Mandag 14. april 2014 trer den tredje tilleggsprotokollen
om individklagerett til FNs konvensjon om barnets rettigheter i
kraft. Da vil barn i Tyskland, Spania, Costa Rica, Portugal, Slovakia,
Gabon, Bolivia, Montenegro, Thailand og Albania få adgang til å
få overprøvd påståtte brudd på barnekonvensjonen for FNs komité
for barnets rettigheter. Norge er imidlertid ikke blant landene
som har ratifisert den tredje tilleggsprotokollen om individklagerett.
Forslagsstillerne vil påpeke at konsekvensen
av at Norge ikke er tilsluttet tilleggsprotokollen, vil være at
norske barn har svakere rettssikkerhet ved brudd på sine rettigheter
enn barn i de nevnte statene. Dette understreker behovet for en snarlig
tiltredelse til tilleggsprotokollen.
Norge ble part til FNs konvensjon om barnets rettigheter
8. januar 1991. I 2003 ble barnekonvensjonen gjort til norsk lov
gjennom inkorporeringen i menneskerettighetsloven. Barns rettigheter
har dermed en sterk stilling i norsk rett. Samtidig er det en utfordring
at barn i Norge i liten grad har tilgang på barnevennlige klageorgan
nasjonalt, og mulighet til å fremme klager for brudd på egne rettigheter
til et overnasjonalt organ.
Regjeringen har selv uttalt at den vil føre
en justispolitikk som sikrer den enkeltes behov for trygghet og
rettssikkerhet. Forslagsstillerne mener derfor det er avgjørende
at norsk tilslutning til tilleggsprotokollen skjer så raskt som mulig
for nettopp å ivareta barnas rettssikkerhet.
Representantene Karin S. Woldseth, Ine M. Eriksen
Søreide, Hans Olav Syversen og Borghild Tenden fremmet i juni 2012
et representantforslag om ratifikasjon av den tredje tilleggsprotokollen
til barnekonvensjonen. Resultatet etter behandlingen i utenriks-
og forsvarskomiteen ble at Stortinget den 29. november 2012 fattet følgende
vedtak:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning
som synliggjør fordeler og ulemper ved å ratifisere tilleggsprotokollen
om individklagerett til FNs barnekonvensjon innen våren 2013.»
Den juridiske analysen foretatt av advokat Frode Elgesem
om fordeler og ulemper ved en eventuell norsk tilslutning til tilleggsprotokollen
ble overlevert Utenriksdepartementet 3. juni 2013. Utredningen viser
blant annet til at spørsmålet om norsk tilslutning til tilleggsprotokollen
til barnekonvensjonen stiller seg annerledes enn spørsmålet knyttet
til tilslutning til øvrige av FN-konvensjonenes individklageordninger.
Dette er fordi barnekonvensjonen oppstiller et krav om at en i spørsmål
som angår barn må vurdere hva som vil være til barnas beste.
Utredningen av advokat Frode Elgesem var bakgrunnen
for at et enstemmig storting vedtok følgende forslag framsatt av
Venstres representant Borghild Tenden i møte 21. juni 2013:
«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en sak
om ratifikasjon av tilleggsprotokollen om individklagerett til FNs
barnekonvensjon.»
Forslagsstillerne ønsker å sikre at barn i Norge får
den samme rettssikkerheten som barn i de statene som allerede har
ratifisert tilleggsprotokollen gjennom å sikre norsk tilslutning
til denne.
Høringsuttalelsene til den juridiske analysen
om fordeler og ulemper ved en eventuell norsk tilslutning til tilleggsprotokollen
av advokat Frode Elgesem viser at det blant høringsinstansene er
et overveldende flertall som støtter norsk tilslutning. I denne
sammenheng er det også viktig å vise til forpliktelsen norske myndigheter
ved vurderingen av spørsmålet om tilslutning må ta med hensyn til
barnets beste.
Forslagsstillerne er tilfreds med at utenriksminister
Børge Brende i svar på spørsmål fra Trine Skei Grande (Dokument
15:439 (2013–2014)) er klar på at regjeringen vil følge opp spørsmålet om
norsk tilslutning, men forslagsstillerne vil understreke at det
er viktig med en snarlig tiltredelse. Forslagsstillerne vil påpeke
at en tilslutning til tilleggsprotokollen vil bidra til en styrket beskyttelse
av barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon. Dette er samtidig
en utvikling som forslagsstillerne mener er viktig, og som var en
uttalt målsetting allerede ved implementeringen av FNs barnekonvensjon
i norsk rett i 2003.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at norske
barn får lik tilgang til å få overprøvd brudd på barnekonvensjonen
gjennom å legge frem en sak om tilslutning til tredje tilleggsprotokoll
til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen).»