Brev fra Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 31. oktober 2014

Representantforslag 97 S (2013-2014)

Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen 1.oktober 2014, der det bes om min vurdering av representantforslag 97 S (2013-2014) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Eidsvoll Holmås.

Representantene foreslår at Stortinget skal be regjeringen fremme forslag om at unge mennesker med uføretrygd gis rett til arbeidsmarkedstiltak på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette begrunnes med at det for noen unge mennesker som blir uføre vil være en mulighet å komme helt eller delvis tilbake til arbeid dersom den riktige hjelpen blir gitt. Videre pekes det på at denne hjelpen i dag ikke tilbys av det tiltaksapparatet NAV forvalter.

Det store antallet unge utenfor arbeid og utdanning gir grunn til bekymring. Nærmere 40 000 unge under 30 år mottar i dag enten arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Både for den enkelte og for samfunnet vil tidlig uføretrygding medføre et velferdstap. Det er svært få uføretrygdede som kommer tilbake i arbeid, og personer som blir uføretrygdet i ung alder vil dermed kunne stå overfor et langt liv utenfor arbeidslivet. Det er derfor svært viktig å forebygge varig uføretrygding blant unge. Unge som får innvilget uføretrygd får imidlertid dette i stor grad på bakgrunn av alvorlige lidelser hvor utsiktene til bedring ofte er forholdsvis små. Seks av ti unge uførepensjonister hadde i 2011 en psykisk lidelse, og av disse hadde om lag halvparten en psykisk utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelse. Ellers er sykdommer i nervesystemet, samt misdannelser og kromosomavvik de store diagnosegruppene.

Det er etter regjeringens oppfatning viktig å sikre at unge som står i fare for å bli stående varig utenfor arbeidslivet får god og hensiktsmessig oppfølging. Det er særlig viktig at NAV-kontorene kan tilby unge stønadsmottakere tilbud om aktivitet for å fremme overgang til arbeid. Unge er i dag en prioritert gruppe for arbeidsrettede tiltak, sammen med innvandrere, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne.

Det er et vilkår i regelverket for uføretrygd at arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført før det kan innvilges uføretrygd, og de fleste unge som får innvilget uføretrygd har deltatt på ett eller flere arbeidsrettede tiltak. Det er viktig å unngå at Arbeids- og velferdsetaten gir opp for tidlig. I løpet av høsten foreligger en evaluering av ordningen med arbeidsavklaringspenger. Regjeringen vil på bakgrunn av denne vurdere behov for endringer i innretningen av ordningen, blant annet for å sikre at flere unge kan komme i arbeid. Det vil kunne være aktuelt å vurdere hvor lenge unge skal kunne motta arbeidsavklaringspenger, herunder hvilke muligheter det skal være for visse grupper (for eksempel unge) til å motta arbeidsavklaringspenger i en lenger periode enn hovedregelen.

Det er et mål at arbeidsmarkedstiltakene i større grad skal foregå i ordinært arbeidsliv. Tiltak for personer som står langt unna arbeidslivet kan for eksempel være arbeid med lønnstilskudd. Jeg mener også at økt mulighet for midlertidige ansettelser er et viktig tiltak for at unge, og andre som i utgangspunktet står langt fra arbeidsmarkedet, skal få bedre muligheter til å få en første forankring i arbeidslivet.

Relativt få kommer tilbake til arbeidslivet når de først har fått innvilget uføretrygd. De fleste som går ut av uføreordningen går over på alderspensjon. Kun 2 prosent av de som sluttet å motta uførepensjon i 2012 var i arbeid 3 måneder senere. Erfaringer med tidsbegrenset uførestønad, som ble avskaffet i 2010, var at det var få som kom tilbake i arbeid. Dette tilsier at et system med jevnlig revurdering av uførepensjon for alle unge ikke nødvendigvis ville ha noen stor effekt, samtidig som det ville være svært ressurskrevende. Det er likevel viktig å kunne fange opp at det for noen uføre vil være en mulighet å returnere til arbeid. Undersøkelser har eksempelvis vist at det er en del som ønsker seg en tilknytning til arbeidslivet, særlig gjelder dette unge uføre med store funksjonshemminger.

Uførepensjonister har i dag mulighet til å få arbeidsrettede tiltak fra Arbeids- og velferdsetaten, forutsatt at det er rimelig utsikt til at uførepensjonen kan bli redusert eller falle bort. Dette framgår av etatens rundskriv til folketrygdlovens kapittel 12 om uførepensjon. Uførepensjonister kan også motta tilleggsstønad etter folketrygdlovens kapittel 11 om arbeidsavklaringspenger. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke tilgjengelig opplysninger om hvor mange som deltar på et arbeidsrettet tiltak mens de mottar uførepensjon. Jeg antar imidlertid at dette dreier seg om relativt få personer, jf. den lave overgangen til arbeid blant uførepensjonister i dag.

Med innføringen av ny uføretrygd som innføres 1. januar 2015, legges det til rette for at man i større grad skal kunne kombinere arbeid og uføretrygd. I motsetning til dagens uførepensjon, vil det med den nye ordningen alltid lønne seg å arbeide. Reglene for hvilende pensjonsrett videreføres i ny uføretrygd, og vil fortsatt sikre inntekt ved å få tilbake innvilget uføretrygd dersom arbeidsforsøket må oppgis innenfor en tiårsperiode. Dette er tiltak som også er viktig for unge som skal tilbake i arbeid enten på heltid eller deltid.

Prioriteringen av unge og personer med nedsatt arbeidsevne for deltakelse på arbeidsrettede tiltak, samt garantiordningene som finnes for unge, sikrer at unge med nedsatt arbeidsevne får tilbud om et arbeidsrettet tiltak dersom dette er hensiktsmessig. Helsetilstanden for unge mottakere av uføretrygd kan forbedres, og disse bør få bedre hjelp til å kunne komme tilbake til jobb. Ekspertutvalget som gjennomgår NAV arbeider med å finne løsninger på hvordan NAV-kontorene bedre kan få flere i arbeid og gi et godt tilbud til de som ikke kan være i arbeid. Det er utover dette etter mitt syn tilstrekkelige muligheter i dagens system til at unge uføre kan få arbeidsrettet oppfølging dersom det faktisk er en mulighet for at de kan komme tilbake i arbeid. Arbeids- og velferdsetaten har presisert dette i rundskriv. Utover dette er ikke deltakelse på arbeidsrettede tiltak en rettighet for noen grupper i dag. Jeg mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å fremme lovforslag som gir unge uføretrygdede en slik rett til arbeidsrettede tiltak.