Stortingets presidentskapfremmer i denne innstillingen forslag
om endringer i lov 16. desember 2011 nr. 61 om godtgjørelse for stortingsrepresentanter
(stortingsgodtgjørelsesloven). Presidentskapetforeslår endringer for dekning ved yrkesskade
og yrkessykdommer. Videre foreslås det å gi Stortingets administrasjon
hjemmel til å kreve tilbakebetalt godtgjørelse og andre økonomiske
ytelser som er urettmessig utbetalt.
Stortingsrepresentanter er valgt til et verv
og er ikke å anse som arbeidstakere. Det innebærer at de ikke omfattes
av de regler og avtaler som gjelder ellers i arbeidslivet, med mindre
noe annet er bestemt. Stortingsrepresentanter har dermed ikke de
samme rettighetene som statsansatte har etter hovedtariffavtalen
og annet regelverk. Dette gjelder blant annet rett til ytelser ved
dødsfall, jf. hovedtariffavtalen § 23 og ytelser ved yrkesskade,
jf. hovedtariffavtalen § 24. Stortingsrepresentantene er heller
ikke omfattet av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
kapittel 13 om yrkesskadedekning eller lov 16. juni 1989 nr. 65
om yrkesskadeforsikring (yrkesskadeforsikringsloven).
Departementenes politiske ledelse har gruppelivsordning
og ytelser ved yrkesskade etter hovedtariffavtalen i staten (hovedtariffavtalen) §§ 23
og 24, jf. reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske
ledelse § 15. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke valgte stortingsrepresentanter.
Stortinget har inngått forsikringsavtaler med privat
forsikringsselskap som blant annet omfatter gruppeliv og kollektiv
ulykkesforsikring for representantene. Den gjelder også ulykker
som skulle skje mens stortingsrepresentanter utfører sine arbeidsoppgaver,
altså yrkesskader. Derimot gjelder denne private forsikringen ikke
for yrkessykdommer, som altså omfattes av folketrygdloven kapittel
13 og hovedtariffavtalen § 24.
Erstatningen fra den private kollektive ulykkesforsikring
ved 100 prosent medisinsk invaliditet og dødsfall utgjør 15 G, for
tiden 1 325 550 kroner. Erstatning fra gruppeliv ved dødsfall utgjør 10 G,
for tiden 883 700 kroner. Forsikringene har en helt annen måte å
utmåle erstatningen på enn det som er tilfelle etter folketrygdloven, yrkesskadeloven
og hovedtariffavtalen. Målsettingen med de to lovene er at de til
sammen skal gi full dekning for hele det økonomiske tapet, samt
menerstatning som skal kompensere for tap i livsutfoldelse etter
yrkesskader og yrkessykdommer. Erstatningen etter de to lovene kan
ofte bli mer enn det som ytes etter den private forsikringen, men
det kan også bli mindre.
Blir en representant skadet eller syk mens vedkommende
er valgt, opprettholdes den faste årlige godtgjørelsen ut stortingsperioden.
Dersom en representant som er under 65 år må fratre vervet som stortingsrepresentant
på grunn av sykdom eller skade, kan vedkommende få uførepensjon gjennom
Statens pensjonskasse.
Presidentskapet mener
at stortingsrepresentanter bør ha like god økonomisk sikkerhet ved yrkesskader
og yrkessykdommer som arbeidstakere i staten og departementenes
politiske ledelse. De private forsikringsordningene bør derfor erstattes
med en ordning som samsvarer med det de statsansatte har. Dette
kan gjøres ved at det i stortingsgodtgjørelsesloven inntas en bestemmelse
om at representantene skal ha rett til ytelser på lik linje med
arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. Dette medfører at stortingsrepresentanter
vil ha krav på ytelser ved dødsfall og yrkesskade etter de til enhver
tid gjeldende regler om dette i folketrygdloven, yrkesskadeforsikringsloven
og hovedtariffavtalen. I dag er dette regulert i folketrygdloven
kapittel 13 og hovedtariffavtalen §§ 23 og 24.
Det er Statens pensjonskasse som behandler saker
om yrkesskader i staten, og vil gjøre det for stortingsrepresentantene
ved denne lovendringen. Dette gjelder også for gruppelivsordningen.
Stortingets administrasjon betaler i dag en
årlig forsikringspremie på 87 426 kroner for privat yrkesskadeforsikring
for representantene. En yrkesskadeforsikring tilsvarende den ansatte
i Stortingets administrasjon har, vil anslagsvis beløpe seg til
en årlig kostnad på 126 000 kroner. Dette er det budsjettmessig
dekning for i 2015.
Fratrådte stortingsrepresentanter som har mottatt fratredelsesytelse
og/eller etterlønn, har plikt til å tilbakebetale feilutbetalt ytelse.
Dette følger av retningslinjer fastsatt av Stortingets presidentskap.
Stortingets administrasjon har imidlertid etter gjeldende
regelverk ikke hjemmel i lov til å kreve tilbakebetalt feilaktig
utbetalt godtgjørelse eller andre typer ytelser.
Lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)
§ 8-5 tredje ledd, jf. lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse
§ 44 sjette til åttende ledd, regulerer tilbakebetaling av feilutbetalt
stortings- og regjeringspensjon. Bestemmelsen gir regler om når
pensjonskassen kan kreve tilbake for mye utbetalt pensjon og hvordan
beløpene kan inndrives.
Presidentskapet mener
at Stortingets administrasjon må gis mulighet til med hjemmel i
lov å kunne kreve et feilutbetalt beløp tilbake. Presidentskapet foreslår
en bestemmelse etter mønster av stortings- og regjeringspensjonsloven
§ 8-5 tredje ledd, jf. lov om Statens pensjonskasse § 44 sjette
til åttende ledd. Bestemmelsen oppgir alle tilfellene der for mye
utbetalt ytelse kan kreves tilbakebetalt. Den tidligere stortingspensjonsloven
§ 10 fikk en henvisning til lov om statens pensjonskasse § 44 gjennom
en endringslov 19. juni 2009 nr. 62. Bakgrunnen var behovet for
å klargjøre enkelte bestemmelser slik at loven bedre legger til
rette for den oppfølging og kontroll som har vært forutsatt, jf.
Innst. O. nr. 128 (2008–2009). Før innføringen av denne bestemmelsen
var det det ulovfestede prinsippet om condictio indebiti (tilbakebetaling)
som dannet grunnlaget for å kreve tilbake for mye utbetalt pensjon,
og det understrekes i innstillingen at denne læren ikke var et tilstrekkelig
grunnlag for tilbakesøking av for mye utbetalt pensjon. Ved å gi
en lovbestemmelse likelydende som stortings- og regjeringspensjonsloven
§ 44 sjette til åttende ledd, er det en klar hjemmel for når for
mye utbetalt pensjon kan kreves tilbakebetalt.
Dette innebærer at dersom en stortingsrepresentant,
en fratrådt representant eller andre har mottatt en ytelse etter
denne loven i strid med redelighet og god tro, skal beløpet normalt kreves
tilbakebetalt. Tilsvarende gjelder når en mottaker eller noen som
har handlet på mottakers vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller
mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen
skyldes feil fra Stortingets side, og mottakeren burde ha forstått
dette.
I andre tilfeller kan det som er utbetalt for
mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Denne
bestemmelsen har ikke noe vilkår om skyld hos den som mottok feilutbetalingen.
Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant
annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige
utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit
til utbetalingen. Jo lengre tid det går før feilen oppdages, desto
større sjanse er det for at vedkommende har innrettet seg etter
betalingen, og jo mer urimelig blir det å kreve ytelsen tilbake.
Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det
beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen
var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake, kan enten dekkes
ved trekk i fremtidige ytelser eller inndrives etter bestemmelsene
i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte-
og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Slikt trekk avbryter foreldelsesfristen
etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven).
Det kan kreves forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven.
Stortingets administrasjon krever i dag feilutbetalt
beløp tilbake brutto. Når feilutbetaling av ytelser har medført
høyere utlignet skatt, skal Stortingets administrasjon ta kontakt
med skattekontoret for å få korrigert ligningen. Ved korreksjon
for inntektsår hvor ordinær ligning er foretatt skal det foretas
endring av ligningen for det inntektsår inntekten ble beskattet
i henhold til de til enhver tid gjeldende reglene for dette i skatteregelverket.
Presidentskapet viser til at
ved fratredelsesytelse og etterlønn har den tidligere representanten
plikt til å tilbakebetale feilutbetalt beløp. Presidentskapet mener
det er behov for å ha en lovbestemmelse i stortingsgodtgjørelsesloven som
også gir Stortinget rett til å kreve tilbake eventuelle feilutbetalte
godtgjørelser og andre ytelser.
Bestemmelsene er nye. Tredje og fjerde ledd
gir regler om rettigheter ved dødsfall og yrkesskade for stortingsrepresentanter,
fast møtende vararepresentanter, innkalt vararepresentant og stortingsrepresentanter
i regjering. Det fastslås at disse skal ha tilsvarende ordninger
som arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. Søknader om ytelser
etter denne bestemmelsen forvaltes av Statens pensjonskasse. Tredje
og fjerde ledd viser til de til enhver tid gjeldende bestemmelsene vedrørende
gruppelivsforsikring og yrkesskade.
Tredje ledd regulerer stortingsrepresentanters rett
til ytelser ved dødsfall (gruppelivsforsikring). Dette er i dag
regulert i hovedtariffavtalen § 23.
Fjerde ledd regulerer ytelser ved yrkesskade. Ytelsene
som gis er i dag omtalt i yrkesskadeforsikringsloven og hovedtariffavtalen
§ 24.
Bestemmelsen er ny. Den gir Stortinget rett
til å kreve tilbakebetalt for mye utbetalt ytelse. Bestemmelsen
er gitt etter mønster av stortings- og regjeringspensjonsloven § 8-5
tredje ledd, jf. Lov om Statens pensjonskasse § 44 sjette til åttende
ledd. Bestemmelsen gir regler om når det kan kreves tilbake for
mye utbetalt pensjon og hvordan beløpene kan inndrives. Bestemmelsen oppgir
alle tilfeller der for mye utbetalt ytelse kan kreves tilbakebetalt.
Det vises for øvrig til merknadene til lov om Statens pensjonskasse § 44,
jf. Ot.prp. nr. 94 (1998–1999).
Presidentskapet viser
til merknadene ovenfor og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven
(yrkesskade og tilbakebetaling)
I
§ 11 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
En stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant
skal ha gruppelivsforsikring (ytelser ved dødsfall) tilsvarende
arbeidstakere ansatt i statens tjeneste. En innkalt vararepresentant
skal ha forsikring for den perioden han eller hun er innkalt for.
Dette leddet gjelder også for stortingsrepresentanter som er i regjering.
En stortingsrepresentant eller fast møtende vararepresentant
har rett til ytelser ved yrkesskade tilsvarende arbeidstakere ansatt
i statens tjeneste. En innkalt vararepresentant har samme rett for
den perioden han eller hun er innkalt for. Dette leddet gjelder også
for stortingsrepresentanter som er i regjering.
Ny § 11 b skal lyde:
§ 11 b Tilbakebetaling
Dersom noen har mottatt en ytelse etter denne
loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt.
En ytelse kan også kreves tilbake når mottaker, eller noen som har
handlet på mottakers vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle
opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil
fra Stortingets side, og mottakeren burde ha forstått dette.
I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan
det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner,
skal det legges vekt på blant annet hvor lang tid det er gått siden
den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet
seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette
leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende
blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.
Et beløp som blir krevd tilbake etter første eller andre
ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidige ytelser eller inndrives
etter bestemmelsene i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven). Slikt trekk avbryter
foreldelsesfristen etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av
fordringer. Det kan kreves renter etter lov 17. desember 1976 nr.
100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Stortingets administrasjon kan
av presidentskapet gis myndighet til å treffe avgjørelse i saker
etter første til tredje ledd.
II
Oslo, i Stortingets presidentskap, den
16. oktober 2014
Olemic Thommessen | Marit Nybakk | Kenneth Svendsen |
Svein Roald Hansen | Ingjerd Schou | Line Henriette Hjemdal |