Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen
av 6. mai 2014 og vedlagt representantforslag 64 S (2013-2014) om
å innføre en norsk klimaprosent til klimatiltak i utlandet.
Norge har bidratt aktivt i utviklingen av internasjonalt
samarbeid på klimaområdet og regjeringen vil fortsette å prioritere
dette arbeidet høyt fremover. Klimautfordringen krever globale løsninger
der alle land bidrar. Det er behov for at alle land begynner et
langsiktig arbeid for en lavutslippsutvikling, og Regjeringen vil
arbeide for et internasjonalt rammeverk som bidrar til dette. Jeg
er derfor glad for at Stortinget er opptatt av internasjonalt klimaarbeid,
herunder klimafinansiering.
Norge har vært en viktig bidragsyter til internasjonal
klimafinansiering i mange år. Den offentlige klimafinansieringen
er i all hovedsak bistandsmidler. I 2013 bidro Norge med om lag 4,8
mrd kroner til utslippsreduserende tiltak og tilpasning til klimaendringer
i utviklingsland. Finansiering gjennom Norfund er da holdt utenom. Den
største internasjonale klimasatsingen er Norges klima- og skogprosjekt.
Utvikling av ren energi i utviklingsland er en annen norsk hovedsatsing.
Mer informasjon om norsk klimafinansiering finnes i revidert nasjonalbudsjett
2014.
Norge har bidratt til opprettelsen av Det grønne klimafondet,
som ble formelt lansert i 2011. Det er en målsetting at fondet skal
bli en sentral institusjon for multilateral klimafinansiering og
det er meget store forventninger knyttet til fondet blant utviklingsland.
Den generelle tilliten i forhandlingsprosessen om en ny klimaavtale
er avhengig av at beslutninger som fattes følges opp og iverksettes,
og det er derfor viktig at fondet kommer i gang på en god måte.
Det er besluttet at fondet skal sikte mot en 50-50 ressursfordeling
mellom utslippsreduksjoner og klimatilpasning over tid, og at minst
50% av tilpasningsfinansieringen skal gå til spesielt sårbare land.
Det er et stort behov for finansiering til utslippskutt
og klimatilpasning i utviklingsland. Som en betydelig bidragsyter
ønsker regjeringen at Norge skal spille en pådriverrolle for å skape oppslutning
om viktige prinsipper om finansiering i den nye klimaavtalen. Det
er viktig å understreke at det er et grunnleggende nasjonalt ansvar
å mobilisere ressurser for gjennomføring av klimatiltak. Likevel
vil nasjonal kapasitet og evnen til å mobilisere hjemlige ressurser
variere mellom land. Norge vil derfor arbeide for å oppskalere internasjonal
klimafinansiering, fra offentlige, private og innovative finansieringskilder.
Kretsen av givere av klimafinansiering må utvides i en ny klimaavtale
for å kunne møte behovene for internasjonal støtte, særlig i de
mest fattige og sårbare landene.
For å løse klimautfordringen er det behov for
et skifte i globale investeringer, og finansiering fra privat næringsliv
vil være en viktig del av løsningen. Det er viktig at offentlige
midler kan brukes til å stimulere private investeringer som resulterer
i utslippskutt og klimatilpasning. Det er viktig at finansiell støtte
til utslippsreduserende klimatiltak er basert på at man oppnår resultater
i form av reelle utslippsreduksjoner. Resultatbasert finansiering
kan gi insentiver eller skape motivasjon for å trappe opp handling
og bør anvendes på de områder der dette gir best resultater.
Regjeringen vil være en pådriver i arbeidet
med å sette en internasjonal pris på klimagassutslipp og etablere
effektive og velfungerende nasjonale, regionale og internasjonale
kvotemarkeder. En ambisiøs internasjonal klimaavtale vil gi næringslivet
klare spilleregler, forutsigbarhet og skape etterspørsel etter investeringer
i klimaløsninger.
Konkrete forslag om endringer i norsk klimafinansiering
vil måtte vurderes i de ordinære budsjettframleggene for Stortinget.