«Regjeringen bes sikre at lovverket gir den enkelte
mulighet til informert samtykke slik at det blir klart for den enkelte
hvilken informasjon som kan hentes inn dersom vedkommende søker om
en stønad fra det offentlige.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:
«Arbeidsdepartementet har igangsatt et arbeid med
å vurdere hvordan reglene i folketrygdloven om Arbeids- og velferdsetatens
kontrollvirksomhet best kan speile de personvernhensyn som gjør
seg gjeldende. I den forbindelse vil Stortingets vedtak nr. 419
følges opp. Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen på egnet
måte.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Personopplysningslovens regler er en viktig del av
Arbeids- og velferdsetatens arbeidsgrunnlag og framgår av etatens
rundskriv. Anmodningsvedtaket reiser spørsmål om å supplere bestemmelsene
i folketrygdloven slik at personvernhensynet reflekteres på en bedre
måte enn i dag. Dette vil kunne omfatte avklaring av de behandlende
organenes kontrollvirksomhet, den enkeltes plikter som søker eller
mottaker av ytelser og behovet for bedre informasjon til den enkelte.
Departementet vurderer mulighetene for slike suppleringer av loven
med utgangspunkt i Datatilsynets merknader ved ulike anledninger og
vil vektlegge en god dialog med Datatilsynet. Stortinget vil bli
orientert om oppfølgingen på egnet måte.»
Komiteen viser til
at departementet uttaler at Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen
på egnet måte, og avventer dette før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med arbeidslivets
parter komme tilbake til Stortinget med en vurdering av konsekvensene
av en heving eller fjerning av 70-årsgrensen i arbeidslivet i løpet
av våren 2014.»
Arbeidsdepartementet uttaler i brev 22. august 2013:
«Arbeidsdepartementet har iverksatt en utredning
av aldersgrensene i arbeidsmiljøloven. Utredningen omfatter både
lovens 70-årsregel og muligheten for lavere bedriftsfastsatte grenser.
Sentrale spørsmål i utredningsarbeidet er hvorvidt aldersgrensene
i arbeidsmiljøloven bør fjernes, heves eller endres på annen måte. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren
2014.»
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler i brev 5. september
2014:
«Regjeringen viser til Arbeids- og sosialdepartementets
høringsnotat 25. juni 2014 med forslag til endringer i arbeidsmiljølovens
regler om opphør av arbeidsforhold grunnet alder og adgangen til
å ha lavere bedriftsinterne aldersgrenser. I høringsbrevet omtales
også forskning og annen kunnskap om sammenhengen mellom alder, aldersgrenser
og deltakelse i arbeidslivet. Arbeidslivets parter og ulike interesseorganisasjoner ble
konsultert i en tidlig fase av departementets utredningsarbeid,
blant annet ved en referansegruppe med departementet på embetsnivå.
De fremmet sine innspill i et møte 3. mai 2013, samt i etterfølgende
skriftlige innspill. Høringsforslagene var også tema i møtet mellom
arbeids- og sosialministeren og partene i Arbeidslivspensjonspolitisk
Råd den 10. juni 2014. Høringsfristen var opprinnelig 25. september,
men er utvidet til 9. oktober 2014. Regjeringen tar deretter sikte
på å legge fram en lovproposisjon om saken.»
Komiteen avventer
proposisjon om saken før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
en fremdriftsplan for å nå den vedtatte visjonen om et universelt
utformet samfunn frem mot 2025.»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
uttaler i brev 13. september 2013:
«Utarbeiding av en framdriftsplan vil bli vurdert i
arbeidet med utvikling av ny handlingsplan for universell utforming,
som etter planen vil bli lagt fram i 2014. Stortinget vil bli orientert
om oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2014–2015).»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
uttaler i brev 17. september 2014:
«Stortinget vil bli orientert om oppfølgingen av vedtaket
i Prop. 1 S (2014–2015).»
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
uttaler følgende i Prop. 1 S (2014–2015):
«Regjeringa har sett igang eit arbeid for å utvikle ein
handlingsplan for universell utforming som skal gjelde for perioden
2015–2019. Planen skal ha houvdvekt på IKT og velferdsteknologi. Regjeringa
vil vurder korleis oppmodingsvedtaket eventuelt kan bli følgd opp
i denne samanhang.»
Komiteen viser til
at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i statsbudsjettet
for 2015 uttaler at de i forbindelse med arbeidet med handlingsplan
for universell utforming, vil vurdere hvordan anmodningsvedtaket
«eventuelt» kan bli fulgt opp i denne sammenhengen. I anmodningsvedtaket
bes regjeringen legge frem «forslag om en fremdriftsplan» for å
nå visjonen om et universelt utformet samfunn frem mot 2025. Komiteen avventer
et slikt forslag til fremdriftsplan for dette arbeidet før vedtaket
kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en legemiddelmelding
med en ny, helhetlig gjennomgang av hele legemiddelpolitikken.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 10. september
2013:
«Regjeringen tar sikte på å legge fram en legemiddelmelding
våren 2015.»
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 20. august
2014:
«Regjeringen tar sikte på å legge fram en legemiddelmelding
våren 2015.»
Komiteen avventer
fremleggelse av meldingen før vedtaket utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen synliggjøre hvilke vurderinger
som har blitt gjort med hensyn til vedtaket som ble fattet i Prop.
65 L (2011–2012) vedrørende opprettelse av en offeromsorg.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 9. september 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«Dette vedtaket må ses i sammenheng med Politisk
plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet.
På side 17 i denne plattformen står det at regjeringen vil ‘utrede
etableringen av et nasjonalt kompetansesenter for offer- og pårørendeomsorg’.
Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med oppfølgingen av dette.»
Komiteen viser til
redegjørelse om at departementet arbeider med oppfølging av anmodningsvedtaket,
og avventer mer konkret oppfølging før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne
opprette falsk identitet i Norge.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil omtale oppfølgingen
av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2013–2014).»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«ID-forvaltningen er i dag fragmentert, med store
utfordringer for en rekke aktører på ulike samfunnsområder. Regjeringen
har derfor nedsatt et tverrdepartementalt utvalg som foretar en helhetlig
gjennomgang av ID-problematikken. Regjeringen vil på bakgrunn av
utvalgets anbefalinger ha det nødvendige grunnlag for å avgjøre
hvilke regelendringer og andre tiltak som bør foreslås.
I
samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og V og KrF er det for
øvrig avtalt følgende for utlendingsfeltet:
Det åpnes
for adgang til økt registrering og bruk av biometriske data.
Lagringstid
for biometriske data forlenges til ti år etter behandlet asylsøknad.
Justis-
og beredskapsdepartementet arbeider videre med å utforme konkrete
forslag til regelendringer og andre endringer for oppfølging av dette.
I tillegg arbeider Finansdepartementet med noen relevante justeringer
i Folkeregisterloven som oppfølging av ovennevnte.»
Komiteen avventer
fremleggelse av forslag om endringer i regelverket før vedtaket
utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag
for å styrke Sivilombudsmannens rolle overfor forvaltningen ved
å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved
søksmål.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 26. august 2013:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på
høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som
partshjelper ved søksmål. Et høringsforslag vil fortrinnsvis bli behandlet
sammen med andre forslag til endringer i tvisteloven.»
Justis- og beredskapsdepartementet uttaler i
brev 22. september 2014:
«Justis- og beredskapsdepartementet vil sende på
høring et lovforslag om å tillate at Sivilombudsmannen opptrer som
partshjelper ved søksmål.»
Komiteen merker seg
at saken enda ikke er sendt på høring, og kan således ikke utkvittere vedtaket.
«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding
om studiekvalitet i høyere utdanning.»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. august
2013:
«Kunnskapsdepartementet viser til omtale i Prop.
1 S (2013–2014).»
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 2. september
2014:
«Kunnskapsdepartementet har satt i gang flere prosjekter
og tiltak med mål om økt kvalitet i høyere utdanning. Dette omfatter
blant annet utvikling av indikatorer for god kvalitet, en gjennomgang
av finansieringen av universitets- og høyskolesektoren og arbeidet
med en melding til Stortinget om strukturen i sektoren. Departementet
viser til omtale i Prop. 1 S (2014–2015). Kunnskapsdepartementet
har også gitt Forskningsrådet i oppdrag å få gjennomført en forskningsbasert
evaluering av kvaliteten i høyere utdanning. Stortingets anmodning
om å legge fram en egen melding til Stortinget om studiekvalitet
vil vurderes i etterkant av at disse tiltakene er gjennomført, da
en slik melding ville måtte bygge på resultatene av dette arbeidet.»
Komiteen avventer
fremleggelse av stortingsmelding før vedtaket kan utkvitteres.
«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak
om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs
barnekonvensjon.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 21. august 2013:
«Det vises til vedtak nr. 64, hvor Stortinget ber regjeringen
gjennomføre en utredning som synliggjør fordeler og ulemper ved
å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageretten til FNs barnekonvensjon
innen våren 2013. Utredningen forelå 3. juni 2013 og ble sendt på
alminnelig høring 19. juni 2013, med høringsfrist 19. september
2013.
Det vises videre til stemmeforklaringene som ble
fremmet av Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet under vedtak nr. 698, som ber om at høringsrunden
går sin gang før regjeringen legger saken frem for Stortinget. I
lys av stemmeforklaringene vil Utenriksdepartementet følge opp vedtak nr.
698 når høringsrunden er avsluttet.»
Utenriksdepartementet uttaler i brev 8. september
2014:
«I innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2012–2013,
merker komiteen seg (med ref. til brev fra Utenriksdepartementet av
21. august 2013 om status i behandlingen av saken) at en utredning
av saken forelå i juni 2013 og at denne var sendt på høring. ‘Komiteen
avventer saken som skal legges frem for Stortinget før anmodningsvedtaket
kvitteres ut.’
Siste merknad etter den omfattende
høringsrunden kom inn i november 2013. Etter at departementet hadde
gjennomgått høringsmerknadene og var i gang med å forberede svar
på vegne av regjeringen, fremmet Trine Skei Grande og Terje Breivik
(V) den 9. april et representantforslag (Dokument 8:53 S (2013–2014))
om at ‘Stortinget ber regjeringen sikre at norske barn får lik tilgang
til å få overprøvd brudd på barnekonvensjonen gjennom å legge frem
en sak om tilslutning til tredje tilleggsprotokoll til FNs konvensjon
om barnets rettigheter (barnekonvensjonen)’.
I forbindelse
med utenriks- og forsvarskomiteens behandling av dokument 8-forslaget,
meddelte utenriksministeren 16. mai d.å., ved brev til komiteen,
regjeringens syn på spørsmålet om norsk tilslutning til barnekonvensjonens tilleggsprotokoll
om individuell klagebehandling. Stortingets behandling av dokument
8-forslaget er satt til 11. november d.å.»
Komiteen viser til
brev fra utenriks- og forsvarskomiteen om oppfølgingen av vedtaket,
der det uttales følgende:
«Den 9. april fremmet stortingsrepresentantene Trine
Skei Grande og Terje Breivik et representantforslag (Dokument 8:53
(2013–2014)) om at ‘Stortinget ber regjeringen sikre at norske barn får
lik adgang til å få overprøvd brudd på barnekonvensjonen gjennom
å legge frem en sak om tilslutning til tredje tilleggsprotokoll
til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen)’.
Utenriks- og forsvarskomiteen viser til brev fra Utenriksdepartementet
med uttalelse om saken 16. mai 2014, Innst. 24 S (2014–2015) jf.
Dokument 8:53 (2013–2014) og vedtaket i saken som ble gjort i Stortinget 11. november
2014: ‘Stortinget ber regjeringen legge fram sak om barnekonvensjonens tilleggsprotokoll
om individklagerett i løpet av 2015.’
Utenriks- og
forsvarskomiteen avventer fremlegging av saken før anmodningsvedtaket
kan anses fulgt opp på en tilfredsstillende måte.»
Komiteen viser til dette og avventer
utkvittering av vedtaket til regjeringen har lagt frem en sak, i
tråd med både anmodningsvedtaket av 21. juni 2013 og vedtaket ved
behandling av representantforslag om samme sak. Komiteen vil påpeke
at det er uheldig at oppfølgingen har tatt lang tid.