Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Sigmund Steinnes, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kristian Støback Wilhelmsen og Kristin Vinje, fra
Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti,
Anders Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre,
Iselin Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at man gjennom
reformen Kunnskapsløftet ga både skoleeier og den enkelte lærer
i klasserommet langt større metodefrihet enn tidligere. Komiteen mener
dette var en riktig vurdering, men er bevisst på at dette også har
økt behovet for å kartlegge elevenes læringsutbytte. Komiteen er
tilhenger av nasjonale kartleggingsprøver som et verktøy for å få en
felles kunnskap om elevenes læring.
Komiteen er opptatt av at de
nasjonale prøvene skal brukes til god skoleutvikling fremfor rangering. Komiteen viser
til omleggingen av offentliggjøringen av de nasjonale prøvenes resultater
f.o.m. høsten 2014, som blant annet presenterer resultatene på en
ny skala og at det er mulig å måle endringer over tid.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at de nasjonale prøvene
først og fremst er et viktig verktøy for å sikre skoleeiere kunnskap
om sine skoler og deres prestasjoner. Å omgjøre prøvene til utvalgsprøver
vil sterkt redusere utbyttet av prøvene på lokalt plan. Disse
medlemmer mener en forutsetning for å kunne videreutvikle
skolen er å ha kunnskap om skolens prestasjoner. Videre vil disse
medlemmer vise til at de nasjonale prøvene er under stadig
utvikling for å redusere tidsbruken under gjennomføring av prøvene
og for å bedre utbyttet for den enkelte lærer, skoleleder og skoleeier.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at vurdering for læring
bør være et overordnet prinsipp for testing og kartlegging av elever
i den norske skolen. Kartleggingen bør ha en hensikt utover kun
å være en rapportering og kontroll av skolesystemet. Formålet med
de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen har klart
å utvikle ferdighetene til elevene i lesing, regning og engelsk.
Videre skal resultatene kunne brukes i pedagogisk utviklingsarbeid
på skole- og elevnivå. Disse medlemmer merker seg
NIFUs evaluering av nasjonale prøver (4/2013). Evalueringen viser
at skoleeiere, skoleledere, lærere, elever, foresatte og nasjonale
utdanningsmyndigheter har bedre utbytte av nasjonale prøver dersom
kommunen har et visst elevgrunnlag / antall skoler og at man har aktivt
forhold til rollen som skoleeier. Undersøkelsen viser at skoleledere
er mer positive til de nasjonale prøvene enn lærerne. Lærerne peker
eksempelvis på at den ønskede effekten av prøvene forsvinner fordi
de ikke har tid til å gå inn i hver enkelt elevs resultater på en
måte som fremmer læring i klasserommet. Disse medlemmer mener
derfor det er nødvendig å se tidsbruk og kartleggingssystemet i
sammenheng. Det bør vurderes om lærernes tid og summen av lokal,
nasjonal og internasjonal kartlegging og rapportering kan ha ført
til at nasjonale prøver i mindre grad fungerer som et verktøy for
læring. Disse medlemmer merker seg hovedkonklusjonene
fra rapporten som Vista Analyse og Ideas2evidence overleverte departementet
før jul om at det bør bli færre krav til dokumentasjon/rapportering,
slik at lærerne får mer tid til elevene. Disse medlemmer forventer
at regjeringen følger opp anbefalingene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med
en sak der det totale kartleggingssystemet i grunnskolen gjennomgås.
Saken skal inneholde en vurdering av om dagens system er innrettet
på en måte som sikrer effektiv tidsbruk og reduserer byråkrati,
samtidig som det ivaretar nasjonal og lokal skoleutvikling til beste
for elevenes læring.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener kvalitetsvurderingssystemet
skal gi formativ, læringsstøttende vurdering. Dette er ikke tilfelle med
dagens system for nasjonale prøver.
Disse medlemmer vil påpeke at
resultatene fra de nasjonale prøvene ikke kan brukes til å måle
kvaliteten på undervisningen eller kvalitetsutvikling over tid verken
på elev- eller skolenivå. Resultatet gir kun et øyeblikksbilde av kunnskapsnivået
og kun grunnlag for sammenligning av resultater på det aktuelle
tidspunktet. Resultatet kan følgelig ikke si noe om utviklingen
fra ett år til et annet.
Disse medlemmer vil understreke
at hensikten med representantforslaget ikke er å avskaffe nasjonale
prøver, men å klargjøre formålet og for-bedre systemet. Disse
medlemmer viser til de enkelte elementene og omtalen av
disse i selve representantforslaget.
Disse medlemmer viser til at
ulike prøver har ulike formål. Formålet med nasjonale prøver er å
vurdere i hvilken grad skolen på makronivå lykkes med å utvikle
elevenes ferdigheter i de grunnleggende ferdighetene lesing, regning
og engelsk. Dette understrekes av tidspunktet som de nasjonale prøvene
gjennomføres på, der samtlige prøver gjennomføres på høsten, kort
tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Det er altså
resultatene av de foregående års arbeid som måles, ikke ferdighetene
i de kompetansemålene som står på læreplanen for det aktuelle årstrinnet.
De nasjonale prøvene har primært til formål
å gi styringsinformasjon til skolen og skoleeier. Sekundært skal
resultatene selvfølgelig også komme til nytte for den enkelte elevs
pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte
framover. Den styringsinformasjonen som de nasjonale prøvene gir,
er først og fremst viktig informasjon for skoleeiere og nasjonale
skolemyndigheter i planlegging og utviklingen av skolen.
Slik sett skiller de nasjonale prøvene seg fra kartleggingsprøver,
som har et rent pedagogisk formål og som i hovedsak skal være et
verktøy for læreren til bruk i klasserommet for å tilpasse undervisningen
til den enkelte elev og elevgruppen som helhet.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at
nasjonale prøver gjennomført som utvalgsprøver, vil gi tilstrekkelig
informasjon om status til å innfri formålet. Disse medlemmer viser
til undersøkelser som peker på at elevene har lite læringsutbytte
av de nasjonale prøvene og at de ikke fører til bedre undervisning.
Det rapporteres at skolene og den enkelte lærer i liten grad benytter
resultatene til å forbedre undervisningen. I NIFU-rapport 4/2013
Evaluering av nasjonale prøver som system er ett av funnene at lærere
mener at de ikke har tid til å gå inn i hver enkelt elevs resultater
på den måten som veiledningsmaterialet legger til rette for. Utover å
få informasjon om hvilket mestringsnivå de ligger på, er det lite
eller ingen konkrete tilbakemeldinger til eleven på hvordan de kan
forbedre seg i de disiplinene som de er prøvd i gjennom de nasjonale
prøvene.
Dette tyder på at det er for dårlig sammenheng mellom
den innsatsen som legges ned i prøvene, og det elever og lærere
sitter igjen med som kan komme til nytte i den lokale undervisningen.
Når effekten på undervisningen av de nasjonale prøvene er så liten,
taler det i seg selv for at systemet bør endres og forenkles. Evalueringen
av de nasjonale prøvene taler for at en omgjøring til utvalgsprøver
ikke vil redusere prøvenes effekt lokalt sammenlignet med dagens
ordning, samtidig som funksjonen på nasjonalt nivå vil beholdes.
Disse medlemmer mener det å kun
prøve et utvalg av det totale antall av elever på et årstrinn, både
vil bidra til å redusere lærernes tidsbruk og forhindre at undervisningstid
i viktige uker ved oppstart av et nytt skoleår går bort i øving
og gjennomføring av prøver med påfølgende rapportering. Dette gir
rom for at lærerne kan benytte andre verktøy for å sjekke elevenes måloppnåelse
og innrette undervisningen i tråd med behovene i det enkelte klasserom
og for den enkelte elev. Dersom det er mangelfullt med kartleggingsprøver
for enkelte trinn, er det etter disse medlemmers oppfatning
bedre å utvikle slike verktøy for å fremme elevenes læring framfor
å kjøre hele kull gjennom nasjonale prøver.
Disse medlemmer fremmer forslagene
i dokumentet.
Komiteen mener det
er viktig å sikre lærerne tid nok til å undervise og viser til det
pågående politiske arbeidet, blant annet samarbeidet mellom departementet
og KS, med å redusere rapportering og dokumentasjon i skolen.
Komiteen viser til at kommunene
og fylkeskommunene er skoleeiere, og at de i dag har en lokal handlefrihet
til å drive skoleutvikling utover de statlige retningslinjene. Komiteen viser
også til opplæringsloven med forskrifter som er innrettet slik at
det stilles minimumskrav til skoler og skoleeiere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til rapporten «Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren»
som er blitt utarbeidet for KS og Kunnskapsdepartementet. I rapporten
slås det fast at det å gjennomføre de obligatoriske prøvene og undersøkelsene
i kvalitetsvurderingssystemet i seg selv ikke påfører lærere og skoleledere
mye ekstraarbeid, men at det er et potensiale, for å effektivisere
gjennomføringen og å sørge for at det blir enklere å bruke de nasjonale
prøvene som et verktøy for videre oppfølging og undervisning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for en utvikling
der undervisningen i større og større grad innrettes etter de nasjonale
prøvene. Disse medlemmer viser til at et stort antall kommuner
utvikler og pålegger sine skoler egne obligatoriske prøver utover
de nasjonalt bestemte prøvene. Disse medlemmer er bekymret
for at en tiltakende målstyring og testkultur vil true lærerens
metodefrihet og dermed føre til en innsnevring av undervisningen. Disse
medlemmer viser til forslaget om å begrense skoleeiers mulighet
til å pålegge lærerne slike prøver og omtalen av dette i representantforslaget.
Komiteens medlem fra Venstre har forståelse
for intensjonen forslagsstillerne har om å redusere skolebyråkratiet
og å sørge for at systemet for kvalitetsvurdering og skoleutvikling
blir et nyttig verktøy for lærerne i deres arbeidshverdag. Dette
medlem viser til at hoveddelen av byråkratiet oppstår når
fylkeskommunene og kommunene skal dokumentere at resultatene blir
fulgt opp. Dette medlem håper derfor at regjeringen,
i nær dialog med skoleeierne og elev- og lærerorganisasjonene, får
fortgang i arbeidet med å redusere tidsbruken på rapportering og
dokumentasjon i skolen.