Sammendrag

Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sikre at rettsgenetiske oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører.

• 2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge opp til at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.

• 4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgenetisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske universitet, slik at dette blir et uavhengig fagmiljø og at sammenhengen mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.

• 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at oppdraget til Rettsgenetisk senter (RGS) fortsatt skal være direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med bevilgning over statsbudsjettet.

• 6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med to separate leverandører av rettsgenetiske tjenester – Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk Institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk senter (RGS).»

Forslagsstillerne viser til at Stortinget i 2008 vedtok å opprette et DNA-analyseinstitutt ved Universitetet i Tromsø som et supplement til Rettsmedisinsk Institutt (RMI) i Oslo. Det førte til opprettelsen av Rettsgenetisk senter (RGS) som i dag utfører forskning og kompetanseutvikling innen rettsgenetikk, men det gjør ikke analyser i forbindelse med straffesaker.

Det vises videre til at RMI i 2011 ble overført til Folkehelseinstituttet (FHI), og at i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2012 vedtok Stortinget at det skulle foretas en gjennomgang av de totale rettsgenetiske ressursene ved RMI og RGS med tanke på mulige modeller for det framtidige rettsgenetiske arbeidet i strafferettspleien.

En arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet leverte i september 2013 en rapport «Organisering av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng», som skisserer fire mulige modeller for det rettsgenetiske arbeidet i Norge. Tre av modellene innebærer at RGS skal foreta DNA-analyse av sporprøver som et supplement til FHI. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne ber om at også RGS ved UiT Norges arktiske universitet (Universitetet i Tromsø) nå får i oppgave å utføre rettsgenetiske analyser for bruk i straffesaker med status som et supplerende, offentlig miljø på dette feltet.

Forslagsstillerne viser til at mange har tatt til orde for at Norge trenger et miljø nummer to når det gjelder DNA-analyser, og til at Den rettsmedisinske kommisjon i rapport av september 2013 understreker at det er viktig at det i Norge finnes uavhengige, akkrediterte rettsgenetiske laboratorier med akademisk forankring som kan utføre DNA-analyser i straffesaker.

Forslagsstillerne mener det er det offentliges ansvar å sikre gode rettsgenetiske tjenester, og at disse skal være i offentlig regi.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Tove Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, Audun Otterstad og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjønaas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Venstre, Ketil Kjenseth, og fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, vil understreke viktigheten av at det offentlige leverer DNA-analyser av høy kvalitet og med de behandlings- og svartider som tilfredsstiller politiets behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 mente en enstemmig komité i Innst. 11 S (2012–2013) at det var nødvendig å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan arbeidet med rettsgenetiske tjenester hensiktsmessig kan organiseres, både faglig og økonomisk. Rapporten «Organisering av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng» ble levert i september 2013. Tre av modellene beskriver ulike alternativer for hvordan RGS kan foreta DNA-analyser som et supplement til FHI.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 ble vedtatt at det skulle foretas en gjennomgang av de totale rettsgenetiske ressursene ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) i Oslo og Rettsgenetisk senter (RGS) i Tromsø. Rapporten «Organisering av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng» ble levert i september 2013. Tre av modellene konkluderte med at RGS skal foreta DNA-analyser av sporprøver som et supplement til RMI (Folkehelseinstituttet).

Disse medlemmer vil understreke at det er allmenn enighet om at RGS skal ha det nasjonale ansvaret for forskning og utdanning på det rettsgenetiske feltet. Disse medlemmer er kjent med at RGS også er klar til å utføre rettgenetiske analyser, og at mange har tatt til orde for at Norge trenger et miljø nummer to når det gjelder DNA-analyser.

Komiteen viser til statsrådens brev av 5. september 2014, der behovet for flere rettsgenetiske miljøer i Norge omtales, og der det påpekes at regjeringen vil åpne for bruk av flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser, også private aktører. Statsråden understreker viktigheten av at det til enhver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet knyttet til rettsmedisinske analyser, og at disse har god kvalitet og utføres på en måte som ivaretar de rettssikkerhetsmessige hensyn. Det vises til at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å utrede prosjektforslag om tilrettelegging av sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon ved bruk av flere leverandører av DNA-analyser i straffesaker.

Komiteen merker seg høringsinnspillet fra RGS, der det påpekes at senteret er akkreditert for rettsgenetiske analyser og er godt rustet til å utføre DNA-analyser i straffesaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at høringsinnspillet vektlegger at ved å åpne for at RGS skal utføre analyser av prøver i straffesaker, vil forskningen og undervisningen ved RGS i større grad fundamenteres på erfaringer fra reelle problemstillinger. Samtidig vil RGS kunne stå som en garantist for at politiet i Norge får tilbud om de beste og mest avanserte rettsgenetiske analyser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at forslagsstillerne mener at rettsgenetiske oppgaver fortsatt skal håndteres av offentlige aktører, at RGS så raskt som mulig må få utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleie og at senteret skal kunne levere 10–25 prosent av de analyser det er behov for.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at kapasiteten for rettsgenetisk arbeid har vært en utfordring over tid. Det er beklagelig at den forrige regjeringen ikke tok denne situasjonen på alvor. Flertallet viser til at DNA-reformen har medført en betraktelig økning i antall sporprøver fra politiet. Saksbehandlingstiden i 2010 for ferdigstillelse av sakkyndighetsrapporter var på over 100 dager.

Flertallet merker seg at de siste tallene fra tredje kvartal i 2014 viser en betydelig forbedring i saksbehandlingstiden. Mediantid for sakkyndigrapporter ved DNA-analyser er 12 kalenderdager for mengdekriminalitet og 21 kalenderdager for alvorlig kriminalitet. Ved hastesaker kan resultatet av DNA-analysen være klart og formidles til politiet i løpet av et døgn, i enkelte tilfeller etter noen få timer (Folkehelseinstituttet 27.10.14: Rekordrask saksbehandlingstid ved DNA-analyser i straffesaker). FHIs saksbehandlingstid er således ikke begrensende for politiets arbeid.

Flertallet er glad for at regjeringen har fokus på å få flere aktører til å utføre rettsgenetiske analyser på oppdrag fra politiet. Flertallet merker seg at regjeringen er i en prosess for å få til dette. Flertallet vil derfor vise til at deler av forslagets intensjon om å legge til rette for bruk av rettsgenetiske analyser fra flere miljøer lenge har vært regjeringspartienes politikk, dog uten å gjøre et kategorisk skille mellom offentlige og private leverandører, når disse er akkrediterte. Flertallet er glad for at dette arbeidet allerede er i gang og ble grepet fatt i etter regjeringsskiftet sist høst.

Flertallet viser til at disse partier gjennom snart ni år har foreslått at det skal åpnes for at flere analyseinstitutter skal kunne bidra for å få oppklart flere saker raskere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet merker seg at Arbeiderpartiet har snudd nok en gang, da det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) om statsbudsjettet 2013 fremkommer at miljøet i Tromsø ikke skulle bygges opp som en produsent av analysetjenester. Den rød-grønne regjeringen sa senest i 2012 at Folkehelseinstituttet hadde god nok kapasitet til å ta seg av DNA-analyser. Disse medlemmer mener at det er svært viktig å ivareta rettssikkerheten og personvernet til våre innbyggere. Analyse av DNA innebærer håndtering av sensitiv og personlig informasjon om enkeltmennesker. Arbeidet med å åpne for flere akkrediterte leverandører må derfor gjennomføres på en slik måte at rettssikkerheten og personvernet ivaretas. Disse medlemmer er derfor glad for at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å utrede prosjektforslag om tilrettelegging av sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon ved bruk av flere leverandører av DNA-analyser i straffesaker. Dette skal inneholde ett eller flere alternativer og prosjektforslag med kostnadsberegning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Rettsgenetisk senter (RGS) i Tromsø i komitéhøringen understreket at senteret har fått akkrediteringen for å utføre DNA-analyser på plass og at alt dermed er klart for å starte opp arbeidet med slike analyser. I tillegg skal RGS ha ansvar for utdanning og forskning.

Disse medlemmer viser til betydningen av at RGS får et slikt offentlig analyseoppdrag, og at det er helt avgjørende for å drive kvalitativ god utdanning og forskning at man også kan gjøre DNA-analyser. Ifølge RGS og Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, er dette også svært viktig for å kunne beholde den kompetente staben man i dag har ved RGS. Et overordnet argument er at man nasjonalt må ha tilstrekkelig analysekapasitet for DNA-prøver, slik at man får ned ventetidene og dermed styrket rettssikkerheten. RGS kan også fungere som en aktør for «second opinion» når det skulle være behov for det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener at det ikke er korrekt at det er klart for at RGS kan starte opp arbeidet med DNA-analyser. Det er ikke mulig å innlemme flere analyseinstitusjoner i dagens løsning for sikker elektronisk informasjonsutveksling. Flertallet viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å utrede prosjektforslag om tilrettelegging av sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon ved bruk av flere leverandører av DNA-analyser i straffesaker.

Flertallet viser til at det er generell enighet om at det er behov for flere rettsgenetiske miljøer i Norge. Derfor vil regjeringen åpne for bruk av flere rettsgenetiske miljøer i Norge. Flertallet viser til at saksbehandlingstiden ved FHI har gått betraktelig ned fra 2011 til i dag. Flertallet mener derfor at en endring av dagens ordning må gjennomføres på en slik måte at man ikke svekker rettssikkerheten og personvernet til berørte parter i overgangsfasen.

Flertallet viser til at de alternative modellene i rapporten fra arbeidsgruppa forutsetter elektronisk kommunikasjon mellom analyseinstitusjon, politidistriktene og DNA-registeret. Videre la arbeidsgruppa til grunn at eventuell omfordeling av saker ikke skal innebære nedbemanning ved noen av de aktuelle analyseinstitusjonene, men tvert imot økt ressurstilførsel til RGS for å sikre tilstrekkelig personell. Flertallet mener derfor det er helt nødvendig å avvente Politidirektoratets utredning av konsepter for sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon før det tas beslutninger om logistikk, herunder omfordeling av saker, og finansieringsmodell.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at helse- og omsorgsministeren i sitt svar av 5. september 2014 til komiteen viser til at RGS kun fikk midler til forskning og utdanning i statsbudsjettet for 2013, og at den forrige regjeringen tidligere mente at det var tilstrekkelig analysekapasitet ved Rettsmedisinsk institutt (RMI) i Oslo.

Disse medlemmer vil imidlertid gjøre oppmerksom på at RGS fikk doblet sitt budsjett ved bevilgningen i 2013, og at Stortinget besluttet at det måtte foretas en ny gjennomgang av de totale rettsgenetiske ressursene ved RGS og RMI med tanke på god og fornuftig utnyttelse, herunder det samlede behov for analysekapasitet. Helse- og omsorgsdepartementet nedsatte så et hurtigarbeidende utvalg bestående av relevante parter.

Disse medlemmer peker på at utvalgsrapporten som ble levert tidlig høsten 2013, satte opp fire mulige modeller for det rettsgenetiske arbeidet i Norge. Tre av modellene understreker viktigheten av at RGS får gjøre DNA-analyser.

Disse medlemmer understreker at den modellen som foreslås i det foreliggende representantforslaget, er i tråd med den som blir støttet av flest relevante aktører på feltet.

Disse medlemmer vil legge til at det nå er allmenn og tverrpolitisk oppslutning om at man trenger å styrke den samlede kapasiteten for DNA-analyser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene peker på at dagens elektroniske informasjonsløsninger ikke er tilstrekkelig for en oppstart av DNA-analyser ved RGS i Tromsø per dato. Disse medlemmer er enig i at dersom det skal bringes inn flere aktører enn RMI i Oslo for DNA-analyser, må IKT-løsningene utvikles og samkjøres. Dette er anerkjent av alle parter og også tatt med i den rapporten som det før omtalte regjeringsoppnevnte utvalget leverte sist høst. En slik oppgradering vil innebære et mindre beløp som en engangsinvestering. Disse medlemmer vil understreke at dette derfor er tatt med som et eget beslutningspunkt i det foreliggende forslag. En oppgradering av IKT-systemene er en del av begrunnelsen for at det kompetente, universitetsbaserte miljøet ved RGS i Tromsø – som altså skal ha ansvar for utdanning og forskning innenfor det rettsgenetiske feltet – også skal levere DNA-analyser, som et nasjonalt miljø nummer to. Disse medlemmer vil understreke at et positivt vedtak om RGS som leverandør av DNA-analyser bygger på forutsetningen om at analysearbeidet starter opp når man har de tekniske løsningene på plass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgenetisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske universitet, slik at dette blir et uavhengig fagmiljø og at sammenhengen mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med to separate leverandører av rettsgenetiske tjenester – Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk senter (RGS).»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at oppdraget til Rettsgenetisk senter (RGS) fortsatt skal være direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med bevilgning over statsbudsjettet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at rettsgenetiske oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører.»

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.»

Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgenetisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske universitet, slik at dette blir et uavhengig fagmiljø og at sammenhengen mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med to separate leverandører av rettsgenetiske tjenester – Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk senter (RGS).

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sørge for at oppdraget til Rettsgenetisk senter (RGS) fortsatt skal være direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med bevilgning over statsbudsjettet.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen sikre at rettsgenetiske oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen legge opp til at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:67 S (2013–2014) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, Hadia Tajik, Ruth Grung, Freddy de Ruiter, Audun Otterstad og Tove Karoline Knutsen om at Rettsgenetisk senter i Tromsø kan utføre DNA-analyser i straffesaker – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 5. september 2014

Dokument 8:67 S (2013-2014) Representantforslag om at rettsgenetisk senter i Tromsø kan utføre DNA-analyser i straffesaker

Det vises til brev fra helse- og omsorgskomiteen av 18. juni 2014, vedlagt Dokument 8:67 S (2013-2014). Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for å tilrettelegge for en effektiv og sikker bruk av DNA-analyser i politiet. Mitt svar er derfor utarbeidet i samarbeid med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. Men som helse- og omsorgsminister har jeg det overordnede ansvaret for at det offentlige leverer DNA-analyser av høy kvalitet og med behandlings – og svartider som tilfredsstiller politiets behov i sin etterforskning og oppgaveløsning.

Stortingsrepresentantene Torgeir Micaelsen, Hadia Tajik, Ruth Mari Grung, Freddy de Ruiter, Audun Otterstad og Tove Karoline Knutsen fremmer følgende forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen sikre at rettsgenetiske oppgaver fortsatt håndteres av offentlige aktører.

• 2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.

• 3. Stortinget ber regjeringen legge opp til at Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til 25 prosent av de analysene det er behov for.

• 4. Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgenetisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges arktiske universitet, slik at dette blir et uavhengig fagmiljø og at sammenhengen mellom forskning, utdanning og praktisk rettet analysearbeid blir ivaretatt.

• 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at oppdraget til Rettsgenetisk senter (RGS) fortsatt skal være direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, med bevilgning over statsbudsjettet.

• 6. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løsninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere med to separate leverandører av rettsgenetiske tjenester – Folkehelseinstituttet/Rettsmedisinsk Institutt (FHI/RMI) og Rettsgenetisk senter (RGS).

Spørsmålet om hvem som skal foreta DNA-analyser på oppdrag fra politiet i Norge har som kjent vært gjenstand for utredning i flere omganger. Det er en generell enighet om at det er behov for flere rettsgenetiske miljøer i Norge. Som forslagsstillerne påpeker vil regjeringen åpne for bruk av flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser.

Jeg understreker viktigheten av at det til en hver tid finnes tilstrekkelig analysekapasitet knyttet til rettsmedisinske analyser og viktigheten av at disse har god kvalitet og utføres på en slik måte at de ivaretar de rettssikkerhetsmessige hensyn. Derfor setter regjeringserklæringen krav til akkreditering i tillegg til sikker og effektiv kommunikasjon og behandling av opplysningene i forbindelse med DNA-analysene.

I dag er det ingen formelle skranker i lov eller forskrift mot at politi og påtalemyndigheten kan benytte andre akkrediterte leverandører av rettsgenetiske tjenester, når politiet mener det er behov for det. Justis- og beredskapsministeren har allerede åpnet for at politidistriktene kan bruke andre akkrediterte leverandører der de mener det er mest hensiktsmessig i enkelttilfeller. En viktig forutsetning for at politidistriktene skal kunne velge er at sikker kommunikasjon er tilfredsstillende og at forvaltningen av informasjon skjer på en betryggende måte. Men som kjent, er det tekniske begrensninger i dagens elektroniske samhandlingssystem som kun gjør mulig å utveksle sikker informasjon mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt og Kripos og politi.

Som forslagsstillerne viser til innebærer arbeidet med DNA-analyser håndtering av sensitiv og personlig informasjon om enkeltmennesker. Arbeidet med å åpne for flere akkrediterte leverandører må derfor gjennomføres på en slik måte at rettssikkerheten og personvernet til involverte parter ivaretas på en best mulig måte. Et første steg i riktig retning er å legge til rette for sikker kommunikasjon. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor gitt Politidirektoratet i oppdrag å utrede prosjektforslag om tilrettelegging av sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon ved bruk av flere leverandører av DNA-analyser i straffesaker. Direktoratet skal innen 1. desember 2014 levere en konseptutredning av et eller flere alternativer og prosjektforslag med kostnadsberegning.

I tillegg til utredningen om sikker kommunikasjon og forvaltning av informasjon må logistikk, herunder omfordeling av saker, og finansieringsmodell vurderes nærmere slik at endringen ivaretar krav til leverandørens uavhengighet og stimulerer til faglig utvikling og forskning.

Jeg vil understreke at problemstillingene over vil gjelde helt uavhengig av om akkrediterte leverandører er private eller offentlige.

Når det gjelder Rettsgenetisk senter har forrige regjering siden 2009 brukt mange 22 mill. kroner på å bygge opp senteret. I desember 2012 sa den rødgrønne regjeringen at Folkehelse-instituttet hadde god nok kapasitet til å ta seg av DNA-analyser, noe som innebærer at Rettsgenetisk ikke fikk i oppdrag å utføre slike analyser. Det ble heller ikke påbegynt et arbeid med de tekniske løsningene. I budsjettet for 2013 fikk Rettsgenetisk senter oppdrag fra den rødgrønne regjeringen om å kun utføre forskning og kompetanseutvikling innen rettsgenetikk og ikke analyser i straffesaker.