Jeg viser til brev av 13. oktober 2014 der helse- og
omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag nr.
8:101 S fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og Olaug V. Bollestad.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en offentlig utredning om kvinnehelse i Norge.
Regjeringens mål i helse- og omsorgspolitikken er
å skape pasientens helsetjeneste, der pasientens behov skal stå
i sentrum. Det er biologiske og fysiologiske forskjeller mellom
kvinner og menn som påvirker helsen og helseatferd på ulik måte.
I arbeidet med å skape pasientens helsetjeneste er det derfor viktig
å se på kjønn som en av variablene som påvirker pasientens behov.
Et bredere kjønnsperspektiv på helse kan synliggjøre uønsket ulikhet
mellom kvinner og menn.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det det
er viktig med kunnskap som kan legge grunnlaget for målrettede tiltak.
Kvinnehelsestrategien 2003-2013 som ble opprettet på bakgrunn av NOU
1999:13 Kvinners helse, er under evaluering. Helsedirektoratet skal
gjennomgå strategien og utarbeide forslag til nye tiltak innenfor
kjønn og helse. Helsedirektoratet vil levere sin evalueringsrapport
medio desember i år dvs ett år etter at strategien utløp. Denne
vil være en viktig kilde for å kunne avgjøre hvilke innsatser som
er nødvendige for å sikre god kvinnehelse i tiden som kommer.
Helsedirektoratet har gjennomført en høring
og sentrale aktører har levert sine vurderinger av hva som er oppnådd
til nå og innspill til videre oppfølging på dette kunnskapsområdet.
Forslagsstillerne uttaler at det er mangel på
oppdaterte helsedata for kvinner. Vi har i dag statistikk på helseområdet
som viser både status i dag og utviklingstrekk over tid når det
gjelder forskjellene mellom kjønnene. I Folkehelserapporten er begge
kjønn omtalt når det gjelder viktige parametre for helse.
Det har også vært forsket mer på kvinners helse etter
NOU 1999:13. Forskningsrådet (NFR) har i perioden 2004-2014 finansiert
19 forskningsprosjekter som omhandler kvinners helse (54,3 mill.
kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett). Denne regjeringen
har valgt å videreføre dette innsatsområdet i 2015. Forskning på
kvinnehelse har også vært prioritert i de regionale helseforetakene
som svar på departementets styringskrav. I felles årsrapport fra helseforetakene
på forskning og innovasjon fra 2012 fremgår det at kvinnehelse er
et område det forskes mye på i helseforetakene. Det er opprettet
en nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse som også generer
ny kunnskap på området, herunder innvandrerkvinners helse.
Kunnskapssenteret gjennomgår forskningen på området
slik at ny kunnskap kan legges til grunn for en kunnskapsbasert
utvikling av helsetjenestene for kvinner. Betydningen av kjønn og
genus for helse, syklighet og behandling har blitt mer og mer kjent.
Flere kvinnelige leger har også bidratt til større fokus på kvinnehelse.
NFR har som ledd i evalueringen av kvinnehelsestrategien
foretatt en gjennomgang av forskningen og sett på behovene for fremtidig
forskning på dette området. Dette er forhold som Regjeringen vil
ha fokus på i det videre arbeidet med kvinnehelse.
Regjeringen vil legge frem en Stortingsmelding om
likestilling mellom kjønnene i 2015. Denne meldingen vil beskrive
de utfordringene vi står overfor når det gjelder uønskede kjønnsforskjeller
i kvinners disfavør, og hvilke tiltak Regjeringen vil iverksette
for å rette på dette.
Regjeringen er også opptatt av kvinners helse generelt
og vil arbeide for at alle kvinner uansett etnisk bakgrunn skal
ha best mulig helse.
Langvarig smerte utgjør et stort kvinnehelseproblem.
Regjeringen har i 2015 foreslått å avsette 20 mill kroner til et
felles utredningstilbud for disse pasientgruppene i form av en tverrfaglig
poliklinikk i spesialisthelsetjenesten/”diagnosesentre”. Ubestemte
og sammensatte lidelser har lav status i behandlings- og forskningssammenheng.
Regjeringen bestemte derfor at disse lidelsene skulle prioriteres
i bevilgningen på 100 mill til klinisk forskning i sykehusene i
2014. Bevilgningen er foreslått videreført i 2015. Dette er ett
eksempel på regjeringens konkrete tiltak for å bedre helsetjenestetilbudet
for kvinner.
God forebygging av helseproblemer som rammer
kvinner og effektiv behandling og tilpasset mestring og rehabilitering
er forhold som regjeringen vil ha fokus på i gjennomgangen av folkehelseområdet,
kommunehelsetjenesten og sykehus. Regjeringen vil legge frem stortingsmeldinger
på alle disse områdene i 2015.
På nåværende tidspunkt anser jeg det derfor
ikke for å være aktuelt for regjeringen å gjennomføre en offentlig
utredning spesifikt rettet mot kvinnehelse.