsning for SAS AB må finnes i samarbeid med
de andre nordiske eierlandene og må ikke bidra til å svekke satsingen
på det norske og nordiske markedet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til regjeringens
gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Flertalletfremmer
følgende forslag:
«Stortinget gir sin tilslutning til at Landbruks-
og matdepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner
kan redusere eierskapet i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS helt eller
delvis.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
staten skal beholde eierskap på 34 pst. og at selskapet flyttes
til kategori 2.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at etter verdipapirhandelloven
§ 6-1 første ledd inntrer tilbudsplikt for den som gjennom erverv
blir eier av aksjer som representerer mer enn en tredjedel av stemmene
i et norsk børsnotert selskap. Det oppstår gjentatt tilbudsplikt
for den som gjennom erverv blir eier av aksjer som representerer
40 pst. eller mer av selskapet, og tilsvarende ved 50 pst. og mer.
Dette medfører at en beslutning om å øke statens eierandel i et
selskap over disse terskelverdiene vil resultere i at tilbudsplikt
utløses og med det at staten kan få en utilsiktet høy eierandel.
Dette gjelder for flere av Senterpartiets forslag om at staten skal
øke sin eierandel.
Disse medlemmer viser for øvrig
til omtale i eierskapsmeldingen der regjeringen sier følgende:
«Målet med statens eierskap i DNB ASA er å opprettholde
et stort og kompetent finanskonsern med hovedkontorfunksjoner i
Norge.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil fremheve betydningen av at staten gjennom
sitt eierskap i DnB ASA også bidrar til at norsk næringsliv skal ha
tilgang til et finanskonsern som kan være en god partner for næringslivet
både innenlands og på eksportmarkedet. Disse medlemmer merker
seg at dette ikke lenger vektlegges fra regjeringspartienes side.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil gi
fullmakt til oppkjøp til 49 pst. statlig eierandel.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til omtale av selskapet. Det har utviklet seg en imponerende næringsklynge
med betydelig konkurransekraft og kompetanse på Kongsberg på ruinene
av den tidligere statsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk. Kongsberg-miljøets kompetanse
og teknologiutvikling utgjør et viktig nøkkelmiljø for teknologiutvikling
i landet. Kongsberg-miljøet er også et godt eksempel på at sterk
næringsutvikling ikke er avhengig av statlig eierskap, men må være
bygget på kompetanse og konkurransekraft.
Flertallet vil understreke at
Kongsberg Gruppen ASA er en sentral aktør i næringsklyngen på Kongsberg
og at det er en sentral målsetting for statens eierskap å beholde
hovedkontoret i Norge. Selskapet er imidlertid også av sentral interesse
med hensyn til produksjon av forsvarsmateriell, forskningsinnsats
og teknologikompetanse. Staten skal og vil forvalte sitt eierskap
på en profesjonell måte. En fullmakt til å redusere statens eierandel
vil kunne åpne for at selskapet kan utvikle nye allianser eller
få tilgang til kapitalmarkedene gjennom bruk av aksjer uten at staten
stiller opp med kapital. Dette kan være en stor fordel for selskapet.
Flertallet ser det imidlertid
også som en utfordring. Kongsberg Gruppen ASAs forsvarspolitiske
posisjon og som utvikler og leverandør av såkalt flerbruksteknologi
underlagt eksportkontroll, medfører at det vil være svært uheldig
dersom f.eks. en ikke-alliert får kontroll med en større eierpost
som gir styreplass og tilgang til sentral informasjon. Flertallet ser
derfor med interesse på informasjonen som kom fram under høringen
der Kongsberg Gruppen ASA påpekte at en rekke andre land har innført
reguleringer og tatt i bruk andre virkemidler enn eierskap for å
beskytte selskaper av nasjonal, strategisk interesse. Flertallet ber regjeringen
utrede hvilke reguleringer og virkemidler andre sammenlignbare land
har tatt i bruk, og komme tilbake til Stortinget med vurdering av
om tilsvarende tiltak bør iverksettes, eller lovverk vedtas i Norge,
før en fullmakt til å redusere statens eierandel i Kongsberg Gruppen ASA
vurderes.
Flertalletfremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber om at regjeringen, dersom staten som
eier skulle forelegges og delta i en beslutning om en endring i
Kongsberg Gruppen ASAs struktur(salg av
deler av selskapet eller lignende), tarmed
i sine vurderinger hensynet til å ivareta forsvarsmessig kompetanse
og virksomhet med tanke på nasjonal sikkerhet.»
Komiteen mener industrimiljøet
på Kongsberg er et eksempel på vellykket omstilling i samfunn som
tidligere var mer ensidig avhengig av hjørnebedriften. Kongsberg-klyngen
består av en rekke globalt ledende bedrifter, og mange er sprunget
ut av tidligere sivile divisjoner ved Kongsberg Våpenfabrikk. Komiteen viser
til at Kongsberg Gruppen ASA er et viktig industriselskap som bidrar
til utvikling av annen høyteknologisk kunnskapsbasert industri i
Norge. Komiteen ser det som viktig at staten gjennom sitt
eierskap i Kongsberg Gruppen ASA er med på å bidra til videreutviklingen
av en viktig kunnskapsindustri med utgangpunkt i miljøet på Kongsberg,
og sikre en norsk forankring av selskapet, bl.a. når det gjelder
hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet stiller seg undrende til at regjeringen
ber om fullmakt til å selge seg ned i selskapet uten at man ser
ut til å ha vurdert de strategiske sidene ved å åpne for nye eiere
i et selskap som representerer viktig forsvarsteknologi. Disse
medlemmer viser til at det under den åpne høringen i næringskomiteen
ble vist til Kongsberg Gruppen ASAs forsvarspolitiske posisjon og
som utvikler og leverandør av såkalt flerbruksteknologi underlagt
eksportkontroll, og at det vil være svært uheldig dersom f.eks.
en ikke-alliert får kontroll med en større eierpost. Det ble i denne
forbindelse vist til at en rekke andre land har innført lovgivning
som regulerer eierkonstellasjoner i selskaper som er av spesiell
strategisk interesse, f.eks. forsvarsindustri. Disse medlemmer mener
regjeringen må utrede slike reguleringer også i Norge og fremme
sak om dette i Stortinget før ev. fullmakter til nedsalg kan gis.
Disse medlemmer ser det også
som viktig at regjeringen åpner for å gjøre eventuelle oppkjøp i
Kongsberg Gruppen ASA, dersom dette skulle bli aktuelt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at staten bør ta større kontroll over Kongsberg Gruppen ASA og mener
det må gis fullmakt til oppkjøp til 68 pst.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til omtalen i meldingen der målet med statens eierskap i Nammo AS
er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk konsern med
hovedkontorfunksjoner i Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil fremheve Nammo ASs rolle som bidragsyter
til kompetansemiljøet på Raufoss, og at staten gjennom sitt eierskap
skal bidra til en god industriell utvikling i konsernet. Disse
medlemmer merker seg at regjeringspartiene ikke lenger definerer
dette som et viktig mål med eierskapet i selskapet.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil fremheve Norsk Hydro ASAs rolle som
en viktig bidragsyter til innenlands industri- og kompetanseutvikling,
arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser, og
merker seg at regjeringspartiene ikke lenger definerer dette som
en del av målet med statens eierskap.
Disse medlemmer mener det må
gis fullmakt til oppkjøp til 49 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget opprettholder fullmakten til oppkjøp i
Norsk Hydro ASA til 49 pst.»
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteen viser til at staten
har forretningsmessige mål med eierskapet i Statoil ASA, med en tilleggsdimensjon
om nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner. Komiteen merker
seg at staten med dette ønsker å bidra til at forsknings- og utviklingsoppgaver
skal forbli i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetansearbeidsplasser.
Funksjoner og beslutningskompetanse som følger av dette skal ha basis
i Norge. Komiteen viser til at Statoil ASA er den
viktigste aktøren på norsk sokkel. Det er en viktig målsetting med
eierskapet i Statoil ASA å sikre en langsiktig og sikker utnyttelse
og avkastning av selskapets olje- og gassressurser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Venstre er opptatt av at Statoil ASA som
et ledende energiselskap også skal ha virksomhet innen fornybar
energi, og ser positivt på at selskapet utvikler seg videre på dette
området.
Disse medlemmer ser det som ønskelig
med større åpenhet knyttet til hvordan ulike prosjekter i selskapets
portefølje presterer økonomisk, f.eks. knyttet til selskapets utenlandssatsing. Disse
medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan staten som eier
kan bidra til dette, jf. også Finanstilsynets anbefaling om at det
skal rapporteres individuelt på prosjektene i utlandet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
selskapets formålsparagraf skal endres slik at den understreker
at Statoil ASA skal prioritere sitt engasjement til de mest bærekraftige formene
for petroleumsvirksomhet. Dette medlem mener selskapet
må trekke seg ut av prosjekter knyttet til oljesand. Dette
medlem understreker at selskapets formålsparagraf om «andre
energiformer» må følges opp.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteen viser til at staten
har et særskilt ansvar for å ivareta en god nasjonal infrastruktur, herunder
infrastruktur for telefoni og annen elektronisk kommunikasjon. Et
robust og velfungerende kommunikasjonsnett er av avgjørende samfunnsmessig
betydning, både med hensyn til sikkerhet og verdiskaping. I tråd med
etablerte prinsipper for skillet mellom statens ulike roller er
det regulering og myndighetsutøvelse som har ansvar for å sikre
nasjonal infrastruktur.
Komiteen peker på at alle selskaper
i telesektoren i Norge må følge de pålegg som foreligger fra offentlige
myndigheter når det gjelder infrastruktur og samfunnssikkerhet.
Kravene fremgår blant annet av lov om elektronisk kommunikasjon,
hvor sikkerhet og beredskap omtales spesifikt i § 2-10. Videre
er det nedfelt krav til sikring av kritiske objekter i blant annet sikkerhetsloven
og i egne forskrifter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, gir
regjeringen fullmakt til å redusere statens eierskap i Telenor ASA
ned til 34 pst.
Flertalletfremmer
følgende forslag:
«Stortinget gir sin tilslutning til at Nærings-
og fiskeridepartementet gjennom salg av aksjer eller andre transaksjoner
kan redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot 34 pst.»
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at Telenor er en av
verdens ledende leverandører av telekommunikasjonstjenester og representerer
et sentralt miljø for innovasjon, teknologi og videreutvikling av norsk
IKT-kompetanse og arbeidsplasser. Selskapet skal være en driver
for FoU innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Dette flertallet ser
det som viktig at staten gjennom sitt eierskap bidrar til en positiv
industriell utvikling av selskapet. Dette flertallet vil
også understreke at selskapet er et strategisk viktig selskap, som
ivaretar infrastruktur som samfunn og næringsliv er avhengig av.
Elektronisk kommunikasjon er stadig viktigere for utviklingen i samfunn,
produkt- og tjenesteutviklingen. Telenor-nettet, som er bygd gjennom
langvarig historisk samfunnsinnsats, er av stor betydning for vår
videre utvikling av både næringsvirksomhet og samfunnsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener at et nedsalg av Telenor ASA kan
ha beredskapsmessige konsekvenser som burde vært gitt en mer omfattende
strategisk vurdering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
opprettholde statens eierandel i Telenor, og mener en eierandel
på dagens nivå gir muligheter for å satse på industrielle løsninger
og strategier for Telenor ASA. Disse medlemmer ser
det også som viktig at regjeringen åpner for å gjøre eventuelle
oppkjøp i Telenor ASA.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Telenor ASA eier viktig norsk infrastruktur. For å sikre
kontroll med denne mener dette medlem det skal gis
fullmakt til oppkjøp til 68 pst.
Dette medlem mener det må vurderes
å skille ut Telenor ASAs virksomhet utenfor Norden som et eget selskap.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteen vil fremheve at selskapet
også bidrar til innenlands industri- og kompetanseutvikling og arbeidsplasser
i et konsern som er ledende på sitt marked internasjonalt.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det må gis fullmakt til oppkjøp til 49 pst.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener selskapet også i fremtiden skal spille
en rolle når det gjelder å bygge opp under Norge som sjøfartsnasjon
ved å bidra til sikkerhet til sjøs nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,viser
til at selskapet fikk tildelt 500 mill. kroner i forbindelse med
krisepakken for norsk treforedling som regjeringen Stoltenberg II
lanserte. Tiltaket har vært særdeles lite virkningsfullt som et
«krisetiltak». Store deler av beløpet står fortsatt ubenyttet, og
midlene synes å ha hatt liten effekt som «krisetildelingen». Regjeringen
bør vurdere andre tiltak og virkemidler for å nå målet om en offensiv
norsk skogsindustri. Det følger for øvrig av meldingen at det skal
gjøres en evaluering av Investinor AS, jf.: «Staten ser det som naturlig
å foreta en evaluering av Investinor AS etter fem års operativ drift».
Komiteen merker seg
at Investinor AS skal evalueres, noe som er viktig for å kartlegge eventuelle
behov for endringer slik at Investinor AS’ virkemidler treffer næringslivets
behov.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet
og merker seg at det arbeides med en reform som kan få konsekvenser
for selskapet. Det framgår av meldingen at sist gang selskaps- og
ansvarsstrukturen innen jernbane ble endret, var i 2002. Flertallet avventer dette
arbeidet. NSB AS har et sentralt samfunnsoppdrag og er en viktig
aktør med hensyn til å øke fleksibiliteten i de sentrale og store
arbeidsmarkedene, og dermed i å sikre effektiv ressursbruk i det
norske samfunn.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet mener at det å utvikle et effektivt
kollektivtilbud er helt sentralt for å utvikle norsk konkurransedyktighet
og effektive arbeidsmarkeder. Disse medlemmer viser
til at konkurranseutsetting av Gjøvikbanen har bidratt til lavere
kostnader for det offentlige og bedre tilbud for passasjerene, og
mener at en konkurranseutsetting av togstrekninger vil kunne gi
staten mulighet til å avgjøre hvilke krav som skal stilles til private
selskaper som ønsker å tilby togtjenester. NSB AS skal kunne delta
i en slik konkurranse i likhet med utenlandske aktører, og disse
medlemmer merker seg at regjeringens varslede jernbanereform
vil gå nærmere inn på hvordan dette skal håndteres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at målet med statens eierskap
i NSB AS er å bidra til effektiv, tilgjengelig, sikker og miljømessig
transport av tjenester og gods på jernbane i Norge. Disse
medlemmer ser det som viktig å øke andelen som reiser kollektivt
og få mer gods over på bane. Langsiktig statlig eierskap gir stor forutsigbarhet
i transporttilbudet. Disse medlemmer mener at regjeringens
ønsker om mer konkurranse og oppsplitting av jernbanen er en avsporing
av debatten om hvordan jernbanen kan bli bedre og mer effektiv,
og frakte flere passasjerer. Disse medlemmer mener
at den store utfordringen for jernbanen i Norge er investeringer
i ny og bedre infrastruktur og investering i nytt materiell.
Disse medlemmer vil opprettholde
det statlige eierskapet i NSB AS.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Selskapet opererer
i markeder med store endringer og har gjennomført betydelige omstillinger
som følge av fallende brevvolum. Komiteen tar til
etterretning at selskapet også har posisjonert seg aktivt gjennom
oppkjøp for å utvikle et nordisk, integrert og industrialisert konsern
innen logistikksegmentet. Konsernet fortsetter dermed utviklingen
i retning av å bli en internasjonal aktør i et marked med mange
aktører.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil berømme Posten Norge AS for stor
omstillingsvilje og evne. Selskapet er på vei til å bli en internasjonal
aktør og vil kunne egne seg for delprivatisering når rammebetingelsene
er de rette. Selskapets utvikling er ikke ulikt den som Telenor
ASA, tidligere Televerket, har gjennomgått.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ser
det som naturlig om det som en del av denne prosessen vurderes om
Posten Norge AS er egnet for en privatisering. Private eiere vil kunne
tilføre selskapet ny kompetanse og en ny dimensjon som kan styrke
selskap strategiske utvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at formålet med statens eierskap
i Posten Norge AS knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag, som
er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av posttjenester til
rimelig pris og god kvalitet. Innenfor denne rammen skal selskapet
også sikre en god forvaltning av statens verdier og en god industriell
forvaltning av selskapet. Dette innebærer at det foreligger både
sektorpolitiske og forretningsmessige mål med eierskapet.
Disse medlemmer har registrert
at regjeringen har sendt utkast til ny postlov og postforskrift
på høring, for å implementere EUs tredje postdirektiv, noe som medfører
full liberalisering av postmarkedet. Disse medlemmer er kritiske
til dette, og vil peke på at en full liberalisering vil medføre
dyrere og dårligere posttjenester for folk og næringsliv, spesielt
i distriktene. Disse medlemmer er opptatt av å opprettholde
gode og likeverdige posttjenester i hele landet.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde
det statlige eierskapet i Posten Norge AS.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet og
til Prop. 40 S (2014–2015) om kapitalutvidelse i Statkraft SF.
Komiteen viser til at formålet
med statens eierskap i Statkraft SF ikke bare er forretningsmessig.
Selskapet skal bidra til en lønnsom forvaltning av norske naturressurser
og at avkastningen for norske kraftressurser best mulig kommer fellesskapet
til gode og at selskapets ressursdisponering bidrar til en samfunnsmessig god
og sikker energiutnyttelse.
Komiteen viser videre til at
statlig eierskap skal bidra til at hovedkontorfunksjoner blir i Norge
og bidrar til utvikling av norsk kompetanse innen fornybar energi.
Eierskapet skal også bidra til at Statkraft SF kan opprettholde
sin posisjon som en av Europas ledende produsenter av fornybar energi
og utnytte sin kompetanse herfra til også å gjennomføre lønnsomme
og bærekraftige prosjekter innen fornybar energi andre steder i
verden.
Komiteen ser det som viktig at
Statkraft SF bidrar til å dekke industriens behov for stabil og langsiktig
tilgang på kraft til konkurransedyktige priser, innenfor de rammene
som EØS-regelverket tillater.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ser det også som viktig
at Statkraft SF skal være ledende i Europa innenfor fornybar energi
og at selskapet fortsatt deltar i industriell utvikling i Norge
og Europa, for å styrke Norges posisjon som energi- og teknologinasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener regjeringen i dialog med selskapet
bør avklare hvordan eier kan bidra til at selskapet kan videreutvikle
seg på dette området.
Disse medlemmer mener Statkraft
SF skal spille en viktig rolle i utviklingen av fornybar energi
som krever mer teknologiutvikling, slik som offshore vind på dypere
vann.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteen viser til at selskapet
har henvendt seg til staten som eier med forespørsel om kapital
og at regjeringen nå vurderer henvendelsen. Komiteen går
ut fra at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om saken
på egnet vis.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det må vurderes hvordan selskapet kan få en mer sentral rolle for
utvikling av mineralnæringen i Norge.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser det som viktig at staten gjennom sitt
eierskap i Enova SF sikrer eierskap til et viktig virkemiddel for
å oppnå energipolitiske mål.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til selskapets vedtekter:
«Innovasjon Norge har til formål å være statens og
fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling
i hele landet og statens mål med eierskapet slik det omtales i eierskapsmeldingen:
'Målet
med statens eierskap i Innovasjon Norge er å bidra til et offentlig
koordinert tilbud av bedriftsrettede tiltak og ordninger som skal
utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling,
og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Som eier ønsker
Nærings- og fiskeridepartementet å videreutvikle Innovasjon Norge
som en sentral aktør i utforming og gjennomføring av den nasjonale
og regionale nærings- og innovasjonspolitikken.'»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil understreke Innovasjon Norges viktig
rolle for å stimulere til innovasjon og næringsutvikling over hele
landet. Disse medlemmer merker seg at regjeringspartiene
ikke lenger vektlegger dette som en del av målet med eierskapet. Disse
medlemmer ser det som viktig at departementet sammen med fylkeskommunene
videreutvikler Innovasjon Norge som en sentral aktør i utforming
og gjennomføring av den nasjonale og regionale nærings- og innovasjonspolitikken. Disse medlemmer er
kjent med at regjeringen har sendt på høring et forslag om ny struktur
for Innovasjon Norge, der det bl.a. åpnes for at fylkene ikke lenger
skal være eiere. Disse medlemmer viser til at en
eventuell ny organisasjonsmodell for Innovasjon Norge må behandles
av Stortinget.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteen vil understreke at Nofima
AS spiller en viktig rolle for å opprettholde og styrke viktige
næringsklynger og verdikjeder som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser
i mange lokalsamfunn, og at staten gjennom sitt eierskap kan bidra
til dette. Dette er viktig for å legge til rette for konkurransedyktige
verdikjeder innen den kunnskapsbaserte bioøkonomien.
Komiteen merker seg
regjeringens gjennomgang av formålet med eierskapet i selskapet,
og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker at Norsk Tipping AS skal være en
aktør som bidrar til å utvikle spillmarkedet i en sosialpolitisk
forsvarlig retning. Innenfor de rammer som er fastlagt av myndighetene
skal selskapet tilby ansvarlig spilleglede, med sikte på å forebygge negative
konsekvenser av pengespillene, og generere overskudd til samfunnsnyttige
formål.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener Petoro AS må sikres eierandeler i
kommende felt slik at omfanget av statens portefølje opprettholdes over
tid.
Petoro AS må gis en tyngre rolle som følge av sammenslåingen
av Statoil ASA og Norsk Hydro ASAs olje- og gassvirksomhet. Dette gjelder
særlig evnen til å ta selvstendige standpunkt i lisenser.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vektlegger SIVA SFs viktige rolle med å
bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet,
og ser med bekymring på at regjeringspartiene ikke vektlegger dette.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til Prop. 11
S (2010–2011) og Innst. 153 S (2010–2011) om kapitalforhøyelse og
statlig lån til Statskog SF. I innstillingen ble det gitt tilslutning
til Statskog SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos
AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS, og samtykke
i kapitalforhøyelse og låneopptak for dette formålet. Bakgrunnen
var at kjøpet vil gi en bedre arrondering av Statskog SFs skogarealer
og at dette ga grunnlag for en bedre og mer effektiv skogsdrift
og samtidig større fleksibilitet i planlegging og gjennomføring
av avvirkning over tid. Flertallet viser til at det
i samme sak ble lagt opp til et omfattende arronderingssalg av Statskog
SF sine eiendommer.
Flertallet viser til at fordelingen
av kjøpere av eiendommene Statskog SF til nå har solgt, viser at
det i all hovedsak er lokale kjøpere som kjøper eiendommene. Flertallet viser
til at Statskog SF til nå har solgt 273 000 dekar og har vurdert det
som aktuelt å selge om lag 600 000 dekar totalt i arronderingssalget. Flertallet viser
til at arronderingssalget etter planen skal avsluttes i 2017.
Flertallet mener dette arronderingssalget
er viktig for å styrke norsk privat og lokalt eierskap til norske
ressurser, samt å bedre ressursutnyttelsen av skogeiendommene i
landet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at regjeringen skriver følgende i meldingen:
«Regjeringen vil styrke det private skogbruket ved
å selge arealer fra Statskog SF tilsvarende det Statskog SF har
kjøpt de siste årene, jf. regjeringens politiske plattform Sundvolden-erklæringen.»
Dette flertallet viser til at
det etter arronderingssalget vil gjenstå om lag 500 000 dekar før regjeringen
har nådd sitt mål om å selge arealer fra Statskog SF tilsvarende
det Statskog SF har kjøpt de siste årene.
Dette flertallet er kjent med
at Statskog SF har igangsatt et utredningsarbeid for å finne modeller
for ytterligere privatisering utover arronderingssalget, og at dette
skal presenteres innen 1. mars 2015. Dette flertallet ser
det som naturlig at det kommer en sak til Stortinget om Statskog
SFs rolle fremover og hvilke tiltak regjeringen vil iverksette som
oppfølging av denne utredningen. Dette flertallet er
opptatt av å sikre folk retten til å ferdes i skog og mark, jf.
lov om friluftslivet (allemannsretten), samt vurdere behov for virkemidler
som kan bidra til forutsigbarhet og tilgjengelighet når det gjelder fiske-
og jaktrettigheter.
Dette flertallet mener Statskog
SF også bør utrede muligheter for å inngå avtaler med private skogeiere,
der Statskog SF og private skogeiere inngår enighet om bytte av
mark for å beskytte biologisk verdifulle skoger, etter modell fra Sverige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen har startet en
prosess med mulig privatisering av Statskog SF. Disse medlemmer går
sterkt imot dette.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter
det pågående arronderingssalget for å styrke det lokale og private
eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker at Statskog SF er et viktig
redskap for å sikre allmennhetens tilgang til friluftsliv, herunder
jakt og fiske.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
sterkt imot en privatisering av Statskog utover det arronderingssalg
som er foretatt etter oppkjøpet av Borregaard skoger noen år tilbake.
Hensynet til å ivareta allmennhetens muligheter for jakt, fiske
og friluftsliv taler for det statlige eierskapet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at å ha et stort statlig skogeierskap
også vil være en viktig drivkraft i utviklingen av skogen som næring
i Norge. De begrensninger i å utvikle Statskog SF på energi- og
kraftområdet som er foretatt av regjeringen er dessuten ikke særlig
heldig. Et slikt eierskap er også økonomisk godt begrunnet for fellesskapet.
Endelig vil et stort salg av Statskog SF kunne innebære at store
deler av Norge selges til utenlandske eierinteresser. Disse
medlemmer kan ikke se at regjeringen begrunner sitt utredningsoppdrag.
Det fremstår som et rent politisk postulat. Det samsvarer dårlig
med den internasjonale eiersituasjonen hva angår skog, hvor Norge
ikke er av de stater som eier mest skog. En slik evigvarende fornybar
ressurs som Statskog SF utgjør bør være på norske hender i fellesskapets
eie.
Disse medlemmer viser til at
flertallet i næringskomiteen i forbindelse med Stortingets behandling
av Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog
SF, bemerket følgende (Innst. 153 S (2010–2011)):
«Flertallet er fornøyd med at det er lagt opp til
et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket
eier fra før. Innenfor disse rammer ber flertallet regjeringen vurdere arronderingssalg
av spredte teiger også i Nordland og Troms. Flertallet forutsetter
at regjeringen i den videre dialog med selskapet legger til grunn
at et slikt videresalg av eiendommer gir muligheter for et aktivt
lokalt eierskap. Flertallet forutsetter at inntektene fra arronderingssalget brukes
til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kroner.»
Etter det komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet erfarer, er arronderingssalget med salg
av spredte skogteiger nå i stor grad fullført. Et videre salg av
den skogen som ble kjøpt for noen år tilbake vil innebære at større
eiendommer må selges, noe disse medlemmer ikke er
tilhengere av.
Regjeringens uttalte ønske om å selge
arealer fra Statskog SF tilsvarende det Statskog SF har kjøpt de
siste årene, jf. regjeringens politiske plattform Sundvolden-erklæringen
– er noe helt annet enn et arronderingsalg som komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet går sterkt imot.
Regjeringens igangsatte utredning om å privatisere
Statskog SF vil kunne resultere i ytterligere salg som vil kunne
innebære en betydelig svekkelse i statens engasjement i skogvirksomhet.
Regjeringen har så langt ikke klargjort hva som egentlig er det
endelige målet. Dette skaper en betydelig usikkerhet rundt Statskog
SF og utviklingen av dette statsforetaket. En slik prosess bør derfor
stanses.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen stoppe prosessen med
å privatisere Statskog SF og trekke tilbake sitt utredningsoppdrag
overfor Statskog SF.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at dersom det skal åpnes for ytterligere arronderingssalg utover
den fullmakt som alt er gitt, så må det forelegges Stortinget. Dette medlem mener
at dersom dette skal gjøres, må man sikre at det kommer lokalt eierskap
til gode samt at fellesskapets interesser blir ivaretatt.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke den
viktige rollen AS Vinmonopolet har som ett av våre viktigste virkemidler
i norsk alkoholpolitikk. Gjennom å begrense tilgjengeligheten av
alkoholholdige drikkevarer, kontroll med omsetningen og fravær av
privatøkonomiske interesser, bidrar AS Vinmonopolet til å begrense
alkoholkonsumet, og derigjennom forebygge sosiale og helsemessige
problemer som følge av alkoholbruk.
Disse medlemmer merker seg også
at AS Vinmonopolet har høy kundetilfredshet.
Komiteen viser til
regjeringens gjennomgang av formål med eierskapet i selskapene. Komiteen støtter
dette og har ingen ytterligere kommentarer.