Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra
Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken,
mener det er behov for å styrke det offentlige tjenestetilbudet
og å bedre samarbeidet mellom offentlige, private og ideelle aktører. Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at et økende innslag av private og
ideelle aktører stiller krav til koordinering og samarbeid, samt en
større grad av årvåkenhet med hensyn til bierverv og mulige habilitetskonflikter.
Komiteen mener det er viktig
å legge til rette for at pasientene får nødvendig informasjon om både
rettigheter og tilgjengelig offentlig behandlingstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til redegjørelse fra helse- og omsorgsministeren i brev av 18. september
2014, hvor det fremgår at de regionale foretakene har utviklet og
implementert gjennomgående retningslinjer og systemer for enhetlig
rapportering og kontroll av ansattes bierverv, og at dette rapporteres
i de årlige meldingene.
Flertallet viser også til høringsuttalelse
fra Den norske legeforening, hvor det gis uttrykk for at legene
også i dag har etiske og juridiske forpliktelser til å gi informasjon
om eksisterende offentlige tilbud, og at problemstillingene for
øvrig bør håndteres lokalt i henhold til foretakenes retningslinjer.
Flertallet mener på denne bakgrunn
at utfordringer knyttet til bierverv og mulige habilitetskonflikter
ivaretas gjennom foretakenes retningslinjer og systemer, og forventer
at foretakene også følger opp dette i avtaler med private og ideelle
aktører.
Flertallet viser til at de regionale
helseforetakene er pålagt å gi god og forståelig informasjon om
fritt sykehusvalg gjennom oppdragsdokumentene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at Sykehuspartner har gjennomført
en studie (Dagens Medisin, 23.10.14: Tar private bijobber utenfor
sykehuset) som har sett nærmere på legers
arbeid utenfor sykehusene og hvordan dette kan påvirke legekapasiteten
i det offentlige helsesystemet. Studien viser at leger i sykehusstilling,
som i tillegg har et engasjement i privat eller offentlig helsevesen,
jobber like mye ved sykehuset som sine kolleger uten slikt engasjement.
Disse legene yter derfor mer arbeidskraft, og bakgrunnen ser ut
til å være økonomisk motivert. Gruppen av leger med ekstrajobb har
en betydelig høyere gjeld enn dem som er uten en ekstrajobb. Disse
medlemmer merker seg også oppklaringen i denne studien som
sier at legenes ekstrajobb ikke fratar den offentlige helsetjenesten arbeidskraft.
Disse medlemmer registrerer også
at Norge har en langt lavere andel som arbeider ved siden av sykehusene,
enn andre land. Nesten hundre prosent av leger i Østerrike og over
halvparten av leger i England har bierverv. Tall fra Statistisk
sentralbyrå viser at andelen av leger og legespesialister i det
offentlige som har en ekstrajobb i privat eller offentlig helsetjeneste,
nå er på 6,8 prosent.
Disse medlemmer viser til regjeringens styrking
av sykehusbudsjettene i 2014. Dette har gjort at flere får raskere
behandling, og det er færre fristbrudd. Disse medlemmer ønsker seg
ikke en utvikling mot en todelt helsetjeneste. Under den forrige
regjeringen så man en svært stor vekst i omfanget av private helseforsikringer.
Det er et problem om dette er et utslag av manglende tillit til
den offentlige helsetjenesten. Derfor er arbeidet med å få ned ventetidene
vesentlig. Dette er Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen i gang med,
gjennom økte bevilgninger til sykehusene som legger til rette for
høy aktivitetsvekst, mer kjøp av kapasitet fra private og ideelle
organisasjoner og innfasingen av reformen med fritt behandlingsvalg. Disse
medlemmer merker seg også at Legeforeningen er positiv til
at flere private aktører skal få bidra til en helhetlig helsetjeneste
med god kvalitet. Disse medlemmer stiller seg positive
til at forslagsstillerne fremhever verdien av et mer fleksibelt
arbeidsliv, når de løfter frem ønsket om at helsepersonell som ønsker
det, bør kunne få arbeide mer enn dagens organisering tillater for
å utnytte arbeidskapasiteten bedre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er opptatt av at alle landets innbyggere
skal få trygge, tilpassede helsetjenester og den best mulige behandlingen, uten
unødig ventetid. Disse medlemmervil ha
en likeverdig helsetjeneste for alle, som tjener pasienten, og som
utnytter samfunnets ressurser på best mulig måte til pasientens
beste. Disse medlemmer mener sameksistensen av flere ulike
aktører og helsetilbydere kan være positivt for samfunnet og pasientene,
men vil samtidig peke på at det kan oppstå dilemmaer når enkelte ansatte,
særlig legespesialister, arbeider i offentlige sykehus og for private
oppdragsgivere samtidig. Å ha tydelige regler for bierverv og potensielle
interessekonflikter for helsepersonell er viktig for tilliten til
helsetjenestene.
Disse medlemmer er av den klare
oppfatning at norsk helsepersonell gjennomgående har en høy etisk
standard, og disse medlemmer har tillit til at alle
som arbeider i helsetjenesten, har pasientens beste som sitt primære
mål. Disse medlemmer viser likevel til at man gjennom mediene
har sett eksempler på pasienter som har betalt av egen lomme for
dyre, private tilbud, selv om de kunne ha fått rask behandling gjennom
ulike offentlige ordninger som f.eks. «Fritt sykehusvalg».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er urolig for at tilliten til
helsetjenesten undergraves dersom de legene som skal informere pasientene
om deres rettigheter, er de samme som kan ha økonomisk gevinst av
at pasienten velger private tilbud.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener følgelig
at det av hensyn til forsvarlighet og legitimiteten til norsk helsetjeneste
må være tydelige regler for å unngå habilitetskonflikter. Det vil
også gi den enkelte ansatte vern mot mistanke om rolleblanding.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at helse- og omsorgsministeren har gjort rede for sitt
syn i sitt svarbrev av 18. september 2014, og viser til at private
leverandører har ansvar for at deres private tilbud ikke er til
fortrengsel for offentlige tjenester som er omfattet av avtalene
med de regionale helseforetakene. Leverandøren bør ikke drive aktiv
markedsføring med pasienter som er henvist i henhold til avtale
med det offentlige.
Flertallet viser til at forslaget
om at det som hovedregel skal inngås avtaler slik at den private aktøren
i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig finansierte
pasientene, vil være lite hensiktsmessig. I henhold til avtalen
mellom offentlige helseforetak og private helseinstitusjoner spres
avtalt volum ut over året. Det betyr at kapasiteten ikke utnyttes
fullt ut til enhver tid hos de private institusjoner. Flertallet anser
at hvis dette forslaget skulle blitt iverksatt, måtte det offentlige
enten kjøpt opp hele kapasiteten eller innført forbud mot å utnytte
ledig kapasitet for private pasienter. Flertallet mener
begge disse alternativene er urimelige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at systemet i dag
er innrettet slik at privat sektor kan henvise pasienter inn i det
offentlige helsetilbudet for videre behandling og omvendt. Disse
medlemmer viser til at fristbrudd ved offentlige sykehus
følgelig vil kunne føre til at pasienter henvises til behandlende
helsepersonell i private institusjoner som har rammeavtale med de
offentlige sykehusene. Dette skal eventuelt gå via Helseøkonomiforvaltningen
– HELFO. Disse medlemmer påpeker imidlertid at i
tilfeller hvor det samme helsepersonellet arbeider i det offentlige
sykehuset som har fristbrudd, kan det oppstå en uklarhet om roller eller
en potensiell interessemotsetning, som hverken er heldig for pasienten
eller for en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Disse
medlemmer er også bekymret for at det kan også oppstå uklarheter
og misforståelser om roller når enkelte private institusjoner har
en offentlig avtale på samme tid som de selger tilsvarende tjenester
til pasienter som betaler selv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar til etterretning
de opplysninger som fremgår av helse- og omsorgsministerens brev
av 18. september 2014 om at de regionale foretakene har utviklet
og implementert retningslinjer og systemer for enhetlig rapportering
og kontroll av ansattes bierverv, og at dette rapporteres i de årlige
meldingene. Disse medlemmer har også merket seg høringsuttalelsen
fra Den norske legeforening om at legene også i dag har etiske og
juridiske forpliktelser til å gi informasjon om eksisterende offentlige
tilbud, og at problemstillingene for øvrig bør håndteres lokalt
i henhold til foretakenes retningslinjer. Disse medlemmer mener
imidlertid at det er behov for ytterligere oppmerksomhet og innsats
på feltet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen skal
innføre fritt behandlingsvalg, med støtte fra Kristelig Folkeparti
og Venstre. Da vil private tilbydere og offentlige sykehus framstå
som reelle konkurrenter om pasientbehandling. Disse medlemmer vil
understreke at en slik konkurransesituasjon vil gjøre det umulig
for leger å ha private bierverv uten at habiliteten svekkes. Disse
medlemmer vil understreke at norsk helsevesen historisk
sett har blitt vist stor tillit, nettopp fordi man har unngått rolleblanding
og ikke mistenker leger for å tenke på egne økonomiske interesser
ved henvisning og behandling av pasienter. Mer bruk av private tilbydere
med leger i dobbeltroller vil kunne utfordre denne situasjonen.
På bakgrunn av denne utviklingen støtter disse medlemmer forslaget
om å stramme inn på muligheten for leger til å jobbe samtidig i
det private helsevesen og i det offentlige helsevesen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2015 fremlegge en oversikt over omfanget
av potensiell rolleblanding både hos ansatte i den offentlige helsetjenesten
og hos private aktører med avtale med det offentlige. Dette gjelder
spesielt ansettelsesforhold, eierandel eller styreverv i konkurrerende
virksomhet.»
«Stortinget ber regjeringen, eventuelt ved forslag
om lovendring, sørge for at helsepersonell ansatt i offentlige sykehus
ikke har private bierverv som retter seg inn mot samme type behandling
til de samme pasientene som den avdelingen vedkommende er ansatt
i i det offentlige. Samtidig bør det i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene
legges til rette for at man utnytter arbeidskapasiteten ved offentlige sykehus
bedre i de tilfellene der nøkkelpersonell ønsker å arbeide mer enn
dagens organisering tillater.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at avtaler mellom
de offentlige, regionale helseforetakene og private tilbydere er
utformet slik at det ikke finnes økonomisk incentiv for de private
aktørene til å la fullt betalende pasienter gå foran offentlig finansierte
pasienter. Som hovedregel bør avtaler inngås slik at den private
aktøren i avtaleperioden fullt og helt prioriterer de offentlig
finansierte pasientene.»
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om
at private helseinstitusjoner blir forpliktet til å gi god og forståelig
informasjon til pasienten om alternative, offentlig finansierte
ordninger før pasienten gis kostbar privat behandling som vedkommende
må betale selv. Slik informasjon bør gis i samråd og koordinert
med pasientens fastlege.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede om offentlige og
eventuelt private sykehus bør gi erstatning til pasienter som kjøper
dyre, private helsetjenester som følge av manglende informasjon
om muligheten for behandling gjennom offentlig finansierte ordninger.»
«Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med
forbrukermyndighetene for å utforme ordninger som sikrer pasientene
god informasjon om muligheter, begrensninger og alternativer ved
eventuelle egne kjøp av private helsetjenester, forsikringer og
lignende.»