1. Innleiing

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen og Eirik Sivertsen, frå Høgre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn Lødemel og Ingjerd Schou, frå Framstegspartiet, Mazyar Keshvari og leiaren Helge André Njåstad, frå Kristeleg Folkeparti, Geir S. Toskedal, frå Senterpartiet, Heidi Greni, frå Venstre, André N. Skjelstad, og frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, handsamar i denne innstillinga forslag om løyvingar på statsbudsjettet for 2015 under dei kapitla og postane som er fordelte til komiteen under rammeområda 1, 6 og 18.

Komiteen har ved vedtak i Stortinget 16. oktober 2014 fått tildelt kapittel under rammeområde 1 (Statsforvaltning), rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bustad) og rammeområde 18 (Rammeoverføringar til kommunesektoren mv.), jf. Innst. 1 S (2014–2015). Ved Stortingets vedtak 1. desember 2014 er netto utgiftsramme for rammeområde 1 fastsatt til kr 6 173 469 000, for rammeområde 6 fastsatt til kr 15 841 077 000 og for rammeområde 18 fastsatt til kr 160 868 380 000, jf. Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015).

Komiteen viser til at i samsvar med Stortingets forretningsorden § 43 femte ledd skal berre dei forslaga som summerer seg til ramma for rammeområda 1, 6 og 18, og som er vedteken ved handsaminga av Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015), bli tatt opp til votering ved handsaminga av denne innstillinga.

2. Rammeområde 1 – Statsforvaltning

Oversikten nedanfor viser budsjettforslaga frå regjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde 1.

90-postar vert behandla av finanskomiteen utanfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapittel og postar i rammeområde 1

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2014-2015)
Utgifter
Regjering
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	99 600 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	154 700 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter	62 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter	14 400 000
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
502		Tilskudd til kompetanseutvikling
	70	Tilskudd, kan overføres	17 500 000
503		Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
	70	Tilskudd	166 200 000
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	568 900 000
	22	Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor	124 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	18 800 000
520		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter	8 650 000
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	282 000 000
	71	Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner	32 900 000
	73	Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner	71 800 000
	75	Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner	20 400 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner	7 600 000
525		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter	1 517 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	154 400 000
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	105 000 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres	1 224 600 000
	36	Kunstnerisk utsmykning, kan overføres	19 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	78 000 000
531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter	25 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	11 400 000
532		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	300 000
	30	Investeringer, Fornebu, kan overføres	10 900 000
533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter	20 200 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	30 000 000
534		Erstatningslokaler for departementene
	1	Driftsutgifter	385 222 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	233 300 000
540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter	190 200 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	28 300 000
	22	Betaling for bruk av elektronisk ID og sikker digital posttjeneste	18 300 000
	23	Elektronisk ID og sikker digital posttjeneste, kan overføres	107 100 000
545		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter	37 300 000
546		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter	1 900 000
Statens forretningsdrift
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-762 093 000
		1 Driftsinntekter	-4 281 421 000
		2 Driftsutgifter	1 660 044 000
		3 Avskrivninger	839 000 000
		4 Renter av statens kapital	69 700 000
		5 Til investeringsformål	1 029 976 000
		6 Til reguleringsfondet	-79 392 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres	152 400 000
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	49 000 000
	32	Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres	199 100 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres	1 523 600 000
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres	450 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	206 000 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres	72 000 000
		Sum utgifter rammeområde 1	7 739 179 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3021		Statsrådet
	1	Leieinntekter	300 000
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker	14 400 000
3510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	2	Ymse inntekter	21 200 000
	3	Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene	77 850 000
3525		Fylkesmannsembetene
	1	Inntekter ved oppdrag	164 700 000
3531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Ymse inntekter	150 000
3533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Ymse inntekter	2 950 000
3540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	3	Diverse inntekter	3 050 000
	4	Internasjonale oppdrag	2 300 000
	5	Betaling for bruk av elektronisk ID og sikker digital posttjeneste	10 400 000
	6	Betaling for tilleggstjenester knyttet til elektronisk ID og sikker digital posttjeneste	1 650 000
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.
5445		Statsbygg
	39	Avsetning til investeringsformål	1 029 976 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	40	Salgsinntekter, Fornebu	200 000
		Sum inntekter rammeområde 1	1 329 126 000
		Netto rammeområde 1	6 410 053 000

2.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 6 173 469 000. Nettobeløpet avviker frå forslaga i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 1a.

Komiteen viser til at medlemene frå komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 1a. Det blir vist til Innst. 2 S (2014–2015), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) hvor dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 1.

2.2 Generelle merknader

2.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er viktig å skape en enklere hverdag for folk flest gjennom forenkling av lover og regler og fjerning av unødvendige og særnorske forbud og påbud. Disse medlemmer mener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre eget liv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester. Offentlig sektor skal virke stabiliserende på arbeidsmarkedet, og det offentlige skal være en moderne arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at en velfungerende offentlig sektor bidrar til å øke konkurransekraften i norsk økonomi. Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med å forbedre offentlige tjenester og ta i bruk mulighetene for modernisering og bruk av IKT. Disse medlemmer mener regjeringens digitaliseringspakke vil fjerne dobbeltarbeid, frigjøre tid og gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige for innbyggere og næringsliv.

Disse medlemmer mener at fylkesmannens adgang til å overprøve folkevalgtes skjønn må reduseres, ved at muligheten til å overprøve kommunale vedtak begrenses til legalitetskontroll, ivaretakelse av viktige nasjonale hensyn og til klagebehandling. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan effektiviseres.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapest ressurser. Det er etter disse medlemmers syn potensial for en mer effektiv statsforvaltning, og disse medlemmer er derfor fornøyde med at regjeringen setter i gang en avbyråkratisering- og effektiviseringsreform der 0,6 pst. av virksomhetenes driftsutgifter blir frigjort, bl.a. for å styrke offentlige tjenester.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2014-2015) der det er foreslått å innføre nøytral merverdiavgift i staten fra 1. januar 2015, for å unngå en konkurranseulempe for private aktører. Det er positivt at regjeringen har fokus på forenklinger og samtidig legger til rette for likere konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører.

Disse medlemmer viser til at regjeringen som et ledd i arbeidet med styrking av lokaldemokratiet, har varslet en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til sterke og bærekraftige kommuner. Regionalt nivå og deres oppgaver blir også en del av denne gjennomgangen. Disse medlemmer mener det er viktig med styrking av lokale folkevalgte organers mulighet til å fatte egne beslutninger, og imøteser derfor en gjennomgang både av oppgaver og redusert statlig detaljstyring av kommunesektoren. Disse medlemmer viser til at et slikt arbeid fordrer innsats på tvers av sektorer, og legger til grunn at alle departementer bidrar til å realisere målsettingen om økt lokalt selvstyre.

2.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringens såkalte avbyråkratiseringsreform, som økes til 0,6 pst i budsjettforliket innebærer et ostehøvelkutt på flere hundre poster. Disse medlemmer velger for enkelthets skyld å legge hele kuttet på kapittel 20 post 1. Følgelig vil ramme 1 statsforvaltningen bli redusert med 275,2 mill. kroner. Dette er å anse som en teknisk justering. Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 settes til 5 898 853 000 kroner, som er en reduksjon på 511 200 000 kroner sammenlignet med Gul bok.

Disse medlemmer er opptatt av at ressursene i offentlig sektor brukes på en effektiv og hensiktsmessig måte. Vår felles velstand og velferd er avhengig av at vi bruker ressursene så effektivt som mulig gitt de overordnede politiske prioriteringene.

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag om flatt effektiviseringskutt på 0,6 pst. i alle statlige virksomheter vitner om manglende evne til å prioritere, og forutsetter at disse kuttene ikke tas på direkte tjenester til befolkningen. Befolkningens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet er avgjørende for tilliten til og oppslutningen om fellesskapsløsninger og den norske velferdsmodellen. Disse medlemmer er opptatt av at demokratiutviklingen gis gode rammevilkår, og at regjeringen må legge til rette for at det norske demokratiet kan fortsette sin videreutvikling.

Disse medlemmer mener at effektiv og innovativ bruk av IKT på alle områder i forvaltningen er et viktig innsatsområde. Samtidig som IKT-utviklingen går framover, må de grunnleggende forvaltningsverdiene som demokrati og rettssikkerhet ligge fast.

Disse medlemmer mener derfor at Datatilsynet og Personvernnemda er viktige verktøy for å ivareta rettssikkerhet for den enkelte innbygger.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 454 (2013–2014) som omhandler strategi for lokalisering av statlige arbeidsplasser, og etterlyser regjeringens arbeid med dette.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om innføring av nøytral moms. Disse medlemmer støtter ikke forslaget og mener dette kun er et grep for ytterligere å privatisere statlige offentlige tjenester.

2.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener en effektiv og moderne offentlig forvaltning er viktig for å sikre befolkningen et godt og tilpasset tjenestetilbud. Fortsatt er det mye som kan gjøres for at det skal bli enklere for innbyggerne å finne fram i det offentlige byråkratiet og gjennom forenkling av skjemaer og regelverk.

Dette medlem vil samtidig understreke at det norske velferdssamfunnet har kvaliteter som det er viktig å ta vare på. Forandring må gjøres for å forbedre, fornye og forenkle, ikke for forandringens egen skyld.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 har foreslått å øke bevilgningene til partistøtte med 5 mill. kroner, noe som vil gi de politiske partiene en økonomisk utvikling om lag i samsvar med pris- og lønnsutviklingen.

Dette medlem viser også til at det i det alternative budsjettet for 2015 ble foreslått enkelte endringer på kap. 2445 Statsbygg. Det ble foreslått planleggingsmidler til nytt tinghus i Stavanger og midler til oppussing av naturhistorisk museum i Bergen. Det ble også foreslått å utsette igangsetting av utbyggingen av politiets utlendingsinternat på Trandum.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

2.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at et effektivt byråkrati med høy tillit i befolkningen er en forutsetning for en velfungerende moderne stat. Et velfungerende byråkrati gir en effektiv stat både når det gjelder å løse velferdsoppgaver, opprettholde en rettsstat, bygge infrastruktur og kreve inn skatter. Samtidig kan byråkratisering og rettsliggjøring gå på bekostning av folkevalgt myndighet og demokratisk deltakelse, dersom samfunnet ikke utvikler den rette balanse mellom politikernes og byråkratiets myndighetsutøvelse. Dagens norske samfunn har generelt sett en offentlig forvaltning som på en god måte balanserer disse hensyn, men vi ser samtidig en utvikling hvor det flyttes myndighetsutøvelse over til styringsorgan som direktorater og offentlige foretak på bekostning av folkevalgt styring. Senterpartiet mener dette må reverseres.

Dette medlem viser til at regjeringen har lansert en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Reformen presenteres i statsbudsjettet, men materialiserer seg i 2015 først og fremst med et kutt på 0,5 pst. med proveny 1,4 mrd. kroner, i driftsbudsjettene i statlig forvaltning. Dette medlem mener kravet om mindre byråkrati og høyere effektivitet i forvaltningen, må komme til uttrykk gjennom tiltak som går inn i den enkelte virksomhet. Dersom regjeringens reform skal oppleves som en reell satsing, kan den ikke avgrenses til gjennomføring av ostehøvelkutt i budsjettene.

Dette medlem mener et av de viktigste tiltakene i en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform vil være å redusere omfanget av rapporteringskrav og kontroll- og tilsynstiltak gjennom direktoratene og fylkesmennene. Forenklingstiltak på disse områdene vil være det viktigste i arbeidet for å bygge ned uønsket byråkrati og å effektivisere statsforvaltningen.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har lagt inn en reduksjon i driftsutgiftene under kap. 20 Statsministerens kontor på 2,3 mill. kroner og under kap. 21. Statsrådet på 4,1 mill. kroner, som kommer i tillegg til flertallets forslag til effektiviseringstiltak.

2.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015 jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem mener at det offentlige er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende offentlig sektor. Ikke minst er gode skoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunne fortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet. For dette medlem er det likevel et mål at veksten i det offentliges utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor, som vi alle er avhengig av. Men systemene må reformeres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i bruk ny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og forenkling er en annen del av det. I tillegg mener dette medlem at det er en del å hente på å utfordre offentlig sektor på å konkurrere mer, både med seg selv og med andre. Dette medlem vil særlig peke på potensialet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistisk formål og engasjement som mobiliserer til innsats.

Dette medlem mener videre at det er en stor utfordring at offentlig sektor stadig blir større og mer omfattende og at den statlige kontroll og statlige oppgaver blir flere. Dette medlem ønsker å effektivisere offentlig sektor, og flytte flere statlige oppgaver ned til kommunene. Dette medlem mener derfor at det ikke er grunnlag for å styrke fylkesmannsembetene gjennom økte bevilgninger og foreslår i stedet en nominell videreføring av bevilgninger for 2014.

Dette medlem viser til at offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester, produsenter og leverandører. Det offentlige bør føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbydere. Det bør også stilles krav til at alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet når det gjelder miljøegenskaper.

Dette medlem mener at det er behov for kompetanseheving i arbeidet med å sikre miljøbevisste offentlige anskaffelser. Ulike offentlige organer trenger verktøy og veiledere for ivaretakelse av miljøhensyn og vurdering av livsløpskostnader i offentlige anskaffelser.

Dette medlem vil legge til rette for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester i stat, fylker og kommuner. I rapporten «Kunnskap som virkemiddel i offentlige innkjøpsprosesser» fra 2013, konkluderes det med et årlig innsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kroner ved mer profesjonaliserte innkjøp. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kompetanse og kultur i offentlig sektor.

Dette medlem mener at det offentlige har et særlig ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta i yrkeslivet.

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter stemte subsidiært for den avtalen da ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett fikk flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

2.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at staten er en meget stor arbeidsgiver. Det er derfor viktig at staten tar ansvar for å sikre likelønn, og å sikre hele stillinger til ansatte som ønsker det. Staten som arbeidsgiver har et stort ansvar for å ivareta og sikre at seniorene ansatt i staten og statlige virksomheter kan stå i jobb til pensjonsalderen, og at dette blir ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått i statsbudsjettet for 2015. På samme måte må statens ansvar for å rekruttere og beholde ansatte med funksjonsnedsettelser i staten og statlige virksomheter bli ivaretatt løpende og i prosessen med effektiviseringstiltakene foreslått i statsbudsjettet for 2015. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2014–2015), om dette.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det er satt av 10 mill. kroner slik at statsforvaltningen kan åpne for 200 ekstra traineeplasser for funksjonshemmede.

Dette medlem frykter at så sjablonmessige effektiviseringskutt som regjeringen legger opp til ved å kutte 0,5 pst. i alle statlige virksomheter, kan ramme sårbare funksjoner i jakten på innsparing. Dette medlem forutsetter at regjeringen sikrer etterprøvbarhet hva gjelder de antatte effektiviseringsgevinstene og rapporterer på hva som er oppnådd, hvordan det påvirker helheten i forvaltningen, samfunnet generelt og enkeltpersoner spesielt.

Dette medlem påpeker at forslaget i regjeringens budsjettforslag om et ostehøvelkutt på 0,5 pst. og forliket om ytterligere krav til effektivisering med 0,1 pst., viser at dette kun er et innsparingstiltak for å få budsjettet i balanse. Dette medlem påpeker at det kan ha alvorlige konsekvenser for statlig drift, som for eksempel lengre saksbehandlingstid og økte køer. Dette medlem påpeker også at samarbeid på tvers av etater og nivåer er viktig for å oppnå det optimale resultat og at denne type sjablonmessig innsparing fører til at etater må konsentrere innsatsen om å redusere eget budsjett framfor å se på hva som gir best resultat totalt. Det er behov for mer og ikke mindre samarbeid på tvers. Mye god synergieffekt kan gå tapt ved denne type innsparing som regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti nå foreslår.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å innføre nøytral merverdiavgift i offentlig sektor. Dette medlem peker på at dette er et forslag som har som mål å øke bruken av konkurranseutsetting i offentlig sektor. Med dette forslaget blir lønns- og pensjonsordningene til de ansatte satt under ytterligere press, og det vil føre til at ressurser skyves over fra lønn til overskudd. Gjennom skatteplanlegging vil selskaper også kunne oppnå lavere beskatning, slik at den totale skatteinngangen vil reduseres. I tillegg kommer en rekke andre problemer som vanskeliggjør offentlig styring og planlegging av velferdstjenestene. Dette medlem viser til Innst. 2 S (2014–2015) hvor Sosialistisk Venstrepartis medlem går imot innføringen av nøytral merverdiavgift i offentlig sektor og støtter dette.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke legger opp til tilstrekkelige bevilgninger for å gjennomføre klimaforliket i statlig virksomhet. Det er en alvorlig forsømmelse.

Dette medlem viser til at staten og det offentlige som stor innkjøper, byggherre og eiendomsbesitter må bruke sin markedsmakt til å sikre innovasjon, klima- og miljøhensyn, universell utforming og tilgjengelighet gjennom sine innkjøp, og at dette krever både kompetanse og øremerkede midler for å bli realisert. Dette medlem påpeker nødvendigheten av å ta i bruk energisparende hus og bygningsmasse. Dette medlem påpeker viktigheten av å øke bygging av Plusshus, og at staten må ta langt større ansvar for at dette skjer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes av 15 mill. kroner til Statlig Plusshus og 10 mill. kroner til Difi for å sikre og sørge for kompetanse på miljøvennlige innkjøp i det offentlige. Dette medlem viser også til at klimaforliket forutsetter utfasing av fossil oppvarming i statlige bygg og viser til egne forslag om å øke bevilgningen til dette ellers i innstillingen.

Dette medlem viser til behovet for å sette i gang en tillitsreform, både på statlig og kommunalt nivå, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll.

Dette medlem understreker viktigheten av å forsterke styring og samordning på IKT-feltet ut over det regjeringen legger opp til. Kommunen gir i dag liten grad digitale tjenester til befolkningen. Dette må økes kraftig, samhandlingen mellom stat og kommune må forsterkes og dette må skje etter en helhetlig plan. Dette medlem viser til egne forslag om dette.

Dette medlem påpeker viktigheten av universell utforming av IKT-feltet.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti prioriterer blant annet 15 mill. kroner til oppstart av arkivbygget på Tynset, som skal inneholde fellesdepot for Arkivverket og Norsk Helsearkiv, noe regjeringen har trenert. Dette medlem mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert og derfor settes det av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015. Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Dette medlem viser til at Datatilsynet er avgjørende viktig for personvernet. Derfor er det betenkelig at regjeringen kutter i bevilgningene når personvernet er under så stort press. Dette medlem mener derfor at Datatilsynet må styrkes, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor Datatilsynet er styrket med 2 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, samt mer detaljert omtale under de ulike kapitlene i innstillingen her.

2.2.7 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til at det i regjeringsplattforma står at lokal medverknad er viktig i forvaltninga av naturressursane, og at regjeringa vil ha forsøk med grunneigarstyrt forvaltning av verneområde. Fleirtalet viser også til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har oppretta «Prosjekt forenkling av utmarksforvaltningen» der målsettinga er at brukarane skal oppleve ei vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling og at kommunane skal tildelast større ansvar og myndigheit innanfor utmarksforvaltinga.

Fleirtalet meiner at dette er eit viktig reformarbeid, og ser fram til at det blir prøvd ut ulike modellar for forvaltninga av verneområde der både kommunane og grunneigarane blir langt sterkare involverte. Fleirtalet viser mellom anna til at fleire grunneigarlag (sameige) i Valdres har ønska å prøve ut ein modell for grunneigarstyrt forvaltning som dei har kalla Fullsenn-modellen.

Flertallet viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som øker effekten av avbyråkratiseringsreformen i staten fra 0,5 pst. til 0,6 pst. og støtter dette.

Tabell 1a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 1, med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	Budsjettforlik	A	KrF	Sp	V	SV
Utgifter (i tusen kroner)
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter	99 600	99 502 (-98)	-175 600 (-275 200)	99 600 (0)	97 300 (-2 300)	99 600 (0)	99 600 (0)
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter	154 700	154 549 (-151)	154 700 (0)	154 700 (0)	150 600 (-4 100)	154 700 (0)	154 700 (0)
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter	62 600	62 538 (-62)	62 600 (0)	62 600 (0)	62 600 (0)	62 600 (0)	62 600 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	14 400	14 382 (-18)	14 400 (0)	14 400 (0)	14 400 (0)	14 400 (0)	14 400 (0)
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter	568 900	568 302 (-598)	568 900 (0)	568 900 (0)	568 900 (0)	568 900 (0)	568 900 (0)
	22	Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor	124 500	124 370 (-130)	124 500 (0)	124 500 (0)	124 500 (0)	124 500 (0)	124 500 (0)
520		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter	8 650	8 640 (-10)	8 650 (0)	8 650 (0)	8 650 (0)	8 650 (0)	8 650 (0)
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner	282 000	282 000 (0)	282 000 (0)	287 000 (+5 000)	292 000 (+10 000)	282 000 (0)	282 000 (0)
	71	Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner	32 900	32 900 (0)	32 900 (0)	32 900 (0)	34 100 (+1 200)	32 900 (0)	32 900 (0)
	73	Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner	71 800	71 800 (0)	71 800 (0)	71 800 (0)	74 400 (+2 600)	71 800 (0)	71 800 (0)
	75	Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner	20 400	20 400 (0)	20 400 (0)	20 400 (0)	21 200 (+800)	20 400 (0)	20 400 (0)
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner	7 600	7 600 (0)	7 600 (0)	7 600 (0)	8 000 (+400)	7 600 (0)	7 600 (0)
525		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter	1 517 900	1 516 409 (-1 491)	1 517 900 (0)	1 517 900 (0)	1 517 900 (0)	1 490 900 (-27 000)	1 517 900 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	154 400	154 224 (-176)	154 400 (0)	154 400 (0)	154 400 (0)	154 400 (0)	154 400 (0)
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	33	Videreføring av byggeprosjekter	1 224 600	1 064 600 (-160 000)	1 064 600 (-160 000)	1 224 600 (0)	1 224 600 (0)	1 099 600 (-125 000)	1 224 600 (0)
531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter	25 300	25 275 (-25)	25 300 (0)	25 300 (0)	25 300 (0)	25 300 (0)	25 300 (0)
533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter	20 200	20 180 (-20)	20 200 (0)	20 200 (0)	20 200 (0)	20 200 (0)	20 200 (0)
534		Erstatningslokaler for departementene
	1	Driftsutgifter	385 222	384 816 (-406)	385 222 (0)	385 222 (0)	385 222 (0)	385 222 (0)	385 222 (0)
540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter	190 200	190 011 (-189)	190 200 (0)	190 200 (0)	200 200 (+10 000)	210 200 (+20 000)	210 200 (+20 000)
	21	Spesielle driftsutgifter	28 300	28 246 (-54)	28 300 (0)	28 300 (0)	28 300 (0)	28 300 (0)	28 300 (0)
	23	Elektronisk ID og sikker digital posttjeneste	107 100	106 984 (-116)	107 100 (0)	107 100 (0)	107 100 (0)	107 100 (0)	107 100 (0)
545		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter	37 300	37 262 (-38)	37 300 (0)	37 300 (0)	37 300 (0)	37 300 (0)	39 300 (+2 000)
546		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter	1 900	1 898 (-2)	1 900 (0)	1 900 (0)	1 900 (0)	1 900 (0)	1 900 (0)
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:	-762 093	-762 093 (0)	-762 093 (0)	-762 093 (0)	-762 093 (0)	-762 093 (0)	-752 093 (+10 000)
		2 Driftsutgifter	1 660 044	1 660 044 (0)	1 660 044 (0)	1 660 044 (0)	1 660 044 (0)	1 660 044 (0)	1 670 044 (+10 000)
	30	Prosjektering av bygg	152 400	155 400 (+3 000)	152 400 (0)	154 400 (+2 000)	242 400 (+90 000)	152 400 (0)	167 400 (+15 000)
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter	49 000	49 000 (0)	49 000 (0)	0 (-49 000)	10 000 (-39 000)	49 000 (0)	20 000 (-29 000)
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter	1 523 600	1 447 600 (-76 000)	1 447 600 (-76 000)	1 523 600 (0)	1 523 600 (0)	1 373 600 (-150 000)	1 523 600 (0)
	34	Videreføring av kurantprosjekter	450 000	450 000 (0)	450 000 (0)	470 000 (+20 000)	450 000 (0)	450 000 (0)	450 000 (0)
	49	Kjøp av eiendommer	72 000	72 000 (0)	72 000 (0)	72 000 (0)	72 000 (0)	0 (-72 000)	72 000 (0)
		Sum utgifter	7 739 179	7 502 595 (-236 584)	7 227 979 (-511 200)	7 717 179 (-22 000)	7 808 779 (+69 600)	7 385 179 (-354 000)	7 757 179 (+18 000)
Inntekter (i tusen kroner)
		Sum inntekter	1 329 126	1 329 126 (0)	1 329 126 (0)	1 329 126 (0)	1 329 126 (0)	1 329 126 (0)	1 329 126 (0)
		Sum netto	6 410 053	6 173 469 (-236 584)	5 898 853 (-511 200)	6 388 053 (-22 000)	6 479 653 (+69 600)	6 056 053 (-354 000)	6 428 053 (+18 000)

2.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei respektive partia.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

2.3.1 Kap. 503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Forslag 2015: kr 166 200 000 Saldert budsjett 2014: kr 159 021 000.

Komiteen merker seg at staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene i Hovedtariffavtalen i staten 2014–2016 har videreført avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) og slutter seg til forslaget.

2.3.2 Kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Forslag 2015: kr 712 200 000 Saldert budsjett 2014: kr 767 701 000.

2.3.2.1 Post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at digitaliseringen er nøkkelen til effektivisering og fornying av offentlig sektor. Disse medlemmer viser til utfordringer med dataløsninger i regjeringskontorene og at regjeringen Stoltenberg II lanserte et større prosjekt som skulle løse treghet, dårlig responstid og etablere et sikrere nett for samhandling mellom departementene. Disse medlemmer mener det er nødvendig at et nytt nett kommer på plass før et nytt regjeringskvartal skal stå ferdig. Disse medlemmer stiller spørsmål ved at prosjektet «Ny IKT-løsning for departementene og statsministerens kontor» er stanset av regjeringen.

2.3.3 Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2015: kr 423 350 000 Saldert budsjett 2014: kr 411 412 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2014–2015) der regjeringen foreslår å bevilge 423,4 mill. kroner og støtter dette.

Komiteen viser til at den statlige partistøtten i Norge er høy i europeisk målestokk, og har hatt en betydelig vekst de siste 40 årene. Komiteen er opptatt av at rapportering fra og tilskudd til partiene sine organisasjoner på lokalplan og fylkesplan blir gjort på en så effektiv og lite byråkratisk måte som mulig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener de politiske partiene har en viktig rolle i det norske demokratiske og politiske system. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til partistøtte med 5 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett har økt støtten til de politiske partiene med til sammen 15 mill. kroner fordelt slik i mill. kroner; 10 til sentrale organisasjonsledd, 1,2 til kommunale ledd, 2,6 til fylkesorganisasjonene, 0,8 til fylkesungdomsorganisasjonene og 0,4 til sentrale ungdomsorganisasjoner. Dette medlem mener det er viktig å sikre partiorganisasjonene og de politiske ungdomsorganisasjonene vilkår som gir rom for god aktivitet.

2.3.4 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Forslag 2015: kr 1 672 300 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 666 825 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er positive til at regjeringen utvider forsøket der fylkesmennene får samordningsansvar for alle statlige innsigelser. Med det grepet blir terskelen for å fremme innsigelser hevet og fylkesmannen kvalitetssikrer at det er nasjonale interesser som er begrunnelsen.

Flertallet merker seg at de ulike departementene har mange krav og forventninger til fylkesmannen når det gjelder tilsyn. Også innenfor dette feltet mener flertallet at det er muligheter for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor og ønsker at departementet sammen med fylkesmennene arbeider for å finne en god balanse mellom statlige krav til tilsyn og muligheter for fylkesmennene til å ta egne initiativ basert på lokale forhold og lokal kjennskap. Flertallet peker også på at oppfordringen til kommunesektoren om å drive mer egenkontroll fremfor statlig tilsyn vil være positivt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fylkesmennene har fått en sentral rolle i arbeidet med kommunereformen og at det er tilført ekstra ressurser for at fylkesmennene skal ivareta denne rollen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kommunal- og moderniseringsministerens brev til alle landets ordførere og til fylkesmennene om utredningsansvar for alle kommuner i kommunereformen, gir et uheldig inntrykk av at dette er et pålegg. Kommunene instrueres ikke gjennom flertallsmerknader i behandlingen av en stortingsmelding. Fylkesmennene er gitt en rolle som prosesskoordinator i gjennomføring av regjeringens kommunereform og blir dessuten bedt om å gi en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene fra kommunene. Disse medlemmer mener det er viktig at fylkesmennenes rolle knyttes til veiledning og at rollen ikke blir en pådriverrolle for bestemte løsninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er positiv til at regjeringen utvider forsøket der fylkesmennene får samordningsansvar for alle statlige innsigelser. Dette medlem mener dette skal gjøres for å hindre motstridende innsigelser, for å få en tidlig oversikt over helheten og kunne komme til beslutning raskere, ikke for å heve terskelen for innsigelser og svekke de nasjonale interessene fylkesmannen skal ivareta.

2.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen varsler at ordningen med kontor hos fylkesmannen for de frivillige organisasjonene 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet, vil avvikles fra 1. juli 2016. Gjennom dette ønsker regjeringen å avslutte et langvarig samarbeid med organisasjoner som har bidratt til rekruttering til landbruket, og til utvikling av og opplysningsvirksomhet om grønne næringer og hagekultur.

Disse medlemmer mener samarbeidet bør videreføres og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre samarbeid med 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet ved at dagens ordning med kontorfellesskap med fylkesmannsembetene videreføres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at deler av driftsutgiftene til fylkesmennene i 2015 vil gå til å dekke kontorhold for fire frivillige organisasjoner: 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet. Disse medlemmer er enige i at denne ordningen bør avvikles og er positiv til regjeringens forslag om å gjøre dette gjeldende fra 1. juli 2016. Det er viktig å sikre et ryddig skille mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner, som fylkesmennene også fører tilsyn med. Videre er det viktig at frivillige organisasjoner har like muligheter til offentlig støtte. Disse medlemmer legger vekt på at de nevnte fire organisasjonene gjør et viktig arbeid, og at de fortsatt vil ha en viktig samfunnsrolle. En større grad av uavhengighet fra fylkesmennene kan styrke organisasjonenes rolle som korrektiv til offentlige myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor støtten til frivillige organisasjoner på næringskomiteens budsjett er styrket med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at det er behov for å sikre god veiledningskompetanse i fylkesmennenes miljøavdelinger når flere beslutninger skal tas raskere og regjeringen ønsker å utvide rammene for det lokale skjønnet. Dette medlem ber regjeringen i alle saker om å delegere myndighet og be om raskere saksbehandling, også utrede nødvendig økning av kompetanse og kapasitet til å gjennomføre påleggene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkesmennene har overtatt ansvaret for vergemål og at det er et stort behov for å følge dette arbeidet tett og styrke oppfølgingen og sikringen av interessene til de som er under vergemål. Flertallet ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett gi Stortinget tilbakemelding for hvordan arbeidet med vergemål hos Fylkesmannen nå står med hensyn til restanser, behandlingstid, kapasitet og opplæring av verger.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett redegjøre for restanser, behandlingstid, kapasitet i fylkesmannens arbeid med vergemål og om status for opplæring av verger.»

2.3.5 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Forslag 2015: kr 1 426 600 000 Saldert budsjett 2014: kr 889 740 000.

2.3.5.1 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen der det foretas en endring i utbetalingstakt for byggeprosjektet i Tromsø, ved nytt fakultet for medisin og helsefag, og legger til grunn at dette ikke påvirker ferdigstilling av prosjektet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store kuttet som ligger i budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti om endret utbetalingstakt for byggeprosjektet i Tromsø, ved nytt fakultet for medisin og helsefag. Dette medlem kan ikke se at det er redegjort for hvilke konsekvenser dette kuttet kan få og mener det er svært uheldig at regjeringen i sak etter sak utsetter nødvendig modernisering av bygg i statlig ansvarsområde.

2.3.6 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen

Forslag 2015: kr 50 200 000 Saldert budsjett 2014: kr 44 153 000.

Komiteen viser til at budsjettkapitlet omfatter eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inntektsgivende eiendommer. Komiteen vil understreke at dette kapitlet omfatter kulturhistorisk verdifulle eiendommer, med samlet bygningsareal på ca. 31 000 kvm.

Komiteen viser til at for 2015 blir det foreslått å øke bevilgningen for å gjennomføre ekstraordinært vedlikehold på Bygdø kongsgård samt 10 mill. kroner til videreføring av minnestedet for 22. juli i Hole kommune.

Komiteen viser til regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S (2014–2015), og støtter dette.

2.3.7 Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene

Forslag 2015: kr 618 522 000 Saldert budsjett 2014: kr 621 107 000.

Komiteen viser til at det fortsatt vil være behov for erstatningslokaler for flere av departementene etter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011. Komiteen ser det som hensiktsmessig at Statsbyggs interne kostnader dekkes over denne posten, i tillegg til leieforpliktelser i innleide erstatningslokaler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at en velfungerende sentraladministrasjon med høyt kvalifiserte og motiverte medarbeidere er en viktig brikke i en god statsforvaltning. Disse medlemmer mener derfor at det ved utformingen av et nytt regjeringskvartal er viktig at de ansatte får være med og bidra til løsninger som sikrer en hensiktsmessig oppgaveløsning og gode arbeidsprosesser.

Disse medlemmer mener også at det ved utformingen av et nytt regjeringskvartal må legges til grunn arealnormer og anslag for antall ansatte, som gir rom for tilpasninger til endrede forutsetninger for sentraladministrasjonens virksomhet, og fleksibilitet i oppgaveløsningen også i et langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de ansatte og deres tillitsvalgte får reell medbestemmelse i utformingen av nytt regjeringskvartal, og at valg av kontorløsninger og arbeidsplassutforming bygger på langsiktighet og et bredt kunnskapsgrunnlag om oppgaveløsningen og arbeidsprosessene i berørte virksomheter.»

2.3.8 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2015: kr 343 900 000 Saldert budsjett 2014: kr 364 055 000.

Komiteen påpeker at det offentlige er en stor innkjøper og vil derfor også være en viktig pådriver for innovasjon i næringslivet. Eksempler på dette er klima og miljø, tilgjengelighet, universell utforming og velferdsteknologi.

Komiteen viser til Innst. 45 S (2014–2015) hvor rådgivning om miljø- og klimahensyn blir definert som Difis ordinære ansvarsområde. Komiteen mener det er viktig at det finnes slik kompetanse i offentlige etater som foretar innkjøp, og ny organisering må ikke svekke dette arbeidet.

Komiteen påpeker viktigheten av universell utforming av IKT-feltet.

Komiteen mener det offentlige har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne og/eller arbeidsevne kan delta i arbeidslivet. Komiteen mener det er viktig å legge til rette for at flere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen. Videre vil komiteen trekke fram viktigheten av den statlige traineeordningen for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne for å bidra til at offentlig sektor kan lykkes bedre med å inkludere medarbeidere med nedsatt funksjonsevne og dermed få nytte av deres kompetanse. Komiteen viser til at ved forrige utlysning ble 37 stillinger lyst ut og 26 traineer ble tilsatt.

I den forbindelse vil komiteen be regjeringen om at man ved neste utlysning søker å få med flere virksomheter, øker antall stillinger og søker bredere for å få tak i kvalifiserte kandidater.

Komiteen viser til at flere av høringsinstansene under budsjetthøringene i komiteen påpekte at fjerning av lokal ansvarsrett krever høyt tempo i arbeidet med å få på plass kvalitetssystem for bedrifter i bygg- og anleggsnæringen. Komiteen mener derfor regjeringen må følge opp forslagene i «Enkelt å være seriøs»-rapporten snarest mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at digital postkasse til innbyggere vil være et viktig grep for å øke digitaliseringen i offentlig sektor og at en viktig oppgave for Difi i 2015 vil være å jobbe for at Digital postkasse til innbyggerne tas i bruk både av tjenesteeierne og innbyggerne. Flertallet viser videre til at det på Difis budsjett foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner til å etablere en felles løsning for elektronisk innlevering av tilbud ved offentlige anbudskonkurranser, noe som vil bidra til å spare næringsliv og offentlige virksomheter for tid og kostnader.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til Innst. 45 S (2014–2015) hvor det slås fast at miljøhensyn er en integrert del av det norske innkjøpsregelverket, og legger vekt på at offentlig sektor som kunde skal bidra til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.

Dette flertallet registrerer at EU har vedtatt nye direktiver på anskaffelsesområdet, og at direktivene åpner for økt grønt handlingsrom og innovasjon gjennom anskaffelsesprosesser. Ett av formålene med EUs arbeid med å revidere anskaffelsesdirektivet har vært å bedre muligheten for å ivareta andre samfunnshensyn i offentlige anskaffelser, som for eksempel klima og miljø. Mulighetene til å stille krav til miljø i alle faser av en anskaffelsesprosess er tydeliggjort og utvidet. Direktivet tydeliggjør og utvider også muligheten til å trekke inn livssykluskostnader i tildelingsfasen.

Dette flertallet er tilfreds med at regjeringen ser behov for en gjennomgang av dagens regelverk med sikte på å fornye arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser. Regjeringen er nå i gang med en bredere gjennomgang av arbeidet med miljø- og klimahensyn i offentlige anskaffelser som en del av satsingen på det grønne skiftet og økt konkurransekraft for norske arbeidsplasser.

Dette flertallet viser til at Difi bidrar med sin fagkompetanse inn i regelverket, og i oppfølgingen av dette inngår også hvordan livssykluskostnader skal ivaretas. Dette flertallet ønsker å påpeke at det er viktig i det videre arbeidet med anskaffelsesregelverket å få formidlet de muligheter som ligger i regelverket til de enkelte innkjøpere i offentlig sektor. Det blir viktig å få så vel statlige som kommunale og fylkeskommunale organer til å bruke regelverket i miljøet og klimaets tjeneste.

Dette flertallet viser til Sundvolden-erklæringen der det stadfestes at regjeringen vil at:

«offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger.»

Dette flertallet viser til at omstillingen av samfunnet generelt og offentlig sektor i retning lavutslippssamfunnet er en så stor oppgave at det ikke finnes noen god grunn til at miljø- og klimahensyn skal være et adskilt anskaffelsestema, men at dette bør integreres med den øvrige satsingen myndighetene har på anskaffelser.

Dette flertallet viser til at Difi er myndighetenes organ for å utvikle offentlig sektor på feltet anskaffelser. Hovedmålet er at offentlig sektor skal gjennomføre samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser i henhold til regelverket. Dette flertallet mener derfor det er naturlig at ansvaret for miljø- og klimahensyn er forankret her, som et minimum inntil en omlegging og etter at en gjennomgang er gjennomført.

Dette flertallet viser til at bevilgningene til bredbånd er overført til kap. 1380 post 71 Tilskudd til bredbåndsutbygging, jf. Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Dette flertallet viser til budsjettavtalen mellom de fire partiene der tilskudd til bredbåndsutbygging styrkes med 60 mill. kroner.

Dette flertallet mener at regjeringens budsjettforslag vil legge til rette for økt digitaliseringstakt i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for nye retningslinjer for å stimulere til innovasjon i offentlige anskaffelser og ber regjeringen etablere tilskuddsordninger for å sikre innovative innkjøp.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig at det finnes innkjøps- og bestillerkompetanse i offentlig sektor på miljøvennlige innkjøp. Det er også viktig å etablere kompetanse på utvikling og innovative kontrakter. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) hadde tidligere en egen avdeling for miljøretting av offentlige innkjøp. Mange kommuner og offentlige etater har ikke nok kunnskap som må til for å stille de rette klima- og miljøkrav, eller for å kontrollere dem i ettertid. Videre har regjeringen unnlatt å gi direktoratet føringer om å opprettholde aktiviteten og kompetansen innen miljøhensyn i offentlige anskaffelser gjennom tildelingsbrevet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra januar 2014.

Disse medlemmer viser til konsekvensene av dette, som innebærer at aktivitetene til Difi på området er i ferd med å legges ned, og man risikerer at miljø- og livssykluskostnadskompetanse forsvinner ut av organisasjonen. Disse medlemmer mener at miljøkriteriesettene og annen veiledning fra Difi har gitt tiltrengt og faglig trygghet for hvordan miljøkrav og kriterier kan stilles i konkurranser og anbud.

Disse medlemmer vil påpeke at inntil fornyet satsing er på plass, vil hver enkelt aktør og virksomhet i det offentlige Norge måtte utvikle egne krav, noe som står i kontrast til regjeringens målsetting om forenkling av offentlig sektor.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av å forsterke styring og samordning på IKT-feltet ut over det regjeringen legger opp til. Kommunen gir i dag liten grad digitale tjenester til befolkningen. Styringen må økes kraftig, og samhandlingen mellom stat og kommune forsterkes. Dette arbeidet må skje etter en helhetlig plan. Det er i denne forbindelse nødvendig med tettere forpliktende samarbeid og styring av digitaliseringsarbeidet, og dette behovet må inngå i en vurdering av organiseringen av Difi, KOMMIT og Altinn.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for bruk av felles IKT-løsninger i den offentlige sektor, på tvers av etater og forvaltningsnivåer.»

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg II og oppstart av arbeidet «Digital agenda for Norge» i Meld. St. 23 (2012–2013). Disse medlemmer viser til en visjonær målsetting om at Norge skal være i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv. Disse medlemmer viser til utrulling av planene om å innføre en digital postkasse som ett av flere konkrete forslag. Disse medlemmer registrerer at regjeringen bygger videre på disse forslagene og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er kritisk til at regjeringen kutter i bredbåndsbevilgningene. Arbeiderpartiet er opptatt av at befolkningen skal ha lik tilgang til digitale infrastruktur og at det skal være mulig for vekst i hele landet. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjetter hvor det bevilges 100 mill. kroner til bredbånd utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag i de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015 der det blir foreslått å avsette 10 mill. kroner til i Difis arbeid med miljøvennlige offentlige innkjøp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i finansinnstillingen, Innst. 2 S (2014–2015), om å opprettholde en egen avdeling i Difi til dette formålet.

Dette medlem påpeker at midlene til satsing på miljøhensyn i offentlige innkjøp ble kuttet av regjeringen i budsjettet for 2014. Dette medlem mener Difis rolle i å sikre at miljøhensyn og livssykluskostnader tas hensyn til i offentlige anskaffelser, har vært viktig.

Dette medlem viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 er det satt av 10 mill. kroner for å sette av 200 ekstra traineeplasser for personer med nedsatt funksjonsevne i statsforvaltningen.

Dette medlem påpeker at bredbånd er nøkkelen til at digitale tjenester kan tas i bruk av alle over hele landet. Skal digitaliseringen tas i bruk, må derfor bredbånd bygges ut. Regjeringen sikrer ikke dette.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag i sitt alternative statsbudsjett for 2015 om økte midler til utbygging av bredbånd i distriktene med 50 mill. kroner over transport- og kommunikasjonskomiteens budsjett. Det er også viktig at det sikres felles regelverk i stat og kommune for graving til kabler for bredbånd.

2.3.9 Kap. 545 Datatilsynet

Forslag 2015: kr 37 300 000 Saldert budsjett 2014: kr 38 264 000.

Komiteen viser til at økende bruk av elektroniske hjelpemidler fører til at vi legger igjen stadig flere elektroniske spor, og behandling av personopplysninger forekommer i svært mange sammenhenger. Gode ordninger for personvern er avgjørende for å ivareta den grunnleggende retten til privatliv. Komiteen minner om at lagringen av personopplysninger ikke styres utelukkende av hva som er hensiktsmessig fra et sektorsynspunkt, for eksempel administrative fordeler for en etat. Lagring av personlige opplysninger er ikke berettiget hvis det ikke klart kan dokumenteres at lagringen er nødvendig – at den er formålstjenlig veid opp mot kravet til proporsjonalitet.

I proporsjonalitetsvurderingen ligger en vurdering av hvilken nytte man har av at opplysningene lagres, og ut fra hvor stort inngrep lagringen representerer.

Graden av hvor personlige opplysningene er, og det potensielle skadeomfang hvis de kommer på avveie påvirker også proporsjonalitetsvurderingen.

Jo tidligere i en prosess personvern settes på dagsordenen, jo lettere og rimeligere er det å ivareta personvernhensyn.

Komiteen vil understreke at et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet.

Komiteen legger til grunn at regjeringen vil fremme forslag som ivaretar disse hensynene.

Komiteen vil understreke at borgerrettighetene skal vernes like godt i den digitale som i den analoge verden. Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvernet blir stadig sterkere. Det må derfor stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener videre at det er viktig å oppnå en god balanse mellom personvernhensyn og bekjempelse av kriminalitet. Flertallet peker også på at regjeringen har varslet at EU-domstolens dom om datalagringsdirektivet vil gjennomgås grundig og at regjeringen deretter vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at reduksjonen i budsjettet for Datatilsynet i 2015 kun skyldes teknisk justering på grunn av nøytral merverdiavgift i staten, og ikke representerer noen reduksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen vil føre en IKT-politikk som tar personvern på alvor.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at behovet for å styrke Datatilsynet er stort og økende. Disse medlemmer vil også minne om at Stoltenberg-regjeringen (Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti tok dissens) vedtok å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), på tross av alle advarsler om at en med det ville bryte mange vesentlige personvernhensyn, legge opp til et meget kostbart kontrollsystem og at det heller ikke var noen dokumentasjon for at dette ville føre til mindre alvorlig kriminalitet. I ettertid dømte EU-domstolen direktivet ugyldig. Det som felte direktivet var nettopp at det la aller mest vekt på en konstant masseovervåkning av hele befolkningen. Dette ble vurdert som å være altfor inngripende i folks privatliv. Disse medlemmer viser til at det også har vært et av hovedargumentene til DLD-motstandere.

Komiteens medlemmerfra Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti er glad for at DLD nå er skrinlagt, men vil advare mot å tro at en får godt personvern og datalagringstrygghet uten å sette prinsippene om vern mot masseovervåkning høyere enn det regjeringen har gjort til nå, og uten å øke kapasiteten i Datatilsynet når utfordringene øker, slik regjeringspartiene også medgir.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningen til Datatilsynet i 2013 var på 37 753 000 kroner, og for 2015 foreslås det en bevilgning på 37 300 000 kroner. Dette er både reell og nominell nedgang og en tydelig nedprioritering fra regjeringen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der bevilgningen til Datatilsynet er foreslått økt med 2 mill. kroner.

2.3.10 Kap. 546 Personvernnemnda

Forslag 2015: kr 1 900 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 858 000.

Komiteen viser til at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet.

Komiteen understreker at tillit og sikkerhet er overordnede verdier i arbeidet med personvern. En enkel og rimelig tilgang til store mengder data kan utfordre personvernet og innbyggernes tillit til at personvernet er sikret og hensyntatt.

Komiteen understreker og gir støtte til departementets påpekning om å drøfte personvernspørsmål tidlig i utrednings- og planprosesser.

Komiteen påpeker at ny teknologi og utvikling av nye teknologiske løsninger kan utfordre personvernet, men også gi mulighet for å sikre personvernet i nye former.

Komiteen understreker viktigheten av at elektroniske system er stabile, pålitelige og personvernvennlige, slik at innbyggerne har tillit til disse.

Komiteen vektlegger at tillit er den grunnleggende verdi for at innbyggere skal benytte elektronisk kommunikasjon i møte med den offentlige forvaltning og næringslivet i sin alminnelighet.

Komiteen understreker at et oppdatert regelverk, Datatilsynets virksomhet og Personvernnemnda som uavhengig overprøvingsinstans for Datatilsynets vedtak, skal sikre en forsvarlig ivaretagelse av personvernet.

Komiteen påpeker at alle virksomheter har ansvar for å handle i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.

Komiteen understreker at Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personopplysningsloven, helseregisterloven, helseforskningsloven, politiregisterloven og SIS-loven.

Komiteen har videre merket seg at stadig flere klagesaker gjelder overføring av opplysninger til utlandet. Dette er en naturlig konsekvens av økende internasjonal handel og internasjonalt samarbeid. Videre at mange av sakene omhandler helsesektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, legger til grunn at Personvernnemnda kan utøve sin virksomhet også ved noe økt pågang innenfor rammen av den foreslåtte bevilgning.

2.3.11 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2015: kr 1 890 007 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 443 441 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som setter av 6 mill. kroner over kap. 260 post 50 til ekstra tilskudd til arkivarutdanning på Høgskolen Sør-Trøndelag, jf. fremtidig helsearkiv på Tynset.

2.3.11.1 Post 24 Driftsresultater

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens manglende satsing for å gjennomføre klimaforliket i statlig virksomhet.

Dette medlem påpeker at utfasing av fossil oppvarming i statlige bygg er nødvendig og må gjennomføres raskt. For å realisere dette raskere enn det regjeringen legger opp til, viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner mer til dette formålet.

2.3.11.2 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke på at miljøhensyn i statlige bygg er et omfattende og sammensatt tema, som dreier seg om alt fra materialvalg og energibruk til vedlikehold av bygg. Flertallet merker seg at Statsbyggs bygningsmasse generelt er godt vedlikeholdt og at Statsbygg arbeider systematisk med energieffektivisering i eksisterende bygningsmasser. Flertallet er også fornøyd med at regjeringen vil forsere utfasingen av olje som grunnlast (hovedenergikilde) i Statsbyggs eiendommer til innen utgangen av 2016, og vektlegger at Statsbygg skal legge til rette for at anskaffelser i statlige byggeprosjekter skal stimulere til innovasjon i byggebransjen (Prop. 1 S (2014–2015) side 68).

Flertallet viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som over kap. 2445 post 30 setter av 3 mill. kroner til prosjektering av nytt forprosjekt for et redusert utbyggingsprosjekt for Saemien Sijte.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er avsatt 15 mill. kroner til Universitetet i Bergen, restaurering av Naturhistorisk museum, i de respektive partiers alternative budsjettforslag. Det er gitt bevilgninger til rehabilitering av sørfløyen i Museumsbygget. Oppussing av midt- og nordfløyen som huser de naturhistoriske samlingene, er også viktig å få startet opp for å unngå langvarig stenging.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 75 mill. kroner til Arkivet på Tynset.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 1 og til sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at innovasjon er svært viktig på klimafeltet. Derfor må staten som stor byggherre og eiendomsbesitter, gjennom sin virksomhet, utvikle nye byggemetoder som kan bidra til å kommersialisere og ta i bruk energisparende hus og bygningsmasse. Dette medlem påpeker at vi kan frigjøre store mengder energi fra bygg som vi trenger til klimatiltak i andre sektorer. De mest ambisiøse byggene blir plusshus (ekstremt energigjerrige bygg som produserer mer energi enn det forbruker til materialer, oppføring og drift over byggets livsløp). Staten som en stor eier og bruker av bygg må bidra til å løfte slike prosjekter. Statsbygg må starte arbeidet med å prosjektere et statlig signalbygg som er et plusshus. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås en bevilgning til statlig plusshus på 15 mill. kroner.

2.3.11.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Helsearkiv på Tynset

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forslaget om bevilgning til fellesdepot for Arkivverket og Norsk Helsearkiv på Tynset fra den rød-grønne regjeringen i 2014, ble trukket tilbake med henvisning til at det skulle foretas en ekstern kvalitetssikring av prosjektet (KS2). Denne ble framlagt i mars 2014, og det er viktig at prosjektet gjennomføres uten ytterligere forsinkelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bygget også skal inkludere Norsk helsearkiv for forsvarlig oppbevaring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten.

For ett år siden brukte regjeringen som påskudd for utsettelsen at KS 2 ikke var gjennomført. Det er den nå og den viser at tidligere beslutningsgrunnlag var godt. Nå foreligger KS 2, men fremdeles blir igangsetting nedprioritert av regjeringen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Kulturdepartementets svar til Stortingets anmodningsvedtak nr. 74 (2013–2014) av 4. desember 2013:

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging av et eventuelt nybygg.»

Regjeringen vil følge opp Stortingets anmodningsvedtak. Regjeringen vil realisere arkivbygget på Tynset og gi Stortinget tilbakemelding så snart vurderingen av det innsparingspotensialet som omtales i KS 2-rapporten, er fullført.»

Disse medlemmer er glad for at regjeringen slår fast lokalisering, men mener at prosjektet må igangsettes og ikke skyves fra budsjett til budsjett med positiv omtale, men ingen realisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 30 mill. kroner til oppstartbevilgning til Arkivet på Tynset over familie- og kulturkomiteens budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at for andre år på rad svikter regjeringen i gjennomføringskraft når det gjelder å sikre behovet for magasinkapasitet i arkivsektoren, som er planlagt løst gjennom et nytt fellesdepot lokalisert til Tynset. Det er utarbeidet forprosjekt for nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets fellesdepot.

Dette medlem mener det nå er uhyre viktig å komme i gang og fremmer derfor forslag om oppstartsbevilgning til arkivet på Tynset med 15 mill. kroner på post 31og oppstart av arkivutdanning over utdanningskomiteens budsjett med 4 mill. kroner.

Saemien Sijte

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er viktig å gi plass til nytt museums- og kultursenter for Saemien Sijte på Snåsa. Planene for nybygg har vært forberedt gjennom mange år og forprosjektet ble ferdigstilt for over ett år siden. Utbyggingen av Saemien Sijte er høyt prioritert av Sametinget og vil ha stor betydning for å fremme samisk kultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det på kap. 320 post 73, på familie- og kulturkomiteens budsjett, er satt av 20 mill. kroner til oppstartsbevilgning til Saemien Sijte.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2015 hvor det er satt av oppstartbevilgning til Saemien Sijte på Snåsa med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 10,0 mill. kroner til stiftelsen Saemien Sitje – sørsamisk museum og kultursenter til å realisere et nytt og bedre museumsbygg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 derfor settes av 5 mill. kroner i oppstartsbevilgning. Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesenter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktig for regional kultur- og næringsutvikling og fremstå som et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

Utlendingsinternatet på Trandum

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at foreslått bevilgning på 49 mill. kroner til utvidelse av kapasiteten ved utlendingsinternat på Trandum er strøket i Senterpartiets alternative budsjettforslag. Det er fortsatt kapasitet i utledningsinternatet og det ansees dessuten som lite ønskelig at mottaket brukes til internering av barn og deres familier som venter på uttransportering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å kutte i den planlagte utvidelsen av en ny modul på politiets utlendingsinternat på Trandum som skal være klar i 2016. Dette medlem mener regjeringen ensidig har prioritert returtiltak foran bedring av rettssikkerhet, ved å styrke flere returtiltak og kutte i tiltak som kan bedre rettssikkerhet, som driftsmidler til utlendingsforvaltningen, kutt i muligheten for personlig frammøte (nemndsmøte) og rettshjelp for asylsøkere og lengeværende asylbarn. Dette medlem understreker viktigheten av rask retur av personer som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse i Norge, og viser til at det er ledig kapasitet på Trandum om internering er nødvendig.

Dette medlem viser også til Innst. 49 L (2014–2015) hvor dette medlem skrev følgende:

«Dette medlem viser til at det i dag ikke eksisterer et eget regelverk for hvor lenge barn kan bli sittende på Trandum, og dette medlem mener det er alvorlig at barn i dag kan bli sittende i internatet i flere måneder. Dette medlem viser til at det i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, går fram at 'Barn skal som hovedregel ikke pågripes og plasseres på utlendingsinternatet i mer enn 24 timer. Juridisk avdeling i Politiets utlendingsenhet skal alltid underrettes når det er spørsmål om å plassere et barn på internatet. Varslingsplikten gjelder både for enslige, mindreårige asylsøkere og for barn som kommer sammen med sine foreldre'. Dette medlem etterlyser et eget regelverk for hvordan, og eventuelt om, barn skal interneres på Trandum, og hva som i så fall skal være makstiden for internering og konsekvensen av at makstiden er brukt.»

2.3.11.4 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som reduserer posten med 76 mill. kroner til sikring av departementsbygg. Flertallet viser til at bevilgning til sikker teknisk infrastruktur (STI) kan settes ned uten at det påvirker planlagt ferdigstillingstidspunkt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til kuttet som ligger i budsjettforliket mellom regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre på 76 mill. kroner på sikring av departementsbygg, og forutsetter at dette ikke rammer sikkerheten eller driften av departementslokalene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det store kuttet som ligger i budsjettforliket mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti om kutt på 76 mill. kroner på sikring av departementsbygg, med en udokumentert påstand om at dette ikke påvirker planlagt ferdigstillelse. Dette medlem finner det lite troverdig at dette ikke var klarlagt og tatt inn i regjeringens opplegg dersom det er tilfellet at en uten virkninger kan redusere en post med 76 mill. kroner.

Dette medlem mener det er kritikkverdig at regjeringen ikke følger opp rehabiliteringsprosjektet av Universitetsmuseet i Bergen med videre bevilgninger. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett og Innst. 12 S (2014–2015) der det foreslås 15 mill. kroner til rehabilitering av Universitetsmuseet i Bergen.

Dette medlem viser også til forslag i alternativt statsbudsjett og Innst. 12 S (2014–2015) med bevilgning til Forskningsbygg på Høyskolen i Lillehammer med 20 mill. kroner.

3. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig

Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget frå regjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde 6.

90-postar vert behandla av finanskomiteen utanfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapittel og postar i rammeområde 6

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2014–2015)
Utgifter
Justis- og beredskapsdepartementet
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	844 649 000
	21	Spesielle driftsutgifter, asylmottak	1 516 814 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	55 542 000
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	7 679 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for asylmottak	244 103 000
	70	Stønader til beboere i asylmottak	408 333 000
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak	15 467 000
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres	122 268 000
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60	10 807 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres	11 202 000
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21	269 070 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1	11 049 000
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
500		Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	1	Driftsutgifter	353 105 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	110 000 000
	22	Forskning, kan overføres	6 700 000
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	58 800 000
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 144 600 000
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	360 700 000
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres	486 650 000
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	25 800 000
560		Sametinget
	50	Sametinget	274 900 000
	54	Samefolkets fond	5 200 000
561		Tilskudd til samiske formål
	50	Samisk høgskole	5 500 000
	51	Divvun	5 800 000
	72	Samisk språk, informasjon m.m.	3 900 000
562		Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
	1	Driftsutgifter	3 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 000 000
563		Internasjonalt reindriftssenter
	1	Driftsutgifter	4 250 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 500 000
567		Nasjonale minoriteter
	60	Tiltak for rom, kan overføres	6 000 000
	70	Tilskudd til nasjonale minoriteter	6 900 000
	71	Romanifolket/taternes kulturfond	5 200 000
	72	Det mosaiske trossamfund	1 000 000
	73	Tilskudd til kvensk språk og kultur	3 600 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	57 700 000
	70	Informasjonstiltak i forbindelse med valg	5 000 000
580		Bostøtte
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	2 810 000 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	61	Husleietilskudd	5 000 000
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres	56 200 000
	75	Tilskudd til etablering i egen bolig	371 700 000
	76	Tilskudd til utleieboliger, kan overføres	669 500 000
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres	19 700 000
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres	71 600 000
	79	Tilskudd til tilpasning av bolig, kan overføres	177 400 000
585		Husleietvistutvalget
	1	Driftsutgifter	23 300 000
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	85 000 000
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	57 700 000
	70	Tilskudd til Lavenergiprogrammet	6 400 000
590		Planlegging og byutvikling
	61	Bærekraftig byutvikling, kan overføres	18 550 000
	65	Områdesatsing i byer, kan overføres	29 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene	550 000
	71	Internasjonale organisasjoner	700 000
	81	Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres	4 350 000
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
820		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	193 093 000
821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	39 530 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	47 498 000
	50	Norges Forskningsråd	6 798 000
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	6 793 969 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning	433 934 000
	62	Kommunale innvandrertiltak	232 146 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	1 989 000
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	48 119 000
	72	Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.	3 671 000
	73	Tilskudd	4 248 000
822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres	28 086 000
	22	Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	11 910 000
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 566 481 000
Statsbankene
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	344 600 000
	21	Spesielle driftsutgifter	13 300 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	34 100 000
	71	Tap på utlånsvirksomhet	21 000 000
	72	Rentestøtte	9 000 000
2426		Siva SF
	70	Tilskudd	46 000 000
		Sum utgifter rammeområde 6	20 742 010 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter	138 034 000
	2	Gebyr for nødvisum	127 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	12 502 000
	4	Asylmottak, ODA-godkjente utgifter	950 425 000
	5	Refusjonsinntekter	11 322 000
	6	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter	10 807 000
3562		Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
	2	Diverse inntekter	2 000 000
3563		Internasjonalt reindriftssenter
	2	Diverse inntekter	2 500 000
3585		Husleietvistutvalget
	1	Gebyrer	900 000
3587		Direktoratet for byggkvalitet
	4	Gebyrer, sentral godkjenning foretak	45 300 000
3821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	1	Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter	157 590 000
	2	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter	33 321 000
3822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	121 037 000
5312		Husbanken
	1	Gebyrer m.m.	12 900 000
	11	Tilfeldige inntekter	4 150 000
5326		Siva SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner	7 000 000
Renter og utbytte mv.
5613		Renter fra Siva SF
	80	Renter	27 500 000
5615		Husbanken
	80	Renter	3 516 000 000
		Sum inntekter rammeområde 6	5 053 415 000
		Netto rammeområde 6	15 688 595 000

3.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 frå komiteens fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 15 841 077 000, som er det nettobeløpet som er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). Nettobeløpet avvik frå forslaget til regjeringa i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 2a.

Komiteen viser til at medlemene frå komiteen frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 6 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det vert vist til Innst. 2 S (2014–2015), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) hvor dei alternative budsjettforslaga til Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 6.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom regional- og distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet for å sikre vekst og verdiskaping i hele landet.

Disse medlemmer viser til at en stor del av den norske konkurranseutsatte industrien drives utenfor de store byene. Det er derfor viktig å redusere avstandsulempene og transportkostnadene, noe regjeringen følger opp gjennom en storstilt satsing på infrastruktur. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve satsingen på fylkesveinettet. Fjorårets satsing på fylkesveier trappes opp med 200 mill. kroner, bevilgningene er dermed økt med ca. 1 mrd. kroner fra 2013. Samtidig styrkes rentekompensasjonsordningen som regjeringen valgte å videreføre i fjor, noe som øker investeringsrammen for fylkenes transporttiltak med 1 mrd. kroner, fra 2 til 3 mrd. kroner årlig. I tillegg får fylkene overført 272 mill. kroner for å styrke tunnelsikkerheten.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke vekstkraften i hele Norge. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen fører en offensiv regional- og distriktspolitikk som styrker lokalt entreprenørskap, næringsliv og eierskap, gjennom å rette den regionale utviklingspolitikken inn mot verdiskaping, innovasjon og bedre infrastruktur i distriktene. Disse medlemmer mener en slik politikk er viktig for å realisere målet om robuste arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet. Gjennom vekstfremmende skatteletter vil muligheten bedres for å skape og beholde verdier lokalt.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i budsjettforslaget følger opp viktige punkter i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre på asyl- og innvandringsområdet. Disse medlemmer viser også til budsjettavtalen mellom de samme partier.

Disse medlemmer mener innvandring er en kilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveksling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selv om innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldig nasjon, ser disse medlemmer utfordringer knyttet til innvandring og integrering. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen styrker integreringstilskuddet og iverksetter flere tiltak for å få til raskere bosetting av personer som venter på mottak.

Disse medlemmer viser til at mange asylsøkere oppholder seg ulovlig i landet etter at de har fått endelig avslag på sine asylsøknader. Dette går ut over dem som har et reelt behov for beskyttelse. Disse medlemmer mener derfor det er et mål med flere og raskere returer av personer uten lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens forslag om å øke bevilgningen til returtiltak med om lag 120 mill. kroner, blant annet til nytt utreisesenter på Oslo lufthavn Gardermoen. Disse medlemmer støtter også regjeringen i forslaget om at måltallet for tvangsreturer økes fra 7 100 i 2014 til 7 800 i 2015, samt at politiets utlendingsinternat på Trandum foreslås utvidet med en ny modul med 90 plasser.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, og påpeker at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på asyl- og flyktningefeltet. Disse medlemmer er positive til at en større andel av mennesker på flukt håndteres gjennom FN-systemet, slik at færre behøver å legge livet sitt i hendene på kyniske menneskesmuglere for å komme seg til Europa og Norge. Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen forplikter Norge til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger, slik at det totale antall kvoteflyktninger for 2015 nå er på 2 120 personer. Disse medlemmer påpeker også at budsjettavtalen medfører fortsatt barnehagetilbud for 4–5-åringer i asylmottak, flere mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere, og 4 mill. kroner til aktivitetstilbud for barn i asylmottak.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Disse medlemmer gir full tilslutning til dette målet, og mener det er positivt å gi mennesker større frihet til selvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelle plan.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Regjeringen har som mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig, noe disse medlemmer støtter.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsinke eller fordyre boligbygging, og disse medlemmer mener regjeringen allerede har tatt viktige initiativ i boligpolitikken. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer er opptatt av at politikere lokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer som er i tråd med de behovene som eksisterer lokalt, og mener derfor det er positivt at regjeringen vil gjøre det lettere for kommunene å åpne opp for økt boligbygging og gjøre det lettere for utbyggerne å bygge i takt med behovet. Disse medlemmer mener regjeringen legger opp til en ansvarlig og god prosess på feltet.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen allerede har bedt Finanstilsynet vurdere om retningslinjene knyttet til 15 pst. egenkapital ved boligkjøp praktiseres på en fleksibel måte, slik at man tar hensyn til boligkjøpers betalingsevne. Disse medlemmer påpeker at Husbankens startlån kan muliggjøre boligkjøp for folk som ikke får lån i andre banker. Dette gjelder særlig unge med varig nedsatt evne til å etablere seg i boligmarkedet.

Disse medlemmer viser til at prøveprosjektet «Boligetablering i distriktene» avsluttes i henhold til planen. Det videre arbeidet med boligutvikling vil imidlertid bygge på erfaringene fra prosjektet.

3.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges 735 mill. kroner mer i rammeområde 6 enn i Gul bok.

Muligheter i hele landet

Disse medlemmer mener det må være et overordnet mål for all nasjonal politikk å bevare den nasjonale identiteten, mangfoldet, og å utnytte ressursene og mulighetene i alle deler av landet. Disse medlemmer vil at alle skal kunne bosette seg der de ønsker, og at vi skal ha likeverdige levekår i alle deler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale interesser er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettingen.

Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjørende for å lykkes med dette. Som et lite land med åpen økonomi, kan vi ikke bli best i alt, men satser vi, kan vi bli best på noen områder. Norge må satse strategisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetanse og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge videre på – blant annet for å være ledende på sjømat, maritim virksomhet, energi, miljøteknologi og reiseliv.

Disse medlemmer vil føre en aktiv næringspolitikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften i norsk næringsliv og hindre at noen regioner blir hengende etter i den økonomiske utviklingen. Et framtidsrettet næringsliv legger grunnlaget for morgendagens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge opp under og videreutvikle de sterke nærings- og kompetansemiljøene vi har rundt om i landet. Det er et mål å videreutvikle arenaer som næringsklynger, næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt og internasjonalt samarbeid i næringslivet.

Disse medlemmer mener at videre utvikling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettet satsing på å utvikle mulighetene som finnes i de enkelte regionene. Dette må gjøres både gjennom generelle tiltak og en politikk tilpasset den enkelte regions særtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak også nasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse må bygge opp under utviklingsmulighetene som finnes i de enkelte regionene, blant annet ved at utdannings- og forskningsinnsats rettes inn mot de regionale fortrinnene.

I dag spiller fylkeskommunene en vesentlig rolle i dette arbeidet og bevilgninger til regional utvikling må sikre at dette ansvaret fortsatt kan ivaretas. I forbindelse med kommunereformen må det legges til grunn at det fortsatt skal være et regionalt folkevalgt nivå.

Bolig

Disse medlemmer mener bolig sammen med arbeid, utdanning og helse er de fire grunnpilarene i velferdsstaten. Norsk boligpolitikk har vært vellykket. De aller fleste bor i egen bolig og vi har en av verdens beste boligstandarder. Men de siste årene har boligprisene steget kraftig, og det er blitt vanskeligere for mange å etablere seg i sin egen bolig.

Disse medlemmer viser til at befolkningen vokser raskt, og innen 2030 vil Norges befolkning ha vokst fra 5 til 6 millioner innbyggere. Hovedproblemet i dagens boligmarked er at det bygges for få boliger, særlig i pressområdene, og prisveksten er blant annet et resultat av at det over tid har blitt bygget for få boliger. I flere av byområdene er prisene blitt så høye at mange har problemer med å skaffe seg husvære.

Disse medlemmer mener at en av våre viktigste oppgaver er å bygge landet. Det er et sentralt politisk ansvar å legge til rette for at det bygges nok boliger, og disse medlemmer mener det er nødvendig med politisk styring og virkemidler. Markedet klarer ikke alene å sikre at det bygges nok boliger eller en variert boligmasse. Disse medlemmer mener Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken, og viser til disse medlemmers forslag om å styrke lånerammene til Husbanken med 5 mrd. kroner utover regjeringen sitt forslag.

Disse medlemmer mener vi må møte befolkningsveksten med å bygge flere boliger og mener at et viktig virkemiddel er å i enda større grad knytte boligbygging sammen med utbygging av infrastruktur. Å bygge flere boliger rundt kollektivknutepunktene, vil være en effektiv måte å møte både befolkningsveksten og klimaendringene på. Disse medlemmer mener at staten må ta en større andel av kollektivinvesteringene i de store byene, mot at kommunene forplikter seg til omfattende boligbygging nær traseene.

Disse medlemmer er sterke tilhengere av en sosial boligpolitikk, og mener at boligsosialt arbeid er avgjørende for å bekjempe fattigdom. Disse medlemmer viser til at det boligsosiale arbeidet ble styrket under regjeringen Stoltenberg II og som en del av fattigdomssatsingen ble bostøtten vesentlig utvidet i 2009. Intensjonen som fikk enstemmig støtte i Stortinget, var at antall bostøttemottakere skulle økes betraktelig. Disse medlemmer beklager sterkt at det de to siste årene har vært en nedgang i antall bostøttemottakere, og mener dette er en svekkelse av kampen mot fattigdom og arbeidet for at alle skal ha et godt sted å bo.

Disse medlemmer mener at dagens boligpolitikk må ruste oss for framtida. Befolkningen blir stadig eldre, og stadig flere ønsker å bo hjemme. Det er i dag vi bygger de boligene som skal huse eldrebølgen. Disse medlemmer viser til målsettingen om at Norge skal være universelt utformet i 2025, og etter disse medlemmers mening er tilgjengelighetskravene til boliger avgjørende for å nå dette målet. Disse medlemmer vil ha et samfunn der alle mennesker har frihet til å velge hvor de vil bo, frihet til et sosialt liv og frihet til å leve selvstendige liv. Disse medlemmer mener det derfor er en dårlig investering i fremtiden når regjeringen ønsker å svekke kravene til tilgjengelighet i boliger.

Disse medlemmer mener det er et politisk ansvar å bidra til seriøsitet og kompetanse i bygg- og anleggsbransjen, og mener at kampen mot useriøse aktører og svart økonomi må trappes opp. Disse medlemmer vil berømme den innsatsen både arbeidsgiver- og arbeidstakersida samlet har lagt ned i forslaget om ny sentral godkjenning. Rapporten «Enkelt å være seriøs» ble overlevert regjeringen i august 2014, og i rapporten foreslår en samlet byggenæring et helhetlig forslag med tiltak for en mer seriøs byggenæring. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at regjeringen følger opp tiltakene. Disse medlemmer viser til Dokument 8:20 S (2014–2015) hvor Arbeiderpartiet fremmer forslag om en handlingsplan med tiltak mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i Norge.

Innvandring og integrering

Disse medlemmer mener vi har et moralsk ansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. De som har behov for beskyttelse fordi de har blitt tvunget til å forlate hjemlandet sitt, skal få den beskyttelsen de har krav på i Norge.

Disse medlemmer viser til oppslag i EU Observer og i Dagsavisen 4. november 2014 om at FRONTEX sliter med å motivere til innsats blant de europeiske landene for å redde flyktninger fra å drukne i Middelhavet. Sterke bilder og reportasjer viser at mange mennesker betaler menneskesmuglere og setter livet på spill og gir seg ut på havet i altfor dårlige farkoster. Italia har gjennom redningsprosjektet Mare Nostrum som ble initiert etter at 366 flyktninger omkom like utenfor den italienske øya Lampedusa syd i Middelhavet i 2013, reddet over 150 000 mennesker fra drukningsdøden. Norges Rederiforbund oppgir at norske skip har tatt opp over 4 000 flyktninger bare i 2014. 1. november 2014 overtok FRONTEX og EU grensekontrollen fra Italia og iverksatte TRITON – et prosjekt som er av mindre skala enn Mare Nostrum og som skal overvåke deler av området. Disse medlemmer er bekymret for denne dramatiske utviklingen og etterlyser at Norge fører an i et sterkere europeisk samarbeid.

Disse medlemmer mener at Norge skal føre en konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpolitikk, som er human, rettssikker og rettferdig, basert på internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge. Politikken skal være basert på menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen. Disse medlemmer viser til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om at flyktningers rettigheter og behov skal være et viktig grunnlag for vår politikk.

Kvoteflyktninger

Disse medlemmer mener FNs ordning med kvoteflyktninger er en sikker og rettferdig ordning for å sikre mottak av mennesker som skal ha varig beskyttelse. Det bidrar til å redusere antallet flyktninger som risikerer sine liv på farlige ruter inn til Europa. Det er derfor et felles europeisk ansvar å ta imot kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at krigen i Syria og ustabiliteten i flere land i Afrika har medført at Europa står midt i den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig. Et anslag på over ti millioner flyktninger bare fra Syria er veldig mange flyktninger. Norge har over tid høstet anerkjennelse for å være en humanitær stormakt og som har valgt å bruke av sitt overskudd til å yte bistand og hjelp til områder hvor det er nød. Disse medlemmer registrerer at regjeringen ikke bidrar nok. Først etter sterkt press fra opposisjonen økte regjeringen mottaket av antallet kvoteflyktninger fra Syria i løpet av 2014. Disse medlemmer registrerer at den humanitære hjelpen til naboland som Jordan, Libanon og Tyrkia er økt noe. Disse medlemmer mener at Norge i enda større grad må avhjelpe nærområdene ved å ta imot flere flyktninger fra Syria. At det dobbelte antallet av Norges befolkning er henvist til et uvisst liv i flyktningleirer, betyr at det må gjøres mye mer enn å bare øke bistanden. Disse medlemmer viser til at Stortinget ga regjeringen tydelig beskjed i følgende vedtak i revidert nasjonalbudsjett, Innst. 260 S (2013–2014):

«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon og Jordan med å håndtere flyktningstrømmen fra Syria, samt en vurdering av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014–2015.»

Disse medlemmer etterlyser regjeringens oppfølging av dette.

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg II og dens innsats for å øke samarbeidet med øvrige europeiske land om en effektiv returpolitikk. For perioden 2005–2013 ble det bygget opp bedre kontrollrutiner og systemer for å håndtere retur av mennesker uten lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer registrerer at regjeringen bygger videre på disse innsatser og støtter det.

Bosetting

Disse medlemmer mener mottakene for asylsøkere skal ha forsvarlig standard, være trygge for beboerne og de skal være lokalisert over hele landet. De skal være tilpasset søkerens behov og hvilken fase i asylprosedyren vedkommende er i. Oppholdet i mottak skal være så kort som mulig. Det skal uansett driftsoperatør stilles klare kvalitative krav til driften. Det er viktig at mottakene og vertskommunene samarbeider om et godt helsetilbud til beboerne, herunder god oppfølging av beboernes psykiske helse. Det må arbeides for å finne tiltak som kan styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør. Det er viktig at flyktninger som får opphold i Norge får tilbud om et sted å bo så raskt som mulig. Dette er helt nødvendig for å komme i gang med integreringen. Rask bosetting er særlig viktig for barn.

Integrering

Disse medlemmer mener at innvandring er grunnleggende positivt. Arbeidsinnvandring sikrer arbeidskraft til norske bedrifter og stadig flere ser på Norge som et mulighetenes land. At mange ønsker å bosette seg her, er noe vi kan være stolte av.

Disse medlemmer viser til at alle nyankomne innvandrere har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet. Formålet er å gi grunnleggende ferdigheter i norsk, innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Imidlertid er det bare rundt halvparten av de som gjennomfører introduksjonsprogrammet som går over i arbeid eller utdanning om man ser Norge under ett. Disse medlemmer viser til erfaringer fra Sunndal kommune hvor tallene ligger godt over 80 prosent. Der anbefaler de alle deltakerne å bli kartlagt, og motiverer deltakerne til å ta grunnskoleopplæring som en del av introduksjonsprogrammet. Sju av ti følger det rådet, og står dermed langt bedre rustet til å klare seg i vårt kunnskapssamfunn – og bedre beskyttet mot arbeidsgivere som vil utnytte sårbare mennesker med få muligheter i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til sammenligning med Oslo hvor bare 7,5 prosent får et sånt tilbud.

Disse medlemmer viser til tall fra Nav som viser at noen innvandrere har og vil ha utfordringer med å kvalifisere seg for jobb eller utdanning også i årene som kommer. Rapporten fremhever at sannsynligheten er stor for at innvandrerfamilier får økt inntektene de første fem årene. Men for noen blir lavinntekt et varig alternativ. Slik sett var det ifølge disse medlemmer riktig å fjerne kontantstøtten for 2-åringer. Men regjeringen ser ikke ut til å bekymre seg over dette når de ønsker å utvide kontantstøtten. Disse medlemmer vil advare mot denne utviklingen og peke på at kontantstøtte kan være varige fattigdomsfeller for familier med lav inntekt.

3.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at en god distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo, arbeide, drive næring og ha et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Det er derfor viktig å satse på regional utvikling og nyskaping i distriktene. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative statsbudsjett å øke bevilgningene fylkeskommunene disponerer til slike formål med 150 mill. kroner. Samisk språk og samiske institusjoner er av stor betydning for å støtte opp om samisk identitet og tilstedeværelse. Det ble derfor foreslått å øke bevilgningene til samiske formål som forvaltes av Sametinget med 5 mill. kroner i partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 også gikk imot å redusere bostøtten til personer som bor i kommunale boliger. Det ble samtidig foreslått å øke bostøtten for personer i private boliger til 75 pst. dekningsgrad med siktemål å gjøre dekningsgraden lik for begge grupper på sikt. Husbankens låneramme ble foreslått økt med 5 mrd. kroner til totalt 25 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt statsbudsjett for 2015 på asyl-, innvandrings- og integreringsfeltet foreslo endringer som innebærer nesten en dobling av det totale antallet overføringsflyktninger, økt barnefokus i asylpolitikken, økt vektlegging av rettssikkerhet på asylfeltet, samt tilrettelegging for raskere integrering.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil at Norge skal ta imot 1 500 flere mennesker med flyktningstatus i 2015. Ifølge FN står vi midt oppi den verste flyktningstrømmen på 70 år. Norge må ta sin del av denne utfordringen.

Dette medlem vil peke på at asylsøkere som har endret trosretning fra f.eks islam til kristendom kan oppleve forfølgelse og fengsling hvis de returneres til sitt hjemland. Dette medlem mener slike forhold bør vektlegges i vurderingen av asylopphold og mener det er viktig at utlendingsmyndighetene sikres kompetanse i konvertittsaker. Det er også viktig at det foreligger oppdatert landinformasjon.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt statsbudsjett for 2015 foreslo at regjeringens forslag om å avvikle vertskommunetilskuddet for barnehage for fire- og femåringer i asylmottak reverseres. For barn som er i en svært usikker, uforutsigbar og krevende livssituasjon er det ekstra viktig å få gå i barnehage. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo at 42,2 mill. kroner gis i tilskudd til barnehageplasser for 4–5-åringer i asylmottak.

Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslo å øke støtten til aktivitetstilbud for barn på asylmottak med ytterligere 4 mill. kroner. Dette medlem viser til at redusert økonomisk støtte til voksne i asylmottak skaper frustrasjon og forverrer miljøet i mottakene, også for barn. Kristelig Folkeparti er opptatt av at alle skal behandles anstendig, og foreslo i alternativt budsjett en økning på 207 mill. kroner til voksne i asylmottak.

Dette medlem vil peke på at regjeringen i budsjettforslaget for 2015 fortsetter å prioritere retur. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2015 noe reduserte bevilgninger på dette området og ønsket i stedet å prioritere rettssikkerhetstiltak. Kristelig Folkeparti foreslo i alternativt statsbudsjett for 2015 at igangsettingen av politiets utlendingsinternat på Trandum utsettes (-49 mill. kroner), at måltallet for fortgangsreturer reduseres fra 7 800 til 7 000 (-35 mill. kroner), samt et mindreforbruk på 8 mill. kroner i forbindelse med et noe redusert tempo i utsendingen av asylsøkere.

Dette medlem viser til at det er et stort generelt behov for midler til informasjon og rettshjelp til asylsøkere. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2015 at frivillige organisasjoner bevilges 7 mill. kroner til sitt informasjons- og rettshjelpsarbeid i asylsaker.

Dette medlem viser videre til at det er et spesielt stort behov for midler til rettshjelp, informasjon og veiledning i forbindelse med at det innføres nye regler for lengeværende barn. I sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo Kristelig Folkeparti at 2 mill. kroner bevilges til dette arbeidet fra frivillige organisasjoner. Det ble også foreslått 10 mill. kroner til å styrke utlendingsforvaltningens barnefaglige kompetanse, samt ytterligere 2 mill. kroner som utlendingsforvaltningen skulle benytte til å gjennomgå saker på eget initiativ hvor det er grunnlag for opphold på grunn av barns tilknytning.

Dette medlem viser til at både samfunnsøkonomiske og humanitære hensyn taler for en satsing som gir rask saksbehandling og rask bosetting i en kommune. Kristelig Folkeparti ønsker å legge til rette for raskere integrering. I dag er en tredel av beboerne på mottak personer som har fått opphold og som venter på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen, Prop. 1 S (2014–2015), skriver at det per i dag er usikkert om det vil bli nok plasser til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere i 2015. Dette medlem vil understreke at dette gir grunn til bekymring. Kristelig Folkeparti mener det trengs ytterligere tiltak for å stimulere kommunene til raskere bosetting og en styrket introduksjonsordning. I sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo derfor Kristelig Folkeparti at refusjonen for kommunenes utgifter til bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere økes fra 80 til 90 prosent.

Dette medlem vil peke på at det er behov for flere tiltak og større fleksibilitet for å åpne flere og raskere veier for integrering og selvstendiggjøring av personer med innvilget opphold. I sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo Kristelig Folkeparti at regjeringen gjennomgår Berge-utvalgets forslag fra 2011 om større muligheter for arbeid og andre tiltak for mer selvstendiggjøring og raskere igangsetting av integreringstiltak for asylsøkere i mottak.

Dette medlem viser for øvrig til viktige integreringstiltak i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2015 som forslag om økning på 2 mill. kroner til tiltak for bedre språkforståelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, samt ytterligere 10 mill. kroner til åpen barnehage og Familiens hus.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

3.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener statsbudsjettet for 2015 går i feil retning når det gjelder deling av samfunnsgoder. Senterpartiet ønsker rettferdig fordeling mellom sosiale grupper, mellom regioner og mellom fattige og rike land i verden. Rettferdig fordeling er en av grunnpilarene i den norske velferdsstaten, og blir etterprøvd i samfunnets innsats på budsjettområdene under dette rammeområde; innvandring, regional utvikling og bolig.

Innvandring og integrering

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil føre en innvandringspolitikk som setter menneskeverd i fokus. Ethvert individ som søker asyl og opphold i Norge, skal ha trygghet for at rettssikkerheten ivaretas og at den enkelte får oppfylt sine rettigheter. Norge skal føre en konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpolitikk, som er human, rettssikker og rettferdig, basert på internasjonale konvensjoner og avtaler som Norge har forpliktet seg til å følge.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 200 mill. kroner i økt integreringstilskudd og 42 mill. kroner til å reversere regjeringens forslag om å avvikle vertskommunetilskuddet til barnehageplass for fire- og femåringer i asylmottak.

Dette medlem viser til at arbeidsinnvandring til Norge er en viktig faktor i norsk økonomi og velferdsutvikling, og utgjør et betydelig bidrag til befolkningsoverskuddet i alle regioner. Arbeidsinnvandring til Norge skal være basert på behovene i norsk arbeidsliv, men vi må være oppmerksomme på at høy arbeidsinnvandring kan føre til fortrenging av enkelte grupper fra arbeidslivet, som ungdom som søker fagopplæring og personer med nedsatt arbeidsevne. Eksport av velferdsordninger til EØS-området representerer en utfordring fordi det brukes som argument for å tilpasse vårt ytelsesnivå til dårligere standarder.

Dette medlem understreker kommunenes rolle når det gjelder bosetting av flyktninger. Sjøl om kommunene har økt mottaket av flyktninger, er det fortsatt for mange som blir sittende i asylmottakene. Nivået på integreringstilskuddet må være tilpasset de kostnader som kommunene påpeker. Senterpartiet mener det er behov for en opptrapping av integreringstilskuddet og en styrking av støtten for mottak av enslige mindreårige asylsøkere som tas inn under tiltak i barnevernet, og viser til forslag om dette under de aktuelle programkapitlene.

Regional utvikling

Dette medlem viser til at et samlet storting har uttrykt målsettinger om å opprettholde bosetting over hele landet, men at flertallet samtidig har svekket virkemidlene for å lykkes med dette. For inneværende år er det gjennomført store kutt i de distriktspolitiske virkemidlene generelt, og spesielt over Kommunal- og moderniseringsdepartements budsjett gjennom midlene til regional utvikling til fylkeskommunene. Endringene i kriteriene for fordeling av rammetilskudd til fylkeskommunene har hatt tilsvarende effekt.

Dette medlem vil understreke målet om at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de ønsker. En aktiv distrikts- og regionalpolitikk er en forutsetning for å nå dette målet. Tilgang på arbeidsplasser som gir mulighet til å bruke kompetanse og utdanning er bestemmende for valg av bosted.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har lagt inn 660 mill. kroner i økt avsetning til distrikts- og regionalpolitikken over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Dette fører budsjettene på dette området tilbake til nivået som ble foreslått av den rød-grønne regjeringen for 2014. Senterpartiet mener det spesielt er behov for å styrke overføringen til fylkeskommunenes arbeid med regional utvikling. De store kuttene til dette formålet i Solberg-regjeringens budsjetter for 2014 og 2015, gir en dramatisk svekkelse av muligheten til å styrke næringslivet i distriktene. Spesielt rammes støtte til nyetableringer og gründervirksomhet gjennom fylkeskommunenes nære samarbeid med Innovasjon Norge.

Bolig

Dette medlem beklager regjeringens manglende vilje til å bruke boligsosiale tiltak i bekjempelse av fattigdom og til å sikre svake grupper, som ungdom i etableringsfasen, adgang til boligmarkedet.

Dette medlem viser til at etter at bostøtteordningen ble endret etter forslag fra Senterpartiets statsråd i Kommunal- og regionaldepartementet, og med støtte fra et samlet storting, skjedde det en tilsiktet økning i mottakere av bostøtte. Utviklingen går nå den andre veien. Antall mottakere av bostøtte reduseres som følge av at inntektsgrensene og egenandelen ikke endres med inntekts- og kostnadsutviklingen i samfunnet. Ny skattlegging av uføretrygden vil føre til at mange uføre får en økning i skattbar inntekt og kan falle ut av bostøtteordningen. Regjeringen viser til at en vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan disse bostøttemottakerne skal behandles etter 1. juli 2016. Senterpartiet forutsetter at denne gruppen ikke får svekket sine rettigheter til bostøtte. I årets budsjettforslag, jf. Prop. 1 S (2014–2015), foreslår regjeringen en samordning av reglene for bostøtte i kommunale og private boliger ved at gjeldende regler for støtte til beboere i kommunale boliger reduseres. Senterpartiet ser positivt på å få samme nivå på bostøtten for personer i kommunale og private boliger, men mener dette må skje ved en opptrapping av nivået for bostøtte til beboere i private boliger.

Dette medlem understreker Husbankens sentrale rolle i gjennomføringen av bolig- og bygningspolitikken. Muligheten for tilskudd og lån gjennom Husbanken virker sterkt inn på nivået på byggingen av nye boliger. Det er derfor ikke forsvarlig når regjeringen for andre år på rad legger til grunn en låneramme som er 5 mrd. kroner lavere enn det nivået den rød-grønne regjeringen tilførte Husbanken. Senterpartiet fremmer i sitt alternative statsbudsjett for 2015 forslag om å øke Husbankens låneramme fra 20 til 25 mrd. kroner.

Dette medlem beklager at regjeringen foreslår å avslutte bevilgningen til ordningen «Boligetablering i distriktene». Evalueringen av forsøksordningen er svært god og tilsier en videreføring av denne satsingen. Forsøksordningen i tolv kommuner viser ifølge regjeringens omtale i Prop. 1 S (2014–2015) at kommunenes arbeid med boligutvikling har gitt flere boliger og et mer differensiert boligmarked. Tiltakene har medført lokal optimisme og gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet hadde stått stille, både for innbyggerne, for kommunen og for næringslivet. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor bevilgningen til boligetablering i distriktene er lagt inn igjen.

3.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Innvandring

Dette medlem har et positivt syn på migrasjon. Kulturell og økonomisk stimulans gjennom innvandring gjør samfunnet sterkere, rikere og mer mangfoldig.

Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt overfor mennesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn av sin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til en sosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet. Dette medlem viser til at UNCHRs rapporter om at 3 millioner mennesker har flyktet fra Syria i tillegg til 6,5 millioner internt fordrevne. Libanon og Tyrkia har tatt imot over en million syrere hver. Dette medlem mener at det ikke er tilstrekkelig å bistå nabolandene. Norge må også ta imot flere flyktninger.

Dette medlem viser til at UNCHR forventer en ytterligere økning i antall flyktninger fra Syria i årene som kommer, og derfor har anmodet medlemslandene om å ta imot flere flykninger.

Dette medlem er enig i at overføring av flyktninger til Norge er en ressurskrevende form for flyktningarbeid og at det ikke nødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktninger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig å finne varige løsninger i flyktningens nærområde, og det vil da være behov for å overføre flyktninger til andre land, for eksempel til Norge. Dette medlem mener Norge er nødt til å ta mer ansvar for disse flyktningene. Norge er, etter dette medlems mening, i stand til å ta inn flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og foreslår å øke kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med 500.

Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opphold i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Dette medlem vil understreke at bistandsbudsjettet ideelt sett bør forbeholdes reelle bistandstiltak. Dette medlem mener således at det f.eks. er svært tvilsomt å inkludere utgifter knyttet til økt antall asylsøkere i beregningen av gradoppnåelse av bistandsmålet. Dette medlem er kjent med at dette er i tråd med OECDs retningslinjer, men vil advare sterkt mot en utvikling der Norge fremstår som ledende i å utgiftsføre innenlands flyktningtiltak som bistand.

Dette medlem mener at det er en menneskerett å kunne søke og få asyl for den som trenger beskyttelse. Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI og UNE uten at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne.

Dette medlem mener asylmottakene må drives ut fra prinsippet om «integrering fra første dag» hvor beboere på mottak skal få mulighet til å jobbe, lære språk og å bli en del av lokalsamfunnet. Boforholdene i mottakene må videre gjenspeile at mange blir boende i mottak i flere år, og at dette også gjelder barnefamilier.

Dette medlem mener alle 4- og 5-åringer som bor i asylmottak bør få rett til barnehageplass på linje med andre barn. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor dette er prioritert.

Dette medlem viser videre til gode erfaringer med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen, som er prøvd ut på to skoler i Oslo. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 25 mill. kroner til å utvide forsøket til å omfatte flere skoler i Oslo, samt noen skoler i Bergen og Drammen.

Dette medlem vil understreke betydningen av frivillig arbeid på integreringsområdet. Det er viktig at det både gis tilskudd til tiltak på lokalt nivå og til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet.

Dette medlem viser til at integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap. Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener at det er behov for en styrking av området for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Tilbudet må utvides og forbedres.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 50 mill. kroner til styrking av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Regional utvikling

Dette medlem mener det er viktig med en målrettet satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme og engasjement for lokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn med de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordringene enn departement og staten gjør. Det er derfor fylkene som bør koordinere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. At staten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mer til å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandling enn å bygge opp under lokal mobilisering flest mulig steder.

Dette medlem viser til regjeringens forslag til reduksjon i næringsrettede midler til regional utvikling. Dette medlem er enig i at det er fornuftig å omprioritere noen av disse midlene til opprustning og fornying av fylkesveier over innbyggertilskuddet til fylkeskommunene.

Dette medlem mener imidlertid at kutt i overføringer til bredbåndutbygging er dramtiske for distriktene og mener at kutt i tilskudd til bredbåndsutbygging må reverseres.

Dette medlem mener at tilskuddsordningen skal brukes til å øke bredbåndskapasiteten og mobildekningen i områder der markedet ikke fungerer godt nok. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett 2015, der det er satt av 110 mill. kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging over Samferdselsdepartementets budsjett (kap. 1380 post 71).

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet med 10,2 mill. kroner. Dette medlem kan ikke se at det er behov for en økning i bevilgningene til dette direktoratet og viser til at direktoratet med forslaget vil få en samlet bevilgning på 57,7 mill. kroner. Dette medlem viser til at Venstre generelt mener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver, reguleringer og kontrollfunksjoner må gjennomgås med sikte på å tilbakeføre politiske funksjoner til folkevalgte organer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås en nominell videreføring av overføringene til Direktoratet for byggkvalitet, som innebærer 11,5 mill. kroner mindre enn det som følger av regjeringens forslag. Dette medlem viser til at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping og næringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøene kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg. Inkubatorene bidro i perioden 2000–2011 til mer enn 1 500 bedriftsetableringer. Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkubatorene, er høykompetente virksomheter som sysselsetter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplasser også utvikles i distriktene.

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter stemte subsidiært for den avtalen da ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett fikk flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

3.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

En solidarisk asyl- og innvandringspolitikk

Verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet. Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 derfor foreslår at Norge tar imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 fra andre konfliktområder.

Dette medlem mener Norge må bidra mer til å hindre at flyktninger ikke omkommer på sjøen på flukt over Middelhavet. Norge må ta initiativ til at landene i Europa erstatter den italienske aksjonen Mare Nostrum, initiert etter Lampedusa-tragedien i 2013, og til reforhandling av Dublinavtalen. Det er alvorlig og ikke betryggende at Norges regjering mener det er nok å bidra i Frontex og TRITON og ikke vil ta initiativ til å erstatte Mare Nostrum med en ny internasjonal aksjon av samme format for å bidra til å sikre livet til mennesker som flykter fra krigen over havet i usikre båter.

Dette medlem viser til at i flere år har land som Malta, Italia og Hellas bedt om bedre ansvarsdeling mellom landene i Europa enn det Dublin-avtalen gir.

Dette medlem mener regjeringen ikke kan sitte passiv. Tvert imot må Norge ta initiativ til en ny felles Dublin-fortolkning nå, som vil gi en jevnere ansvarsdeling mellom alle medlemslandene. Dublin-regelverket gir en mulighet til å sende tilbake asylsøkere til første søknadsland. Dette gir veldig skeiv ansvarsdeling. Dette medlem viser til at dette har vært et stadig tilbakevendende tema i Europarådet, og parlamentarikerforsamlingen der har gjentatte ganger bedt om at ansvarsdelingen må bli mer balansert. Dette medlem viser til at Italia nå sier de vil slutte å stemple passene til asylsøkere i framtida for å slippe å få ansvaret for alle som kommer, og det vil i praksis bety at Dublin-avtalen er satt ut av spill.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til reforhandling av Dublin-avtalen med sikte på jevnere ansvarsfordeling mellom landene.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en omfattende internasjonal aksjon for å redde mennesker i havsnød på flukt over Middelhavet.»

Dette medlem mener at asyl- og innvandringspolitikken skal være rettferdig, solidarisk og rettssikker. Dette medlem mener derfor det er kritikkverdig at regjeringen kutter i bevilgningen til utlendingsforvaltningen. Alle som søker beskyttelse skal behandles rettssikkert og med respekt. For å sikre en rask og rettssikker avklaring av søknader viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 vil styrke saksbehandlingen i UDI og UNE, og sikre flere nemndsmøter og bedre rettshjelp.

Dette medlem understreker at Sosialistisk Venstreparti vil sette hensynet til barns rettigheter foran såkalte «innvandringspolitiske hensyn». Dette medlem mener at barnefaglig kompetanse er avgjørende for gode og riktige vurderinger. Det krever økt kompetanse om barns rett til å bli hørt, og kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås 20 mill. kroner for å bedre rettssikkerheten til barn i utlendingsforvaltningen, og 3 mill. kroner mer til rettshjelp for lengeværende asylbarn. UNE skal på eget initiativ få mulighet til å gjennomgå saker med lengeværende asylbarn, og de aktuelle familiene skal sikres god informasjon om de nye reglene.

Dette medlem mener det er svært kritikkverdig, og i strid med god integreringspolitikk, når regjeringen fjerner rett til barnehageplass for fire- og femåringer i asylmottak. Dette vil føre til at flere barn ikke kan norsk når de starter på skolen, i tillegg til at regjeringen her fratar barn i asylmottak en mulighet til å få en mer normalisert hverdag ved å gå i barnehage.

Dette medlem mener, i likhet med flere organisasjoner, som for eksempel NOAS, at regjeringens forslag til budsjett på asyl- og innvandringsfeltet er barnefiendtlig og prioriterer retur foran rettssikkerhet. Regjeringen kutter i stønaden til beboere på mottak og har ingen satsing på aktivitetstilbud til barn i mottak. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås at alle barn på asylmottak skal ha rett til å gå i barnehage, gis økt støtte til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og regjeringens kutt i stønadsnivået for beboere på mottak reverseres.

Ulik bakgrunn – felles framtid

Nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker som lever i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet og velferd, når helse og alder krever sitt. Dette medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er viktig, både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det derfor foreslås å øke støtten til Jobbsjansen med 45 mill. kroner i 2015 utover regjeringens forslag.

Nesten 5 000 flyktninger som har fått opphold venter på å bli bosatt i en kommune. Dette medlem understreker at å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen til å klare seg sjøl. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil fremme eget forslag om en ny og mer forpliktende bosettingsordning. Dette medlem understreker at forholdene på mottak må være rettet inn mot tidlig integrering og god livskvalitet for beboerne. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås å gi alle barn på mottak rett til barnehageplass og et bedre aktivitetstilbud.

For å sikre oppfølging og rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har foreslått å øke refusjonen kommunene får for barnevernstiltak for denne gruppa, fra 80 pst. til 90 pst.

Dette medlem viser til at prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO i områder med spesielle levekårsutfordringer, har vært svært vellykket. Å gå i barnehage er viktig for språkopplæring og integrering, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2015 prioriterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO. I tillegg øker Sosialistisk Venstreparti satsingene i områder med spesielle levekårsutfordringer med 12 mill. kroner og reverserer regjeringens kutt i Groruddalssatsinga på 8 mill. kroner.

Distrikts- og regionalpolitikk

Dette medlem mener folk skal få bo der de vil, og bedrifter må kunne etableres også i distriktene. Distriktene er avgjørende for arbeidsplasser, næringsliv og verdiskaping i hele Norge. Skal dette bli mulig, trenger vi sterk offentlig støtte til næringsutvikling i distriktene og en rettferdig fordeling av inntekter og utgifter gjennom kommuneøkonomien.

Dette medlem påpeker at når regjeringens strategi for distrikts- og regionalpolitikken er «å styrke vekstkraften der den er», er det en strategi for sentralisering og styrking av de som allerede er sterke. Regjeringens prioriteringer viser også nettopp dette. Distriktspolitikken er alvorlig svekket, både gjennom kutt i bevilgningene under kap. 551 post 60, Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61, Næringsrettede midler til regional utvikling, gjennom uttrekk i kommuneøkonomien for redusert arbeidsgiveravgift, endringer i inntektsfordeling mellom fylkeskommunene og svekket landbrukspolitikk. Dette kommer i tillegg til kuttet på 430 mill. kroner i budsjettet for 2014. Dette medlem viser til at dette vil svekke næringsutvikling og sysselsetting i distriktene.

Dette medlem styrker kommuneøkonomien kraftig og vil gå imot endringer i inntektssystemet som vil svekke utjamninga. Videre viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 øker de næringsrettede virkemidlene, styrker fylkeskommunenes muligheter til å drive kollektivtrafikk og styrker arbeidet med å skaffe lærlingekontrakter. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 blant annet øker de regionale utviklingsmidlene med 280 mill. kroner.

Dette medlem understreker at god infrastruktur er avgjørende for næringslivet. Ikke minst er sikring av høy kvalitet og kapasitet på bredbånd over hele landet avgjørende for etablering der markedet alene ikke sikrer utbygging. Dette medlem viser til satsingene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 på dette og til satsinger over næringsbudsjettet.

Alle må ha et hjem

Å skaffe nok boliger til alle er et politisk ansvar. Dette medlem viser til at markedet ikke klarer å sikre en rask nok boligbygging til priser som folk flest har råd til. Dette medlem understreker at boligspekulanter og kommersielle aktørers makt over familienes velferd og økonomi må bremses. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti sosial boligbygging i sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Dette medlem vil at kommunene skal bygge flere boliger folk har råd til og planlegge bolig- og byutvikling i et langsiktig perspektiv. Dette medlem vil bruke tomtepolitikken til å gjøre boligene rimeligere og kunne tilby flere rimelige utleieboliger til vanlige folk som ønsker å leie, og flere «Leie til eie»-boliger. Dette skal skje ved at kommunen stiller tomter til disposisjon for utbyggere og omsetter de ferdige boligene til selvkost, slik det blant annet er gjort i Sandnes.

Dette medlem mener et godt redskap for mer sosial boligbygging er å opprette kommunale tomteselskap for å klargjøre flere tomter for utbygging. Dette medlem viser også til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 12 S (2014–2015) (Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen) om å øke byggingen av studentboliger med 500 enheter utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor Husbankens låneramme økes til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges. Dette vil legge til rette for oppføring av 2 941 flere boliger. Videre foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger i 2015. I tillegg foreslås det en pott til kommunene på 25 mill. kroner til mer sosial boligbygging.

Tilskuddene til å skaffe boliger til vanskeligstilte økes med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 356 flere etableringstilskudd i 2015. Dette medlem viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 økes derfor bostøtten med 190 mill. kroner, og dette medlem går imot regjeringens foreslåtte endringer som gjør at mange færre får rett til bostøtte.

Tabell 2a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 6, med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	Budsjettforlik	A	KrF	Sp	V	SV
Utgifter (i tusen kroner)
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	844 649	850 509 (+5 860)	851 349 (+6 700)	844 649 (0)	851 349 (+6 700)	876 349 (+31 700)	922 349 (+77 700)
	21	Spesielle driftsutgifter, asylmottak	1 516 814	1 519 497 (+2 683)	1 521 514 (+4 700)	1 516 814 (0)	1 516 814 (0)	1 535 814 (+19 000)	1 526 514 (+9 700)
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	55 542	55 477 (-65)	55 542 (0)	55 542 (0)	55 542 (0)	55 542 (0)	55 542 (0)
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling	7 679	7 671 (-8)	7 679 (0)	17 679 (+10 000)	7 679 (0)	7 679 (0)	7 679 (0)
	60	Tilskudd til vertskommuner for asylmottak	244 103	286 303 (+42 200)	286 303 (+42 200)	286 303 (+42 200)	286 103 (+42 000)	361 303 (+117 200)	389 103 (+145 000)
	70	Stønader til beboere i asylmottak	408 333	408 333 (0)	453 333 (+45 000)	456 333 (+48 000)	453 333 (+45 000)	453 333 (+45 000)	453 333 (+45 000)
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak	15 467	0 (-15 467)	0 (-15 467)	0 (-15 467)	0 (-15 467)	0 (-15 467)	0 (-15 467)
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak og informasjon til au pairer	0	22 467 (+22 467)	22 567 (+22 567)	21 467 (+21 467)	15 467 (+15 467)	18 467 (+18 467)	23 967 (+23 967)
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger	122 268	122 268 (0)	122 268 (0)	114 268 (-8 000)	122 268 (0)	122 268 (0)	122 268 (0)
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak	10 807	14 407 (+3 600)	14 407 (+3 600)	10 807 (0)	14 407 (+3 600)	14 407 (+3 600)	43 207 (+32 400)
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet	11 202	14 302 (+3 100)	14 302 (+3 100)	54 902 (+43 700)	14 302 (+3 100)	14 302 (+3 100)	45 902 (+34 700)
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter	269 070	268 788 (-282)	269 070 (0)	271 070 (+2 000)	269 070 (0)	294 070 (+25 000)	289 070 (+20 000)
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling	11 049	11 036 (-13)	11 049 (0)	11 049 (0)	11 049 (0)	11 049 (0)	16 049 (+5 000)
500		Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	1	Driftsutgifter	353 105	352 738 (-367)	353 105 (0)	353 105 (0)	353 105 (0)	353 105 (0)	353 105 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	110 000	109 860 (-140)	110 000 (0)	110 000 (0)	110 000 (0)	110 000 (0)	110 000 (0)
	22	Forskning	6 700	6 679 (-21)	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)	6 700 (0)
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	58 800	58 765 (-35)	58 800 (0)	58 800 (0)	58 800 (0)	58 800 (0)	58 800 (0)
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 144 600	1 144 600 (0)	1 444 600 (+300 000)	1 294 600 (+150 000)	1 744 600 (+600 000)	1 144 600 (0)	1 424 600 (+280 000)
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift	360 700	360 700 (0)	360 700 (0)	360 700 (0)	360 700 (0)	360 700 (0)	390 700 (+30 000)
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	62	Bolystprogrammet	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	40 000 (+40 000)	0 (0)	0 (0)
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling	486 650	486 650 (0)	486 650 (0)	486 650 (0)	506 650 (+20 000)	486 650 (0)	486 650 (0)
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	25 800	25 772 (-28)	25 800 (0)	25 800 (0)	25 800 (0)	25 800 (0)	25 800 (0)
560		Sametinget
	50	Sametinget	274 900	276 634 (+1 734)	296 700 (+21 800)	274 900 (0)	274 900 (0)	274 900 (0)	274 900 (0)
	54	Samefolkets fond	5 200	5 195 (-5)	5 200 (0)	5 200 (0)	5 200 (0)	5 200 (0)	5 200 (0)
561		Tilskudd til samiske formål
	50	Samisk høgskole	5 500	5 494 (-6)	5 500 (0)	5 500 (0)	10 500 (+5 000)	5 500 (0)	5 500 (0)
	51	Divvun	5 800	5 794 (-6)	5 800 (0)	5 800 (0)	5 800 (0)	5 800 (0)	5 800 (0)
	72	Samisk språk, informasjon m.m.	3 900	3 900 (0)	3 900 (0)	8 900 (+5 000)	3 900 (0)	3 900 (0)	3 900 (0)
562		Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
	1	Driftsutgifter	3 100	3 097 (-3)	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)	3 100 (0)	3 600 (+500)
	21	Spesielle driftsutgifter	2 000	1 998 (-2)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)	2 000 (0)
563		Internasjonalt reindriftssenter
	1	Driftsutgifter	4 250	4 246 (-4)	4 250 (0)	4 250 (0)	4 250 (0)	4 250 (0)	4 250 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	2 500	2 498 (-2)	2 500 (0)	2 500 (0)	2 500 (0)	2 500 (0)	2 500 (0)
567		Nasjonale minoriteter
	60	Tiltak for rom	6 000	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)	6 000 (0)	8 000 (+2 000)
	72	Det mosaiske trossamfund	1 000	4 500 (+3 500)	4 500 (+3 500)	4 500 (+3 500)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	57 700	57 684 (-16)	57 700 (0)	57 700 (0)	57 700 (0)	57 700 (0)	57 700 (0)
580		Bostøtte
	70	Bostøtte	2 810 000	2 810 000 (0)	2 810 000 (0)	2 961 000 (+151 000)	2 900 000 (+90 000)	2 810 000 (0)	3 000 000 (+190 000)
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	61	Husleietilskudd	5 000	5 000 (0)	5 000 (0)	5 000 (0)	25 000 (+20 000)	5 000 (0)	5 000 (0)
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling	56 200	56 200 (0)	61 200 (+5 000)	56 200 (0)	56 200 (0)	60 200 (+4 000)	60 200 (+4 000)
	75	Tilskudd til etablering i egen bolig	371 700	371 700 (0)	371 700 (0)	371 700 (0)	371 700 (0)	396 700 (+25 000)	496 700 (+125 000)
	76	Tilskudd til utleieboliger	669 500	669 500 (0)	669 500 (0)	669 500 (0)	669 500 (0)	744 500 (+75 000)	769 500 (+100 000)
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet	19 700	21 700 (+2 000)	21 900 (+2 200)	19 700 (0)	19 700 (0)	21 900 (+2 200)	21 900 (+2 200)
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd	71 600	71 600 (0)	71 600 (0)	71 600 (0)	71 600 (0)	74 900 (+3 300)	99 900 (+28 300)
	79	Tilskudd til tilpasning av bolig	177 400	177 400 (0)	178 400 (+1 000)	187 400 (+10 000)	177 400 (0)	177 400 (0)	178 500 (+1 100)
585		Husleietvistutvalget
	1	Driftsutgifter	23 300	23 277 (-23)	23 300 (0)	23 300 (0)	23 300 (0)	23 300 (0)	30 300 (+7 000)
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	85 000	84 927 (-73)	85 000 (0)	85 000 (0)	85 000 (0)	73 500 (-11 500)	85 000 (0)
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	57 700	57 652 (-48)	57 700 (0)	57 700 (0)	57 700 (0)	57 700 (0)	57 700 (0)
590		Planlegging og byutvikling
	61	Bærekraftig byutvikling	18 550	18 550 (0)	18 550 (0)	18 550 (0)	43 550 (+25 000)	28 550 (+10 000)	18 550 (0)
	65	Områdesatsing i byer	29 000	29 000 (0)	64 000 (+35 000)	29 000 (0)	29 000 (0)	40 000 (+11 000)	45 000 (+16 000)
820		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	193 093	196 995 (+3 902)	193 093 (0)	193 093 (0)	197 193 (+4 100)	197 193 (+4 100)	230 293 (+37 200)
821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling	39 530	39 492 (-38)	39 530 (0)	39 530 (0)	39 530 (0)	39 530 (0)	39 530 (0)
	50	Norges Forskningsråd	6 798	6 791 (-7)	6 798 (0)	6 798 (0)	6 798 (0)	6 798 (0)	6 798 (0)
	60	Integreringstilskudd	6 793 969	6 881 469 (+87 500)	6 981 469 (+187 500)	7 097 469 (+303 500)	7 081 469 (+287 500)	6 906 469 (+112 500)	7 581 269 (+787 300)
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger	433 934	434 534 (+600)	434 534 (+600)	593 934 (+160 000)	434 534 (+600)	434 534 (+600)	439 734 (+5 800)
	62	Kommunale innvandrertiltak	232 146	283 146 (+51 000)	283 146 (+51 000)	232 146 (0)	232 146 (0)	232 146 (0)	337 146 (+105 000)
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	48 119	49 119 (+1 000)	49 119 (+1 000)	48 119 (0)	48 119 (0)	49 319 (+1 200)	52 119 (+4 000)
822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap	28 086	28 057 (-29)	28 086 (0)	28 086 (0)	28 086 (0)	78 086 (+50 000)	28 086 (0)
	22	Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	11 910	11 898 (-12)	11 910 (0)	11 910 (0)	11 910 (0)	11 910 (0)	11 910 (0)
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 566 481	1 572 481 (+6 000)	1 572 481 (+6 000)	1 566 481 (0)	1 572 481 (+6 000)	1 572 481 (+6 000)	1 620 281 (+53 800)
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	344 600	342 265 (-2 335)	344 600 (0)	344 600 (0)	344 600 (0)	344 600 (0)	344 600 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter	13 300	13 287 (-13)	13 300 (0)	13 300 (0)	13 300 (0)	13 300 (0)	13 300 (0)
2426		Siva SF
	70	Tilskudd	46 000	53 945 (+7 945)	54 000 (+8 000)	46 000 (0)	46 000 (0)	71 000 (+25 000)	46 000 (0)
		Sum utgifter	20 742 010	20 968 053 (+226 043)	21 477 010 (+735 000)	21 668 910 (+926 900)	21 940 610 (+1 198 600)	21 308 010 (+566 000)	22 899 210 (+2 157 200)
Inntekter (i tusen kroner)
3490		Utlendingsdirektoratet
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	12 502	15 584 (+3 082)	15 602 (+3 100)	21 802 (+9 300)	9 402 (-3 100)	15 602 (+3 100)	40 402 (+27 900)
	4	Asylmottak, ODA-godkjente utgifter	950 425	969 461 (+19 036)	970 225 (+19 800)	950 425 (0)	950 425 (0)	950 425 (0)	950 425 (0)
	5	Refusjonsinntekter	11 322	11 310 (-12)	11 322 (0)	11 322 (0)	11 322 (0)	11 322 (0)	11 322 (0)
	6	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter	10 807	14 407 (+3 600)	14 407 (+3 600)	21 607 (+10 800)	7 207 (-3 600)	14 407 (+3 600)	43 207 (+32 400)
3585		Husleietvistutvalget
	1	Gebyrer	900	899 (-1)	900 (0)	900 (0)	900 (0)	900 (0)	900 (0)
3587		Direktoratet for byggkvalitet
	4	Gebyrer, sentral godkjenning foretak	45 300	45 269 (-31)	45 300 (0)	45 300 (0)	45 300 (0)	45 300 (0)	45 300 (0)
3821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	1	Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter	157 590	204 390 (+46 800)	204 390 (+46 800)	297 890 (+140 300)	204 390 (+46 800)	204 390 (+46 800)	578 390 (+420 800)
	2	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter	33 321	34 421 (+1 100)	34 421 (+1 100)	36 521 (+3 200)	34 421 (+1 100)	34 421 (+1 100)	42 921 (+9 600)
5312		Husbanken
	1	Gebyrer m.m.	12 900	12 887 (-13)	12 900 (0)	12 900 (0)	12 900 (0)	12 900 (0)	12 900 (0)
5615		Husbanken
	80	Renter	3 516 000	3 516 000 (0)	3 516 000 (0)	3 538 000 (+22 000)	3 538 000 (+22 000)	3 516 000 (0)	3 538 000 (+22 000)
		Sum inntekter	5 053 415	5 126 976 (+73 561)	5 127 815 (+74 400)	5 239 015 (+185 600)	5 116 615 (+63 200)	5 108 015 (+54 600)	5 566 115 (+512 700)
		Sum netto	15 688 595	15 841 077 (+152 482)	16 349 195 (+660 600)	16 429 895 (+741 300)	16 823 995 (+1 135 400)	16 199 995 (+511 400)	17 333 095 (+1 644 500)

3.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei respektive partia.

Kapittel under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2015: kr 3 236 864 000 Saldert budsjett 2014: kr 4 038 117 000.

Komiteen viser til at asylinstituttet er et meget viktig verktøy for å gi beskyttelse til mennesker som har beskyttelsesbehov. Komiteen vil videre understreke at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser og hjelpe flyktninger. Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, samt gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på området.

Komiteen viser til den vanskelige situasjonen for beboerne i Camp Liberty i Irak. Komiteen ber regjeringen på forespørsel fra UNHCR om å ta imot overføringsflyktninger også fra Camp Liberty innenfor kvoten av overføringsflyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medfører enkelte endringer på asyl- og flyktningområdet. Budsjettavtalen medfører at Norge forpliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er positivt at flere mennesker på flukt kanaliseres gjennom FN-systemet, fremfor å måtte legge livet sitt i hendene på kyniske menneskesmuglere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg II i statsbudsjettet for 2014 fremmet forslag om at Norge skulle ta imot 1 000 flere kvoteflyktninger. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre brukte sitt flertall for å redusere dette forslaget med 500 kvoteflyktninger. I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2014 fremmet Arbeiderpartiet forslag om en egen syriamilliard som skulle fordeles på styrket humanitær innsats i regionen og flere kvoteflyktninger til Norge. Heller ikke dette forslaget ville stortingsflertallet være med på.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om å reversere kuttet på 500 kvoteflyktninger i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag for 2014, og støtter dette.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget ved behandling av representantforslag fremmet av Sosialistisk Venstreparti om å ta imot flere syriske flyktninger, fattet følgende vedtak mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer:

«Stortinget ber regjeringen forelegge for Stortinget en redegjørelse for hvordan Norge kan bistå naboland som Libanon og Jordan med å håndtere flyktningstrømmen fra Syria, samt en vurdering av hvor mange flere syriske flyktninger Norge kan ta imot i 2014–2015.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke har etterkommet stortingsvedtaket, og forventer at regjeringen snarest følger det opp, etter dialog med FNs høykommissær for flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at flertallet er enig om å ta imot 500 flere overføringsflyktninger fra UNHCR enn det regjeringen legger opp til og at Norge med dette tar et større ansvar i det internasjonale flyktningarbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag og merknader under andre poster om å øke antall kvoteflyktninger til 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 kvoteflyktninger fra andre konfliktområder.

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Prop. 1 S (2014–2015), hvor regjeringen viser til visse justeringer i posten. Disse medlemmer viser til at disse endringene kommer som følge av flere saker. Prognosen for antall asylsøkere er lavere enn tidligere. Samtidig planlegges det flere utsendelser med assistert retur. Disse medlemmer vil videre vise til gjeldende gevinstrealiseringsplan for EFFEKT-programmet og nedgang i antall oppholdssaker som skal behandles, som følge av at ordningen for faglærte som ønsker å lære norsk i Norge ble opphevet 15. mai 2014. Disse medlemmer vil også vise til forslaget om avvikling av stønad til reiseutgifter for familieinnvandrere. Disse medlemmer vil også vise til at Norge i 2015 ikke lenger vil ha formannskapet i General Directors’ Immigration Services Conference (GDISC).

Disse medlemmer viser til at regjeringen som følge av disse justeringene foreslår å øke posten med 4,86 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti mener at det er en menneskerett å kunne søke og å få asyl for den som trenger beskyttelse. Det er derfor viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling av søknader om asyl.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UDI uten at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor det er satt av 25 mill. kroner til nedbygging av restanser i UDI.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringens såkalte «justeringer» på posten fører til kutt i driftsmidlene til Utlendingsdirektoratet som igjen vil kunne føre til lengre saksbehandlingstid. Dette medlem viser til at NOAS har påpekt at allerede i dag må grupper som har høy sannsynlighet for opphold, som eritreere og syrere, vente i opptil et halvt år før de kan presentere asylsaken sin i et intervju, det vil si før saksbehandlingen starter i det hele tatt. Både samfunnsøkonomiske og humanitære hensyn taler for en satsing som gir rask saksbehandling og rask bosetting.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 20 mill. kroner for å redusere saksbehandlingstiden.

Alle barn har rett til en individuell behandling av sin sak og til at deres meninger blir hørt. Barnefaglig kompetanse i asylprosessen er en forutsetning for at asylsøkende barn skal bli behandlet på egne premisser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det derfor foreslås å sette av 10 mill. kroner til UDI for å bedre rettssikkerheten for barn i saksbehandlingen. Dette omfatter tiltak for å sikre at barn blir hørt og til kunnskapsutvikling for å sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd av utlendingsforvaltningen. Det er nødvendig for å sikre at det foretas faglig funderte og gode individuelle barnets beste-vurderinger. Det er også behov for kompetanse blant voksne om hvorfor og hvordan barnets rett til å bli hørt skal og kan oppfylles. Det er også generelt behov for styrket kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter for å bedre en barnesensitiv tilnærming i saksbehandlingen. Dette medlem ber regjeringen følge opp tiltakene fra Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt om å sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningens arbeid og anbefalte tiltak for å sikre at barn blir hørt.

Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, med 47,7 mill. kroner.

Dette medlem viser til Representantforslag 18 S (2014–2015) om å ta imot de 123 syriske flyktningene regjeringen sa nei til under henvisning til kommunenes kapasitet.

3.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteen viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall asylsøkere, gjennomsnittlig belegg i mottakene og sammensetningen av beboergruppen. Botiden påvirkes av en rekke faktorer, der spesielt saksbehandlingstiden i asylsaker, bosettingstakten og returgjennomføringen er viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil videre vise til avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med totalt 500,3 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen medfører enkelte endringer på asylmottaksområdet. Disse medlemmer viser til at posten økes med 4,7 mill. kroner i forhold til regjeringens opprinnelige forslag, som en følge av en økning av mottaksplasser for enslige, mindreårige asylsøkere. Disse medlemmer vil også vise til budsjettavtalens styrking av kap. 490 post 60 og 71. Disse omprioriteringene medfører både en videreføring av barnehagetilbudet for 4–5-åringer i asylmottak, og innebærer en styrking av aktivitetstilbudet for barn i asylmottak med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til flere saker siste året hvor flere kommuner etterlyser bedre rutiner og samarbeid før etablering av mottak finner sted, og videre til at kommuner med etablerte mottak mister dem mot sin vilje, mens det i andre kommuner opprettes asylmottak til tross for stor lokal motstand. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp kommunenes behov for å delta i planleggingen og forberedelsene til etablering av mottak.

Disse medlemmer mener flere asylmottak bør drives i offentlig regi eller av ideelle organisasjoner. Det skal uansett driftsoperatør stilles klare kvalitative krav til driften. Det må arbeides for å finne tiltak som kan styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør, og disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om å styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør for asylmottak.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietog Sosialistisk Venstreparti viser til finansinnstillingen og de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015 hvor det legges opp til å reversere kuttet i regjeringens forslag til antall mottaksplasser for enslige mindreårige og at posten styrkes med 4,7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget om å redusere bevilgningen til drift av asylmottak med om lag en halv milliard kroner med begrunnelse i et generelt driftskutt i statlig sektor og lavere ankomsttall av asylsøkere. Disse medlemmer legger til grunn at dette ikke svekker asylsøkernes levekår, sikkerhet og forsvarlig drift av asylmottakene. Disse medlemmer vil be regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett 2015 dersom budsjettrammene viser seg for knappe til å sikre dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen argumenterer med at det sannsynligvis er flere beboere i EMA-mottak som er over 18 år og de reduserer derfor belegget med 13 beboere. Hvordan regjeringen har tenkt å plukke ut disse beboerne sies det ikke noe om. Dette medlem mener det er useriøst av regjeringen å foreta et sånt kutt uten nærmere dokumentasjon for påstanden.

Dette medlem vil også understreke viktigheten av at det settes i verk flere tiltak for å forhindre at barn forsvinner fra asylmottak. Dette medlem viser til at PRESS, Redd Barna Ungdom, i sin rapport «Savnet» har foreslått en rekke tiltak for å få ned antallet og forhindre forsvinninger fra asylmottak. Disse barna kan lett bli offer for å bli utnyttet av kriminelle blant annet til svart arbeid, for å utsettes for overgrep og menneskehandel og de har få muligheter til å forsørge seg på annen måte enn ved kriminalitet. Dette må hindres. PRESS har blant annet foreslått at det settes av midler for å utrede fordeler/ulemper og kostnader ved en nasjonal koordineringsenhet for å følge opp saker som involverer barn som forsvinner fra asylmottak og barnevernets omsorg. De mener også at det bør settes av midler til forskning og kompetanseheving i alle etater vedrørende enslige mindreårige asylsøkere og flyktningers utsatte posisjon. De som har kontakt med barna må ha god skolering i barnesamtale, enslige mindreåriges situasjon, og å avdekke avdekking av overgrep og menneskehandel. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å sette av 5 mill. kroner til tiltak for å forhindre at barn forsvinner fra mottak. Dette medlem ber regjeringen følge opp tiltakene som er foreslått av PRESS, Redd Barna Ungdom.

3.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteen viser til lavere prognose for antall asylsøkere i 2015, og at det er foretatt en gjennomgang av de faktiske utgiftene på denne posten. Videre vil komiteen vise til at politiet 1. april 2014 overtok flere av UDIs oppgaver knyttet til ankomstsamtaler med nyankomne asylsøkere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil også vise til avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med 9 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet , Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at ikke færre får kvalifisert tolkehjelp.

3.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen totalt sett foreslår å øke bevilgningen på posten med 208 000 kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen for statlige virksomheter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen med 10 mill. kroner for å styrke utlendingsforvaltningens barnefaglige kompetanse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og merknader under kap. 490 post 1 og kap. 491, hvor det vises til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås 20 mill. kroner for å øke rettssikkerheten til barn i utlendingsforvaltningen, blant annet gjennom å styrke den barnefaglige kompetansen og sikre barns rett til å bli hørt.

3.3.1.5 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall mottak og antall plasser. Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen foreslår å avvikle vertskommunetilskuddet for barnehage for fire- og femåringer i asylmottak.

Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med totalt 98,8 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvorav 42,2 mill. kroner knyttet til avviklingen av vertskommunetilskuddet for barnehage, og støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er viktig at alle barn i asylmottak får tilbud om tilrettelagte aktiviteter som kan gjøre hverdagen enklere. Disse medlemmer understreker at dette selvsagt også gjelder 4–5-åringer som nærmer seg skolealder.

Flertallet viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer når det gjelder norske asylmottak. Dette innebærer blant annet en opprettholdelse av vertskommunetilskuddet for barnehage på 42,2 mill. kroner. Flertallet viser til budsjettavtalen, og påpeker at budsjettet for 2015 legger opp til at 4–5-åringer ved norske asylmottak vil motta gratis barnehage. Flertallet viser også til at budsjettavtalen legger opp til en styrking av aktivitetstilbudet for barn i asylmottak med 4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringens opprinnelige forslag om kutt i barnehagetilbudet for 4–5-åringer på asylmottak. Disse medlemmer mener regjeringen har sendt ut et dårlig signal om at velferdstilbud til sårbare barn er en salderingspost. Dette sender uheldige signaler overfor vertskommunene. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett med økte rammer for barnehagene og økte kommunerammer og forventer at vertskommunene med disse rammene tilbyr barnehage til 4–5-åringene samt utvider tilbudet også til 1–3 åringer på asylmottak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt 42 mill. kroner for å reversere avviklingen av vertskommunetilskuddet til gratis barnehagetilbud til 4–5-åringer ved asylmottak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at barn som bor i asylmottak lever i en unormal bosituasjon med begrensede muligheter for aktivitet og lek, og de preges av usikkerheten som foreldrene deres lever under. Barna er del av familier som har flyktet fra krig og konflikt, og som i asylmottak er utsatt for store belastninger på grunn av midlertidigheten, unaturlig og krevende boforhold, usikkerheten knyttet til oppholdsstatus, dårlig økonomi og mangelen på normalt liv og materielle ressurser. Et barnehagetilbud betyr derfor sårt tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andre barn og trygge voksne. Det er helt avgjørende faktorer for barns utvikling, både når det gjelder språkutvikling og psykisk helse. At regjeringen foreslår å kutte dette tilbudet for at budsjettet skal gå opp, i tillegg til at det kuttes i stønader for beboere på mottak – også beboere som har barn, er etter dette medlems syn et uttrykk for ekstrem smålighet og neglisjering av barns behov. Barnehage har av alle partier blitt trukket fram som et viktig integreringstiltak, blant annet som følge av språkopplæring. Flere av barna som med regjeringens forslag mister muligheten til å gå i barnehage, er barn som har fått opphold og som skal leve livet sitt i Norge og starte på norsk skole.

Dette medlem viser også til det faktum at det at barn har gått i barnehage skal tillegges vekt når en vurderer barnas tilknytning til Norge i forbindelse med saker om opphold på grunn av særlig tilknytning til Norge, og at regjeringens forslag derfor også er et bevisst forsøk på å svekke lengeværende barns mulighet til å få opphold i Norge.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er foreslått 145 mill. kroner til å sørge for at alle barn på mottak får mulighet til å gå i barnehage. Dette medlem ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Østbergutvalget (NOU 2010: Mangfold og mestring) og Bergeutvalget (NOU 2011:I velferdsstatens venterom) om å gi barn som bor på asylmottak rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i Norge.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med eget lovforslag som sikrer at alle barn på asylmottak har rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i Norge.»

3.3.1.6 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningsbehovet på posten avhenger av antall beboere i mottak og sammensetningen av beboergrupper.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil også vise til regjeringens forslag om å redusere satsene for voksne beboere uten vedtak i asylsaken og med oppholdstillatelse.

Disse medlemmer viser derfor til at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen på posten med totalt 206,7 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvorav 45 mill. kroner knyttet til reduserte satser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at beboere på asylmottak mottar økonomiske ytelser til livsopphold. Stønaden skal gi beboerne en mulighet for å opprettholde en nøktern livsstil. Regjeringens kutt på 45 mill. kroner inneholder ikke noen faglig begrunnelse og vil redusere et allerede nøkternt tilbud til et for lavt nivå. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor kuttet reverseres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til budsjettavtalen og til partiets generelle merknader under rammeområde 6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er foreslått å reversere forslaget fra regjeringen om reduserte satser for voksne beboere i asylmottak.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt 45 mill. kroner i økt stønad til beboere i asylmottak. Reduserte satser for voksne beboere i asylmottak er en usosial og lite forsvarlig måte å finne budsjettinnsparinger på. Dette er en sårbar gruppe som må gis nødvendig støtte for å stimuleres til aktivitet og trygghet i en ellers vanskelig situasjon.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble satt av 45 mill. kroner til reversering av den foreslåtte reduksjon i satsene for voksne beboere i asylmottak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at regjeringens foreslåtte kutt til stønader for voksne beboere i mottak uten vedtak i asylsaken og med oppholdstillatelse har blitt massivt kritisert fra blant annet Redd Barna, Norsk Folkehjelp og NOAS. Norsk Folkehjelp påpekte under komitéhøringen at satsene i dag er lave og tilsvarer omtrent halvparten av satsene for sosialhjelp. Redd Barna er alvorlig bekymret for at dette vil få alvorlige konsekvenser for barn. Å kutte i satsene vil i praksis innebære at barn ikke får et forsvarlig kosthold, nødvendige medisiner, varme klær og utstyr. Videre påpeker de at det kan føre til at det blir praktisk umulig å gjøre nødvendige innkjøp eller komme seg til legekontor, fordi ikke økonomien tillater det.

Dette er alvorlig, og dette medlem mener det er kritikkverdig, både at regjeringen har foreslått dette og at det ikke ble funnet plass til reversering av dette kuttet i budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor regjeringens kutt på satsene i mottak reverseres.

3.3.1.7 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak og informasjon til au pairer

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre medførte enkelte endringer på asylmottaksområdet. Flertallet viser til at budsjettavtalen legger opp til en styrking av aktivitetstilbudet for barn i asylmottak med 4 mill. kroner.

Flertallet viser til at det viktig at alle barn i asylmottak får tilbud om tilrettelagte aktiviteter som kan gjøre hverdagen enklere. Flertallet viser til at budsjettavtalen medførte en videreføring av støtten til Informasjons- og veiledningssenteret for au pairer.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom partiene der det ble satt av 3 mill. kroner til informasjonssenter for au pairer på kap. 490 post 71 slik at dette tilbudet kan videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at, i tillegg til regjeringens kutt til stønader for beboere i mottak og kutt i barnehagen for barn i asylmottak med de alvorlige konsekvensene det har for barn, har heller ikke regjeringen prioritert å øke støtten til aktivitetstilbud for barn i asylmottak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det legges opp til å øke støtten til aktivitetstilbud for barn i asylmottak og at posten styrkes med 4 mill. kroner begrunnet i dette.

Disse medlemmer viser til at Au pair-senteret ble opprettet i 2012 og yter råd, veiledning og bistand til au pairer i Norge. Disse medlemmer mener regjeringens forslag om kutt har skapt unødig usikkerhet om tilbudet. For de mange au pairer i Norge er tilbudet et viktig sikkerhetsnett som kan hjelpe den enkelte au pair hvis de utsettes for utnyttelse og misbruk i sine vertsfamilier. Disse medlemmer understreker at au pair-ordningen skal være en kulturutveksling. Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor bevilgningen til Au pair-senteret viderføres med 3,1 mill kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til partiets generelle merknader under rammeområde 6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke støtten til aktivitetstilbud for barn i asylmottak med 5 mill. kroner. Dette medlem er enig med regjeringen i at det er viktig at barn i asylmottak får en så normalisert barndom som mulig. Regjeringens budsjettforslag bidrar til det motsatte.

Dette medlem viser videre til at regjeringen foreslår å kutte all støtte til informasjons- og veiledningstjenesten for au pairer, drevet av Norsk Folkehjelp. Senteret ble etablert for å hindre utnyttelse av au pairer, som en konsekvens av at det hadde blitt avdekket en rekke tilfeller av slik utnyttelse. Hittil har senteret hatt over 650 henvendelser, noen av dem saker med grov utnyttelse av au pairen. De har avdekket flere saker der det er mistanke om menneskehandel, hvorav tre er anmeldt til politiet. En nedleggelse av senteret vil ha store konsekvenser for au pairenes rettssikkerhet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 3,5 mill. kroner for å sikre fortsatt drift av Informasjons- og veiledningssenteret for au pairer.

3.3.1.8 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenberg II og dens innsats for å øke samarbeidet med øvrige europeiske land om en effektiv returpolitikk. For perioden 2005–2013 ble det bygget opp bedre kontrollrutiner og systemer for å håndtere retur av mennesker uten lovlig opphold i Norge. Disse medlemmer registrerer at regjeringen bygger videre på disse innsatser og støtter det.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

3.3.1.9 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Flertallet viser til budsjettavtalen, og påpeker at posten styrkes med 3,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor posten styrkes med 3,6 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, med 32,4 mill. kroner.

3.3.1.10 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet, og påpeker at posten styrkes med 3,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kritiske til at regjeringen foreslår å kutte i stønaden til å dekke reiseutgifter. Etter disse medlemmers oppfatning bidrar familiegjenforening til å styrke sannsynligheten for å slå seg til ro i sitt nye hjemland og kunne bli integrert i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor posten er styrket med 3,1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å kutte 6,8 mill. kroner i stønader til reiseutgifter for familiemedlemmer til personer med beskyttelse, som selv får beskyttelse, under henvisning til at Norge ikke er forpliktet til å gi stønad til denne gruppen etter nasjonalt eller internasjonalt regelverk. I Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås det å reversere dette kuttet, og dette medlem viser til at i 2013 var det 1 283 familiemedlemmer til kvoteflyktninger som fikk slik reisestøtte. Dette medlem mener kuttet på 6,8 mill. kroner er et smålig kutt som kan hindre at familiemedlemmer får mulighet til å gjenforenes.

Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015, med 27,9 mill. kroner.

3.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2015: kr 280 119 000 Saldert budsjett 2014: kr 294 050 000.

Komiteen viser til at Utlendingsnemnda (UNE) ivaretar en viktig oppgave med behandling av alle klager etter utlendingsloven og statsborgerloven på vedtak som er fattet i førsteinstansen Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er svært viktig at UNE fungerer som et uavhengig forvaltningsorgan som gjør grundig etterprøving av de vurderinger UDI har gjort. UNE skal ivareta rettssikkerheten på utlendingsfeltet og bidra til at vedtakene som fattes er i tråd med internasjonale konvensjoner og norsk lov.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at behovet for å nedbygge antallet ubehandlede saker er mindre, som følge av en positiv innsats med å få ned antallet restanser og tiden det tar å behandle klagene de siste årene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til partiets generelle merknader under rammeområde 6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Venstre mener at det er viktig at rettssikkerheten til asylsøkere ivaretas ved behandling av søknader om asyl. Dette medlem mener det er behov for å effektivisere saksbehandlingen i UNE uten at det går på bekostning av rettssikkerheten for asylsøkerne. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative budsjett hvor det er satt av 25 mill. kroner til nedbygging av restanser og styrking av rettssikkerheten i UNE.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen kutter i driftsmidlene til Utlendingsnemnda. Dette medlem påpeker at det vil kunne få konsekvenser som lengre saksbehandlingstid, og dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes av 10 mill. kroner for å få ned saksbehandlingstiden i UNE.

Alle barn har rett til en individuell behandling av sin sak og til at deres meninger blir hørt. Barnefaglig kompetanse i asylprosessen er en forutsetning for at asylsøkende barn skal bli behandlet på egne premisser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å sette av 10 mill. kroner til UNE for å bedre rettssikkerheten for barn i saksbehandlingen. Dette omfatter tiltak for å sikre at barn blir hørt og til kunnskapsutvikling for å sikre barnefaglig kompetanse i alle ledd av utlendingsforvaltningen. Dette medlem mener det må bli økt bruk av personlig frammøte for nemnd i saker hvor det er tvil om troverdighet. For å sikre at det foretas gode individuelle barnets beste-vurderinger er det nødvendig med barnefaglig kompetanse. Det er behov for kompetanse blant voksne om hvorfor og hvordan barnets rett til å bli hørt skal og kan oppfylles. Det er også generelt behov for styrket kunnskap om hvordan barn berøres av krig og væpnede konflikter for å bedre en barnesensitiv tilnærming i saksbehandlingen. Dette medlem ber regjeringen følge opp tiltakene fra Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt om å sikre god barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningens arbeid og anbefalte tiltak for å sikre at barn blir hørt, samt forslagene i NOVA-rapporten (Rapport 1/14) «Barn i asylsaker Evaluering og kartlegging av hvordan barns situasjon blir belyst i Utlendingsnemndas saksbehandling, herunder høring av barn» av Elisabeth Gording Stang og Hilde Lidén.

Av de 10 mill. kroner skal også UNE på eget initiativ gis mulighet til å gjennomgå saker med lengeværende asylbarn, og de aktuelle familiene skal sikres god informasjon om de nye reglene. Slik mulighet ligger ikke i regjeringens opplegg. Videre viser dette medlem til at tilskudd til lavterskel rettshjelptiltak, herunder studentrettshjelpstiltakene, Gatejuristen, NOAS m.fl., i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett styrkes med 16 mill. kroner, og av disse er 3 mill. kroner øremerket NOAS’ arbeid med lengeværende asylbarn.

Dette medlem viser videre til at regjeringen kutter i bevilgningen til nemndsmøter i UNE, og dette medlem mener det er uheldig. Nemndsmøter er en av få muligheter for personlig frammøte for å få lagt fram sin sak. Dette medlem mener flere burde få mulighet til personlig frammøte og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av 5 mill. kroner mer til dette.

Dette medlem ønsker å styrke asylsøkeres rettssikkerhet, ved å erstatte Utlendingsnemnda med en egen domstol for utlendingssaker etter svensk modell, slik at asylsøkerne får anledning til å forklare seg direkte for beslutningstakerne, slik at de får bedre innsyn i saken og bedre mulighet til å gi sitt tilsvar til relevante vurderingstemaer. Dette medlem viser til at Advokatforeningens asyl- og prosedyregruppe, i sin sluttrapport, har kommet med flere forslag til forbedringer i UNEs saksbehandling, og dette medlem ber regjeringen følge opp disse. I regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og Kristelig Folkeparti, punkt E 4, fremgår det at regjeringen skal følge opp NOU 2010:12 (Ny klageordning for utlendingssaker) samt vurdere om oppgaver som i dag ligger i Utlendingsnemnda, skal overføres til en forvaltningsdomstol. Dette medlem ber om fortgang i regjeringens vurdering av om UNEs oppgaver bør overføres til en forvaltningsdomstol.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.3 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag 2015: kr 528 605 000 Saldert budsjett 2014: kr 490 598 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at selv om Norge et godt land å bo i, sliter mange ungdommer med problemer knyttet til blant annet psykisk helse, rus og mobbing. Mange unge vil og kan være ressurser og forbilder for andre, og flere organisasjoner jobber med å mobilisere ungdom til slik frivillig og tidlig forebyggende innsats, eksempelvis organisasjonen MOT. I tillegg til å være viktig for enkeltungdommer og ungdomsmiljøer, er slik innsats viktig for å bygge trygge og sterke lokalsamfunn. Flertallet vil legge til rette for at tredje sektors mulighet til å bidra i dette arbeidet styrkes. Mange gode offentlige støtteordninger er i dag innrettet for å oppnå avgrensede faglige eller sektorpolitiske mål. Dette medfører at organisasjoner som har en helhetlig tilnærming til ungdom og forebygging enten må bruke mye av sine begrensede ressurser på å orientere seg i ulike, gjerne prosjektbaserte, støtteordninger, eller man møter i verste fall stengte dører i møte med myndigheter og tilskuddsordninger. Organisasjonenes potensial kan da ofte bli for dårlig utnyttet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil ha en politikk der ildsjeler i norske lokalsamfunn i større grad kan bidra i samarbeid med det offentlige og andre aktører. Dette flertallet ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 om å overføre 5 mill. kroner fra kap. 500 post 21 Kommunal- og moderniseringsdepartementet til kap. 857 Barne- og ungdomstiltak som en engangsbevilgning for 2015, for å støtte organisasjoner som arbeider for å forhindre marginalisering, og for å skape gode oppvekstmiljø og trygge lokalsamfunn. Slik dette flertallet ser det, bør organisasjonen MOT kunne søke midler over denne posten for å styrke sitt forebyggende arbeid blant unge. Dette flertallet viser til regjeringens arbeid med å forenkle tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner, og ber om at regjeringen i den forbindelse vurderer hvordan tiltak som fremmer gode oppvekstmiljø og trygge lokalsamfunn best kan ivaretas gjennom statlige tilskuddsordninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har kuttet kap. 857 post 21 med 1 mill. kroner.

3.3.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2015: kr 1 505 300 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 671 593 000.

Komiteen viser til at bevilgningene til regional utvikling og nyskaping representerer en desentralisert forvaltning av midler for å nå nasjonale mål om økt verdiskaping og arbeidsplassutvikling i hele landet. Regionale utviklingsmidler representerer en viktig del av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet.

Komiteen viser til at fylkeskommunene er den viktigste mottaker av midlene over kap. 551, men iverksetter sine tiltak gjennom å delegere forvaltningsansvar til andre aktører som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret over regjeringens sterke reduksjon i bevilgningene til regional utvikling og nyskaping. Mens det i budsjettframlegget fra Kommunal- og regionaldepartementet for 2014, var foreslått bevilget vel 2 mrd. kroner på kap. 551, er bevilgningsforslaget for 2015 redusert med 500 mill. kroner, til 1,5 mrd. kroner. Denne reduksjonen bidrar i negativ retning i forhold til Stortingets mål om vekst og utvikling over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regionale utviklingsmidler bidrar til å realisere viktige nasjonale satsinger. Økt konkurransedyktighet, sysselsetting, og forbedrede rammebetingelser for næringslivet er sentrale målsettinger. Disse medlemmer viser til at midlene må fordeles til fylkene som har god kjennskap til utfordringene i de ulike regionene og dermed kan ressursene tilpasses områdenes særskilte forutsetninger og utfordringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til de store omstillingsbehovene det er i Rjukan-samfunnet etter nedleggingen av sjukehuset. Dette medlem foreslår derfor å avsette 10 mill. kroner av de regionalpolitiske virkemidlene til omstillingsprosessen for Tinn kommune og Rjukan-samfunnet.

Dette medlem vil sikre folk frihet til å bo og etablere seg i hele landet. Derfor trengs forsterkede, ikke svekkede, distrikts- og regionalpolitiske virkemidler, sterkere innovasjonssatsinger og forsterket landbrukspolitikk. Når regjeringens strategi for distrikts- og regionalpolitikken er «å styrke vekstkraften der den er», er det en strategi for sentralisering og styrking av de som allerede er sterke. Regjeringens prioriteringer viser også nettopp dette, der distriktspolitikken er alvorlig svekket, både gjennom kutt i bevilgningene under post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling og post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, gjennom uttrekk i kommuneøkonomien for redusert arbeidsgiveravgift, endringer i inntektsfordeling mellom fylkeskommunene og svekket landbrukspolitikk.

Dette medlem mener god distriktspolitikk krever en sterk kommuneøkonomi der inntekter og utgifter utjamnes rettferdig. Derfor styrker Sosialistisk Venstreparti kommuneøkonomien kraftig, og går mot endringer i inntektssystemet som vil vri inntektene mer mot inntektssterke områder og svekke utjamninga. Dette medlem påpeker viktigheten av utbygget bredbånd i distriktene. Uten tilgang på bredbånd, stoppes næringsetablering. Det er et statlig ansvar å sikre utbygging av bredbånd i hele landet der markedet ikke sikrer utbygging. Regjeringens kutt i denne utbyggingen er både distrikts- og næringsfiendtlig og vil gjøre det umulig å sikre nødvendig infrastruktur til gründere og etablerere i distriktene.

3.3.4.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør er sterkt knyttet til bevilgningene over post 60, Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. For fylkene er denne bevilgningen avgjørende for at de kan ta en lederrolle i arbeidet med næringsutvikling i partnerskap med kommuner, næringsliv og gründere.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil understreke at fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør favner langt bredere enn bevilgningene over post 60. Dette flertallet vil særlig peke på rollen som planmyndighet der fylkeskommunene kan spille en viktig rolle for å sikre regional utvikling, samt samferdsel som er selve nøkkelen for å legge grunnlag for utvikling og vekst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener regjeringens forslag til bevilgningsreduksjon til regionale utviklingsmidler på 450 mill. kroner over to år ikke er forsvarlig ut fra målsettingene om å styrke vekstkraften i samfunnet. Kuttene representerer 30 pst. av nivået fylkeskommunene hadde til rådighet i 2013.

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge gjennom sine avtaler med fylkeskommunene forvalter ca. halvparten av bevilgningene til regional utvikling. I budsjettomtalen vises det til at Innovasjon Norges låne- og garantiordning er evaluert. Evalueringen viser at de distriktsrettede lavrisikolånene er samfunnsøkonomisk lønnsomme og spiller en viktig rolle i regioner med et mangelfullt tilbud fra lokale, regionale og nasjonale banker. Dette understreker etter disse medlemmers mening behovet for å tilbakeføre budsjettkuttene som er gjort de to siste årene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regional utvikling i fylkeskommunene over kap. 551 post 60 reduseres med 21,7 mill. kroner i 2015 til 1,15 mrd. kroner, mens økningen på fylkesvei er på 200 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av at distrikts- og regionalpolitikken må føres på flere felt. Noen av de viktige tiltakene regjeringen har styrket er investeringer i infrastruktur, forskning og vekstfremmende skattelette. Blant annet er bevilgningene til fylkesveier økt med 1 mrd. kroner siden 2013. Rentekompensasjonsordningen er videreført og utvidet til 3 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at for distriktet er lokalt eierskap viktig. For mange lokalsamfunn er det derfor svært viktig for distriktspolitikken at vi reduserer formueskatten for å gi bedriftene rom for å investere mer, slik at de kan skape verdier og flere arbeidsplasser og at vi jobber for å likebehandle lokale eiere med utenlandsk eierskap.

Disse medlemmer viser til at SkatteFunn og Brukerstyrt Innovasjonsarena er styrket, for å gi flere en mulighet for å lykkes i næringslivet.

Disse medlemmer viser også til at vi forenkler offentlig sektor for at næringslivet skal bruke mindre tid på rapportering og søknader og mer tid på å skape verdier.

Disse medlemmer viser til at Innovasjon Norge gjennom sine avtaler med fylkeskommunene forvalter ca. halvparten av bevilgningene til regional utvikling. I budsjettomtalen vises det til at låne- og garantiordningene Innovasjon Norge forvalter er evaluert av Menon Business Economics AS. Evalueringen viser at den distriktsrettede risikolåneordningen er samfunnsøkonomisk lønnsom og spiller en viktig rolle i regioner med et mangelfullt tilbud fra lokale, regionale og nasjonale banker. Samtidig viser rapporten noen forbedringsmuligheter. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil følge opp evalueringen og vurdere forbedringer i låne- og garantiordningene. I Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) budsjett er det foreslått en reduksjon i administrasjon og bransjerettede ordninger, mens det satses betydelig mer på de landsdekkende og generelle ordningene, samt miljøteknologiordningen. Det er ikke foreslått kutt i forslaget til 2015-budsjett som påvirker utlånsvolumene negativt, verken for NFD- eller KMD-finansierte ordninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det ikke finnes empirisk bevis for at skattelette til de mest velstående slik regjeringen og samarbeidspartiene går inn for, er vekstfremmende. Disse medlemmer viser også til at de fleste som nyter godt av regjeringens usosiale skattekutt, i stor grad er bosatt i områder i sterk vekst og ikke i distriktene. Regjeringens politikk er sentraliserende og bidrar til å øke sosiale forskjeller og mangler sterke virkemidler for å sikre arbeid til flere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor regjeringens forslag til kutt reverseres og bevilgningen økes med ytterligere 300 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilgningen med 150 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 har avsatt 600 mill. kroner utover regjeringens forslag i tilskudd til fylkeskommunene for regionale utviklingsformål. Dette vil bidra til at fylkeskommunene igjen kan være en aktiv distriktspolitisk aktør gjennom å stimulere til næringsutvikling, nye arbeidsplasser og vekst i distriktene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å styrke de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene med 280 mill. kroner. I tillegg foreslår Sosialistisk Venstreparti satsing på bredbånd med 50 mill. kroner, styrket kollektivtrafikk i fylkeskommunene, 390 mill. kroner ekstra til ras- og flomsikring over Samferdsels- og Olje- og energidepartementets budsjetter, samt nærings- og nordområdesatsinger på ulike budsjett med 530 mill. kroner.

3.3.4.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at post 61, Næringsrettede midler til regional utvikling og kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, er redusert i regjeringens budsjettforslag med ca. 145 mill. kroner, til 360,7 mill. kroner for 2015. Bevilgningene over denne posten skal dekke kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ved gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007, sammenlignet med 2003. I budsjettforslaget vises det til at det som følge av utvidelsen av virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift, er 26 kommuner som ikke lenger skal kompenseres. Disse medlemmer merker seg imidlertid at departementet som følge av bevilgningsrammen for 2015 legger opp til å redusere kompensasjonsbeløpet for økt arbeidsgiveravgift noe, og at dette vil bli fordelt forholdsmessig likt mellom alle fylkeskommunene som tildeles midler fra posten.

Disse medlemmer mener den nylig gjennomførte omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift som følge av revisjon av EU-regelverk for statsstøtte, ikke er tilfredsstillende kompensert gjennom de tiltak som regjeringen har satt i verk. Det er derfor ikke grunnlag for å gjennomføre de reduksjonene i kompensasjonsbeløpene som regjeringen legger opp til. Sammen med kuttene i de regionale utviklingsmidlene under post 60, vil regjeringens opplegg føre til en redusert distriktspolitisk satsing og til å forsterke sentraliseringskreftene som en aktiv distriktspolitikk skal motvirke.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at kap. 551 post 61 er foreslått redusert med 61 mill. kroner som følge av at 26 kommuner har kommet inn i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og dermed ikke har behov for kompensasjon. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen foreslår at det i 2014 og 2015 skal brukes til sammen 519,5 mill. kroner til tiltak og prosjekter på transportnettet i Nordland, Troms og Finnmark for å kompensere for endringene i ordningen. Midlene er fordelt til tiltak som er særlig viktige for næringslivets transporter og som bidrar til å styrke konkurranseevnen til næringslivet i Nord-Norge. Videre viser disse medlemmer til at det innføres en fribeløpsordning som fritar mindre virksomheter for endringer i reglene for differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen har også foreslått kompensasjon gjennom nettolønnsordningen og kompensasjon til fylkeskommunene for å dekke økte utgifter til transport. Slik disse medlemmer ser det, vil regjeringens politikk bidra til vekst og verdiskaping i hele landet.

Når det gjelder kompensasjon for sektorunntakene som følge av omleggingen av differensiert arbeidsgiveravgift (DA) etter revisjonen av EU-regelverket for statsstøtte, viser disse medlemmer til Prop. 118 S (2013–2014) og behandlingen av denne. Post 61 er ment å kompensere næringslivet i de kommunene som ikke har fått gjeninnført DA. Sektorkompensasjonen er ment å kompensere de bransjene som fra og med 1. juli 2014 måtte betale full arbeidsgiveravgift.

3.3.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2015: kr 486 650 000 Saldert budsjett 2014: kr 548 200 000.

Komiteen er opptatt av en målrettet distriktspolitikk og fremhever viktigheten av gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og verdiskapning og næringsutvikling i hele landet.

Komiteen har merket seg at bevilgningen fra kap. 552 post 21 er flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet kap. 500 post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at departementet begrunner dette med at det som følge av endringer i departementsstrukturen er behov for bedre samordning av departementets bevilgninger til forskning, prosjekter, evalueringer m.m.

Flertallet støtter overføringen og legger til grunn at midler fra denne posten også brukes til kunnskapsutvikling og programmer knyttet til distrikts- og regionalpolitikken.

Komiteen viser til at post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling ble opprettet i 2010 for å styrke det langsiktige arbeidet i kommunene med å planlegge, mobilisere og samarbeide om regional samfunnsutvikling gjennom tiltaket Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). Tiltaket er inne i sitt siste år i 2014 og foreslås derfor avviklet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det fortsatt vil være behov for statlig satsing på lokalsamfunnsutvikling i kommunene og mener regjeringen må videreføre arbeidet gjennom permanente ordninger.

3.3.5.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Komiteen vil peke på at bevilgningen skal bidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitikken. Midlene skal i første rekke rettes mot næringsliv, kompetansemiljøer og kommuner. Det skal være en satsing for regional utvikling slik at programmer og prosjekter kan bidra til ny kunnskap og dermed fremme utviklingen av tiltak for å utnytte regionenes næringsmessige potensial.

Komiteen mener at det skal legges vekt på verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser ved at nærings- og bedriftsrettede tiltak blir rettet mot entreprenørskap, gründere, innovasjon og kompetansebygging, samt nettverk og klynger.

Komiteen viser til at disse utviklingsmidlene i første rekke er et godt distriktspolitisk tiltak i tillegg til å være risikoavlastende for de som får støtte til nye tiltak. Når tiltaket er målrettet mot nyskaping og nyetablering innen ny tjenesteproduksjon, vareutvikling, reiseliv med mer, så styrker det viktige bo- og arbeidsfellesskap, gir muligheter for nyetablerere og skaper og sikrer arbeidsplasser.

Komiteen har merket seg at midlene fordeles og delegeres gjennom mange ulike offentlige instanser: Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, INTERREG , Nasjonalt program for leverandørutvikling (NHO), Merkur-programmet og departementet til gjennomføring av blant annet utviklingsprogrammet for byregioner. Komiteen merker seg at midlene til Ungt entreprenørskap flyttes til Nærings- og fiskeridepartementet og at midler til Barentssekretariatet flyttes til Utenriksdepartementet.

Komiteen forutsetter at det utarbeides klare tildelingskriterier og en god oppfølging underveis i programmene med evaluering, kontroll og rapportering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 60 mill. kroner, hvorav 40 mill. kroner til gjeninnføring av Bolystprogrammet og 20 mill. kroner til Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker. Regjeringen har gjennom sitt budsjett for 2014 og forslag til budsjett for 2015 fjernet disse bevilgningene. Dette medlem mener det er uheldig å svekke disse tiltakene som spesielt har kommet distriktene og små kommuner til gode. Gjennom Bolystprogrammet er det etablert en rekke tiltak som har styrket de lokalsamfunnene som har fått midler fra ordningen. Hovedmålet for verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker har vært å øke verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særegne natur- eller kulturverdier.

3.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Forslag 2015: kr 25 800 000 Saldert budsjett 2014: kr 28 200 000.

Komiteen viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling skal bidra til å nå regional- og distriktspolitiske mål gjennom å hente inn, systematisere og formidle erfarings- og forskningsbasert kunnskap om lokal samfunnsutvikling. Kompetansesenteret er lokalisert gjennom enheter i Sandnessjøen, Steinkjer og Sogndal.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at de tre enhetene som utgjør kompetansesenteret gir en viktig geografisk spredning på et ressurssenter som skal bistå i lokale utviklingsprogrammer, og forutsetter derfor at det ikke blir gjort administrative endringer som medfører nedlegging av kontor.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at kompetansesenteret har en geografisk spredning med kontorsted tre ulike steder. Dette flertallet viser til at departementet ikke har planer om å redusere antall kontorsteder for Kompetansesenter for distriktsutvikling, jf. statsråd Sanners brev av 26. november med svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015.

Dette flertallet viser til at utviklingsprogrammet for byregioner skal gi økt kunnskap om sammenhengen mellom økonomisk aktivitet og vilkår for vekst mellom byene og omlandet, og fremme utvikling av tiltak for å utnytte regionens næringsmessige potensial. Byregionene skal komme fram til lokalt forankrete strategier og tiltak med utgangspunkt i samhandling mellom by og omland. Målet for programmet er således knyttet til regional vekst. Innenfor målet og rammen for programmet kan miljø- og energirelaterte tiltak være noe som prioriteres av de enkelte byregionene, forutsatt at det bidrar til formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at distriktssentrene har fått utvidede oppgaver samtidig som bevilgningene er redusert. I departementets budsjettframlegg heter det at Kompetansesenteret skal være et ressurssenter for kommunesammenslåinger også i 2015. Det er videre sagt at det skal settes av ressurser til kompetanseutvikling basert på utviklingsarbeidet som er gjort gjennom Bolyst, LUK og verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker. Kompetansesenteret fikk redusert sine bevilgninger med 5 mill. kroner i 2014 og med ytterligere 2,4 mill. kroner i 2015. Den siste reduksjonen er begrunnet med at det fra 2015 innføres nøytral merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer.

Disse medlemmer mener den økte oppgaveporteføljen som er lagt til Kompetansesenter for distriktsutvikling kunne tilsi en økning i bevilgningsrammene og ikke en reduksjon, slik departementet legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at reduksjonen i budsjettet for Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2015 kun skyldes teknisk justering på grunn av nøytral merverdiavgift i staten og ikke representerer noen reduksjon.

3.3.7 Kap. 560 Sametinget

Forslag 2015: kr 280 100 000 Saldert budsjett 2014: kr 270 540 000.

3.3.7.1 Post 50 Sametinget

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at samane er anerkjent som urfolk i Norge, og Grunnlova § 108 og samelova er dei nasjonale rettsgrunnlaga for samepolitikken, og at regjeringa har som mål at samane skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Fleirtalet viser også til at Noreg også har ei rekkje folkerettslege forpliktingar som legg føringar for samepolitikken, blant andre ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar.

Fleirtalet viser til at Sametinget er samane sitt folkevalde organ og regjeringa sin viktigaste dialogpartnar i samepolitiske spørsmål. Regjeringa byggjer vidare på dei institusjonelle og rettslege rammene som allereie er lagt for samepolitikken. Fleirtalet viser også til at Sametinget feira 25-årsjubileum 9. oktober 2014.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, har merka seg at regjeringa vil bevare konsultasjonsordninga og at konsultasjonsprosedyrane skal fungere konstruktivt og effektivt og vidare at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i dialog med Sametinget derfor vil sjå på muligheitene til å forbetre og effektivisere konsultasjonsordninga, særleg i saker der mange partar er involverte.

Dette fleirtalet viser til at regjeringa er oppteken av å ta vare på samisk språk og vil vektlegge at samiske språkbrukarar ikkje kjem dårlegare ut som følgje av endringar i kommuneinndelingane, og at regjeringa meiner det er viktig med fagpersonar med kompetanse i samisk språk og kultur for å yte gode helse- og omsorgstenester.

Dette fleirtalet har merka seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet, på grunnlag av ein gjennomgang av samelova sine språkreglar, hausten 2014 sette ned eit offentleg utval som skal gjere greie for gjeldande ordningar, tiltak og regelverk knytt til dei samiske språka og korleis desse kan tilpassast dagens organisering av offentleg sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlege tenester på samisk. Utvalet skal særskilt vurdere løysingar som bidreg til forenkling, mellom anna vurdere korleis teknologiske løysningar kan styrke og forenkle bruken av dei samiske språka.

Dette fleirtalet har merka seg at regjeringa i Sundvolden-plattforma har lagt vekt på utvikling av samisk næringsliv, mellom anna reiseliv, knytt til samisk kultur og næringar, og at Sametinget har ei sentral rolle i verdiskaping og støtte til utvikling av samiske næringar. Arbeidet på feltet skjer i samarbeid med Innovasjon Norge og departementet. Tradisjonelt har kombinasjonar mellom ulike næringar vore vanleg i samiske samfunn, som duodji (samisk husflid) og utmarksnæringar. Ei slik næringstilpassing vil på sikt også kunne ha betyding for flyttemønsteret i denne delen av landet, i og med at auka innteningsmuligheiter frå fleire verksemder vil gje fleire muligheiter til å livnære seg i samiske område.

Dette fleirtalet har merka seg at Samefolkets fond vart avvikla i 2014 og avkastningsmodellen vart frå same år erstatta med ordinære, årlege løyvingar, jf. vedlagte brev av 17. november 2014 frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Jan Tore Sanner. Formålet med løyvingane er uendra. For 2015 er forslaget til løyving 5,2 mill. kroner.

Dette fleirtalet styrker løyvinga til samiske formål i Sametinget (kap. 560 post 50) med 2 mill. kroner. Dette fleirtalet reduserer samstundes driftsposten til Husbanken med 2 mill. kroner (kap. 2412 post 1). Hensyntatt driftskutt lagt inn i budsjettforliket i tillegget til finansinnstillingen, innebærer dette at kap. 560 post 50 økes med samlet 1,734 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, mens kap. 2412 post 1 reduseres med samlet 2,335 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette fleirtalet forutset at dette gjeld for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens budsjettkonsultasjon med Sametinget hvor det framkom sterk bekymring for at arbeidet med næringsutvikling i de samiske områdene vil lide under at det i næringsavtalene, reindriftsavtalen og jordbruksavtalen, er gjort kutt i støtten til næringsutvikling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener dette er uheldig og viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har avsatt 5 mill. kroner til næringsformål under Sametingets budsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en reduksjon i midler til samiske formål i 2015. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen ikke har fulgt opp konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget, ved at ansvarlig statsråd i Nærings- og fiskeridepartementet har avvist å konsultere med Sametinget om ny kongekrabbepolitikk. Disse medlemmer ser med bekymring på denne utviklingen.

Disse medlemmer mener det er et nasjonalt ansvar å sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv, og bekjempe diskriminering av urfolk og minoriteter. For å lykkes med dette er det viktig å sikre tilstrekkelige økonomiske rammer for Sametinget og samiske formål. Å sikre læremidler på samisk er en prioritert oppgave.

Disse medlemmer viser til at Sametinget tidligere har mottatt 2 mill. kroner gjennom reindriftsavtalen til tilleggsnæringssatsing i reindriftsnæringen og 4 mill. kroner til arktisk landbruk gjennom jordbruksavtalen. I årets forhandlinger er disse midlene tatt bort uten at det er gitt kompensasjon i Sametingets rammebevilgninger.

Disse medlemmer mener rettshjelpskontoret for Indre Finnmark er et viktig tilbud for å sikre rettssikkerheten til samisktalende personer. Dette tilbudet har fram til nå fått rundt 1,5 mill. kroner over statsbudsjettet, men er nå foreslått strøket av regjeringen. Disse medlemmer vil sikre at tilbudet opprettholdes.

Disse medlemmer har merket seg at enkelte kommuner har merkostnader som følge av at de har både norsk og samisk befolkning. Ni kommuner og fire fylkeskommuner omfattes av forvaltningsområdet for samisk språk. De får en særlig skjønnsmessig kompensasjon for å følge opp forpliktelsene som følger av samelovens språkregler. Også andre kommuner har utgifter som er relatert til at de har både samiske og norske innbyggere. Disse medlemmer viser til at det er etablert enkelte ordninger for å refundere kommunenes særskilte kostnader til tospråklighet, men det er fortsatt slik at kommuner har utgifter i forbindelse med samiske brukere, uten at dette blir kompensert. Samtidig blir enkelte utgifter, som for eksempel til undervisning i og på samisk i grunnskolen bare delvis kompensert.

Disse medlemmer mener at kommunene og fylkeskommunene skal være i stand til å ivareta sine forpliktelser overfor samiske brukere i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og i tråd med nasjonal lovgivning. Disse medlemmer viser for øvrig til St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken hvor det slås det fast at staten har ansvaret for at kommuner og fylkeskommuner har rammebetingelser som gjør at de kan ivareta sine forpliktelser.

Disse medlemmer mener at systemet for kompensasjon av kommunenes utgifter er for fragmentert og ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for kommunenes reelle utgifter overfor samiske brukere. Dette kan medføre at samiske brukere ikke mottar kommunale tjenester tilpasset sin språk- og kulturbakgrunn.

Disse medlemmer er opptatt av at det er et likeverdig tjenestetilbud overfor den samiske befolkningen, der de særlige språklige og kulturelle behov ivaretas.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2016 vurdere hvordan man bedre kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammebetingelser for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor rammen til Sametinget er økt med 21,8 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at 6 mill. kroner av rammeøkningen til Sametinget forbeholdes næringsformål, og at en del av rammeøkningen forbeholdes rettshjelpskontoret for Indre Finnmark for å sikre videre drift på dagens nivå.

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det dessuten ligger forslag om å styrke bevilgningen med samiske kulturformål med 10 mill. kroner, reversere kuttet til samiske aviser med en bevilgning på 5 mill. kroner og oppstartsbevilgning til Saemien Sitje på 20 mill. kroner over kap. 320 post 73, familie- og kulturkomiteens innstilling.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner til Saemien Sijte, se omtale under kap. 2445 post 31. I tillegg foreslås 10 mill. kroner til forprosjekt til nytt teaterbygg for Beaivvas Nasunala Teahter over kulturkomiteens budsjett, reversering av regjeringens kutt til samiske aviser med 4,5 mill. kroner og 5 mill. kroner til å styrke samiske digitale læremidler over kirke-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett. I tillegg er det foreslått å styrke lavterskel rettshjelpstilbud med 16 mill. kroner over justiskomiteens budsjett, herunder 2 mill. kroner til Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark.

3.3.8 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2015: kr 15 200 000 Saldert budsjett 2014: kr 16 729 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil fremheve betydningen av at det nye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert. Arbeidet med prosjekteringen av et nytt bygg for Saemien Sijte har pågått lenge. I tillegg til museet er det planlagt at flere andre virksomheter med stor betydning for den sørsamiske kulturen skal lokaliseres til bygget. Flertallet har merket seg at det vil være aktuelt å realisere bygget som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten, med Statsbygg som byggherre.

Flertallet understreker at ved igangsetting av prosjektering av Saemien Sijte, vil neste større prosjekt være ny samisk nasjonalscene, med nytt teaterbygg for Beaivvas Nasunala Teahter i Kautokeino.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som over kap. 2445 post 30 setter av 3 mill. kroner til prosjektering av nytt forprosjekt for et redusert utbyggingsprosjekt for Saemien Sijte.

Dette flertallet har merket seg at det vil være aktuelt å realisere bygget som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten, med Statsbygg som byggherre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilgningen til samiske formål med 5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 er avsatt 10 mill. kroner i oppstartbevilgning til Saemien Sijte under kap. 2445 post 31.

Museumsbygget til Saemien Sitje er ferdig prosjektert og har ventet på oppstartsbevilgning i flere år. Dette medlem beklager at regjeringen nå legger opp til utarbeidelse av nytt forprosjekt og dermed utsetter byggingen ytterligere.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å synliggjøre og ta vare på sørsamisk kultur. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der det ble satt av 10,0 mill. kroner til stiftelsen Saemien Sitje – sørsamisk museum og kultursenter, til å realisere et nytt og bedre museumsbygg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig at det nye museumsbygget for Saemien Sijte nå blir realisert, og dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår en oppstartbevilgning til dette formålet med 5 mill. kroner. Dette medlem viser for øvrig til nærmere omtale under kap. 2445 post 31.

I tillegg foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å bevilge 10 mill. kroner til forprosjekt til nytt teaterbygg for Beaivvas Nasunala Teahter over kulturkomiteens budsjett og 5 mill. kroner til å styrke samiske digitale læremidler over Kultur-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett. Det foreslås også å styrke lavterskel rettshjelpstilbud med 16 mill. kroner over justiskomiteens budsjett, herunder 2 mill. kroner til Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark. Dette medlem påpeker nødvendigheten av å opprettholde samiske aviser, og dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti over kulturbudsjettet har foreslått å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner for å reversere regjeringens kutt.

3.3.9 Kap. 562 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

Forslag 2015: kr 5 100 000 Saldert budsjett 2014: kr 5 170 000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen reduserer bevilgningen til Gáldu Kompetansesenter for urfolks rettigheter. Dette medlem mener det er viktig å øke kunnskapen om, og forståelsen for samiske rettigheter og urfolks rettigheter, og styrker derfor kap. 562 post 1 med 0,5 mill. kroner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015.

3.3.10 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

Forslag 2015: kr 6 750 000 Saldert budsjett 2014: kr 6 350 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Sametinget tidligere har mottatt 2 mill. kroner gjennom reindriftsavtalen til tilleggsnæringssatsing i reindriftsnæringen og 4 mill. kroner til arktisk landbruk gjennom jordbruksavtalen. Flertallet registrerer at disse midlene i årets forhandlinger er tatt bort uten at det gitt kompensasjon i Sametingets rammebevilgninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Reindriftsavtalen 2014/2015 og til Innst. 282 S (2013–2014) der et enstemmig storting sluttet seg til proposisjonen fra regjeringen, jf. Prop. 108 S (2013–2014). Disse medlemmer viser til at reindriftsavtalen skal premiere produksjon og verdiskaping, og det ble en ytterligere forsterking i den retning gjennom reindriftsavtalen for 2014/2015. Disse medlemmer viser videre til at avtalepartene var enige om å prioritere tiltak som direkte stimulerer til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, og derfor ble enige om å avvikle bevilgningen til Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til Jordbruksoppgjøret 2014 og Innst. 285 S (2013–2014). Disse medlemmer viser til at satsingen på arktisk landbruk var et treårig prosjekt som blir avsluttet som planlagt. Disse medlemmer viser til at det i årets jordbruksoppgjør var viktig å stimulere til økt matproduksjon og at ordninger som bidrar til næringsutvikling ble prioritert.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2015 og satsing på arktisk landbruk med en bevilgning på 8 mill. kroner.

3.3.11 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Forslag 2015: kr 22 700 000 Saldert budsjett 2014: kr 20 263 000.

Komiteen peikar på at etniske minoritetar med langvarig tilknyting til Noreg blir definert som nasjonale minoritetar. Både jødar, kvenar/norskfinnar, rom (sigøynarar), romanifolk/taterar og skogfinnar har ei historie i landet frå før Noreg vart sjølvstendig, og desse gruppene er derfor anerkjent som nasjonale minoritetar.

Komiteen viser til at Noreg sin politikk overfor nasjonale minoritetar er forankra i internasjonale menneskerettskonvensjonar, som Europarådet sin rammekonvensjon om vern av nasjonale minoritetar, Den europeiske pakta for regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar.

Komiteen har merka seg at Kommunal- og moderniseringsdepartementet er oppteke av å legge til rette for at dei nasjonale minoritetane, i dialog med offentlege myndigheiter, sjølv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eige språk og sin eigen kultur.

Komiteen peikar på at auka kunnskap om nasjonale minoritetar og deira kulturuttrykk kan motverke diskriminering, stereotypiar og negative haldningar overfor nasjonale minoritetar. Det er derfor viktig å støtte opp om prosjekt som kan gje ålmenta større innsikt i nasjonale minoritetar sin situasjon.

Komiteen viser til at formålet med tilskotsordninga er å støtte aktiv samfunnsdeltaking gjennom frivillige organisasjonar med basis i ein nasjonal minoritet og tiltak som kan styrke og ivareta nasjonale minoritetar sitt språk og kultur.

3.3.11.1 Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at tiltak over denne posten i sin helhet forvaltes av Oslo kommune. Dette medlem understreker de store behovene det er for brobygging mellom foreldre, skolen og elevene. Dette medlem påpeker at det er et meget stort behov også for å sikre at voksne rom får tilbud om undervisning og veiledning.

Dette medlem viser også til at svært mange barn i rombefolkningen er under barnevernets ansvar. Dette må påkalle større bekymring enn det ser ut til å gjøre, både det faktum at mange barn lever under forhold som gjør at foreldre mister omsorgen og det faktum at dette vil gjøre at svært mange barn vokser opp uten kontakt med sin kulturelle bakgrunn. Dette medlem mener det er behov for forsterket arbeid for rombefolkningen og særlig for barna, og ber regjeringen utrede dette og legge fram forslag for Stortinget om nødvendige tiltak. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås en økt bevilgning på postene på 2 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem følgende:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for Stortinget om forsterket arbeid for rombefolkningen, med særlig vekt på barna.»

3.3.11.2 Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til stort behov for etablering av et nytt Skogfinsk formidlingsbygg i tilknytning til Finnetunet på Svullrya. Norsk Skogfinsk Museum har søkt om midler til et forprosjekt for å sikre et slikt bygg.

Et nytt museumsanlegg vil, i tillegg til å være en oppfølging av en nasjonal minoritet, også ha betydning for turisme i Glåmdalsregionen. Det vil også ha betydning for utvikling av Finnskogen Natur- og kulturpark, som er den eneste grenseoverskridende parken i Norden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der vi styrker kap. 328 post 78 slik at det kan bevilges 1,2 mill. kroner til Norsk skogfinsk museum.

3.3.11.3 Post 72 Det mosaiske trossamfund

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen der bevilgningen til opplysningstiltak i regi av det mosaiske trossamfunn økes med 3,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges 3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.

3.3.12 Kap. 579 Valgutgifter

Forslag 2015: kr 62 700 000 Saldert budsjett 2014: kr 15 800 000.

Komiteen har merket seg at det er opprettet en ny post for tilskuddsordningen, som har eksistert i flere år. Formålet er å gi velgerne nødvendig informasjon om valg og å øke valgdeltakelsen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter dette. Flertallet viser til Prop. 1 S (2014–2015) og har ingen ytterligere merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at under budsjetthøringen påpekte Blindeforbundet at elektronisk stemmegiving i praksis er den eneste måten blinde kan avgi hemmelig stemme på. Disse medlemmer viser til undersøkelsen gjort etter kommune- og fylkestingsvalget i 2011 der det viste seg at hver tredje blinde og svaksynte velger opplyste at de ikke hadde fått stemt hemmelig. Blindeforbundet påpeker at e-valg også gir synshemmede muligheter til å rette på valglistene, en mulighet de ikke har ved manuelle løsninger. Disse medlemmer er uenig med regjeringen i å skrinlegge prøveprosjekter med E-valg og mener dette handler om å legge til rette for å ivareta alles grunnleggende menneske- og borgerrettigheter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, gjennom utvikling av og tilgjengelighet til e-valgløsninger, sikre at synshemmede og andre som trenger det, gis mulighet til å avgi stemme elektronisk for å sikre at alle kan delta i hemmelige valg.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til at ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen, et forsøk med stemmerett for 16-åringer. Sluttrapporten om forsøket viste at valgdeltakelsen lå på 58 pst. blant forsøkspersonene, og det er betydelig høyere enn for vanlige førstegangsvelgere mellom 18–21 år, som har en deltakelse på rundt 46 pst. Det er viktig at flere unge bruker stemmeretten.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til forsøksordningen med stemmerett fra 16 år ved lokalvalg. Å gi stemmerett er å gi tillit og ansvar. Disse medlemmer er ikke i tvil om at ungdom vil forvalte den tilliten godt og at vi som samfunn vil tjene på at mange flere får gitt sin stemme i valg. Det gir større engasjement, større eierskap til politikken, og dermed blir samfunnet vårt mer tillitsfullt og enda litt bedre.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Redd Barnas ungdomsorganisasjon PRESS påpeker at når forsøket nå videreføres er det viktig å sikre at en setter av midler til å kunne gjennomføre og gjøre forsøket godt kjent på relevante arenaer i sin kommune der ungdom befinner seg. Det vil være nødvendig å utarbeide materiale og skoleringstilbud om demokrati og valgdeltagelse til ungdom på 16–17 år.

Demokratiet utvides, flere inkluderes og makt blir mer rettferdig fordelt ved å utvide stemmeretten til å gjelde ungdom fra 16 år.

Dette medlem viser til at ungdom allerede i dag har flere rettigheter og plikter, selv om de ikke er myndige. Fra de er 15 år kan ungdom bl.a. straffes. Retten til å påvirke både i lokaldemokratiet og i landets styre bør derfor utvides til å gjelde også 16- og 17-åringer. Dette medlem vi komme tilbake til dette i eget forslag.

Dette medlem viser til at det i Oslo bystyre var et klart flertall 15. mai 2013 som ønsket å være med i et eventuelt nytt forsøk i 2016. Oslo er landets største kommune og det er derfor gode argumenter for at Oslo burde delta, med blant annet et stort antall ungdommer og mange av de unge med minoritetsbakgrunn.

Ett av kriteriene som skulle legges til grunn for forsøksordningen var at det skulle være store, mellomstore og mindre kommuner. 10 av kommunene skulle være blant de samme som ved forsøket i 2011, og 10 kommuner skulle være nye.

Dette medlem påpeker at ingen av de 10 nye kommunene som ble valgt kan karakteriseres som store kommuner. De nye kommunene er hver for seg vesentlig mindre enn alle Oslos bydeler. Den eneste store kommunen som er med fra forrige gang er Stavanger kommune, som på nytt blir med i prosjektet nå.

Dette medlem beklager at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke har anerkjent det potensialet som ligger i å innlemme Oslo kommune i dette forsøket. Oslo er Norges største kommune, med en svært variert befolkningssammensetning. Et forsøk også her ville ha gitt et enda bredere grunnlag for å vurdere konsekvensene av å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det er også vanskelig å forstå at ikke departementet ser verdien av å la Norges største kommune delta i et slikt forsøk, når det etter en bred drøfting var et klart ønske om det.

3.3.13 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2015: kr 2 810 000 000 Saldert budsjett 2014: kr 3 000 000 000.

Komiteen viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sin egen bolig. Det bør være et mål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.

Komiteen viser til at det er mange som møter barrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk som spesielt hjelper de vanskeligstilte.

Komiteen viser til at bostøtten har som formål å motvirke at husstander med lav inntekt skal bruke uforholdsmessig mye av sine ressurser på å bo trygt og godt. Det er stor tverrpolitisk oppslutning om ordningen.

Komiteen støtter regjeringens forslag om å øke maksimalgrensen for bostøtte med 1 000 kroner for å øke støtten til mottakere med de høyeste boutgiftene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er sterke tilhengere av en sosial boligpolitikk og viser til at bostøtten er et viktig verktøy i arbeidet mot fattigdom. Flertallet mener den viktigste strategien for å motarbeide fattigdom er arbeid til alle, men det er også nødvendig med målrettede virkemidler som bidrar til at flest mulig skal kunne klare seg selv i egen bolig. Bostøtten støtter opp om disse strategiene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at bostøttemottakere i private boliger kan få dekket inntil 70 pst. av sine boutgifter, mens mottakere i kommunale boliger får dekket inntil 80 pst. av godkjente boutgifter. Dette flertallet mener dette er en forskjellsbehandling, som kan forhindre bostøttemottakere fra å flytte til private boliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at vi for tiden har en svært lav rente, som i stor grad har sammenheng med forhold i det internasjonale kredittmarkedet, mer enn Norges egen økonomi. Samtidig er det ikke usannsynlig at det norske rentenivået kan stige i de kommende budsjettår. Dermed blir det enda viktigere å sørge for at bostøtten fortsatt rettes mot mottakere som har behov for offentlig støtte for å skaffe eller beholde en egnet bolig. Forslaget om en skjerpet behovsprøving av bostøtte mot formue vil bidra til en mer målrettet bruk av bostøtten for mottakere med økonomiske utfordringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter regjeringens forslag om at bostøtten til kommunale og private boliger skal harmoniseres i løpet av en toårsperiode. Dette flertallet mener det også er viktig å legge til rette for at leietakere kan skaffe seg en egnet bolig. Det er positivt at regjeringen har fokus på forenkling som skaper mer forutsigbarhet for den enkelte og raskere behandling av saker og søknader. Dette flertallet er i den forbindelse positiv til at Stortinget vedtok Innst. 270 L (2013–2014) om endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) som gjennom sine forenklinger vil legge til rette for økt boligbygging og mindre press på boligmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen foreslår å øke inntektsgrensen for meldeplikt og etterkontroll med 45 000 kroner i perioden 1. januar 2015 til 1. juli 2016. Dette vil forhindre at mottakere av uføretrygd mister retten til bostøtte når de får økt skattbar inntekt som følge av uførereformen. Flertallet mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag til en permanent løsning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser også til regjeringens nye strategi for sosial boligpolitikk som blant annet adresserer disse områdene. Regjeringens forslag om økte bevilgninger til utleieboliger vil bidra til at flere kan få en egen bolig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det boligsosiale arbeidet ble betydelig styrket under regjeringen Stoltenberg II. Kravene til å kunne motta bostøtte ble forenklet, boutgiftstaket økt og flere grupper ble inkludert i ordningen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen har redusert overslagsbevilgningen til bostøtten med 190 mill. kroner, og viser til høringsinnspill fra Leieboerforeningen hvor det fremgår at 10 000 bostøttemottakere er falt ut av ordningen på grunn av marginale økninger i inntekter eller trygd. Disse medlemmer mener det er nødvendig at inntektsgrensene justeres i takt med de generelle endringene i lønn og trygd, og beklager derfor at regjeringen ikke justerer dette i statsbudsjettet for 2015.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 hvor inntektsgrensene i bostøtten justeres i takt med de generelle endringene i lønn og trygd.»

Disse medlemmer kan ikke se at det er satt av midler til å følge opp den boligsosiale strategien regjeringen viser til. Prisene fortsetter å øke, og regjeringens forslag vil verken bidra til at det bygges nok boliger, eller at det bygges nok rimelige boliger for vanskeligstilte.

Disse medlemmer viser til at omleggingen av uføreordningen vil føre til økte bruttoinntekter uten at det gir økte nettoinntekter for mange bostøttemottakere på grunn av ny skattlegging. Konsekvensene vil først komme i 2016. Disse medlemmer forutsetter at regjeringens forslag til permanent løsning sikrer at mottakere av bostøtte opprettholder sine rettigheter til støtte på dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at bostøttemottakere som er uføre, opprettholder sine rettigheter til bostøtte på minst dagens nivå.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bostøtten fikk en helhetlig gjennomgang i 2009. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte, hvor departementet drøfter spørsmålet knyttet til dekningsgrad:

«Målet om lik handsaming tilseier ein lik dekningsprosent for alle bustader utan omsyn til om dei er kommunale eller private. Å setje dekningsprosenten opp til 80 for alle ville blitt svært dyrt. Å redusere han til 70 for kommunale utleigebustader ville gitt store reduksjonar i bustøtta for leigarane. Kommunane ville òg ha tapt mykje på ei slik endring. Det kunne ha ført til at kommunane hadde blitt mindre motiverte til å skaffe fleire kommunale utleigebustader. Det er ikkje ønskjeleg.»

Disse medlemmer ser begrunnelsen for en lik dekningsprosent for alle boliger, men mener at regjeringens løsning om en dekningsgrad på 73,7 pst. for alle vil føre til uheldige konsekvenser for de som bor i kommunale boliger. Disse medlemmer frykter også at regjeringens forslag vil gi mindre motivasjon til å skaffe flere kommunale utleieboliger, og disse medlemmer mener dette ikke er en ønskelig utvikling. På bakgrunn av dette går disse medlemmer imot regjeringens forslag om å endre dekningsgraden for kommunale og private boliger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget om å utjevne støttenivået til bostøttemottakere i private og offentlige boliger, men mener regjeringens forslag om at det skal skje gjennom en reduksjon i satsene for bosatte i offentlige boliger, ikke er veien å gå. En utjevning av støttenivået må skje gjennom en oppgradering av satsene for bostøtte i private boliger fra 70 pst. av boutgiftene til 80 pst., som i offentlige boliger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der Kristelig Folkeparti gikk imot å redusere bostøtten for personer i kommunale boliger og i stedet øke bostøtten for personer i private boliger med sikte på å oppnå likebehandling på sikt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 90 mill. kroner til å styrke bostøtteordningen. Dette medlem mener det ikke er forsvarlig å gjennomføre det nedtrekket i satsene på bostøtte som regjeringen foreslår. Dette vil øke antallet fattige i Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er langt færre som får bostøtte med regjeringens forslag, og at forslaget er en statlig innsparing på 190 mill. kroner. Dette medlem mener regjeringen har forsømt å legge fram nødvendige justeringer av bostøtten som følge av endringene i uføretrygden som gir økt inntekt for uføretrygdede. I tillegg har regjeringen unnlatt å justere for prisøkninger i leiemarkedet og årlige justeringer i trygdeytelser. Sammen med nye beregninger av verdien av egen bolig, vil dette medføre at svært mange mister bostøtten, og få som eier egen bolig vil kunne få bostøtte.

Dette medlem viser til at regjeringen selv sier i svar til Stortinget, jf. svar fra Finansdepartementet på spørsmål fra Sosialistisk Venstrepartis medlem i finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2015, at:

«For anslagsvis 2 100 bostøttemottakere vil endringen innebære at bostøtten bortfaller, mens ytterligere 1 800 vil få noe redusert støtte. Til sammen reduseres bostøtteutbetalingene i 2015 med 30 mill. som følge av denne endringen.»

Og videre:

«Det er om lag 410 mottakere av bostøtte som eier sin egen bolig og som har netto formue og ligningsverdi som overstiger fribeløpet. Økning av påslagsprosenten med 65 pst. innebærer at om lag 160 av disse mottakerne faller ut av ordningen som følge av inntektsøkningen.»

Dette medlem mener konsekvensene av disse endringene ikke er fullt klarlagt. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen til bostøtte med 190 mill. kroner.

Dette medlem er enig i at det bør være likebehandling mellom bostøttemottakere i private og kommunale boliger, og at det bør harmoniseres til 80 pst. for begge grupper.

3.3.14 Kap. 581 Bolig og miljøtiltak

Forslag 2015: kr 1 371 100 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 219 900 000.

Komiteen viser til at bolig er et nødvendig gode alle trenger. Komiteen mener det er viktig at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig. Det er også viktig å skaffe flere egnede utleieboliger. Mange møter store barrierer når de skal skaffe seg bolig, både når det gjelder økonomi og tilgjengelighet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er en offentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk som kan dekke alles boligbehov.

Flertallet understreker viktigheten av at nye boliger og bygg er universelt utformet, fordi så lite av eldre bolig- og bygningsmasse er tilgjengelig og brukbar for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Flertallet viser til at mange eldre har behov for å kunne bo i egen bolig lenger, og vil kunne gjøre det dersom boligen er universelt utformet. Svekkelse av kravene vil stenge mennesker ute fra å kunne bo i de nye boligene og sette antidiskrimineringsarbeidet i revers.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forenklinger og endringer som svekker krav om universell utforming og tilgjengelighet er umoderne og ekskluderende. Dette flertallet understreker at kravene til universell utforming i teknisk forskrift må oppfylle slike krav og sikre at boligmassen totalt blir mer fysisk tilgjengelig og tilpasset alle, og bidra til å oppfylle vedtatte mål om nullutslippssamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hatt på høring forslag til endringer i tilgjengelighetsbestemmelser mv. i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Formålet er at det skal bli enklere å bygge boliger, særlig med tanke på de minste boligene. Dette kan bidra til at flere får mulighet for å kjøpe en egen bolig. Prinsippet om universell utforming ligger fast.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde krav til universell utforming og tilgjengelighet i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven på minst samme nivå som i dag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig med en framtidsrettet boligpolitikk fordi de byggene vi bygger i dag, skal stå i generasjoner fremover. Disse medlemmer vil understreke behovet for flere universelt utformede boliger og bygg, og vil sterkt advare mot å svekke kravene til tilgjengelighet og universell utforming i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Dersom vi skal nå målsettingen om et nullutslippssamfunn, trenger vi et grønt skifte også i byggsektoren. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det blant annet er foreslått å øke bevilgningen til Enova med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag. Enovas økte midler skal blant annet øremerkes til teknologinøytral støtte til husholdningene til energiomlegging som støtter opp om målet om redusert energiforbruk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er en viktig politisk oppgave å sikre at alle har et godt hjem. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 å øke Husbankens låneramme til 25 mrd. kroner slik at flere boliger kan bygges. Dette vil legge til rette for oppføring av 2 941 flere boliger. Lånerammen må også økes for at kommunene skal kunne skaffe flere vanskeligstilte nødvendig bolig.

Dette medlem viser til eget forslag til økte bevilgninger til statlig Plusshus.

Bygging av flere utleieboliger er nødvendig fordi det er stor mangel på rimelige utleieboliger. Norge har svært få sosiale utleieboliger sammenlignet med andre land. Derfor foreslår dette medlem i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger i 2015.

I tillegg viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett for 2015 setter av en pott til kommunene på 25 mill. kroner på kap. 581 post 78, og 100 mill. kroner til etablering i egen bolig.

Dette medlem viser til at flere kommuner har startet Housing First-boliger for vanskeligstilte. Dette er arbeid som må igangsettes i de fleste kommuner.

Dette medlem viser til at bostøtten er særlig viktig for folk med lave inntekter og er helt avgjørende for at mange i det hele tatt kan skaffe seg eller beholde et hjem. Sosialistisk Venstreparti øker derfor bostøtten med 190 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2015, og går mot endringene som regjeringen foreslår, og som vil føre til at mange færre vil ha rett til bostøtte.

Dette medlem viser til et stort behov for ENØK-tiltak i private boliger og hus. Dette er svært viktig både av hensyn til familienes økonomi og fordi energibruken må ned.

Dette medlem registrerer at regjeringens varslede skattefradragsordning for energitiltak i husholdningene i regjeringens forslag til statsbudsjett endres til en rettighetsbasert støtteordning. Dette medlem mener at det viktigste uansett hvilken ordning man velger å innføre, er at ordningen faktisk utløser investeringer. Da er første bud at ordningen blir en realitet. For det andre må terskelen for å bruke ordningen være lav og for det tredje må støtten være attraktiv for husholdningene. Støtteordningen for energitiltak i husholdningene må inkludere en bredde av tiltak i egen bolig som reduserer behov for tilført energi, inkludert tiltak på bygningskroppen som for eksempel etterisolering, utskifting av vinduer og reduksjon av luftlekkasjer. Tiltak som fjerner bruk av fossil energi fra oljefyring må også støttes. Dette medlem vil understreke at det er den store bredden av tiltak i husholdningene som gjør at vi til slutt får utløst gode klimaresultater. Det må videre presiseres at støtteordningen gjelder alle eieformer, også de som bor i kollektivt eide boformer. Boligselskapene (som foretak) må inkluderes, ettersom de fleste tiltak krever beslutninger tatt av fellesskapet eller av styrene som er valgt til å representere fellesskapet. Dette medlem viser til egne forslag om at solenergi fra solceller og solfangere inkluderes i husholdningsordningen. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det settes av 500 mill. kroner til dette formålet.

3.3.14.1 Post 70 Boligutvikling i distriktene

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at posten «Boligutvikling i distriktene» er videreført med en bevilgning på 20 mill. kroner i Senterpartiets budsjettforslag. Forsøksordningen som er gjennomført i 12 kommuner, viser ifølge regjeringens omtale i budsjettet at disse kommunenes arbeid med boligutvikling har gitt flere boliger og et mer differensiert boligmarked. Tiltakene har gitt lokal optimisme og positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet har stått stille, både for innbyggerne, for kommunen og for næringslivet. Dette medlem mener det derfor er ønskelig å videreføre ordningen til andre kommuner.

3.3.14.2 Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at fordelingen av tilsagn ikke er helt i tråd med intensjonen med budsjettforslaget, og foreslår at tilsagnsrammen på 54,3 mill. kroner fordeles med 36,1 mill. kroner til satsingen i Groruddalen, 8,6 mill. kroner til indre Oslo øst, 6,9 mill. kroner til Bergen og 2,7 mill. kroner til Trondheim.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett, og går imot kuttet til nye tilsagn og bevilger 5 mill. kroner til formålet utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader under kap. 590 post 65, og Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det settes av 20 mill. kroner mer til områdesatsingene, herunder en reversering av regjeringens kutt i Groruddalssatsinga på 8 mill. kroner, hvorav 4 millioner av regjeringens kutt gjøres på denne posten. Dette medlem beklager videre ytterligere kutt i Groruddalssatsinga på nesten 2 mill. kroner foretatt av Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre.

3.3.14.3 Post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å gi flere muligheter til å etablere seg i egen bolig. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der ordningen med tilskudd til vanskeligstilte til etablering i egen bolig ble styrket med 25 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil prioritere å skaffe flere vanskeligstilte bolig. Det er kommunene som har ansvaret for dette, og det trengs både gjennomarbeidede planer på lokalt nivå, tomte – og reguleringspolitikk som sikrer at planene blir satt ut i livet og forsterket statlig bidrag for å kunne bygge og kjøpe nok boliger. Derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig med 100 mill. kroner. Dette medlem viser til at det er stort behov for å sikre at de som har måttet bo på krisesenter kan flytte til en trygg bolig. Derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke tilskuddet til dette formålet med ytterligere 25 mill. kroner på posten.

3.3.14.4 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre mener at staten må stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger. Tilskuddsordningen som sikrer flere egnede utleieboliger for vanskeligstilte på boligmarkedet bør derfor styrkes. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett der tilskuddsordningen styrkes med 75 mill. kroner, noe som vil gi 300 flere utleieboliger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at bygging av flere utleieboliger er nødvendig fordi det er stor mangel på rimelige utleieboliger. Norge har svært få sosiale utleieboliger sammenlignet med andre land. Derfor foreslår dette medlem i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å øke tilskudd til utleieboliger med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag, noe som tilsvarer 400 flere utleieboliger, til sammen 1 600 tilskudd til utleieboliger i 2015.

3.3.14.5 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Komiteen vil påpeke viktigheten av å sikre bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Dette er meget viktig for å redusere klimautslipp, energi, materialer og gjennom krav og kompetanse sikre en innovativ byggebransje.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre der det foreslås 2 mill. kroner for å styrke arbeidet med bærekraftig bolig- og byggkvalitet.

Flertallet viser til at behovet for flere miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger, bygg og uteområder er økende og det er derfor behov for mer kompetanse og kunnskap på området. Flertallet er derfor glad for at ordningen med kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet styrkes i budsjettavtalen med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget medfører en økning av tilsagnsrammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal være en pådriver for utvikling og bruk av nye løsninger og metoder i bolig- og byggsektoren. Disse medlemmer mener kompetansetilskuddet er svært viktig for å utvikle og spre kompetanse om nye løsninger både knyttet til universell utforming og miljøvennlige bygg, og mener det er lite fremtidsrettet av regjeringen å foreslå kutt i en ordning som skal bidra til å få ned klimagassutslipp fra byggsektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen med 2,2 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at regjeringens kutt i tilskuddet er umoderne og lite fremtidsrettet og viser til at det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 å reversere kuttet på 2,2 mill. kroner.

3.3.14.6 Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet til Leieboerforeningene er svært viktig. Uten disse brukerorganisasjonene vil mange leietakere ikke ha mulighet til å få praktisk og juridisk hjelp, og leietakeres interessearbeid vil forsvinne. Det vil være en utillatelig maktforskyvning til ensidig fordel for utleierne på bekostning av leietakerne, og som vil øke problemene for vanskeligstilte i boligmarkedet. Flertallet mener derfor det er nødvendig å sikre driftstilskudd både til Leieboerforeningene nasjonalt og til kommunale leieboerforeninger, og sikre at Leieboerforeningene ellers i landet også kan fungere.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at leietakerorganisasjonene gjør en viktig innsats for å ivareta interessene for utleiere og leietakere på utleiemarkedet. Dette flertallet mener det er nødvendig å sikre at dette arbeidet kan fortsette. Fortsatt drift kan sikres gjennom å gi driftsstøtte til leietakerorganisasjoner, og særlig viktig er det å støtte organisasjoner som jobber med å etablere et landsdekkende tilbud for leietakere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen ikke følger opp sin egen boligsosiale strategi med virkemidler som kan gi flere trygge hjem. Dette betyr at den boligsosiale strategien regjeringen la fram ikke vil få særlig betydning fordi det er for lite låne- og tilskuddsmidler til å følge den opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på kap 581 post 78 med 3,3 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å styrke kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det er lagt inn 3,3 mill. kroner mer i tilskudd til boligsosialt arbeid enn det som følger av regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der bevilgningen økes med 3,3 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det også foreslås å øke bevilgningen på posten med ytterligere 25 mill. kroner for å muliggjøre boligtiltak i samarbeid med kommunene. Dette kan blant annet gjøre at flere kommuner kan starte opp Housing First-arbeid, eller annet forsterket arbeid for å sikre nok boliger til vanskeligstilte. Tilskuddet forvaltes av Husbanken.

3.3.14.7 Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har kuttet på tilskudd til tilpassing av egen bolig. Disse medlemmer finner ingen begrunnelse for kuttet og viser til at behovet for slike tilskudd et stort fordi flertallet av boliger i Norge ikke er tilgjengelige eller universelt utformet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

3.3.15 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Forslag 2015: kr 23 300 000 Saldert budsjett 2014: kr 23 300 000.

Komiteen viser til at Husleieutvalget (HTU) nå har Oslo, Akershus, Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag som arbeidsområde. I de andre fylkene går tilsvarende saker for forliksrådet. Komiteen registrerer at HTU i 2013 hadde 11 pst. flere saker enn i 2012, og at det var en økning ved alle kontorene.

Komiteen viser til merknad i Innst. 16 S (2013–2014) hvor komiteen ber regjeringen om å vurdere en utvidelse av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at komiteen i Innst. 16 (2013–2014) også ber om at en utvidelse må vurderes i lys av den da varslede samfunnsøkonomiske analysen.

Disse medlemmer viser til at den samfunnsøkonomiske analysen nå er gjennomført av Vista Analyse, og analysen viser at partenes rettssikkerhet er bedre ivaretatt i HTU enn i forliksrådet, og at HTU har langt høyere forliksprosent. Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har gjort en vurdering av utvidelse av ordningen i forslaget til statsbudsjett. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å vurdere en utvidelse av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen vurderer ordningen med Husleietvistutvalget i sammenheng med EU-direktiv 2013/11/EU, som omhandler klageordninger på forbrukerområdet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å starte etableringen av flere husleietvistutvalg, og foreslår derfor å etablere slike utvalg i Stavanger og Tromsø. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen på kap. 585 med 7 mill. kroner.

3.3.16 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Forslag 2015: kr 149 100 000 Saldert budsjett 2014: kr 127 200 000.

3.3.16.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er rådgivende organ for Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og sentral myndighet på det byggtekniske området. Komiteen viser til at byggenæringen står overfor store utfordringer i årene som kommer, særlig knyttet til forenkling av regelverk, digitalisering av byggesaksprosesser, bruk av nye digitale verktøy og energieffektivisering av bygg. Komiteen vil også peke på at DiBK har en viktig rolle når det gjelder tilsynet med sentralt godkjente foretak. Økt tilsyn skal bidra til å motvirke byggefeil og til økt seriøsitet i byggenæringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har et uttalt mål om å legge til rette for god aktivitet i DiBK, og slutter seg til dette.

Flertallet viser derfor til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten med 11,5 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) og støtter dette.

3.3.16.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Komiteen vil understreke viktigheten av kunnskapsutvikling og informasjonsformidling om bygningspolitiske temaer.

3.3.16.3 Post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet

Komiteen viser til at Lavenergiprogrammet er et tiårig samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen og at programmet er viktig for å heve kunnskapsnivået om energieffektive bygg i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Programmet bidrar til å nå det vedtatte målet om flere energieffektive boliger og bygg. Komiteen viser til at undersøkelser programmet har gjennomført viser at kunnskapen om energieffektive bygg i byggenæringen øker, og komiteen er derfor tilfreds med at regjeringen viderefører satsingen på Lavenergiprogrammet.

3.3.17 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Forslag 2015: kr 53 150 000 Saldert budsjett 2014: kr 116 325 000.

3.3.17.1 Post 61 Bærekraftig byutvikling, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at programmet Framtidens byer har styrket byenes forutsetninger for å utvikle seg til attraktive og klimavennlige byer. Erfaringene og lærdommen fra programmet vil bli tatt med i regjeringens videre arbeid med å utvikle attraktive, levende og bærekraftige byer og bidra til at kunnskapen blir formidlet bredt ut. Flertallet viser til at Programmet Plansatsing mot store byer pågår i perioden 2013–2017. Programmet er rettet mot de største byområdene med den sterkeste befolkningsveksten, og skal medvirke til framtidsrettet byplanlegging, bedre bymiljø og tilrettelegging for økt boligbygging. I likhet med Framtidens byer inneholder dette programmet en tilskuddsordning til innovative pilot- og forbildeprosjekter i byene. Viktige prinsipper fra arbeidet i Framtidens byer for god og helhetlig byutvikling vil også legges til grunn i dette programmet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at verdens byer står for 70 pst. av de globale klimagassutslippene og derfor er sentrale i løsningen på klimakrisen. Dette flertallet mener det derfor er uforståelig at det i det femårige Utviklingsprogrammet for byregioner ikke er tatt med konkrete klima- og energimålsettinger. Dette flertallet mener det er stor betydning at programmet får slike målsettinger for å videreutvikle det viktige klima- og byutviklingsarbeidet som blant annet Framtidens byer startet opp. Dette flertallet mener det er viktig at kompetansen og erfaringen som ble bygget opp gjennom Framtidens byer blir videreført slik at kommunene kan styrkes i sine roller som planleggere, byggesaksbehandlere og bestillere.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre klima- og energimålsettinger i Utviklingsprogrammet for byregioner, og ber regjeringen sikre at kompetansen og erfaringene som er bygd opp gjennom Framtidens byer, videreføres.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i de respektive partiers alternative budsjett er avsatt henholdsvis 25 mill. kroner og 30 mill. kroner over energi- og miljøkomiteens budsjett til en oppfølging av programmet «Framtidens byer», som avsluttes i 2014. Målet for programmet var å redusere utslippene fra vegtransport, energibruk i bygg, forbrukermønster og avfall i de største byene for at det fysiske bymiljøet skal bli bedre med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Programmet er vurdert som vellykket. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å videreføre sentrale element i programmet i støtte til en plansatsing for bedre miljø i store byer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at befolkningsvekst i byene krever bedre regional planlegging og bedre kollektivtransport på tvers av kommunegrenser, og det er derfor viktig at det legges til rette for samarbeidsprosjekter på området. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i. Prosjektet har hjulpet bykommunene med å dele sine gode ideer til klimavennlig byutvikling med hverandre – og til å samarbeide med næringsliv, region og stat. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett der det er satt av 10 mill. kroner til en videreføring av Fremtidens byer.

3.3.17.2 Post 65 Områdesatsing i byer, kan overføres

Komiteen viser til at staten i perioden 2007–2014 har bidratt med om lag 975 mill. kroner til områdesatsingen i Groruddalen. For 2015 foreslås det totalt å bevilge om lag 123 mill. kroner til satsingen over ulike budsjettkapitler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, understreker at områdesatsingene har vært svært viktig for å komme i gang med og gjennomføre nødvendige oppgraderinger av boområder med store sosiale og miljømessige utfordringer.

Flertallet viser til at det er svært gode resultater av disse satsingene og at slike oppgraderinger bare har positive ringvirkninger. Flertallet viser til evaluering av satsingen i Groruddalen som ikke bare viser store fysiske og visuelle forbedringer, men også viser at tiltakene har skapt entusiasme og fått fram lokale ledere.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, er derfor svært forundret over at regjeringen kutter i Groruddalssatsingen med 8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det heller er grunn til å øke satsingen fordi det utløser positive ringvirkninger langt utover det staten legger inn av penger. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til opptrapping av innsatsen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet skriver at 2015 er «Groruddalssatsingens nest siste år», og at det er «naturlig at den statlige innsatsen trappes ned». Grunnbeløpet i satsingen har vært et spleiselag på 50 mill. kroner fra staten og 50 mill. kroner fra kommunen. I disse midlene begynner regjeringen nedtrappingen med å kutte 8 mill. kroner neste år. I tillegg har særlig staten bidratt med øremerkede midler til bestemte tiltak som gratis kjernetid i barnehagene og andre prosjekter med noe varierende utgifter fra år til år. Også gratis kjernetid varsler regjeringen at de vil avvikle samtidig med områdesatsingene i Groruddalen og Oslo Sør.

Disse medlemmer viser til at alle partier utenom Høyre under stortingsvalgkampen i 2013 stilte seg positive til å forlenge Groruddalssatsingen i ti år til når første avtaleperiode mellom kommune og stat går ut i 2016. Bakgrunnen for dette er at selv om mye positivt er gjort, er det mye som gjenstår i arbeidet for integrering, mindre forskjeller og gode bo- og oppvekst-miljøer i et område med 140 000 mennesker. Ett punkt det er særlig viktig å gjøre noe med for å bedre integreringen og språkkunnskapene blant barn er deltakelsen i Skolefritidsordningen (SFO) eller Aktivitetsskolen (AKS). Forsøk på Tøyen og Mortensrud i Oslo har vist at deltakelsen har økt fra en fjerdedel til over nitti prosent når det er innført gratis halvdag AKS.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innlede forhandlinger med Oslo kommune om planer for forlengelse av satsingene i Groruddalen og Oslo Sør i ti år til, slik at det legges opp til en forlengelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagene som en del av områdesatsingene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det fremgår forslag om at bevilgningen til Groruddalssatsingen økes med 5 mill. kroner for å oppheve regjeringens kuttforslag. Og at det bevilges 30 mill. kroner til forsøk med gratis halvdags SFO eller AKS på skoler i områder der det er gratis kjernetid i barnehagene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i områder med store levekårsutfordringer er viktig at også staten bidrar til utvikling gjennom bedring av de fysiske omgivelsene og stimulering til lokalt engasjement og deltakelse. Statens bidrag i Groruddalssatsingen i Oslo har vært avgjørende. Dette medlem mener det er naturlig at den statlige innsatsen etter hvert trappes ned, men mener at det er for tidlig å trekke seg ut nå. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett hvor det er lagt inn 8 mill. kroner til reversering av foreslått kutt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 der det foreslås å bevilge 12 mill. kroner ekstra til områdesatsingene, og i tillegg reversere kuttet til regjeringen på 8 mill. kroner i Groruddalssatsingen.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med forslag til opptrapping av områdesatsingene, herunder Groruddalssatsingen og Oslo Sør.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at å gå i barnehage er avgjørende viktig for å lære norsk før en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2015 prioriterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO.

3.3.18 Kap. 2412 Husbanken (unntatt 90-poster)

Forslag 2015 (unntatt 90-poster): kr 422 000 000 Saldert budsjett 2014 (unntatt 90-poster): kr 412 600 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til omtale vedrørende reduksjon av kap. 2412 post 1 under kap. 560 post 50.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er et sentralt politisk ansvar å legge til rette for at det bygges nok boliger, og disse medlemmer mener det er nødvendig med politisk styring og virkemidler. Markedet klarer ikke alene å sikre at det bygges nok boliger eller en variert boligmasse.

Disse medlemmer mener Husbanken er det viktigste verktøyet i den statlige boligpolitikken, og viser til at Husbankens låneramme under regjeringene Stoltenberg ble økt fra 13,5 mrd. kroner i 2005 til 25 mrd. kroner i 2013. Styrkingen av Husbanken bidro til økt boligbygging, økt boligetablering for varig vanskeligstilte og til flere energieffektive og universelt utformede boliger og bygg. Disse medlemmer mener det er alvorlig at regjeringen svekker Husbanken, og viser til de respektive partiers alternative budsjett hvor Husbankens lånerammer er styrket med 5 mrd. kroner utover regjeringen sitt forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens utlån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til økte utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett 2015 dersom dette er nødvendig for å dekke etterspørselen etter lån.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Husbankens låneramme er tilstrekkelig til å dekke prioriterte formål. Disse medlemmer mener det er viktig at Husbanken er målrettet mot sosiale formål, og at ordningen ikke skal fortrenge det ordinære lånemarkedet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015 der det ble foreslått å øke Husbankens låneramme med 5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet understreker Husbankens sentrale rolle i gjennomføring av boligpolitikken. Det er grunn til å være bekymret for at boligbyggingen ikke står i forhold til etterspørselen etter boliger som følge av sterk befolkningsvekst. Unge nyetablerere og familier med lave inntekter har i dag vanskelig for å skaffe seg hensiktsmessig bolig. Dette medlem er bekymret over regjeringens manglende vilje til å sikre at Husbanken kan fylle sin rolle som statens boligpolitiske aktør gjennom å ikke tilføre tilstrekkelige utlånsmidler og gjennom å redusere lånetilgangen til unge, bl.a. gjennom startlånsordningen. Det vises til Senterpartiets alternative budsjett hvor Husbankens utlånsrammer foreslås økt med 5 mrd. kroner, slik at utlånsrammene kommer tilbake på 2013-nivå.

Komiteens medlem fra Venstre mener at Husbanken har en sentral rolle i boligpolitikken. Husbanken skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter fremtidens utfordringer med økende krav til miljø- og energivennlige og universelt utformede boliger.

Lånerammen styrer Husbankens prioriteringer, og en økning av rammen gir rom for å hjelpe flere vanskeligstilte i boligmarkedet. I dagens boligmarked er det mange som trenger hjelp til å skaffe egnet bolig, og utfordringene i boligmarkedet må også gjenspeiles i Husbankens låneramme. Dette medlem viser derfor til Venstres alternative statsbudsjett for 2015, hvor det settes av 5 mrd. kroner til å utvide Husbankens låneramme med i forhold til regjeringens forslag.

Kapittel under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

3.3.19 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Forslag 2015: kr 193 093 000 Saldert budsjett 2014: kr 191 246 000.

Komiteen viser til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er statens utøvende organ for statens integreringspolitikk og er en premissleverandør for utvikling av politikk på feltet. Direktoratet ble etablert av regjeringen Stoltenberg II i 2006. Komiteen understreker at IMDi blant annet skal medvirke til at kommunen bosetter flyktninger i tråd med avtalen mellom staten og KS. IMDi skal også være et kompetansesenter for kommunene og andre samarbeidspartnere som arbeider for integrering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, har merket seg at fra og med 2015 blir oppgaven med å følge opp plikten Norge har etter Nordisk språkkonvensjon, flytta fra Finnmark fylkesbibliotek til IMDi.

Flertallet viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forplikter seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Flertallet viser til budsjettavtalen, og påpeker at posten styrkes med 4,1 mill. kroner, som følge av økt behov for saksbehandling og kulturorienteringsprogram.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge i henhold til den nordiske språkkonvensjonen har forpliktet seg til å legge til rette for at nordiske borgere skal kunne bruke sitt eget språk ved kontakt med offentlige organer. Finnmark fylkesbibliotek har drevet informasjonsarbeid om konvensjonen og kvalitetssikret tolker og oversettere som er brukt i tjenesten. Disse medlemmer viser til opplysninger om at regjeringen flytter denne tjenesten til IMDI. Disse medlemmer er kritisk til dette og mener det vil svekke arbeidet som Norge har forpliktet seg til. Disse medlemmer går imot denne endringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med 37,2 mill. kroner.

3.3.20 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2015: kr 7 611 902 000 Saldert budsjett 2014: kr 6 700 673 000.

Komiteen vil understreke viktigheten av at personer som får opphold i Norge raskt blir bosatt i en kommune og kan bli integrert i det norske samfunnet. Selv om flere personer har blitt bosatt første halvår 2014 enn i samme tidsrom i fjor, er det fortsatt altfor mange som venter på bosetting. Det er fortsatt også altfor mange, også barnefamilier, som ikke blir bosatt innen de målfrister som er satt. Det er for eksempel 70 pst. av enslige mindreårige under 18 år som blir bosatt i løpet av tre måneder.

Komiteen vil peke på at opplæring i norsk og samfunnskunnskap, samt ulike kvalifiseringstiltak, er avgjørende for at integrering skal skje på en god måte og for at personer skal komme i arbeid og/eller utdanning. Arbeid er svært viktig for at innvandrerne skal bli selvhjulpne og klare seg selv økonomisk. Komiteen mener også det er viktig at samfunnet og arbeidsgivere gjør seg nytte av de kvalifikasjoner innvandrere allerede besitter. Mange av de som kommer til Norge har god utdannelse fra sitt hjemland.

Komiteen mener barnehagene kan bidra til at innvandrerbarna lærer norsk og får norske venner, noe som igjen gjør det lettere for barna å bli integrert. Det er derfor positivt med tilbud om gratis kjernetid i barnehager slik at flere barn kan være i barnehage.

Komiteen vil trekke fram den innsats som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet.

Komiteen er positiv til at det foreslås en økning i integreringstilskuddet og i tilskuddet til utleieboliger og forventer at dette kan bidra til raskere bosetting.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, peker på at rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Flertallet viser til at kommunene bosetter færre flyktninger enn det IMDi anmoder om og færre enn antallet i avtalen mellom staten og KS. Flertallet viser til at det de siste årene har vært en markant økning av personer som venter på bosetting, fra 732 personer ved utgangen av 2006 til 5 443 personer ved utgangen av 2013.

Flertallet peker på at det fortsatt er for mange som venter på å få en kommune å etablere seg i. Flertallet merker seg imidlertid at det i 2014 bosettes flere enn på mange år.

Flertallet er positive til at regjeringen foreslår økt integreringstilskudd og investeringstilskudd til kommunale utleieboliger, og mener dette vil stimulere til økt bosetting.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, mener at organisasjonene bør gis støtte slik at deres innsats kan økes ytterligere på dette området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bare 49 pst. av dem som ble bosatt første halvår i 2014, ble bosatt innen målet om bosetting innen seks måneder. For enslige mindreårige er målet at de skal bosettes innen tre måneder. Per 30. juni 2014 hadde kommunene bosatt 216 enslige, mindreårige under 18 år fra mottak og omsorgssenter. Av disse ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at dette er et resultat av den tidligere rød-grønne regjeringens forslag om å øke integreringstilskuddet med 250 mill. kroner i 2014, i tillegg til økning i tilskuddet til utleieboliger for vanskeligstilte, har hatt positiv effekt for å få bosatt flere.

Disse medlemmer mener at det å bo trygt og godt er grunnleggende for et menneske. Mange flyktninger trenger hjelp til å finne en bolig og etablere seg i en kommune. En rask etablering i en kommune er viktig for å lykkes med integreringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er uheldig at ikke bosettingsmålene oppfylles, men ser at kommunene enda ikke har bygd opp tilstrekkelig kapasitet til å bosette de som har fått vedtak om opphold raskt nok.

Disse medlemmer er tilfreds med at antallet som venter på bosetting er noe redusert i 2014, til 5 148 per 30. september 2014.

Disse medlemmer ser at det er mange og sammensatte årsaker til at flere kommuner har utfordringer knyttet til bosetting. Mangel på bolig, og i enkelte tilfeller omfattende og uforutsett familiegjenforening kan være mulige årsaker.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til IMDis månedsrapport for oktober 2014 som viser at det er bosatt 6 173 personer per 30. oktober samtidig som det er registrert 5 295 bosettingsklare hvorav 3 010 er lengeventende. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og forslaget om å midlertidig øke integreringstilskuddet med 100 000 kroner per lengeventende bosatte flyktning, for å redusere antallet lengeventende på mottak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti mener også det bør åpnes opp for at flyktningene selv kan finne seg et sted å bo som de kan ha råd til med den støtten de får i introduksjonsprogrammet. Gjennom selvbosetting kan flyktninger i større grad selv ta ansvar for å påvirke livssituasjonen, bostedet og fremtiden. I stedet for å bli behandlet som passive klienter, får en mulighet til å ta tilbake kontrollen over eget liv.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at per 30. juni 2013 hadde kommunene bosatt 203 enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger fra mottak og omsorgssenter. Av disse ble 70 pst. bosatt innen målet på tre måneder. Dette medlem mener det er bekymringsfullt at bosettingen av enslige mindreårige går i feil retning og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst. for å sørge for bedre oppfølging og raskere bosetting over familie- og kulturkomiteens budsjett.

Dette medlem mener at det å bli boende i årevis på asylmottak kan skade både helsa og evnen til å klare seg sjøl. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti fremme forslag om en ny og mer forpliktende bosettingsordning. Første steg er enighet med kommunene om kostnadene, neste steg er at kommunene må forplikte seg til å ta i mot nødvendig antall. De må kunne avtale seg imellom om fordeling.

Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst. Dette er viktig for å sikre god oppfølging og rask bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til den informasjonen som har kommet fram det siste året om radikalisering i innvandrermiljøer som bl.a. har ført til at enkelte personer fra innvandrermiljøer har sluttet seg til ekstreme islamistiske miljøer og reist til Syria for å kjempe for ISIL. Flertallet mener det må settes i verk tiltak som kan forebygge at slikt skjer og vil be regjeringen vurdere tiltak og bevilgningsbehov i så måte.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den første handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Den er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i tråd med det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og disse medlemmer stiller seg bak behovet for tiltakene i planen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere kommuner har påpekt at de trenger hjelp til å bygge opp kompetanse på å forebygge radikalisering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett er det derfor foreslått 5 mill. kroner til Exit-tiltak for å forebygge og hjelpe personer ut av ekstreme miljøer.

3.3.20.1 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Komiteen viser til at integreringstilskuddet skal bidra til rask bosetting. Tilskuddet skal gi kommunene en rimelig dekning for de merutgiftene de får ved bosetting og integrering av flyktninger, også om det er eldre flyktninger og funksjonshemmede.

Komiteen vil understreke at et tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for at kommuner skal påta seg ansvar for flyktninger og innvandrere. Det er også avgjørende for at disse skal få gode tilbud og oppfølging slik at de blir integrert i det norske samfunnet så raskt som mulig. Komiteen ser det som positivt at integreringstilskuddet økes i budsjettet for 2015.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forpliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Flertallet viser til at kvoten for overføringsflyktninger nå vil være på 2120 i 2015. Flertallet viser til at flyktningsituasjonen i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land bl.a. i Syria og Irak og enkelte land i Afrika gjør at flere millioner mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i naboland, eget land eller andre steder i verden. Flertallet mener det er nødvendig at Norge bidrar både med hjelp der flyktningene oppholder seg og ved å kanalisere flere som flyktninger til Norge gjennom FNs kvotesystem.

Flertallet er positive til at regjeringen styrker integreringstilskuddet og mener dette er et steg i riktig retning for å sørge for at kommunene blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å bosette flyktninger i sin kommune.

Flertallet viser til at det er store utfordringer knyttet til bosetting av mennesker som har fått lovlig opphold i Norge. Flertallet viser til at gapet mellom antallet som har fått innvilget opphold og de som har blitt bosatt, har økt de siste årene. Flertallet viser til at IMDi for 2014 anslår at kommunene vil bosette rundt 8 000 flyktninger, mens det er behov for å bosette rundt 11 500 flyktninger. Flertallet viser til at regjeringen ønsker å styrke bosettingsarbeidet, og at det derfor er positivt at integreringstilskuddet økes også i 2015.

Flertallet mener at en økning i integreringstilskuddet er det mest målrettede tiltaket for å øke kapasiteten i disse tjenestene.

Flertallet mener det er positivt at regjeringen har god og tett dialog med kommunene, samt at regjeringen også har invitert de små kommunene til å bidra i bosettingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at regjeringen foreslår å videreføre kvoten for overføringsflyktninger på 1 620 fra 2014. Disse medlemmer viser til at flyktningsituasjonen i verden er svært alvorlig. Krigssituasjonen i flere land bl.a. i Syria og Irak og enkelte land i Afrika gjør at flere millioner mennesker nå lever i flyktningleirer som flyktninger i naboland, eget land eller andre steder i verden. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at Norge bidrar både med hjelp der flyktningene oppholder seg og ved å ta imot flere flyktninger til Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at behovet for bosetting av flyktninger i år er rundt 11 000 og at prognosene fra IMDi (pr. september 2014) viser at det bare bosettes 7 800 flyktninger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen selv anslår det neste år også vil være behov for å bosette 11 000 flyktninger.

Disse medlemmer er kritisk til at regjeringen ikke foreslår flere virkemidler for å øke bosettingen av flyktninger, utover en økning i integreringstilskuddet på 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i henhold til IMDis månedsrapport for oktober sitter 3 010 lengeværende i asylmottak og venter på å bli tildelt en bostedsadresse i en kommune hvor de kan starte sine nye liv. Disse medlemmer registrerer at flere kommuner bosetter flyktinger enn tidligere, men at mange også sier nei. Det er av flere grunner viktig å kompensere kommunene for utgifter til mottak av flyktninger. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett og forslaget om å midlertidig øke integreringstilskuddet med 100 000 kroner per lengeventende bosatte flyktning slik at færre blir boende på mottak over lang tid.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 6 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet støtter forslag om økt mottak av kvoteflyktninger og har lagt inn bevilgninger til dette slik at samlet økning av integreringstilskuddet blir på 287,5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett er avsatt 200 mill. kroner til økt integreringstilskudd. Nivået på integreringstilskuddet må være tilpasset kommunenes reelle kostander. Dette medlem konstaterer at tilskuddet, sjøl med de økninger som ble foretatt i 2014 og som er foreslått i 2015, ikke dekker gapet mellom kostnad og tilskudd.

Det er derfor nødvendig med et økt bidrag fra statens side. Dette er det viktigste bidraget til å styrke kommunenes evne til å ta imot flyktninger som venter på bosetting.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at verden står overfor den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. Millioner av mennesker på flukt er avhengig av vår støtte og solidaritet. En ekstraordinær situasjon krever ekstraordinære tiltak. Dette medlem mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med 787,3 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å bevilge 1 mrd. kroner øremerket til humanitære kriser.

3.3.20.2 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på flyktning- og asylområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forpliktet seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Dette vil medføre et økt behov for et tilbud til enslige, mindreårige flyktninger. Flertallet viser til budsjettavtalen, og påpeker at posten foreslås økt med 600 000 kroner i statsbudsjettet for 2015.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen flytter tilskuddsforvaltningen fra fylkeskommunene til enkeltkommuner som så får ansvar for å fordele støtten. Disse medlemmer stiller spørsmål ved om dette er en godt gjennomtenkt endring. Disse medlemmer mener en slik omlegging vil kunne bety at flere støtteverdige prosjekter nå kan få endrede rammevilkår og viktig integreringsarbeid kan gå tapt.

I Finnmark vil det etter regjeringens omlegging ikke være noen kommuner som får støtte til slike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det legges opp til å øke antallet kvoteflyktninger med 500 utover regjeringens forslag og at posten derfor styrkes med 0,6 mill. kroner som følge av økt tilbud til enslige mindreårige flyktninger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til partiets generelle merknader under programområde 6, samt partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at denne posten foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med 5,8 mill. kroner.

I tillegg viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås 150 mill. kroner for å øke refusjonen som kommunene får for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere fra 80 pst. til 90 pst over familie- og kulturkomiteens budsjett.

3.3.20.3 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen har merket seg at formålet med bevilgningen er å styrke integreringsarbeidet i kommunene. I 2015 skal bevilgningene primært brukes til forsøk med gratis kjernetid i barnehager og gratis deltidsplass i skolefritidsordningen, tiltak i indre Oslo øst, Jobbsjansen, utviklingsmidler i kommunene, regionale etableringssentre for innvandrere og tiltak mot tvangsekteskap.

Komiteen mener det er viktig å satse videre på tiltak som det har vist seg at virker. Samtidig må det være rom for å gi tilskudd til nye interessante tiltak som etableres.

Komiteen vil understreke betydningen av at det i 2015 etableres en permanent nasjonal ordning med etablererveiledning for innvandrere. Komiteen viser i denne saken til tidligere anbefalinger og innstillinger fra komiteen når det gjelder Norsk senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) i Drammen. Det ble etablert etter initiativ fra NHO i 2005. Komiteen viser til at vi i Norge drar for lite nytte av den sterke gründerkulturen som vi finner hos mange innvandrere. NSFV er spesialisert på å hjelpe denne gruppen og deres etterkommere i å etablere bedrift i egen regi, i samarbeid med andre, eller som en del av det etablerte næringsliv. Komiteen er positiv til at NSFV skal videreutvikle sin særskilte rolle som et nasjonalt kompetansesenter på denne sektoren, for hele landet, således at NSFV i samarbeid med IMDi og andre relevante organer skal tilrettelegge for en mer strømlinjeformet nasjonalt basert kompetanseutvikling for innvandrergründere. Som del av dette mener flertallet at NSFV bør motta en større andel av tilskuddsordningen på 6 mill. kroner som er foreslått for 2015 for etablerersentre for innvandrere. I 2014 mottok NSFV 2,25 mill. kroner av tilsvarende bevilgning. Komiteen forutsetter at NSFV viderefører sitt arbeid med høy nytte/kost-effekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på innvandrings- og integreringsområdet. Flertallet påpeker viktigheten av å få på plass en god integrering på et tidligst mulig tidspunkt. Flertallet viser til at budsjettavtalen legger opp til en utvidelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehage til lavinntektsfamilier med 51 mill. kroner. Ordningen kan iverksettes fra senest 1. august 2015. Flertallet mener dette er et godt tiltak, og mener det er positivt at det er inntekt, og ikke bakgrunn, som er kriteriet for tildeling av denne støtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til satsningen på integreringspolitikk over flere år under regjeringen Stoltenberg I og II. Forsøk med gratis kjernetid for 4–5-åringer i utvalgte byområder med lav barnehagedekning og språkutfordringer for barn med innvandrerbakgrunn, har vært én av flere suksesser. Forskningen viser at flere barn i disse områdene nå går i barnehage og at barn med innvandrerbakgrunn som har gått i barnehage har bedre forutsetning for å starte på skolen med god språkforståelse. Den viser også at gratis kjernetid gir bedre skoleresultater for barn med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer mener dette er god integreringspolitikk som det er viktig å bygge videre på. Disse medlemmer registrerer at regjeringen endrer innretningen og utvider tiltaket. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor tiltaket får 51 mill. kroner utover regjeringens forslag. Disse medlemmer viser ytterligere til sitt alternative budsjett med økte økonomiske rammer for kommunene og forslag om to barnehageopptak i året.

Disse medlemmer viser til at kombinasjonen av gratis kjernetid i barnehage med fornyelse og forbedring av boområder er viktige tiltak for å utjevne sosiale forskjeller. Disse medlemmer mener regjeringen bruker feil medisin når de kutter i satsingen og ikke viser vilje til å fortsette Groruddalssatsningen utover 2016. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett med forslag om videreføring av områdesatsingen samt utvidelse av tilbudet med gratis kjernetid i SFO/aktivitetsskolen med 30 mill. kroner over kap. 590 post 65.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det det settes av 25 mill. kroner til å utvide forsøk med gratis deltidsplass i Skolefritidsordningen/Aktivitetsskolen. Pågående forsøk omfatter to skoler i Oslo. Dette medlem mener imidlertid at forsøket bør utvides til å omfatte flere skoler i Oslo, samt noen skoler i Bergen og Drammen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det ble understreket i denne regjeringens første budsjettforslag for 2014 (tilleggsproposisjonen) at «Buskerud fylkeskommunes Nasjonalt senter for flerkulturell verdiskaping (NSFV) skal ikke ha en særskilt rolle». Dette medlem er glad for at regjeringen nå innser at de tok feil og at NSFV nå skal videreutvikles som et nasjonalt kompetansesenter som må støttes opp under.

Dette medlem viser til at nøkkelen til vellykket integrering er å sikre alle mennesker i Norge arbeid, utdanning og deltakelse i samfunnet og velferd når helse og alder krevet sitt. Dette medlem understreker at målrettet innsats for at flere kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ut i jobb er viktig både for økonomisk selvstendighet, integrering og likestilling. Dette medlem viser til at Jobbsjansen har vist seg å være vellykket for å bidra til at flere innvandrerkvinner som står langt fra arbeidslivet får jobb, og derfor foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett å øke Jobbsjansen med 45 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem vil også vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett om å utvide prosjektene med gratis halvdagsplass i barnehage og gratis deltidsplass i SFO i områder med store levekårsutfordringer.

Dette medlem viser til at å gå i barnehage er avgjørende viktig for å lære norsk før en begynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barnehage er bra for integrering både for barna og foreldrene, og det gjør det lettere for flere kvinner med minoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifisere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barn med minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå i barnehage og at sammenlignet med barn med majoritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn i barnehage og SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratis kjernetid (publisert 18. november 2014) viser at tilbudet om gratis kjernetid har effekt på skoleresultatene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten er sterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere for barn av mødre som ikke er i jobb.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor i sitt alternative budsjett prioriterer 40 mill. kroner ekstra til å utvide prosjektet med gratis halvdagsplass i barnehage og 20 mill. kroner ekstra til utvidelse av gratis deltidsplass i SFO.

3.3.20.4 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet mange frivillige organisasjoner gjør på innvandringsfeltet som et supplement til kommunenes innsats. Organisasjonene kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter ofte unik kompetanse og nettverk.

Komiteen har merket seg at det i 2015 vil bli gitt øremerkede midler til nasjonale ressursmiljøer. Det foreslås også at Caritas Norge blir et nytt nasjonalt ressursmiljø på integreringsfeltet. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker denne posten med 1 mill. kroner for å styrke tilskuddet til Mira-senteret og tidskriftet Samora.

Flertallet viser til at Mira-senteret blant annet arbeider med å øke minoritetskvinners deltakelse i arbeidslivet, og foreslår å bevilge 500 000 kroner til dette formålet.

Flertallet viser til at stiftelsen og tidsskriftet Samora har vært et ressursmiljø på integreringsfeltet siden 1979, og har dannet grunnlag for etablering av blant annet Antirasistisk senter, Mira-senteret og Melafestivalen. Flertallet foreslår å bevilge 500 000 til dette formålet.

Flertallet styrker bevilgningen til HRS med 835 000 kroner under post 71, 2) Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet med inndekning ved at post 71, 1) Frivillig verksemd i lokalsamfunn som medverkar til deltaking, dialog og samhandling, reduseres tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2015 hvor Mira-senteret og tidsskriftet Samora bevilges 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett foreslås å øke støtten til organisasjonene med 4 mill. kroner, herunder mer støtte til Mira-senteret og Samora. Dette medlem viser til at Stoppested Verden er Norges største flerkulturelle barnefestival. Stoppested Verden ble etablert i 2008 med Innlandet som arena, og med utstrakt lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Festivalen presenterer kulturuttrykk fra ulike deler av verden og vil overraske, gi nye impulser, stimulere til aktiv deltakelse og bidra til å spre kunnskap og forståelse for vårt flerkulturelle mangfold. Gjennom konserter, verksteder, aktiviteter, forestillinger og utstillinger fokuserer vi på å bygge broer på tvers av kulturer og skape møteplasser mellom mennesker fra ulike kulturer.

Prosjektet henvender seg mot en særlig viktig målgruppe- barn og unge. Nettopp hos den nye generasjonen må holdningsarbeid til for å skape tillitt, nysgjerrighet og åpenhet for nye kulturer og landsmenn. Kultur er en unik formidler av dette budskap, og en forebygger av fremmedfrykt og rasisme. Dette medlem vil trekke fram festivalens samarbeid med skoler, barnehager, voksenopplæringene, asylmottak og profesjonelle både nasjonale og internasjonale kulturarbeidere og kunstnere.

I tillegg foreslås det i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å sette av 1 mill. kroner til Stoppested Verden. Det foreslås også å kutte støtten til Human Right Service.

Dette medlem påpeker nødvendigheten av å opprettholde aviser på minoritetsspråk. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti over kulturbudsjettet har foreslått å øke bevilgningen til minoritetsspråklige aviser med 1 mill. kroner.

3.3.21 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Forslag 2015: kr 1 606 477 000 Saldert budsjett 2014: kr 1 700 431 000.

Komiteen viser til at målet med tilskuddsordningen er å sikre at kommunene tilbyr opplæring til voksne innvandrere med rett og plikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnsfag slik at de kan lære tilstrekkelig norsk for å fungere i yrkes- og samfunnslivet i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at budsjettavtalen medførte enkelte endringer på innvandrings- og integreringsområdet. Budsjettavtalen medførte at Norge forplikter seg til å ta imot 500 flere kvoteflyktninger i 2015. Som en konsekvens av dette økes utgiftene til opplæring i norsk og samfunnskunnskap med 6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges 6 mill. kroner utover regjeringens forslag til språkopplæring av kvoteflyktninger.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at integrering forutsetter både språkkunnskap og samfunnskunnskap. Flere må få tilbud om tilstrekkelig antall timer med opplæring, og det er behov for større fleksibilitet i tilbudet. Dette medlem mener at det er behov for en styrking av området for at flere skal få tilstrekkelige kunnskaper til å kunne delta fullt ut i samfunnet og i arbeidslivet. Tilbudet må utvides og forbedres. Dette medlem viser i den forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det gis et løft på 50 mill. kroner til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge må gå foran med et solidarisk eksempel i Europa og viser til at det derfor foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett å ta imot 5 000 syriske flyktninger i 2015 og 1 120 flyktninger fra andre konfliktområder. Dette medlem viser derfor til at post 60 foreslås økt i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med 53,8 mill. kroner.

Kapittel under Nærings- og fiskeridepartementet

3.3.22 Kap. 2426 Siva SF (unntatt 90-poster)

Forslag 2015 (unntatt 90-poster): kr 46 000 000 Saldert budsjett 2014 (unntatt 90-poster): kr 54 800 000.

Komiteen viser til at Siva er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

3.3.22.1 Post 70 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor ordningen styrkes med 8 mill. kroner utover regjeringens forslag.

4. Rammeområde 18 – Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget frå regjeringa i Prop.1 S (2014–2015) for rammeområde 18.

90-poster vert behandla av finanskomiteen utanfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapittel og postar i rammeområde 18

Kap.	Post	Formål	Prop 1 S (2014–2015)
Utgifter
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 700 000
	60	Innbyggertilskudd	115 424 951 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	396 917 000
	62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd	1 560 813 000
	63	Småkommunetilskudd	963 501 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	2 006 000 000
	66	Veksttilskudd	393 386 000
	67	Storbytilskudd	440 132 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	30 259 108 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	622 092 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	624 000 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	7 838 700 000
		Sum utgifter rammeområde 18	160 563 300 000
		Netto rammeområde 18	160 563 300 000

4.1 Innleiing

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 frå komiteens fleirtal, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, er ført opp under Tilråding frå komiteen under kapittel 7 i innstillinga. Dette forslaget summerer seg til kr 160 868 380 000, som er det nettobeløpet som er vedteke for dette rammeområdet ved handsaminga av Innst. 2 S (2014–2015) og Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015). Nettobeløpet avviker fra regjeringas forslag i Prop. 1 S (2014–2015). Sjå tabell 3a.

Komiteen viser til at medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ikkje fremmar forslag innanfor den vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frå desse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvik frå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 3a. Det vert vist til Innst. 2 S (2014–2015), jf. Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) der dei alternative budsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti går fram.

Komiteens medlemer frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot forslaget frå fleirtalet til vedtak om løyvingar under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at en robust og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Robuste kommuner er også viktig for å styrke lokaldemokratiet. Disse medlemmer er derfor svært positive til regjeringens forslag om å øke realveksten i samlede inntekter for kommuner og fylkeskommuner med 6,2 mrd. kroner, hvorav 4,4 mrd. kroner er økning i frie inntekter.

Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti/Venstre styrker kommuneøkonomien ytterligere.

Disse medlemmer viser til at veksten i frie inntekter blant annet omfatter midler til satsinger på rus og psykisk helse, helsestasjon- og skolehelsetjeneste, mer fleksibelt barnehageopptak og opprusting av fylkesvegnettet. Disse medlemmer viser til at veksten er om lag 1,2 mrd. kroner høyere enn varslet i kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 i samlede inntekter. Videre er veksten i frie inntekter om lag på linje med snittet i perioden 2008–2013. Det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunesektoren blir større i 2015 enn det har vært de senere år.

Disse medlemmer viser til at ordningen med kommunal medfinansiering av sykehusopphold har ført til store og uforutsigbare utgifter for kommunene i tillegg til økt byråkrati. Dette har gjort det umulig for mange kommuner å investere i forebyggende tiltak. For en del kommuner har utgiftene vært så høye at det har vært nødvendig å kutte i øvrige tjenester. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen foreslår å avvikle ordningen, og dermed skape en mer forutsigbar økonomisk situasjon for kommunene. Sammen med en solid vekst i kommunens samlede inntekter legger dette til rette for en satsing også på forebyggende tjenester.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene som legges fram i kommuneproposisjonen for 2017. Disse medlemmer viser til at denne gjennomgangen skal vurdere alle elementene i inntektssystemet og bli sett i sammenheng med kommunereformen. Disse medlemmer viser også til at regjeringen har endret praktiseringen av inndelingslova slik at det er det gjeldende inntektssystemet som danner grunnlaget for inndelingstilskuddet i 20 år (nedtrapping siste 5 år) for sammenslåtte kommuner. Disse medlemmer er positive til dette og viser til at det da er forutsigbart hvilke inntekter kommunene som inngår i kommunereformen vil få.

Disse medlemmer viser til at regjeringen varsler at ulike modeller for tilbakeføring av selskapsskatten blir vurdert fram mot kommuneproposisjonen for 2016.

4.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor det bevilges 3 050 400 kroner mer på rammeområde 18 enn i gul bok.

Disse medlemmer viser til at kommunene skal løse mange oppgaver i årene som kommer. Sterk befolkningsvekst, flere eldre, byer som vokser, lokalsamfunn som trenger nye vekstimpulser, innvandring og klimaendringer er stikkord for noen av de samfunnsendringene som det norske samfunnet må løse.

Disse medlemmer mener forslaget til finansiering av kommunene og fylkeskommunene ikke gjenspeiler dette og mener det regjeringen legger opp til, vil tvinge kommunene til å kutte i viktige velferdsoppgaver som skole, helse og omsorg.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har tatt hensyn til at skatteinntektene ligger an til å svikte med om lag 2,8 mrd. kroner i år, ifølge anslag fra SSB. Selv om det er utviklingstrekk som også trekker i motsatt retning, vil det uansett være slik at kommunene vil starte med et stort minus før de kan begynne å lage budsjett for neste år. Disse medlemmer mener derfor at skattesvikten for 2014 bør kompenseres, og vil komme tilbake til dette i forbindelse med nysalderinga av budsjettet for inneværende år.

Disse medlemmer vil bedre kommunenes evne til å bygge ut skole og velferdstilbudet til sine innbyggere. Disse medlemmer understreker at vi må bruke det handlingsrommet vi har i norsk økonomi til å investere i framtida. Kunnskap og muligheter for alle må prioriteres framfor usosiale skattekutt. En grunnleggende forutsetning for et samfunn der velferden kommer alle til gode er en god kommuneøkonomi.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett som legger opp til å bruke de store pengene på de store oppgavene og som vil øke kommunesektorens inntekter med om lag 3,4 mrd. kroner utover regjeringens forslag, herav 2,3 mrd. kroner i frie midler.

Kunnskap

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen har valgt å følge opp Meld. St. 24 – Framtidens barnehage, hvor det ble lagt stor vekt på å øke kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer vil samtidig uttrykke stor undring over den beskjedne innsats for fleksible barnehageopptak, der bevilgningen begrenser seg til et snitt på to barnehageplasser pr. kommune. Rekordlav vekst i antall barnehageplasser er i strid med forventningene begge regjeringspartier ga i Innst. 380 S (2012–2013) i juni 2013, og gjør hverdagen mindre forutsigbar og utrygg for barnefamiliene, næringsliv og kommuner.

Videre har disse medlemmer merket seg at småbarnsfamiliene – gjennom økt foreldrebetaling – nå er forutsatt å skulle bidra til en sosial betalingsprofil som er under utredning. Dette som erstatning for dagens betalingsforskrift, der fellesskapet gjennom kommunene skal sørge for redusert betaling og fritak.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å øke antall barnehageplasser og å legge til rette for to årlige opptak, for å tilby småbarnsfamilier større fleksibilitet. Disse medlemmer viser samtidig til at vi følger opp lovnadene om makspris i barnehage. Kompetanse og god bemanning er avgjørende for god kvalitet i barnehagene, og disse medlemmer støtter videre opptrapping av den kompetansesatsing som allerede er etablert i sektoren. Kunnskapsministeren har varslet en gjennomgang av finansieringssystemet for barnehagene. Disse medlemmer foreslår derfor at helårsvirkningen av tilskuddet til private barnehager settes til 96 pst. og at nivået på tilskuddet vurderes når denne gjennomgangen foreligger.

Som følge av at disse medlemmer foreslår å videreføre kontantstøtten med satser som gjaldt 1. januar 2014, foreslås rammetilskuddet økt for å møte antatt etterspørselsvekst som følge av dette.

Disse medlemmer understreker at den mest verdifulle ressursen vi har i Norge er menneskene som bor her. Det gjør utdanning til vår viktigste investering. Vi må ha utdanningssystem som bygger fremtiden gjennom å sikre alle gode muligheter. Det begynner med en fellesskole der hele samfunnet møtes, og som har tid, lærekrefter og rom til å gi hver enkelt en god start og et solid grunnlag.

Mye er bra i norsk skole, men det er også store utfordringer som må løses. Disse medlemmer er glad for at regjeringen fortsetter den rød-grønne regjeringens opptrapping av etter- og videreutdanningstilbudet for lærerne, men understreker at dette alene ikke er tilstrekkelig for å ta utfordringene i skolen på alvor. Det største problemet i skolen er ikke at lærerne mangler kunnskap, men at de mangler tid. Disse medlemmer ønsker en større og bredere satsing på skolen, der man gjør tiltak som vil ha effekt for de elevene som er i skolen i 2015.

Lese-, skrive- og regneløft

Disse medlemmer viser til at fellesskolen skal lære alle barn å lese, skrive og regne. Ingen lærer helt på samme måte, eller i samme tempo. Men noen ganger krever det litt mer enn vanlig undervisning å sikre at hver eneste elev behersker de grunnleggende ferdighetene. Disse medlemmer vil sikre at alle elever som ligger under kritisk grense i lesing, skriving og regning på kartleggingsprøvene i 2. klasse i grunnskolen, kommer i gang med den ekstra opplæringen som trengs innen fire uker, og at et lese-, skrive- og regneløft settes i gang fra skoleåret 2015/2016.

Bred innsats mot frafall

Disse medlemmer mener et godt læringsmiljø ikke bare er viktig for god læring, men også for å gi alle barn en god plattform i livet. Tilhørighet, og at alle behov blir sett og hørt er viktig for å forebygge mobbing, så vel som å legge grunnlaget for god folkehelse.

Disse medlemmer er bekymret for den manglende satsingen på yrkesfagene. Kunnskapssamfunnet trenger ikke bare teori, vi er avhengige av dyktige fagarbeidere som kan ta avansert ny kunnskap i bruk. SSB anslår at om 20 år kommer Norge til å mangle opp mot 90 000 fagarbeidere. Vi trenger attraktive yrkesfagtilbud som flere ønsker å søke seg til, men like viktig er det å sørge for et mer fleksibelt og motiverende yrkesfaglig utdanningstilbud der flere av dem som begynner på yrkesfag når målet sitt om en yrkesfaglig utdanning.

Disse medlemmer ønsker en kraftig styrking av lærlingtilskuddet, for å bidra til at alle som begynner på yrkesfag skal kunne være sikre på at de får en læreplass. Opplæring i lærebedrift bør verdsettes like høyt som en skoleplass.

Disse medlemmer ønsker en opptrapping av utstyret på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, slik at skolene kan gi elevene realistisk forberedelse på det arbeidslivet som møter dem når de går ut i lære.

Etter- og videreutdanning for flere lærergrupper

Disse medlemmer minner om at faglig sterke lærere er en av forutsetningene for en god skole, men ikke den eneste. Disse medlemmer er bekymret for at 1 000 av de lærerne som underviser på yrkesfaglige utdanningsprogrammer i dag ikke fyller kompetansekravene for fast ansettelse. Norge ligger også an til å mangle 2 000 yrkesfaglærere om bare 5 år.

Disse medlemmer ønsker at bevilgningene til etter- og videreutdanning ikke bare skal gjelde utvalgte teoretiske fag, og at yrkesfaglærere også bør være en prioritert gruppe.

I dag mister mange yrkesfagelever motivasjonen når de møter lite relevante teorifag.

Helse

Disse medlemmer mener at helse må være blant de prioriterte oppgavene innenfor rammen av frie midler til kommunene. Det viktigste helsefremmende og forebyggende arbeidet må skje nettopp i kommunene, der folk lever sine liv. En god folkehelsepolitikk må etter disse medlemmers mening både favne menneskers fysiske og psykiske helse. Frukt og grønt i skolen, forebygging gjennom tidlig innsats i barnehager og skolehelsetjeneste, fysisk aktivitet og mulighet til friluftsliv for alle er viktige tiltak for å lykkes.

Disse medlemmer vil peke på at mange får livsstilsrelaterte sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og kols. Flere blir syke som følge av psykiske plager eller rusmisbruk. Mange sliter med ensomhet, og altfor mange opplever vold og overgrep i nære relasjoner. Derfor blir det viktig at kommunene sørger for gode møteplasser med mulighet til sosialt samvær og kulturopplevelser, samt arenaer hvor folk kan drive med aktiviteter som fremmer trivsel og er helsebringende. Mange kommuner har hatt stor nytte av å etablere friskhus og ansette folkehelsekoordinatorer. Med ekstra midler til kommunenes frie rammer blir slike satsinger mulig for flere.

Disse medlemmer mener at et kvalitativt godt og variert helsetilbud i kommunen er en forutsetning for å gi likeverdige og gode tjenester til befolkningen. Med økte midler kan kommunene gi bedre og tilpasset helsehjelp som bidrar til helhetlige bruker – og pasientforløp. Forebyggende og helsefremmende lokalsamfunn, en god primærhelsetjeneste og ressurser som kan ivareta hverdagsrehabiliteringen er viktige elementer i slike forløp. Disse medlemmer mener kommunene må sørge for tilstrekkelig med legeressurser i fastlegeordningen og ansette flere psykologer som kan gi gode lavterskeltilbud til de mange som sliter. Både ergoterapeuter og fysioterapeuter kan sørge for hverdagsrehabilitering som blant annet bidrar til at eldre mennesker kan bo og fungere bra i eget hjem så lenge som mulig.

Velferdsteknologi og IKT

Disse medlemmer vil understreke at flere offentlige oppgaver i tiden framover vil måtte løses annerledes enn før. Innovasjon i omsorgen og bruk av velferdsteknologi vil kunne bidra til at flere får hjelp, men også at hjelpen blir bedre. Ved riktig bruk kan dette frigjøre mer tid til nærhet mellom mennesker, mer trygghet i hverdagen og større muligheter for et mer sosialt og aktivt liv. Vi vil legge til rette for et omsorgstilbud som i større grad er tilpasset den enkeltes behov og en omsorgstjeneste som sikrer eldre et verdig liv, respekt, valgmuligheter, opplevelser og rett til privatliv. Allerede i vår nære framtid vil eldre mennesker være mer fortrolig med teknologi enn det som er vanlig blant dagens eldre. Det vil med andre ord allerede være en teknologikunnskap og en kultur hos morgendagens eldre for bruk av teknologi som kan understøtte en fortrolig og naturlig bruk av de teknologiske muligheter som finnes.

Disse medlemmer mener at kommuner, helseforetak og offentlige myndigheter sammen må sørge for gode løsninger for bruk av velferdsteknologi og for IKT-løsninger som gjør at alle helse- og omsorgsnivåene kan kommunisere med hverandre, til beste for pasienter og brukere.

Samhandlingsreform og forebygging

Disse medlemmer mener at regjeringens avvikling av den kommunale medfinansieringen er et skritt i feil retning. Ved å overføre 5,7 mrd. kroner fra kommunerammen til sykehusrammen fjerner regjeringen kommunens insentiv til å tenke forebygging og til å bygge opp tilbud nærmere der folk bor. Intensjonen med denne økonomiske ordningen var å forebygge godt, slik at pasienter skulle unngå sykehusinnleggelser for enkelte lidelser og at flere kunne få et fullgodt tilbud i sin hjemkommune og dermed slippe lang reisevei. Slik kunne medfinansieringen både gi kommunen en økonomisk gevinst, og gi gode tjenester nær der folk bor. Disse medlemmer mener at å fjerne medfinansieringen vil slå negativt ut for kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid, som må vurderes over tid og hvor resultatene ikke synes fra et år til et annet.

Disse medlemmer minner om at samhandlingsreformen dreier seg om å vri innsatsen over til mer forebygging og tidlig innsats, der dette kan gi like gode eller bedre tjenester. Ved endring av denne ordningen allerede nå, er det vanskelig å se de fulle effektene av en slik langsiktig reform. I tillegg er flere poster som var satt av til forebyggingstiltak kuttet i helsebudsjettet for 2015 fra regjeringen og bevilgningen til folkehelse generelt er redusert med 25 mill. kroner for 2015 sammenlignet med fjorårets budsjett. Samlet sett gir dette dårlige signaler til kommuner som er godt i gang med sitt forebyggende arbeid. Samtidig mener disse medlemmer at dette er et for stort beløp til at det kan fjernes fra et år til et annet. Dette skaper uforutsigbarhet for kommunen, for sykehus og andre aktører. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan dette vil slå ut.

Skolehelsetjeneste og helsestasjoner

Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2015 foreslår å øke kommunerammen med 1,9 mrd. kroner til primærkommunene, og at 200 mill. kroner til skolehelsetjeneste og helsestasjoner skal øremerkes som start på en opptrappingsplan. Med dette vil vi sikre en reell opptrapping av det forebyggende helsearbeidet blant barn og unge. For øvrig støtter disse medlemmer regjeringens satsing på helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

Psykisk helse

Disse medlemmer støtter regjeringens satsing på rus og psykisk helse. Disse medlemmer er opptatt av forebygging og ser det som positivt at regjeringen tar til orde for en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Disse medlemmer merker seg at det satses videre på psykologer i kommunen. Disse medlemmer støtter dette.

Innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Disse medlemmer viser til at den første nasjonale Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem i 2010 av regjeringen Stoltenberg II. Denne er nå fulgt opp med en ny handlingsplan i 2014, i tråd med det som var meldt i Prop. 1 S (2013–2014). Det er viktig å ha et helhetlig og bredt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og disse medlemmer stiller seg bak behovet for tiltakene i handlingsplanen.

Disse medlemmer merker seg samtidig at det står i handlingsplanen at tiltakene «… dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer». Dette innebærer i praksis at det hverken foreligger nye midler for å intensivere arbeidet mot radikaliseringer, eller planer om å sette av slike midler. Det er uheldig.

Disse medlemmer merker seg også at selv om kommunal- og moderniseringsministeren har signert handlingsplanen på side 5, har han ingen forslag om eller ansvar for tiltak på eget felt, jf. s. 16. Det er viktig at kommunalministeren understøtter det lokale forebyggingsarbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Hver enkelt kommune kan ikke overlates til seg selv i dette arbeidet. Arbeidet mot radikalisering må ha en grad av nasjonal støtte, samtidig som det har lokal forankring.

Disse medlemmer viser til at SLT-rådene, som er samarbeidsorganet mellom politi og kommune, og som i dag jobber med samordning av tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet og rus, er et viktig kontaktpunkt. Disse bør få utvidet mandat, og dermed også økte midler for å jobbe konkret og forebyggende overfor unge i, eller på vei inn i, radikaliserte miljøer. I dag får de 13 mill. kroner totalt fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Summen bør totalt komme på 26 mill. kroner, altså en dobling. I tillegg bør kommunene utstyres med konkretiserte håndbøker og arbeidsmetoder for å bryte opp radikaliseringsprosesser og -miljøer, så raskt som mulig.

Kompetansereform

Disse medlemmer viser til at Stortinget i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015 har gitt sin tilslutning til en omfattende kompetansereform for kommunene, slik at de kan bli best mulig rustet for å møte fremtidens utfordringer. Det er mennesker – barnehagepersonell, lærere, sykepleiere og andre yrkesgrupper – som med sin kompetanse gir oss trygge og gode velferdstjenester. Ved å satse på de ansatte i kommunen, sikrer man også et høyt nivå på tjenestene. Disse medlemmer ønsker at kommunene skal være lærende organisasjoner der faglig påfyll og livslang læring er en naturlig del av arbeidshverdagen. Satsing på de ansattes kompetanse vil gi sterkere fagmiljøer og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne.

Disse medlemmer mener gjennomføring av en kompetansereform er avgjørende for fremtidens tjenestetilbud og velferd i kommunene. Reformen må utformes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.

Disse medlemmer viser til følgende flertallsmerknad i behandlingen av kommuneproposisjonen for 2015:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at satsing på de ansattes kompetanse vil gi sterkere fagmiljøer og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Flertallet mener gjennomføring av en kompetansereform for både små og store, sammenslåtte og ikke sammenslåtte kommuner, er avgjørende for fremtidens tjenestetilbud og velferd i kommunene. Reformen må utformes, gjennomføres og finansieres i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten.

Prinsippene for kompetansereformen skal være:

Forventning til arbeidstakerne om at de skal holde seg faglig oppdatert

Forventning til kommunen som arbeidsgiver om at den skal tilrettelegge for faglig utvikling og etter- og videreutdanning

Tett kontakt mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene.»

Fylkeskommunene

Disse medlemmer viser til at fylkeskommunen har viktige oppgaver knyttet til blant annet samferdsel, videregående opplæring og regional utvikling. Frafall fra videregående opplæring er en av våre største samfunnsutfordringer, og det er derfor viktig at fylkeskommunen har ressurser og virkemidler for å kunne løse denne formidable oppgaven. Det er særlig viktig å sette inn mer innsats på yrkesfag, og sikre nok lærlingeplasser for å dekke framtidas behov for fagarbeidere. Derfor foreslår disse medlemmer at 600 millioner av de frie midlene til kommunesektoren skal gå til fylkeskommunene, og at minst 100 millioner av denne summen går til å øke lærlingetilskuddet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått endringer i inntektssystemet for fylkeskommunene. Disse medlemmer er enig i behovet for å oppdatere kostnadsnøklene for fylkeskommunene, men mener det er store uklarheter knyttet til hvordan man har kommet fram til det nye inntektssystemet, og er bekymret over de store kuttene som må tas i de fylkeskommunene som taper mest på omleggingen. Disse medlemmer mener primært at det er så store utslag av endringene som regjeringen gjør, at endringen av kostnadsnøkler burde vært utsatt. Regjeringen burde ha satt seg ned med fylkeskommunene og kvalitetssikret grunnlaget før det nye systemet blir vedtatt.

Disse medlemmer vil subsidiært foreslå en modell for tapskompensasjon for å hindre drastiske kutt i tjenestetilbudet allerede neste år. Modellen tar utgangspunkt i at 70 mill. kroner av fylkeskommunenes frie inntekter settes av til tapskompensasjon, utover regjeringens forslag. Dette forslaget vil dempe konsekvensene vesentlig for de hardest rammede fylkeskommunene. Dersom regjeringen ikke kommer med en ny modell for kostnadsnøklene, så forutsettes denne modellen lagt til grunn også for de neste årene.

Disse medlemmer peker på at valgfriheten til å bo der man vil er et gode, og at bosetting over hele landet er en viktig kvalitet ved Norge. For å nå dette målet, og for å sikre mest mulig verdiskaping med utgangspunkt i våre naturgitte fortrinn, er det avgjørende med en aktiv næringspolitikk for hele landet. Disse medlemmer beklager at regjeringen konsekvent kutter i virkemidlene for næringsutvikling og regional utvikling. Disse medlemmer mener at Norge fortsatt skal føre en aktiv politikk for vekst i hele landet, og foreslår derfor å øke de regionale utviklingsmidlene med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av regjeringens forslag til kommunereform i kommuneproposisjonen for 2015. Arbeiderpartiet har uttrykt støtte til målene for reformen, men stiller seg ikke bak regjeringens kommunereform slik den er utformet.

Disse medlemmer er enig i at alle kommuner bør gå gjennom sine oppgaver og vurdere om man løser dem godt nok med dagens struktur, eller om man bør slå seg sammen med én eller flere nabokommuner. Disse medlemmer ser det som positivt at mange av kommunene har startet denne gjennomgangen. Norske kommuner har en helt sentral rolle som myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kommunene har derfor stor betydning for folkelig deltakelse i samfunnslivet, og for identitet og velferd. Kommunene bidrar til gjennomføringen av det viktige prinsippet om at beslutningene bør fattes så nært mulig dem det gjelder. Disse medlemmer mener det er behov for forandringer i kommunestrukturen, og har tillit til at lokalpolitikerne og innbyggerne i kommunene selv finner de beste løsningene for å løse framtidens utfordringer, og vil derfor holde fast på at frivillighet skal være hovedregelen i spørsmålet om framtidig kommunestruktur.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen går bort fra flere forslag som Arbeiderpartiet har advart mot, som for eksempel statlig godkjenning av alle kommunale låneopptak. Disse medlemmer merker seg samtidig at regjeringen ikke har kommet opposisjonen i møte på andre innvendinger mot reformen. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens bruk av tvang for å gjennomføre kommunereformen, med de tidsfristene som er satt. Et uttrykk for det er at fylkesmann Lars Sponheim ifølge Hardanger Folkeblad 12. november 2014 har gjort det klart overfor kommunene at «Før sommaren 2016 går det han biletleg kalla for 'Frivillighetstoget' frå perrongen».

Disse medlemmer viser videre til at kommunene blir bedt om å avklare framtidig struktur før de vet hvilke oppgaver de får. Tidspresset kommunene blir utsatt for fra regjeringens side vitner om manglende forståelse for at det å slå sammen kommuner er noe annet enn å fusjonere bedrifter. Disse medlemmer tror ikke at det å sette knappe tidsfrister fremmer de gode prosessene som vellykkede strukturendringer vil være helt avhengig av.

Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene sender ut motstridende signaler når det gjelder framtidige oppgaver. Disse medlemmer viser til at det er satt ned et eget utvalg for å se på de framtidige oppgavene til kommunene, og at en grunnleggende premiss for kommunereformen fra regjeringens side har vært at kommunene skal få vesentlig flere og større oppgaver. Samtidig har regjeringen varslet flere grep som går i motsatt retning. Disse medlemmer viser til regjeringsplattformen der regjeringen går inn for å fjerne boplikten. Boplikten er kommunal, dvs. at det er kommunene som bestemmer selv om det skal være boplikt eller ikke. Ved å fjerne boplikten, fratar regjeringen kommunene et politisk verktøy for å styre utviklingen i sine lokalsamfunn.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen begynner å statliggjøre kommunale oppgaver samtidig som Stortinget er forespeilet å ta stilling til oppgavefordelingen til våren. Disse medlemmer mener at Stortinget må ta stilling til spørsmålet når kommunereformen skal behandles i Stortinget våren 2015.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget tar stilling til hvorvidt skatteinnkrevingen skal være en statlig eller kommunal oppgave, i forbindelse med den varslede gjennomgangen av kommunenes oppgaver våren 2015.»

4.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at det er kommunene som utfører og forvalter mange av velferdsordningene i Norge. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et levende folkestyre lokalt og regionalt, der de folkevalgte kan utnytte sin lokalkunnskap til beste både for innbyggerne og det lokale næringslivet. Kommunene må sikres et inntektsgrunnlag som gir forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettingen og gode velferdstjenester til innbyggerne. Overføring av nye oppgaver til kommunene må følges av tilstrekkelig med økonomiske midler. Det må være en sammenheng mellom det økonomiske handlingsrom kommunene gis og de oppgaver de skal utføre. Hvis så ikke er tilfelle vil kommunene ikke være i stand til å gi gode nok tjenester til innbyggerne og å tilfredsstille de forventninger innbyggerne har.

Dette medlem har merket seg at budsjettforslaget er godt i samsvar med de rammer som ble lagt til grunn i kommuneproposisjonen. Mange kommuner vil likevel ha en stram økonomi og vil få problemer med å innfri i forhold til de målsettinger som settes fra statlig hold.

Dette medlem vil peke på at omleggingen til nytt inntektssystem for fylkeskommunene skjer for raskt og får store konsekvenser for enkelte fylker. Det synes særlig å slå uheldig ut for fylker med mange båt- og fergeruter og spredt bosetting. Dette fører til at noen fylkeskommuner raskt får stor reduksjon i inntektene sine. Særlig vil fylker som Sogn og Fjordane, Nordland og Troms komme dårlig ut. Dette skyldes i hovedsak fergesamband, anbudsinngåelser og ellers særlige ulemper som fylkene har. Det har skjedd en betydelig kostnadsøkning for båt- og fergeruter og trenden ser ut til å fortsette. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett å sette av 200 mill. kroner til tapskompensasjon til fylkeskommunene i denne sammenheng i 2015 og vil følge utviklingen også i de nærmeste årene. Dette medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke lærlingetilskuddet med 5 000 kroner som innebærer en bevilgningsøkning på 98 mill. kroner. Samlet foreslås det derfor i det alternative budsjettet å øke rammene til fylkeskommunene med 298 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen ikke har lagt opp til at de kommunene som nå får redusert arbeidsgiveravgift, skal få beholde denne gevinsten. Kristelig Folkeparti har i sitt alternative statsbudsjett satt av 50 mill. kroner til disse kommunene slik at de kunne fått beholde mesteparten av denne utgiftsreduksjonen.

Dette medlem vil peke på at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo økt kontantstøtte og to barnehageopptak i året. Samtidig ble det foreslått endringer vedrørende tidspunkt for økt makspris, økt inntektsgrense for differensierte barnehagepriser og flere ansatte i barnehagene. Det ble også foreslått forebyggende tiltak for barn, unge og familier i kommunene og styrking av barnevernet i Oslo. Samlet innebærer dette økte rammeoverføringer til kommunene på 820,5 mill. kroner.

Dette medlem vil peke på at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett også foreslo å øremerke de økte bevilgningene til økt bemanning i helsestasjonene og skolehelsetjenesten på 100 mill. kroner samt den økte satsingen på rus og psykiatri i kommunene på 200 mill. kroner. Dette skjer ved overføring fra kommunerammene.

Dette medlem har merket seg at regjeringen i budsjettet foreslår å øke innslagspunktet for kommunenes refusjon for utgifter til særlig ressurskrevende tjenester. Kristelig Folkeparti gikk i sitt alternative budsjett imot denne inntektsøkningen. Det ble også foreslått en gradvis økt aldersgrense for refusjon for slike tjenester, ved å starte med 67-åringer i 2015. Samlet innebar dette en bevilgningsøkning til slike tjenester på 284 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.2.4 Generelle merknader frå Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at kommunesektoren er gitt ansvar for å tilby innbyggerne våre viktigste velferdsytelser, som skole, omsorg, sosiale tjenester og hoveddelene av samferdsel og kulturtiltak. Kommunesektoren er også en hovedarena for folks deltakelse i samfunnsformingen. Folkestyret er under økende press. Sentralisering av makt gjennom rettsliggjøring og regelstyring fører makt fra det lokale til det sentrale. EØS-avtalen bidrar til svekket folkestyre gjennom at EU-regelverk tas inn i norsk lovgivning og regelverk.

Dette medlem understreker Senterpartiets vilje til å sikre en fordelingspolitikk som gir like muligheter grupper i mellom og distrikter i mellom. Senterpartiet ønsker å styrke lokaldemokratiet gjennom å ha en høy terskel for statlig øremerking, rettighetslovgivning og regelstyring i styringen av kommunesektoren. En størst mulig del av de kommunale inntektene skal være frie inntekter som underlegges lokal prioritering.

Dette medlem mener regjeringens opplegg til kommunereform ikke tar hensyn til hva som er de viktigste vilkårene for et styrket folkestyre og lokaldemokrati. Ambisjonene om etablering av færre og større kommuner, om nødvendig ved bruk av tvang, kommer i konflikt med hensynet til at det er innbyggerne og lokale folkevalgte organ som forvalter lokaldemokratiet. Senterpartiet mener frivillighet må ligge til grunn for sammenslåing av kommuner og at innbyggerne må høres gjennom lokale folkeavstemminger. Senterpartiet mener dessuten at kommunereformens ide om at stordrift gir bedre og billigere tjenester, er feil og savner dokumentasjon fra regjeringens side.

Dette medlem viser til at kommunesektoren for 2014 vil få et tap i skatteinntektene på mer enn 2 mrd. kroner i forhold til forutsetningene som kommunerammene for inneværende år bygger på. Regjeringen har beregnet skattetapet til 2,1 mrd. kroner, mens Kommunesektorens organisasjon (KS) viser til at de siste prognosene viser høyere skattetap. Senterpartiet mener det vil være nødvendig å kompensere kommunene for dette skattetapet og vil komme tilbake til dette i nysalderingen for 2014.

Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett samlet sett har økt inntektsrammene for kommunene og fylkeskommunene med 3,7 mrd. kroner. Dette er nødvendig for å gi kommunesektoren mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver. Regjeringens opplegg vil føre til at ny oppgaver må løses gjennom å kutte i bevilgningene til eksisterende, som omsorg og skole. Dette er etter Senterpartiets mening ikke forsvarlig.

Dette medlem viser til at regjeringen sier den har startet arbeidet med å avvikle den muligheten til interkommunalt samarbeid som ligger i samkommunemodellen. Det vises til at denne modellen benyttes av et fåtall kommuner i dag, noe som etter regjeringens vurdering viser at modellen oppleves som mindre relevant for kommunene. Dette medlem er enig i at samkommunemodellen ikke bør utvikles til å være den hyppigst brukte organiseringen av interkommunale samarbeid, men modellen er egnet til å løse samarbeid på enkelte områder, noe som har vært tilfelle bl.a. i Namdalsregionen. Dette medlem viser til at regjeringens generelle argumentasjon mot interkommunale samarbeid ikke har støtte i Stortinget og beklager at regjeringen ønsker å svekke samarbeidsalternativene kommunene kan benytte seg av.

4.2.5 Generelle merknader frå Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2015, jf. Innst. 2 S (2014–2015). Venstres alternative statsbudsjett tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjeringen, jf. Prop. 1 S (2014–2015).

Dette medlem viser til at kommuner og fylkeskommuner er selvstendige folkevalgte forvaltningsnivåer, som har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Dette medlem er derfor opptatt av at kommuner og fylkeskommuner sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres gjennom en betydelig økning i frie inntekter.

Dette medlem viser til at Venstre vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokale folkevalgte organer, og på den måten gi borgerne økt innflytelse over egen hverdag. I tillegg vil vi ha en ny kommunestruktur som gir større kommuner med større ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenester og helsevesen. Dette vil gi mulighet for behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø. Større kommuner vil være bedre i stand til å bygge nødvendige fagmiljøer.

Dette medlem viser til at det lokale selvstyret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring og taper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stortingspolitikeres trang til å blande seg opp i små ting.

Dette medlem viser til Venstres utgangspunkt om at desentralisering av makt og myndighet er en aktiv distriktspolitisk handling. Venstres politikk for kommunestruktur, næringsutvikling, landbruk, samferdsel og kommunikasjon, kunnskap og helse – for å nevne de mest sentrale politikkområdene – er innrettet med sikte på å styrke og myndiggjøre lokale samfunn og distriktssentre, og gjøre det mulig å bo og leve over hele landet.

Dette medlem viser til at Venstre gjennom flere år har arbeidet målrettet for å redusere fattigdom, særlig den som rammer barn. Dette medlem viser til at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpssatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpssatser hjelper vanskeligstilte videre i livet. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett 2015 hvor det settes av 450 mill. kroner til opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. januar 2015. Dette medlem mener med dette å øke de veiledende satsene i sosialhjelpen med 10 pst. eller tilsvarende en økning på ca. 850 kroner pr mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker med ett barn.

Dette medlem er kjent med at flere undersøkelser viser at barn fra ressurssvake familier har store fordeler av å gå i barnehage og at det er vist store positive langtidseffekter på utdanning og yrkesdeltakelse av barnehage. Dette medlem vil understreke at disse effektene er klart størst for barn som kommer fra hjem der utdanningsnivået er lavt, og der familien har andre psykososiale utfordringer.

Det er også foreldre med lav utdanning og inntekt som benytter barnehage minst. For å skape like muligheter mener derfor dette medlem at det må arbeides målrettet for at særlig barn fra mindre ressurssterke hjem går i barnehage. Dette medlem mener det også vil bedre barnas læring i skolen, øke andelen som fullfører videregående skole, øke andelen som tar høyere utdanning.

Dette medlem mener at et viktig tiltak for å skape like muligheter også for barn i lavinntektsfamilier er å differensiere oppholdsbetalingen i barnehagen og innføre gratis kjernetid for barn fra lavinntektsfamilier, slik at det ikke er økonomien som avgjør om hvorvidt et barn går i barnehage. Dette medlem viser til at dette i tillegg til videreutdanning av barnehagepedagoger er blant hovedprioritetene på barnehageområdet i kommende års statsbudsjett. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 51 mill. kroner til gratis kjernetid for 4–5-åringer, som skal følge samme inntektsgrense som regjeringen innfører for redusert oppholdsbetaling for lavinntektsfamilier. Dette medlem mener videre at den reduserte satsen på oppholdsbetalingen i barnehagen skal innføres fra 1. januar 2015 og ikke 1. august 2015 som regjeringen foreslår. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 136 mill. kroner til dette. Dette medlem er ikke enig i regjeringens økning av oppholdssatsene i barnehagen på 100 kroner per måned for alle barn, utover normal pris- og lønnsvekst. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 155,5 mill. kroner til redusert oppholdsbetaling for alle barn i barnehage.

Dette medlem viser til at de aller fleste barn i dag går på en skolefritidsordning og at dette også er en viktig arena for inkludering og sosialt felleskap, men at mange ikke har råd til å betale oppholdsbetalingen. Dette medlem ønsker derfor å differensiere oppholdsbetalingen på skolefritidsordningen på samme måte som for barnehager og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det settes av 75 mill. kroner til dette. Dette medlem viser forøvrig til at det i Venstres alternative budsjett for 2015 er en omfattende satsing på barnehager, og at den samlede satsingen på barnehager og skolefritidsordning er i underkant av en mrd. kroner.

Dette medlem mener at å inntektsgradere oppholdsbetalingen i både barnehage og SFO og å innføre gratis kjernetid for lavinntektsfamilier er gode målrettede tiltak for å bekjempe fattigdom. Dette medlem vil understreke at dette bare er noen få av alle Venstres tiltak for å redusere fattigdom i barnefamilier, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 74 mill. kroner for å gi alle 4 og 5 åringer i asylmottak rett til en barnehageplass under ramme 6. Det vises for øvrig til ramme 2 for nærmere beskrivelse av barnehageområdet.

Dette medlem viser også til at egenbetalingen i barnehagene er en medvirkende årsak til den lavere bruken av barnehager blant lavinntektsfamilier. Det er derfor viktig å fjerne en slik økonomisk barriere. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 51 mill. kroner til å innføre gratis kjernetid i barnehage på for eksempel 20 timer per uke for å gi også disse gruppene et reelt tilbud.

Dette medlem ønsker også å videreføre og utvide ordningen med å tilby gratis kjernetid til alle barn i bydeler med stor innvandrertetthet.

Dette medlem mener at det er svært viktig å arbeide målrettet med kvaliteten i barnehager parallelt med arbeidet for full barnehagedekning. Dette medlem viser til at Venstre foreslår å avvikle kontantstøtten og at det vil føre til økt behov for barnehageplasser i kommunene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 156 mill. kroner til 1 750 nye barnehageplasser, i tillegg vises det til ramme 2 i denne innstillingen hvor barnehager omtales nærmere og det viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 177 mill. kroner til videreutdanning av barnehagepedagoger som en viktig tiltak for å heve kvaliteten.

Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten mange steder har for dårlig kapasitet. Skolehelsetjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og tjenester til barn og ungdom på. Mange unge har i dag mange utfordringer utenom det som har med selve undervisningssituasjonen å gjøre, og behov for råd, veiledning og støtte på mange ulike områder. Det er mange barn og unge som sliter med psykiske og fysiske vansker, og problemer i hjemmesituasjonen, og som bør møtes på lavest mulig nivå av trygge kompetente voksne. Dette medlem mener at mange mindre utfordringer kan løses tidlig, og at skolehelsetjenesten har en viktig forebyggende rolle. Dette medlem mener det forebyggende arbeidet som skolehelsetjenesten utfører er svært viktig, og mener det er nødvendig med en sterk styrking av tjenesten. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 163 mill. kroner til 250 nye helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten.

Dette medlem mener helsestasjonene står en særlig gunstig posisjon til å være en støtte for småbarnsforeldre. Helsestasjonene er den offentlige tjenesten som kommer tettest og tidligst i kontakt med barn og deres foreldre og kan oppdage og eventuelle støttebehov tidlig. Dette medlem viser i den forbindelse til at det er lite uenighet i fagfeltet på de første leveårenes betydning for hjernes utvikling og derigjennom hvilke forutsetninger barnet får for å lykkes videre i utdanningsløpet og videre inn i voksenlivet. Dette medlem mener at ny forskning på barns utvikling gjør det helt nødvendig å satse langt tyngre på forebygging enn før, og mener det både vil gi det enkelte barn en høyere livskvalitet og føre til store samfunnsøkonomiske besparelser. Dette medlem mener det er behov for en nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 163 mill. kroner til 250 nye stillinger ved helsestasjonene som en begynnelse. Dette medlem mener helsestasjonene på kort sikt bør ha gode muligheter for å drive oppsøkende virksomhet og tilby foreldreveiledningskurs og annet forebyggende arbeid. På den måten mener dette medlem at vi unngår at små utfordringer får utvikle seg til alvorlige problemer, noe som vil avlaste det øvrige hjelpeapparatet.

Dette medlem viser til at det er bred politisk enighet om at barnevernet skal styrkes, og at en systematisk opptrapping av den kommunale barneverntjenesten er nødvendig. Det er det kommunale barnevernet som først møter barnet og derfor mener dette medlem at det kommunale barnevernet må sikres gode rammebetingelser. Dette medlem mener kommunene må få et mer helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at en gradvis overføring av Bufetats oppgaver regionalt til kommunene må ses i sammenheng med kommunereformen og opprettelsen av større og mer robuste kommuner. Dette medlem støtter regjeringens styrking av Bufetat i dette statsbudsjettet, fordi flere barn trenger institusjonsplasser, forsterkede fosterhjem og andre tiltak. Dette medlem mener at ettervern må utgjøre en viktig og avgjørende del av et helhetlig barnevern. I dag er ettervernet både mangelfullt og tilfeldig. Dette medlem mener det er uheldig at barn ikke har en sterkere rett til ettervern. Dette medlem viser til at det er store variasjoner og ulik praksis i kommunene og store forskjeller på hvor mye ressurser kommunene bruker på ettervern. Dette medlem viser til at barnevernet har som funksjon å utøve et offentlig foreldreskap. Dette medlem mener samfunnet, når de ikke tilbyr et godt nok ettervern, forventer at barnevernsbarn skal klare seg bedre under langt dårligere betingelser enn annen ungdom. Dette medlem mener det må jobbes systematisk for å styrke ettervernet og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 100 mill. kroner til den kommunale barnevernstjenesten. Totalt styrkes den kommunale barnevernstjenesten med 168 mill. kroner i Venstres alternative budsjett sammenlignet med regjerings budsjettforslag. Dette medlem viser også til ramme 2 i Venstres alternative statsbudsjett, hvor det settes av 15 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom barnevern og skole for å sikre barnevernsbarn et godt utdanningsløp.

Dette medlem viser til at regjeringen har lagt fram en ambisiøs plan om at det norske samfunnet skal være universelt utformet innen 2025. For å oppnå dette må eksisterende bygg, anlegg, uteområder m.m. oppgraderes. Dette medlem mener det er viktig at undervisningsbygg prioriteres høyt. Dette medlem mener at universell utforming er et gode for alle og en helt nødvendig forutsetning for at funksjonshemmede barn og ungdom skal få samme mulighet som andre til å gå på nærskolen, og til å velge fag og skoler etter interesser og evne. Dessverre viser det seg at svært mange av landets undervisningsinstitusjoner i stor grad er utilgjengelige for funksjonshemmede, og at svært mange av grunnskoler og videregående skoler har betydelige mangler. Dette medlem mener det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse om vi i en overskuelig framtid skal nå målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter for alle. Dette medlem viser til at det vil koste kommunene 1,8 mrd. kroner for en universell utforming av alle undervisningsbygg innen 2025 og tilsvarende 900 mill. kroner for fylkeskommunene. Det er etter dette medlems syn en helt nødvendig investering, og det haster med å komme i gang. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 247 mill. kroner til universell utforming av undervisningsbygg. Dette medlem mener det er uheldig at regjeringen i sitt budsjettforslag hever kommunens egenandel med 37 000 kroner utover lønns- og prisvekst for utgifter de har i forbindelse med personer med særlig store hjelpebehov under 67 år. Antallet ressurskrevende brukere er økende og vil utgjøre en betydelig utgift på kommunenes budsjetter i årene fremover, noe som kan gå utover annen tjenesteproduksjon. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 220 mill. kroner for å holde egenandelen på dagens nivå.

Dette medlem er positiv til at regjeringen i større grad behovsprøver stipendene i videregående opplæring slik at de treffer de elevene som trenger det mest. Dette medlem mener dagens ordning med ikke-behovsprøvd stipend i videregående opplæring skal erstattes med et behovsprøvd stipend på inntil 750 kroner i måneden. Dette medlem viser til at dagens ordning slår særlig uheldig ut for elever på bygg- og anleggsteknikk og vil foreslå at det ikke-behovsprøvde stipendet på bygg- og anleggsteknikk økes til 7 000 kroner årlig. Dette medlem viser til forslaget om ny ordning i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til at det i år var 25 100 søkere til læreplass, men at 10 600 ungdommer enda ikke har fått godkjent lærekontrakt. Dette medlem understreker at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen de har behov for i yrkeslivet. Dette medlem er bekymret for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående opplæring. For å løse denne utfordringen mener dette medlem det er nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å stimulere bedrifter både i privat og offentlig sektor til å ta inn flere lærlinger. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det settes av 80 mill. kroner til å øke lærlingtilskuddet med 15 000 kroner per ny lærlingekontrakt.

Dette medlem viser til at det i kommuneproposisjonen for 2015 ble det lagt frem en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, som medfører en omfordeling av inntekter mellom fylkeskommunene. For fylkeskommunene som taper mest på omleggingen har regjeringen foreslått en tapskompensasjonsordning over fem år, som i budsjettforliket ble styrket med 60 mill. kroner årlig.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor 4,25 pst. av selskapskatten omgjøres fra statlig til kommunal skatt. Dette medfører en styrking av kommuner med et relativt sett høyere andel private arbeidsplasser.

Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet av 21. november 2014. Venstres stortingsrepresentanter vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag til alternativt statsbudsjett får flertall. Som følge av denne avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger i denne innstillingen, men redegjør for våre primærposisjoner under de ulike kapitler og poster under.

4.2.6 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

5 milliarder mer til velferd, skole og miljø

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene har ansvar for grunnmuren i skole, velferd og demokrati. Et moderne samfunn skal gi god kvalitet på skoler og omsorg, sikre barnehageplass og godt barnevern, gi gode kulturtilbud, ta sitt klima- og miljøansvar, og være en god samarbeidspartner og tilrettelegger for næringslivet. Dette medlem understreker at dersom kommunesektoren skal klare alle oppgavene sine godt, er god økonomi viktigere enn størrelsen. Dette medlem mener kommunesektoren må få en større andel av totaløkonomien og pengene må fordeles rettferdig over hele landet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor kommunesektorens økonomi blir vesentlig styrket. Dette er et verdivalg der fellesskapet og barnehage, skole og helse- og omsorgstjenester settes foran skattelette til de mest velstående. Kommunesektorens frie inntekter må økes betydelig slik at tilbudet i barnehagen, skolen og eldreomsorgen, og andre helse- og omsorgstjenester, kan bedres.

Dette medlem mener den store forskjellen mellom partiene handler om hvor høyt man vil prioritere velferd. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti setter verdien av en god skole, kamp mot fattigdom og god omsorg høyest. Det er ikke skoleeleven, hjelpepleieren eller bestemor som er for dyr. Det som mangler, er vilje og evne til å prioritere det som er viktigst.

Dette medlem viser videre til at regjeringen forutsetter at flere nye oppgaver skal løses innenfor foreslått ramme, noe som i mange kommuner ikke er mulig.

Dette medlem mener dagens regjering fører Norge i feil retning. Velstanden til dem som har mest, øker. Samtidig vil barns barnehagetilbud, barns skoletilbud og eldreomsorgen bli dårligere i mange kommuner fordi regjeringens forslag i sum er for lite til å ha god kvalitet og tilstrekkelig omfang i velferden i mange kommuner. Dette medlem er uenig i dette verdivalget.

Rammene

Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett har prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien og totalt styrker kommunesektoren med om lag 5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag. Sosialistisk Venstreparti vil øke kommunenes frie inntekter med over 3,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg kommer øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, økning og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til aktivitetsstøtte til barnefamilier. Sosialistisk Venstreparti øker de frie inntektene til fylkeskommunene med om lag 0,5 mrd. kroner.

Dette medlem er enig i at veksttilskuddet må økes, men foreslår at de finansieres som et påslag til de kommunene det gjelder uten uttrekk av ramma for alle kommunene.

Dette medlem mener Sosialistisk Venstrepartis kommunesektorsatsing vil gi muligheter til å styrke tilbudet til innbyggerne der de bor. Det vil sikre gode og moderne offentlige fellesløsninger. Kommunene er avgjørende viktige for å sikre at folk kan bo og drive næringsvirksomhet der de selv ønsker. Dette medlem mener at inntekter og utgifter må utjevnes sterkere mellom rike og fattige kommuner og at dette er nødvendig for å sikre likeverdige tilbud over hele landet. Dette medlem er sterkt uenig med regjeringen i dreiningen mot mindre utjevning, svekkelse av distriktsprofilen og det store presset som nå legges på å få slått kommuner sammen. Dette medlem konstaterer at regjeringen og samarbeidspartiene er mer opptatt av å tegne nye kommunekart, enn av å sikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg og skole. Dette medlem støtter frivillig kommunesammenslåing og kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundt kommunereform er noe godt utgangspunkt for mer demokrati og bedre velferd.

Omstilling og privatisering

Dette medlem mener at regjeringen fører en politikk hvor omstilling og effektivitet forveksles med privatisering, og hvor målet er å legge til rette for at omsorg skal bli satt ut på anbud. Dette medlem mener dette er feil bruk av fellesskapets midler. Det vil ikke sikre kvaliteten på velferd og omsorg, og heller ikke sikre at pleietrengende faktisk får den hjelpen som de trenger av kommunene eller at fellesskolen blir så god at ingen føler behov for å velge seg vekk fra den.

Dette medlem mener offentlige oppgaver løses best når de ansatte har tid og mulighet til å bruke sitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opplever i dag at deres faglige handlingsrom begrenses av byråkratiske krav eller markedsprinsipper som griper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansatte bruker i møtet med eleven, pasienten eller andre innbyggere, blir spist opp av andre og mindre viktige oppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i helsevesenet, i politiet eller i Nav.

Dette medlem mener tiden er inne for en tillitsreform, der de ansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostning av markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. Dette medlem sier nei til privatisering av offentlige tjenester, og vil redusere antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbemanningen i det offentlige må styrkes, slik at de ansatte får bedre tid til sine kjerneoppgaver. God kommuneøkonomi er avgjørende for å nå dette målet.

Dette medlem viser til behovet for omstillingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre sykefravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver er ikke en vare som kan settes ut på anbud, på linje med kjøp av inventar. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting av offentlige tjenester eller samarbeid med frivillig sektor.

Dette medlem mener ideelle organisasjoner er et nyttig supplement til det offentlige tilbudet. Mange ideelle aktører har lang erfaring, høy kompetanse og stort engasjement, og kan både bidra med nye løsninger og være en pådriver for utvikling i det offentlige tilbudet. Sosiale entreprenører kan bringe med seg erfaringer og perspektiver som vil supplere og fornye det offentlige tilbudet.

Dette medlem viser til at kommersialisering og privatisering kan medføre hemmelighold og at viktige kvalitetsindikatorer ikke er offentlig tilgjengelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter. Dette medlem vil også minne om at private institusjoner i dag ikke har krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven på samme måten som offentlige institusjoner. Dette medlem viser også til at private institusjoner kan unnlate å delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser. Dette medlem mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder, innovasjon og nyskapning vil kunne bidra til videreutvikling av tjenestetilbudet, mens manglende åpenhet og ansvar på like vilkår med det offentlige, kan påvirke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tjenestene hos private

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for private institusjoner.»

Arbeidsgiverpolitikk

Dette medlem vil påpeke at en god kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekke seg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for arbeidskraft for å løse velferdsoppgaver i åra framover vil øke sterkt, og konkurransen om arbeidskraften øker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når det gjelder å legge til rette for et godt og interessant arbeidsliv, og til å kunne følge opp ansatte med videre- og etterutdanning. Det er nødvendig å ha tilstrekkelig bemanning slik at det ikke oppstår helse- og belastningsskader.

Dette medlem mener det må lages bemanningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvalifiserte ansatte til å gjøre de viktige jobbene, og viser til egne forslag om økt lærertetthet i skolen.

Dette medlem vil framheve at en styrking av kommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingen samtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange jobber i offentlig sektor anses blant annet å være attraktive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeidsmarkedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

Dette medlem vil også understreke kommunesektorens betydelige ansvar for å rekruttere og beholde seniorer og mennesker med funksjonsnedsettelser. Videre er det nødvendig at kommunesektoren tar et større ansvar når det gjelder å være lærebedrift i yrkesopplæringene og treningsarena for arbeidsledige med behov for arbeidstrening.

Skole

Heldagsskolen er framtidas viktigste reform for læring, sosial utjevning og folkehelse. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med forslag om å øke lærertettheten i 1.–4. trinn i grunnskolen til 15 elever pr. lærer og til maks 20 elever pr. lærer i 5.–10. trinn. Ressursnormen vil sikre lærerne bedre tid til undervisning og tilpasset opplæring. Videre viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det foreslås å innføre frukt og grønt for alle elever, innføre en halvtime fysisk aktivitet hver dag og et brødmåltid for de minste.

Dette medlem viser til erfaringen fra regjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skolehelsetjenesten og helsestasjonene ikke ble øremerket, med den effekt at mye av midlene ble brukt til andre tjenester. Dette medlem mener derfor de økte midlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene, og til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser, må øremerkes, slik det foreslås i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015. Dette medlem viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 foreslås et stort løft for skolehelsetjenesten slik at satsingen til sammen blir 395 mill. kroner.

På fylkeskommunenes budsjett foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett en styrking på 100 mill. kroner til å oppfylle elevenes behov for å få lærlingeplass.

Barnehage

Barnehagen er den beste arenaen for lek og læring for de minste barna.

Dette medlem vil gjeninnføre makspris i barnehage så barnehagen blir billigere for alle, innføre to barnehageopptak og bygge flere barnehageplasser, og dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 om dette. Dette medlem viser også at Sosialistisk Venstreparti foreslår å gi alle barn mellom 1 og 6 år i asylmottak rett til barnehageplass.

Dette medlem ønsker at en større andel av barnehagene skal drives av kommunene og at behovet for barnehager i hovedsak skal dekkes i samarbeid mellom kommunene og nonprofitt drevne barnehager.

Dette medlem viser til at KS påpeker det urimelige i at de skal forpliktes til å kompensere driften av private barnehager med dårligere lønns- og pensjonsavtaler enn offentlige barnehager, som om de hadde kostnader på linje med de kommunale.

Med kommersielle og ikke-kommersielle private aktører side om side med offentlig drift, der mange har mangslungne organiseringsformer og intrikate konsernstrukturer framstår barnehagesektoren i dag som uoversiktlig. Dette medlem viser til at det er dokumentert at flere kommersielle barnehager tar ut store summer av driften, ikke som utbytte, men gjennom ulike selskapsstrukturer som på ulike måter er involvert eiendom og med krysseierskap og at noen av de største er lokalisert i skatteparadis, slik at de heller ikke bidrar til felleskapet de får sine inntekter fra.

Dette medlem viser til Telemarksforsknings-rapport nr. 333 Pensjonskostnad, kapitalkostnad, åpne barnehager, av Lars Håkonsen og Knut Løyland og Ailin Aastvedt (Tittel: Kommunene kan spare 1 milliard i overføringer til de private barnehagene). I rapporten har Telemarksforskning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet studert og anbefalt hvordan pensjonskostnader, kapitalkostnader og åpne barnehager bør håndteres i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Forslagene de legger fram innebærer en samlet reduksjon i overføringene fra kommunene til de private barnehagene på ca. 1 mrd. kroner. Dette skriver seg i hovedsak til at pensjonsordningene i private barnehager er langt dårligere og at dette danner grunnlaget for at det er mulig å for selskapene å tjene så mye penger på de rent kommersielle barnehagene. Telemarksforsknings rapport viser at isolert sett kan en redusere samlet tilskudd til ikke-kommunale barnehager med anslagsvis 1,3 mrd. kroner i 2012-kroner, penger de sparer på å ha dårligere pensjonsordninger for sine ansatte og at disse barnehagene er overfinansiert. Rapporten viser også at nye barnehager har langt større kapitalkostnader grunnet nyere bygningsmasse og at det trekker i retning av at kostnadene anslått til 300 mill. kroner ikke er dekket.

Dette medlem mener dette dokumenterer at det er grunn til å endre finansieringsmodellen, slik at kommunene må stille krav om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i private som i kommunale barnehager.

Dette medlem vil styrke kommunenes muligheter til å sikre kvaliteten og gode, likeverdige lønns- og arbeidsforhold i alle barnehager. Sosialistisk Venstrepartis mål er å innføre en lov tilsvarende den som i dag gjelder for privatskoler som hindrer eiere å ta utbytte eller verdier ut på andre måter.

Klima

Dette medlem vil vise til forpliktelser i klimaforliket om å redusere klimautslippene og at regjeringen sektor etter sektor unnlater å følge dette opp. I Stortingets klimaforlik fra 2012 slås det fast at kommunene kan spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslippene. Videre er det et enormt behov for klimatilpasninger i kommunene. Til tross for dette inneholder ikke regjeringen opplegg en egen satsing på dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 hvor det derfor foreslås at det opprettes en finansieringsordning for lokale klimatiltak som skal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjennomføre prosesser for klimavennlig omstilling på til sammen 350 mill. kroner.

I tillegg viser dette medlem til at Sosialistisk Venstreparti foreslår økning i fylkeskommunenes ramme med 240 mill. kroner til mer kollektivtrafikk, styrking av KID-ordningen (kollektivtrafikk i distriktene) og styrking av kollektivtrafikk i bymiljøpakkene med 1 mrd. kroner.

Fattigdom

Dette medlem mener kommunen må ta et mer aktivt ansvar for å sikre barn i fattige familier muligheter til å delta i fritid, idrett og kulturaktiviteter. Derfor er det behov for å sette av mer øremerkede midler til aktivitetsstøtte til barn og unge som må leve av sosialhjelp i lengre tid. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor foreslår 100 mill. kroner til dette i 2015. Videre viser dette medlem til Innst. 15 S (2014–2015) fra arbeids- og sosialkomiteen hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å fjerne kommunenes mulighet til å avkorte sosialhjelpen på en slik måte at de fattigste familiene i realiteten ikke får verdien av barnetrygd i det hele tatt. Regjeringen egne beregninger viser at man på denne måten tar 310 mill. kroner fra de fattigste barnefamiliene. Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 med en lang rekke forslag med bl.a. gratis tannhelse for mennesker på sosialhjelp, økt barnetrygd, ingen kutt i barnetillegg og overgangsstønad, økt bostøtte, og mer penger til aktiv oppfølging og kvalifisering av arbeidsløse og sosialt ekskluderte.

Helse

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti vil ruste opp eldreomsorgen. Folk skal ha trygge tjenester, både hjemme og i sykehjem. Da må grunnbemanningen i eldreomsorgen økes og stoppeklokkene avskaffes. Det må legges til rette for en tillitsreform der ansatte og eldre selv får utforme best mulig tjenester, sammen. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015 foreslås et kvalitets- og tillitsløft i eldreomsorgen på 290 mill. kroner.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å innføre et prøveprosjekt for eldre med de største hjelpebehovene, med et «klippekort» på en halvtime ekstra hjemmepleie i uka. Halvtimen kan spares opp til maksimalt tre timer. Dette medlem viser til at etter at de innførte dette i København, har de fått fantastisk respons fra de eldre.

Dette medlem viser til foreslåtte økninger og øremerking av satsing på skolehelsetjeneste, rus og psykiatri i kommunene i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2015. Satsingene på sunn mat og mer fysisk aktivitet i skolene er også et viktig folkehelsetiltak, på samme måte som gratis tannhelse til mennesker med behov for sosialhjelp er det.

Barnevern

Dette medlem understreker at alle barn har rett til en trygg og meningsfull oppvekst. En god barndom varer i generasjoner. Barnevernet tar vare på de mest sårbare og utsatte barna våre. Alle barn som lever i en vanskelig situasjon skal få den hjelpen og støtten de har rett på. Det trengs flere stillinger i barnevernet så barn og familier kan få raskere og riktigere hjelp.

I sitt alternative budsjett følger Sosialistisk Venstreparti opp Barnevernsløftet vi startet i regjering med 300 mill. øremerkede kroner til det kommunale barnevernet og 12 mill. kroner til å få raskere saksbehandling i fylkesnemndene, begge satsingene over familie- og kulturkomiteens budsjett.

De som jobber i barnevernet og ved institusjoner skal føle seg trygge på jobb. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor også gir penger til tiltak for å styrke sikkerheten i barnevernet, med 5 mill. kroner over familie- og kulturkomiteens budsjett.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstreparti alternative budsjett der det foreslås økt bevilgning til tilskudd til organisasjoner i barne- og ungdomsvernet på kap. 854 post 71, der Forandringsfabrikken er tilgodesett med 3 mill. kroner.

Velferdsteknologi

Dette medlem mener at det innenfor utvikling av velferdsteknologi er viktig å satse bredere enn kun å utvikle trygghetspakker. Lister og Lindås kommune er blant de 33 pilotkommunene som har kommet langt med å ta i bruk ny teknologi og nye arbeidsmetoder, slik at innbyggerne får realisere sine ønsker om å bo lenger hjemme, gjennom økt trygghet og funksjonalitet. Det er fortsatt stort behov for utprøving. Dette medlem mener at det er behov for modellkommuner som kan fungere som spydspisser. Det er stort behov for å utvikle standardisering på nasjonalt nivå for at flest mulig kommuner kan tilby sine innbyggere gode tilbud ved hjelp av velferdsteknologi fra 2020. Dette medlem er bekymret for den nasjonale koordineringen etter at regjeringen har gitt fylkesmennene ansvaret for å følge opp det nasjonale programmet for utvikling og implementering av velferdsteknologi 2014–2020. Videre er det rapportert om et stort behov for å utvikle en norsk leverandørindustri for bedre å møte behovene for individuell tilpassing.

Kultur

En aktiv offentlig kulturpolitikk er nødvendig for at det skal eksistere et bredt kunst- og kulturliv i Norge. Offentlig kulturpolitikk handler om å sikre mangfold. Kulturpolitikken er avgjørende for et levende, offentlig og kritisk ordskifte. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti derfor viderefører kulturløftet og bevilger 1 pst. av budsjettet til kultur i sitt alternative statsbudsjett for 2015.

Bibliotekene er blodårene i det kulturelle systemet fordi de gjør kunnskap, kultur, litteratur og verdier tilgjengelig til alle grupper i samfunnet uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer.

Dette medlem viser til at alle landets kommuner gjennom folkebiblioteksloven er pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette, og sikre at bibliotekene er i stand til å levere digitale produkter til sine brukere i tiden som kommer, har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig nasjonalt bibliotekløft som i er til behandling i familie- og kulturkomiteen, jf. Dokument 8:79 S (2013–2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om nasjonalt bibliotekløft. Dette medlem viser derfor til at Sosialistisk Venstreparti har som et første steg i dette biblioteksløftet satt av 200 mill. kroner til folkebibliotekene i sitt alternative budsjett.

Inntektssystemet for fylkeskommunene

Skattesvikt i 2014

For 2014 meldes det om sviktende skatteinntekter på flere milliarder kroner. Regjeringen har ikke tenkt å gjøre noe med dette. Dette medlem viser til at for å forhindre store kutt i skole, barnehage og eldreomsorg, vil Sosialistisk Venstreparti kompensere dette i nysalderinga for 2014.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår statliggjøring den kommunale skatteinnkrevingen. Dette medlem er sterkt uenig i dette. Hvis målet med reformer er mer oppgaver til kommunene er det ikke troverdig å starte med og statliggjøring en oppgave som løses godt på kommunalt nivå. Dette medlem viser til at Norges kemner og kommuneøkonomforbund dokumenterer at skatteinnkrevingen i Norge er i verdenstoppen, at de kommunale kemnerne er mer effektive enn de statlige, at lokalkunnskap og nærhet er vesentlig for gode løsninger også for innbyggerne. De peker også på at lokale kemnere fanger opp avvik i skatteinngang raskere og at dette er meget viktig for kommunenes økonomistyring. Dette medlem viser til at kommunene fortsatt vil måtte kreve inn penger selv etter en statliggjøring og at en risikerer å tape betydelige verdier.

4.2.7 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser til merknad i statsbudsjettet for 2014 om at kommunar som stiller areal til rådvelde for havbruk, skal sitte att med større del av verdiskapinga lokalt. Fleirtalet er nøgd med at regjeringa alt har styrka kommunane sin andel av konsesjonsavgifta. Det er positivt, men hjelper fyrst og fremst dei kommunane som tildeler nye areal no og kommunar som har vært positiv til oppdrett over mange år og dermed disponert masse areal nyter ikkje godt av den ordninga. Fleirtalet er difor positive til at regjeringa òg vil sjå på dette og vurdere ytterlegare stimulans til kommunar til å sette av areal gjennom årlege andel av verdiskapinga.

Fleirtalet understreker at ambisjonen må være å ha ei havbruksnæring med ein effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer omsynet til produksjonsvolum, miljø og sjukdom.

Fleirtalet viser til at i budsjettavtalen er breibandsatsinga blitt ytterlegere styrka med 60 mill. kroner på Samferdsledepartementet sitt budsjett kap. 1380 post 71.

4.2.8 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet. Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester for alle. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene sikres mulighet til å gi et godt velferdstilbud og legger til rette for vekst og nye arbeidsplasser i hele landet.

Alle bor i en kommune, og alle vil på et eller annet tidspunkt i løpet av livet ha behov for mange av de tjenestene som norske kommuner yter. Disse medlemmer er positive til at regjeringen vil styrke lokaldemokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene. Det betyr at folk flest får økt innflytelse over sin egen hverdag og sitt eget lokalmiljø.

Disse medlemmer mener at enkeltmennesker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslutninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyret sikrer nærhet mellom folkevalgte og folk, og bidrar til medbestemmelse, frihet og tilhørighet. Kommunene utgjør selve fundamentet for det lokale folkestyret og representerer nærhet, tilhørighet, trygghet og mulighet for innflytelse for befolkningen.

Derfor er det også et mål for disse medlemmer å legge forholdene til rette slik at det å være lokalt folkevalgt skal gi muligheter og reell innflytelse.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyggere for å løse grunnleggende oppgaver ved å yte tjenester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet og være en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har staten et ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forutsetninger for at oppgavene kan løses til det beste for innbyggerne.

Disse medlemmer viser til at det ikke er praksis for å kompensere kommunesektoren når skatteinntektene blir lavere enn anslått i saldert budsjett. Tilsvarende får kommunesektoren beholde skatteinntektene i de årene disse blir høyere enn anslått. Disse medlemmer legger til grunn at utgangspunktet må være at man ikke kan beholde gevinsten i det flertall av år hvor veksten er større enn anslått, og samtidig forvente kompensasjon for det fåtall av år den blir lavere. Disse medlemmer viser til at i perioden 2004–2014 har skatteinntektene til sammen blitt 20 mrd. kroner høyere enn anslått i statsbudsjettet. Dette er skatteinntekter som kommunesektoren har fått beholde. Disse medlemmer mener kommunenes inntekter for en stor del skal baseres på egne skatteinntekter. Alternativet er en hundre prosent tilskuddsfinansiert kommunesektor, noe som ikke er ønskelig. En delvis skattefinansiert kommunesektor innebærer imidlertid også at svingninger i skatteinntektene, enten det blir høyere eller lavere enn antatt i det enkelte år, er noe både staten og sektoren må akseptere. Disse medlemmer viser også til at KS prinsipielt støttet et slikt syn under budsjetthøringen.

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer en vekst i samlede inntekter på 1,6 mrd. kroner sammenlignet med nasjonalbudsjettet. Dette innebærer blant annet økte bevilgninger til flere barnehageplasser med 232,9 mill. kroner, en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten med 70 mill. kroner, økte bevilgninger til barnevernet i Oslo med 10 mill. kroner, samt 60 mill. kroner for å styrke tapskompensasjonsordningen for endringer i fylkeskommunenes inntektssystem.

Utover realveksten i frie inntekter, er disse medlemmer også positive til regjeringens forslag om 300 mill. kroner til brukerstyrt personlig assistanse, og at det kan gis tilsagn om 2 500 plasser innenfor investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Disse medlemmer understreker at kommunene legger til rette for reell valgfrihet for brukerne når det gjelder gjennomføring av BPA-ordningen.

Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen ytterligere foreslår å øke bevilgninger til fylkeskommunene for å ruste opp fylkesveiene og bedre tunnelsikkerheten.

Til tross for en god og forutsigbar kommuneøkonomi vil det fortsatt være nødvendig for lokale folkevalgte å prioritere mellom gode formål, samt å effektivisere kommunale tjenester.

4.2.9 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etterlyser oppfølging av flertallsmerknaden i Innst. 300 S (2013–2014) kommuneproposisjonen 2015 om kompetansereform og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeidstakerorganisasjonene til et trepartssamarbeid for å utforme, gjennomføre og finansiere en kompetansereform for kommunesektoren.»

Disse medlemmer viser videre til regjeringens forslag om å statliggjøre skatteinnkrevingen, til tross for at de kommunale skatteinnkreverne løser denne oppgaven meget godt. Disse medlemmer peker på at skatteinnkreverne er en viktig del av fagmiljøene i kommunene, og at skatteinnkreverne ofte gjør andre innkrevingsoppgaver på vegne av den enkelte kommune. Uten skatteinnkreverne vil fagmiljøene i kommunene kunne bli mindre robuste, altså stikk i strid med regjeringens mål for kommunereformen.

Disse medlemmer mener regjeringspartiene har skapt unødvendig uklarhet om framtiden til fylkeskommunen/det regionale folkevalgte nivå. Disse medlemmer har registrert at Høyres kommunalkonferanse har tatt til orde for å tømme fylkeskommunen for oppgaver, og at regjeringen har fulgt opp dette gjennom trange økonomiske rammer til fylkeskommunene i budsjettet for neste år. Dette synliggjøres gjennom store kutt i de regionale utviklingsmidlene, og ved å sende ut på høring forslag om å fjerne fylkeskommunene som eiere av Innovasjon Norge og fjerne de regionale styrene i Innovasjon Norge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for arbeidet med kommunereformen at det opprettholdes en forvaltningsmessig trenivåmodell i Norge med folkevalgt styring på regionalt nivå.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen at det regionale folkevalgte nivå skal ha en oppgaveportefølje minst på dagens nivå.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring, og at det derfor ikke gjennomføres forsøk med overføring av denne oppgaven til kommunene.»

4.2.10 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre at regjeringen i budsjettet for 2015 har foreslått å avvikle den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten. Dette betyr at flere milliarder kroner flyttes fra kommunale til statlige budsjetter, og at man fjerner et av viktigste virkemidlene i samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener man kan forebygge bedre og desentralisere flere helsetjenester ved å gi kommunene flere oppgaver, ansvar og ressurser.

Disse medlemmer mener disse grepene viser avstand mellom regjerings retorikk og regjeringens politikk.

4.2.11 Generelle merknader frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ordning med kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen.»

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2016 gi en gjennomgang av modeller for interkommunale samarbeid, hvordan disse fungerer og hvordan disse kan utvikles videre for å kombinere hensynet til kvalitet og effektivitet i de kommunale tjenestetilbudene med hensynet til folkevalgt styring av den kommunale virksomheten. Inntil Stortingets behandling av en slik samlet gjennomgang, skal det ikke skje endringer i muligheten for å inngå avtaler om samkommuner.»

Tabell 3a. Samanlikning av regjeringas forslag på rammeområde 18, med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	Budsjettforlik	A	KrF	Sp	V	SV
Utgifter (i tusen kroner)
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter	33 700	33 680 (-20)	33 700 (0)	33 700 (0)	33 700 (0)	33 700 (0)	33 700 (0)
	60	Innbyggertilskudd	115 424 951	115 236 851 (-188 100)	117 720 351 (+2 295 400)	115 995 451 (+570 500)	117 074 951 (+1 650 000)	117 039 451 (+1 614 500)	119 857 951 (+4 433 000)
	64	Skjønnstilskudd	2 006 000	2 016 000 (+10 000)	2 006 000 (0)	2 006 000 (0)	2 106 000 (+100 000)	2 006 000 (0)	2 006 000 (0)
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	30 259 108	30 522 308 (+263 200)	31 009 108 (+750 000)	30 557 108 (+298 000)	30 994 108 (+735 000)	30 331 308 (+72 200)	30 749 108 (+490 000)
	64	Skjønnstilskudd	624 000	624 000 (0)	629 000 (+5 000)	624 000 (0)	624 000 (0)	624 000 (0)	624 000 (0)
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning	7 838 700	8 058 700 (+220 000)	7 838 700 (0)	8 122 700 (+284 000)	8 058 700 (+220 000)	8 058 700 (+220 000)	8 058 700 (+220 000)
		Sum inntekter rammeområde 18	0	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)	0 (0)
		Sum netto rammeområde 18	160 563 300	160 868 380 (+305 080)	163 613 700 (+3 050 400)	161 715 800 (+1 152 500)	163 268 300 (+2 705 000)	162 470 000 (+1 906 700)	165 706 300 (+5 143 000)

4.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til dei kapitla som ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop. 1 S (2014–2015) og dei generelle merknadane frå dei respektive partia.

Kapittel under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Forslag 2015: kr 121 219 400 000 Saldert budsjett 2014: kr 121 101 779 000.

Komiteen viser til at våre folkevalgte i kommunene er nærmest innbyggerne og videre at kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester som skole, barnevern og helse- og omsorgstjenester. Komiteen er derfor opptatt av at kommunene sikres gode rammevilkår og at det lokale selvstyret respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter.

4.3.1.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen i statsbudsjettet foreslår en satsing på rustiltak i kommunene innenfor rammen av kommunens frie inntekter. I budsjettavtalen mellom de fire partier blir det foreslått at 100 mill. kroner av rammeoverføringene til kommunene øremerkes til rusarbeid i kommunene.

Flertallet viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker post 60 med 433,9 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015). Dette er begrunnet i behov for flere barnehageplasser (232,9 mill. kroner), for Foreldremoderasjon, inntektsgrense utvides til 473 000 kroner og innføres fra 1. mai 2015 (123 mill. kroner), rusarbeid øremerkes (-100 mill. kroner på denne post mot tilsvarende økning på øremerka post), utsatt økningen i barnehagemakspris til 1. mai 2015 (108 mill. kroner) og økt kommuneramme begrunnet med flere stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjoner (70 mill. kroner).

Flertallet viser til at disse midlene på post 60 er frie midler, men ber kommunene merke seg stortingsflertallets bakgrunn for å øke inntektene.

Flertallet viser til at for å opprettholde skatteandel på 40 pst. er skattøren økt med 0,1 prosentpoeng. Dette svarer til en økning i skatteanslaget på 622 mill. kroner, som motsvares av en reduksjon i innbyggertilskuddet på 622 mill. kroner. I sum medfører det en reduksjon i kap. 571.60 på 188,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen og sitt alternative budsjett hvor posten styrkes med 2 295 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at 100 mill. kroner av rammeoverføringene til kommunene øremerkes rusarbeid i kommunene, og viser dessuten til sitt alternative budsjett med 200 mill. kroner i øremerkede midler til skolehelsetjeneste og helsestasjoner.

Disse medlemmer viser til budsjetthøringen der Landssammenslutningen av vertskommuner for sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU tok opp vertskommunenes framtidige pensjonsutfordringer. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av de økonomiske utfordringene til de berørte kommunene og legge fram eventuelle forslag til tiltak i kommuneproposisjonen for 2016.

Disse medlemmer viser for øvrig til sitt alternative statsbudsjett og generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 18 og til de respektive partienes alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor kommunene får til sammen 2 285 mill. kroner i økte bevilgninger. Av dette er 400 mill. kroner et øremerket tilskudd til kommunale psykiatri- og rustiltak over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Budsjettøkningen er nødvendig for å gi kommunene mulighet til å videreføre nivået på tjenestetilbudet fra 2014 i tillegg til å løse nye og høyt prioriterte oppgaver.

Dette medlem viser til at kommunenes reelle kostnader til barnehageplass ikke er kompensert fordi regjeringens prognoser for økt bruk av kontantstøtte ikke har slått til. I Senterpartiets budsjett er dette kompensert med 405 mill. kroner i henhold til KS sine beregninger.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke veksttilskuddet med 335 mill. kroner og at inndekningen skjer gjennom uttrekk fra innbyggertilskuddet. I Senterpartiets budsjettforslag kompenseres det for økte bevilgninger til veksttilskuddet gjennom økte rammer.

Dette medlem reagerer på regjeringens forslag om å redusere rammetilskuddet til 31 kommuner som har fått lavere sats for differensiert arbeidsgiveravgift med hele virkningen av ny sats. Tidligere har kompensasjon for økt eller redusert arbeidsgiveravgift blitt justert gjennom skjønnsmidlene, men på en slik måte at kommunene har fått beholde en del av virkningen. Mange av de 31 kommunene har i tillegg fått oppleve trekk i skjønnsmidlene, slik at deres inntekter tas ned med dobbelt virkning av redusert avgift. I sitt alternative budsjett foreslår Senterpartiet at korreksjonene av inntektsrammen til de 31 kommunene skal gjøres gjennom skjønnsmidlene som tidligere, at kommunene skal beholde en vesentlig del av gevinsten ved redusert avgift, og at det derfor avsettes 115 mill. kroner i økning i bevilgningene til de aktuelle kommunene.

Dette medlem viser til vedtak om å avvikle delkostnadsnøkkelen for kommunal medfinansiering av utskrivningsklare pasienter fra sykehusene. Uttrekket som gjøres er, ifølge innspill fra KS, større enn den tildelingen kommunene fikk da denne delkostnadsnøkkelen ble innført. Dette medlem beklager at regjeringen ikke har bidratt til å finne en omforent modell for gjennomføring av avviklingen av ordningen. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2015 er kommunene gitt 50 mill. kroner i økt kompensasjon.

Dette medlem mener det ikke er samsvar mellom de nye oppgavene kommunene blir forutsatt å løse og de overføringer som gis i budsjettet. I Senterpartiets alternative budsjett er det tatt høyde for at nye oppgaver må følges av finansiering dersom en ikke vil ramme kommunenes viktige ansvar for skole, omsorg og sosiale tjenester. Dette medlem viser til at Senterpartiets budsjettforslag tilfører kommunene 630 mill. kroner utover regjeringens budsjett for 2015, til oppgaver innen skolehelsetjeneste og helsestasjoner, arbeidslivsfag ved alle ungdomsskoler, svømmeopplæring, rådgivingstjenesten i skolen, biblioteksatsing, musikk- og kulturskoler og innføring av frukt og grønt-tilbud til alle grunnskoleelever. I tillegg er det i Helse- og omsorgsdepartementets budsjett satt av 400 mill. kroner til en øremerket satsing på psykiatri og rusomsorg i kommunene. Disse satsingene vil bli nærmere omtalt i Senterpartiets budsjettforslag i de respektive fagkomiteene.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til Venstres alternative statsbudsjett for 2015, hvor det settes av 163 mill. kroner til 250 nye helsesøstre i skolehelsetjenesten og 250 nye stillinger på helsestasjonene, og hvor ettervernet i barnevernet styrkes med 100 mill. kroner. I det alternative statsbudsjettet er det også satt av 450 mill. kroner til å heve dagens veiledende sats for sosialhjelp og etablere en nasjonal minstenorm.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015, hvor det settes av 156 mill. kroner til 1 750 flere barnehageplasser, 51 mill. kroner til gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier, samt 155 mill. kroner til reduksjon i foreslått økning av oppholdsbetaling i barnehager.

Dette medlem viser til at det også er behov for å differensiere foreldrebetaling i skolefritidsordning/Aktivitetsskolen, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av 136 mill. kroner til en differensiering.

Dette medlem mener videre at det må satses betydelig på å øke tilgjengeligheten i eksisterende bygningsmasse om vi i en overskuelig framtid skal nå målet om et samfunn som gir likeverdige muligheter for alle. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2015 hvor det er satt av tilsammen 247 mill. kroner til dette formål, hvorav 165 mill. kroner over denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har prioritert en kraftig økning i kommuneøkonomien og totalt styrker kommunesektoren med om lag 5 mrd. kroner mer enn regjeringens forslag. Sosialistisk Venstreparti vil øke kommunenes frie inntekter med over 3,7 mrd. kroner utover regjeringens forslag. I tillegg kommer øremerkede midler til kommunenes arbeid med rus og psykiatri, økning og øremerking av midler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til aktivitetsstøtte til barnefamilier. Dette medlem er enig i at veksttilskuddet må økes, men foreslår at det finansieres som et påslag til de kommunene det gjelder uten uttrekk av rammen for alle kommunene.

Øremerking

Dette medlem viser til at mange unge sliter med mobbing, med helsa og altfor mange utsettes for vold og seksuelle overgrep. De trenger tilgjengelig hjelpeapparat og noen de tør snakke med. Skolehelsetjenesten og helsesøster kan få barna i tale.

Det haster med å gi barn og unge i alle kommuner tilgjengelig skolehelsetjeneste og at det ikke går lang tid mellom hver gang helsesøster kan treffes. Derfor må vi sikre at pengene går dit de skal. Det gjør ikke regjeringen nå.

Dette medlem viser til at ingen kan være helt sikre på at pengene kommer til å bli brukt til å bygge opp trygge og gode skolehelsetjenester og helsestasjoner hvis de ikke øremerkes.

Dette medlem viser til Sykepleierforbundets undersøkelser som viser at mange kommuner bruker pengene på alt annet enn skolehelsetjenesten når pengene ikke øremerkes. Det er ikke ansvarlig å overse disse erfaringene og denne kunnskapen. Dette medlem påpeker at regjeringen ved og ikke øremerke fristiller seg selv til å kunne legge ansvaret på kommunene for eventuell manglende satsing.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der den øremerkede satsingen på skolehelsetjenesten er 395 mill. kroner.

Dette medlem viser til at på samme måte må penger til rus og psykiatri øremerkes. Øremerking bidrar også til at det blir synliggjort hvor mye staten bidrar til i ulike statlige satsinger.

Dette medlem viser for øvrig til merknader i helse- og omsorgskomiteens budsjettinnstilling.

Dette medlem vil styrke den offentlige fellesskolen, så alle barn kan lære mer, utvikle alle sine evner og få et positivt syn på seg selv og sin framtid og oppleve at de er trygge på at læreren har tid til dem. Læreren er nøkkelen til god læring, og et hovedmål må være at eleven og læreren får mer tid sammen. For å styrke lærer-elev-relasjonen, foreslår Sosialistisk Venstreparti en ressursnorm for lærertetthet som sikrer maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn, og maksimalt 20 elever per lærer på 5.–10. trinn. Samtidig foreslår Sosialistisk Venstreparti tiltak som vil styrke skoledagen, og samtidig bidra til forebygging og bedre folkehelse: et løft for skolehelsetjenesten, frukt og grønt til alle elever og et brødmåltid for de aller minste, fysisk aktivitet hver dag og gjeninnføring av den gratis kulturskoletimen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der Sosialistisk Venstrepartis heldagsskolereform beskrives. Når en ressursnorm er på plass, bør neste skritt være å legge deler av dagens SFO-tilbud inn i skoledagen, slik at dagen blir et heldagstilbud på om lag seks timer. Da vil de minste elevene kunne gjøre hoveddelen av øvingsarbeidet på skolen med en lærer til stede. Dette medlem viser for øvrig til merknader og forslag i kirke-, utdannings- og forskningskomiteens budsjett.

Dette medlem viser til at barnetrygden er en universell ytelse som går til alle som har barn, uavhengig av inntekt og uten behovsprøving. I praksis blir imidlertid barnetrygden behovsprøvd for de mest vanskeligstilte som må ha sosialhjelp for å forsørge seg. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen tillater at kommuner tar barnetrygden med i inntekten ved utmålingen av sosialhjelp og avkorter sosialhjelpen for det familien får i barnetrygd. Mange kommuner gjør dette. Dette medlem viser til at mens alle som har mer i inntekt får ekstra penger fra staten fordi det koster penger å ha barn, får i realiteten mange av de barna og familiene som aller mest trenger barnetrygden, ikke noe i det hele tatt. Dette medlem viser til svar fra Finansdepartementet på spørsmål om hvor mye det vil koste i merutgifter for kommunene ved en lovendring om at barnetrygden ikke skal regnes som inntekt, hvis anslaget er satt til 370 mill. kroner pr år. Departementet anslår at de faktiske merutgiftene for kommunene vil være lavere enn dette, 310 mill. kroner. Dette er store summer som de fattigste barnefamiliene går glipp av hvert år. Det er fullstendig urimelig, når familier med bedre råd får pengene uavkortet. Dette medlem viser til merknader og forslag som fremmes i innstillingen fra arbeids- og sosialkomiteen om at loven må endres slik at kommuner må holde barnetrygden helt utenfor ved utmåling av stønad til dekning av barns livsopphold.

Dette medlem foreslår at barn som lever i familier som trenger sosialhjelp over tid, får rett til selvstendig aktivitetsstøtte i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og legger inn 100 mill. kroner til formålet i kommunerammen. Støtten kan differensieres etter alder, i og med at eldre barn og unge gjerne har større behov enn yngre barn.

Dette medlem påpeker at i dag er det det fritt opp til kommunene å vurdere dette som dekket innenfor en helhetsvurdering og loven gir ikke barna selvstendig rettigheter utover skjønnsvurderingen. Alle tilsyn som er gjort, avdekker at barn i liten grad tas hensyn til eller utredes for egne behov. Dette medlem vil derfor henvise til Rapport nr. 3:11 (2:13 2014) Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom, Helsetilsynets rapport 4/2011 Kommunene bryter loven ved henvendelser om økonomisk stønad. I denne rapporten vises det til at i 45 av 50 undersøkte kommuner brytes loven, blant annet ved at søkerens faktiske situasjon ikke undersøkes. Noen steder spør en ikke engang om vedkommende har barn. I Helsetilsynets rapport 2/2013: Glemmer kommunene barn og unge i møtet med økonomisk vanskeligstilte familier, der Helsetilsynet konkluderer med at funnene er svært urovekkende. I 88 pst. av de undersøkte tilfellene var det alvorlig svikt i kommunenes kartlegging av barns situasjon. Helsetilsynet konkluderer med at de ikke er trygge på at barns og unges behov blir sett, vurdert og hensyntatt i kommunenes behandling i saker om økonomisk sosialhjelp. Dette medlem vil også henvise til Navs rapport om Fattigdom og levekår i Norge – Status 2012, der det bl.a. står i punkt 2.5 Inntektssikring og sosiale tjenester: «Å leve i fattigdom kan føre til passivitet, marginalisering og isolasjon istedenfor aktivitet.»

Dette medlem vil hevde at denne dokumentasjonen nå bør rydde av veien motargumentene mot å sikre barna egne rettigheter til en ytelse, slik at de får sine behov for å kunne delta sammen med andre barn og unge sikret. Dette medlem viser til merknader og forslag i Arbeids- og sosialkomiteens innstilling.

Dette medlem viser til at de fleste som mister synet, ikke fanges opp i sin kommune eller gis tilbud om rehabilitering eller nødvendig oppfølging.

Det er også svært varierende grad av kompetanse på synskontaktene i kommunene. Det er uhyre viktig for de menneskene dette gjelder at de fanges opp tidlig og får rask bistand. Da blir tapet av funksjonsevne minst. For kommunene vil det være store gevinster å hente på at flere mennesker med synstap eller store synshemminger, er bedre i stand til å fungere i hverdag og arbeid.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene pålegges synskontakter eller annen synsfaglig kompetanse i tilstrekkelig antall i forhold til folketall.»

Dette medlem viser til positive resultater av Kvalifiseringsprogrammet for de som går på sosialhjelp og at ny forskning utført av Frisch-senteret konkluderer med at kvalifiseringsprogrammet ser ut til å hjelpe en vanskeligstilt gruppe inn i, eller tilbake til arbeidslivet. Analysen viser også at samlet inntekt øker betydelig, og dermed at fattigdomsproblemene reduseres. Derfor vil det være svært viktig at kommunene sikrer at flere som kan ha nytte av Kvalifiseringsprogram, få tilgang på det.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om arbeidsplikt for sosialhjelp og at kommunene i da har full anledning til å ilegge vilkår for utbetalinger der det er hensiktsmessig. De som gjør det med klokskap og kvalitet, lykkes i stor grad i å bedre både livskvaliteten og arbeidsmulighetene for dem det gjelder. Dette medlem viser til at regjeringen ikke har lagt inn en eneste krone for at kommunen skal kunne drive godt sosialt arbeid og individuelt tilpasset arbeidstrening og aktivitet, eller gi flere Kvalifiseringsprogram. Det viser at en ikke er opptatt av å få dette til i praksis, men av å stramme inn for de mest vanskeligstilte.

4.3.1.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2015 med en vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres for at omleggingen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minst mulig grad skal påvirke fordelingen av frie inntekter mellom kommunene.

Flertallet viser til at omleggingen med differensiert arbeidsgiveravgift er provenynøytral for kommunene og i tråd med den praksis som ble fulgt i 2007 og i 2004. I stedet for å trekke for fordelen av differensiert arbeidsgiveravgift gjennom skjønnsmidlene, er fordelen av redusert arbeidsgiveravgift for 2015 trukket fra rammetilskuddet til de berørte kommunene. Dette skyldes at summen av trekk på fylkesnivå ville ført til en betydelig reduksjon i skjønnsrammen for enkelte fylker. Flertallet viser til at regjeringen derfor har valgt å foreta trekket på de kommunene som nå får avgiftslettelse gjennom et trekk i rammetilskuddet som vises i tabell C i Grønt hefte for 2015.

Flertallet viser til at midler til kompensasjon for tidligere endringer av differensiert arbeidsgiveravgift uavkortet er lagt inn i basistilskuddet for fylkesmennenes skjønnsmidler. Regjeringen har imidlertid ikke lagt føringer for fordelingen av midlene i 2015, men bedt fylkesmennene foreta en konkret vurdering av de ulike kommunenes situasjon ved fordeling av skjønnsmidler. Flertallet ber regjeringen påse at fylkesmennene ikke foretar endringer som medfører stor reduksjon i skjønnstilskuddet for enkeltkommuner fra et år til et annet. Videre ber flertallet regjeringen sikre at fylkesmennene tar særlig hensyn til situasjonen for mindre kommuner som er sårbare for økonomiske svingninger, og at man unngår å se 2014 og 2015 i sammenheng på en måte som innebærer betydelig reduksjon av skjønnstilskuddet i 2015.

Flertallet ber regjeringen vurdere den økonomiske virkningen av omleggingen for de enkelte kommunene og eventuelt komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen/revidert nasjonalbudsjett.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom de fire partier der det er satt av 10 mill. kroner i omstillingsmidler til Tinn kommune i forbindelse med avvikling av akuttmottaket på Rjukan. Midlene er ment stilt til rådighet for Tinn kommune, som selv kan vurdere aktuelle nysatsninger, i samarbeid med relevante aktører.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 551 Regional utvikling og nyskaping om 10 mill. kroner i omstillingsmidler til Tinn kommune.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kommunene gjennom skjønnsmidlene kan få en delvis kompensasjon for ekstraordinære utgifter til opprydding og håndtering av den akutte krisesituasjonen ved naturskade, samt til reparasjon av skader på kommunal infrastruktur. Kommunene har fått dekket utgifter knyttet til en reparasjon tilbake til opprinnelig nivå, og standardheving har ikke blitt dekket. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fulgt en praksis hvor kommunene har fått dekket halvparten av de ekstraordinære utgiftene. Kommuner som har hatt ekstra høye utgifter, over 500 kroner per innbygger, har fått dekket alt utover 250 kroner per innbygger. Dette innebærer at de hardest rammede kommunene har betalt en mindre egenandel enn andre kommuner. Egenandelen ivaretar det kommunale ansvaret for å ta hensyn til risiko mot naturskade i arealplanleggingen og i vedlikeholdet av kommunal infrastruktur, samt ansvaret for å ta høyde for uforutsette hendelser i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at 31 nye kommuner har blitt innlemmet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Mange av kommunene som har fått redusert arbeidsgiveravgift har blitt trukket både i inntektsramma og i skjønnsmidlene i regjeringens kommuneopplegg for 2015. Det betyr at kommunene får mindre penger til disposisjon neste år som følge av redusert arbeidsgiveravgift.

Disse medlemmer mener at dette er klart urimelig. Ingen kommuner skal tape på å få redusert arbeidsgiveravgift, da dette er lokalsamfunn som trenger drahjelp, og ikke kutt i de kommunale tjenestene.

Disse medlemmer ber regjeringen sikre at de berørte kommunene får fastsatt et minstenivå på skjønnsmidlene for 2015 som sikrer at disse kommunene ikke får et inntektstap neste år. Om nødvendig må man benytte skjønnsmidler som ennå ikke er fordelt på fylkesnivå. Disse medlemmer ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av hvordan de berørte kommunene skal sikres forutsigbarhet for sine inntekter, samt en gjennomgang av prinsippene for hvordan man skal håndtere kommunal sektor når en kommune får lavere arbeidsgiveravgift i kommuneproposisjonen for 2016.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de nye kommunene som har fått lavere arbeidsgiveravgift, ikke får inntektstap som følge av dette.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Norge de siste årene har vært rammet av store naturkatastrofer gjennom flom, brann og skred. Kommunene og fylkeskommunene har en vesentlig del av ansvaret for lokal infrastruktur og for opprydding etter naturkatastrofer. Dette medfører store kostnader som det ikke er dekning for innenfor ordinære budsjettrammer. I Senterpartiets alternative budsjett er det foreslått avsatt 100 mill. kroner til ekstra skjønnsmidler for 2015 som skal inngå i et fond kommuner og fylker kan søke om midler fra ved naturkatastrofer. Et slikt fond må tilføres årlige bevilgninger og kan bidra til en raskere og mer effektiv behandling av søknader om ekstraordinære midler enn i dagens situasjon hvor søknadene går til regjeringen og må bevilges gjennom vedtak i Stortinget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forsyning av trygt drikkevann til befolkningen er et beredskapsmessig ansvar, og at om lag 75 pst. av vannverkene har beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap og matloven. Det kommer stadig nye trusler mot vannforsyningen, som forurensning som følge av klimaendringer og innførsel av nye smittestoffer. Gammelt og dårlig ledningsnett utgjør den viktigste sikkerhetsutfordring for vannkvaliteten, og derfor understreker dette medlem viktigheten av at regjeringen følger opp arbeidet med å sikre hele befolkningen tilgang til trygt drikkevann. Dette medlem viser til at det i budsjettforslaget i 2014 fra den rød-grønne regjeringen var foreslått 15 mill. kroner til en statlig satsing på drikkevannet for å nå de nasjonale mål under «Protokoll om vann og helse», men at denne satsingen ikke ble fulgt opp i tilleggsproposisjonen eller i budsjettforliket. Dette medlem mener det er behov for en mer kraftfull innsats for å sikre landets om lag 1 600 vannverk. Rent vann er grunnleggende for å sikre god folkehelse, og spesielt mange mindre vannverk trenger bistand til oppgradering.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett med storsatsing på klimatiltak og klimatilpasninger i kommunene med 250 mill. kroner og 190 mill. kroner til økt skred og rassikring over Olje- og energidepartementets budsjett og 200 mill. kroner til skred og rassikring på veg over Samferdselsdepartementets budsjett.

Dette medlem viser til at nye kommuner som er kommet inn i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, har blitt trukket både i inntektsrammen og gjennom skjønnsmidler i regjeringens forslag, og det betyr at de har fått mindre enn før de kom inn i ordningen. Dette medlem mener det er urimelig at kommunene taper på å være i sone for redusert arbeidsgiveravgift. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2014–2015) der det foreslås 30 mill. kroner til økt kompensasjon.

4.3.1.3 Post 66 Veksttilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen har fulgt opp anmodningen fra komiteens flertall gjennom merknader i kommuneproposisjonen for 2015 og senker terskelen for å komme med i ordningen fra 1,7 pst. som var foreslått til 1,6 pst. Dermed blir denne ordningen ytterligere forbedret sammenlignet med modellen som ble brukt under forrige regjering med krav om over 1,75 pst. av nasjonal vekst for å få vekstkommunetilskudd. Flertallet viser til at 68 kommuner blir med i ordningen nå, mot 24 i 2014.

Flertallet legger vekt på at hensynet til nynorsk språk skal ivaretas i arbeidet med kommunereformen. Flertallet legger til grunn at 1,1 mill. kroner av bevilgningen til prosjektskjønn over kap. 571 post 64 bevilges til Landssammenslutningen for Nynorskkommuner for å bidra til dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er stort behov for økt veksttilskudd og støtter økningen, men er uenig i at tilskuddet skal finansieres med trekk i alle kommuner, slik at kommuner som sliter med fraflytting og nedgang i næringsaktivitet må bidra til finansieringen. Dette medlem foreslår i alternativt statsbudsjett at Veksttilskuddet finansieres som tillegg til ramma og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 331 mill. kroner i økning i kommunenes frie midler for å kompensere dette.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finansiere veksttilskuddet uten trekk på innbyggertilskuddet for alle kommuner.»

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Forslag 2015: kr 31 505 200 000 Saldert budsjett 2014: kr 29 878 429 000.

Komiteen viser til at det i kommuneproposisjonen for 2015 ble lagt frem en ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene.

Komiteen merker seg at det ikke er lagt frem noen ny sektornøkkel for båt og ferje og ser frem til at denne vil ses i sammenheng med en ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer og presenteres i kommuneproposisjonen for 2016.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti, viser til at regjeringa har arbeida vidare med sektornøkkelen for båt og ferje og saman med KS innhenta datamateriale frå fylkeskommunane med oversikt over samband, fartøy, frekvens og lengda på rutenettet. Dette materiellet skal kvalitetssikrast nærmare. I tillegg varslar regjeringa at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Samferdsledepartementet vil sjå ytterlegare på dette kriteriet utifrå Stortinget sitt ynskje om å etablere ein ferjeavløysingsordning for fylkesvegferjene. Fleirtalet er positive til dette og imøteser ein ny vurdering av delkostnadsnøkkelen for båt og ferje i kommuneproposisjonen for 2016. Fleirtalet viser også til at nye anbod på båt og ferje mellom anna pga. myndigheitskrav er auka. Fleirtalet meiner det er viktig å sikre hyppigare oppdatering av kostnadsnøklane enn det som har vært praksis tidlegare, slik at endringar i utgifter fanges opp.

Flertallet viser til at 125 mill. kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er fordelt til de fylkeskommunene som taper mest på forslaget til inntektssystem. Budsjettavtalen mellom disse fire partiene styrker ordningen ytterligere med 60 mill. kroner slik at for 2015 blir samlet tapskompensasjon 185 mill. kroner. Flertallet holder fast på at de første 125 mill. kroner skal gis for fast tilskudd til de fylkeskommunene som taper mer enn 200 kroner pr innbygger gjennom hele perioden. De nye 60 mill. kronene blir gitt som tilskudd til de fylkeskommunene som taper mer enn 500 kroner pr. innbygger med 20 mill. kroner og 40 mill. kroner til de som taper mer enn 700 kroner pr. innbygger. Flertallet legger til grunn at hele tapskompensasjonen på 185 mill. kroner blir fast for hele perioden. Flertallet ber fylkeskommunene merke seg at endringene av inntektssystemet for fylkeskommuner blir faset gradvis inn over fem år slik at denne tapskompensasjonen i starten i stor grad vil dempe virkningene av nytt inntektssystem. Dette må fylkeskommunene ta hensyn til slik at økt tapskompensasjon ikke blir brukt til å utsette ellers nødvendige tilpassinger til ny inntektsramme.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at 125 mill. kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er fordelt til de fylkeskommunene som taper mest på forslaget til inntektssystem.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for fylkeskommunene forblir uendret i 2015 og at regjeringen legger til rette for en god prosess, med høring og konsultasjoner med fylkeskommunene før forslag til endringer i inntektssystemet fremmes i kommuneproposisjonen for 2016.»

Subsidiært vil disse medlemmer støtte en lengre og mer omfattende overgangsordning og viser til alternativt statsbudsjett der disse medlemmer foreslår 50 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i behovet for å oppdatere inntektssystemet for fylkeskommunene, men mener det er så store utslag av endringene som regjeringen foreslår at endringen av kostnadsnøklene burde vært utsatt. Regjeringen burde hatt en bedre prosess med fylkeskommunene og kvalitetssikret grunnlaget før behandling i Stortinget.

Disse medlemmer vil derfor på nytt be regjeringen gjøre denne gjennomgangen. Disse medlemmer vil subsidiært foreslå en forsterket modell for tapskompensasjon for å hindre drastiske kutt i tjenestetilbudet allerede neste år. Dersom regjeringen ikke kommer med en ny modell for kostnadsnøklene, så forutsetter disse medlemmer denne modellen lagt til grunn også for de neste årene.

Grunnlaget for disse medlemmers opplegg er økning i inntektene til fylkeskommunene på 600 mill. kroner utover regjeringens opplegg. Av denne summen trekkes 70 mill. kroner ut i tapskompensasjon. Disse medlemmers modell kompenserer ingenting for de første 200 kroner pr. innbygger man taper. For tapet mellom 200–499 kroner pr. innbygger kompenseres 35 pst. og for tapet over 500 kroner pr. innbygger 65 pst.

Disse medlemmer understreker at denne tapskompensasjonen kommer i tillegg til regjeringens tapskompensasjon.

Disse medlemmer påpeker at det er stor usikkerhet knyttet til kostnadene for båt- og fergerutene. Fylkeskommunene dette gjelder melder om stor kostnadsøkning på anbudene. Arbeiderpartiet vil be regjeringen vurdere dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2015, med sikte på at fylkeskommunene får kompensert med utgangspunkt i faktiske (og ikke historiske) kostnader for budsjettåret 2015.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flertallet styrker den femårige tapskompensasjonsordningen for fylkeskommunene, som taper på omleggingen av inntektssystemet. Disse medlemmer mener en forsterking av kompensasjonsordningen var viktig for å unngå kutt i tapsrammede fylkeskommuner innenfor blant annet videregående opplæring, samferdsel og kultur. Disse medlemmer mener at en i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen for 2016 må vurdere om det er behov for en forsterkning av tapskompensasjonen for de fylkeskommunene som taper mest på omleggingen av inntektssystemet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets alternative budsjett øker tapskompensasjonen til fylkeskommunene med 100 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette er nødvendig for å redusere virkningene av omleggingen av kostnadsnøklene for de fylkene som har fått størst reduksjon. Det forutsettes at tapskompensasjonsordningen videreføres inntil kriteriene for fylkesnøklene er gjennomgått på nytt. Det er i Senterpartiets opplegg forutsatt at økt tapskompensasjon fordeles etter egen nøkkel.

Med bakgrunn i dette viser komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til følgende forslag satt fram i forbindelse med behandlingen av finansinstillingen:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende kriterier til grunn for fordeling av økte bevilgninger til tapskompensasjon:

- 70 pst. i tilleggskompensasjon for tap mellom 200–799 kr/innbygger.

- 85 pst. i tilleggskompensasjon for tap over 800 kr/innbygger.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter ikke omlegging av inntektssystemet for fylkeskommunene nå. Dette medlem vil be regjeringen utrede dette nærmere, gjennomføre en grundig høringsrunde med fylkeskommunene, og legge fram endringer i kommuneproposisjonen for 2016. Dette medlem viser for øvrig til merknader i Innst. 300 S (2013–2014).

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker kap. 572 post 60 med 10 mill. kroner for styrking av barnevernet i Oslo. Flertallet viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som styrker kap. 572 post 60 med 30,8 mill. kroner som gjør fylkeskommunen i stand til å videreføre tiltak under den kulturelle spaserstokken.

Flertallet viser til budsjettforliket av 21. november 2014 der det foreslås en økt bevilgning på kap. 572 post 60 på 78,4 mill. kroner til økt lærlingetilskudd.

Flertallet viser til at det i år var om lag 26 600 søkere til læreplass, men at 8 700 ungdommer ennå ikke har fått godkjent lærekontrakt. Flertallet understreker at opplæring i bedrift er viktig for å kunne gi ungdom den kompetansen de har behov for i yrkeslivet. Flertallet er bekymret for at mangelen på læreplasser er med på å øke frafallet fra videregående opplæring, og mener økt lærlingetilskudd er et viktig tiltak for å redusere frafallet. Flertallet viser til at lærlingetilskuddet med dette øker med 4 000 kroner per lærlingekontrakt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der den kulturelle spaserstokken er sikret videreføring gjennom bevilgninger på 15 mill. kroner over kulturdepartementets budsjett og 15,4 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer registrerer at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre styrker bevilgningen til fylkeskommunenes frie midler for at fylkeskommunene skal settes i stand til å videreføre tiltak under Den kulturelle spaserstokken. Disse medlemmer mener den kulturelle spaserstokken er et viktig tiltak for å sikre eldre mennesker kunstneriske og kulturelle opplevelser som har stor verdi for eldres livsglede og helse, og fremmer derfor følgende subsidiære forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke 30,8 mill. kroner av fylkeskommunenes frie midler til Den kulturelle spaserstokken.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at rammeoverføringene til fylkeskommunene er styrket med 600 mill. kroner i Senterpartiets alternative budsjett. I tillegg er det avsatt 600 mill. kroner til regionale utviklingsmidler, slik at fylkene samlet sett vil kunne forvalte 1 200 mill. kroner mer enn gjennom vedtakene av regjeringens opplegg.

Dette medlem mener bedre samferdselsløsninger er blant de mest sentrale samfunnsinvesteringer vi kan bidra med for å lette utfordringene for næringslivet og folks hverdag. Senterpartiet har derfor foreslått en økning på 440 mill. kroner til fylkesveiene, hvorav 40 mill. kroner er øremerket flomsikringstiltak på fylkesveiene i Kvam i Nord Fron kommune. Det vises til nærmere omtale av samferdselssatsingen i Senterpartiets merknader til Samferdselsdepartementets budsjett.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er avsatt 195 mill. kroner til styrket innsats innen yrkesfagopplæringen i den videregående skolen. Det er et stort behov for å øke rekrutteringen til yrkesfagene og å sikre at flere gjennomfører hele utdanningsløpet. Lærlingeordningen må styrkes, og Senterpartiet foreslår derfor å øke læringtilskuddet med 60 mill. kroner. Andre tiltak som vil sikre bedre rekruttering og gjennomføring, er at av elever med fagbrev gis rett til påbygg og at vekslingsmodellen i yrkesfag utnyttes. Til disse formålene avsettes det 100 mill. kroner i Senterpartiets budsjett. Fagskoleutdanningen styrkes i budsjettforslaget med 35 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale av satsingene i Senterpartiets merknader til Kunnskapsdepartementets budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkeskommunene har et meget viktig ansvar for videregående opplæring, kollektivtrafikk og veger, næringsutvikling og kultur. Dette medlem styrker derfor fylkeskommunenes fri inntekter med 500 mill. kroner. Det legges inn med 100 mill. kroner til klimatiltak, 240 mill. kroner til økt kollektivtrafikk, 50 millioner kroner til kompensasjon for ny kostnadsnøkkel og 100 mill. kroner til å sikre at flere elever på yrkesfag får lærlingekontrakt og kan fullføre opplæringen.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det bevilges 36,5 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken over kap. 320 post 78.

4.3.2.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det er satt av 5 mill. kroner til støtte til og gjenreisning av lokalsamfunnet i Lærdal etter brannens om skadet stedet sterkt.

4.3.3 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

Forslag 2015: kr 7 838 700 000 Saldert budsjett 2014: kr 6 863 205 000.

Komiteen viser til at formålet med ordningen med toppfinansiering av ressurskrevende tjenester er å sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenester varierer betydelig mellom kommunene, men komiteen er kjent med at det totale antallet tjenestemottakere i denne kategorien har vokst den senere tid.

Komiteen merker seg at kompensasjon utover innslagspunktet beholdes uendret på 80 pst.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til disse partiers budsjettavtale for 2015 som opprettholder innslagspunktet på 2014-nivå med lønnsjustering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, merker seg forslaget om å oppjustere innslagspunktet for ordningen med 37 000 kroner til 1 080 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser for øvrig til sine generelle merknader under rammeområde 18 og til partiets alternative statsbudsjett for 2015.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter ikke dette og viser til alternativt statsbudsjett der dette er reversert og posten økt med 220 mill. kroner.

4.3.3.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med kompensasjon for ressurskrevende tjenester er viktig for å sikre de med stort behov for omsorg og assistanse et godt og trygt velferds- og omsorgstilbud lokalt. Tilskuddet er også viktig for å sikre at kommunene har penger til at de som ikke har så omfattende behov, også får nødvendig hjelp og bistand. Disse medlemmer har merket seg at kommunesektoren melder om at regjeringens forslag vil medføre en underdekning på 220 mill. kroner og at regjeringen skyver ansvaret for disse utgiftene over på kommunene. Disse medlemmer foreslår å beholde innslagspunktet på 2014-nivå, justert for anslått lønnsvekst, og viser til respektive partiers alternative statsbudsjett for 2015.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen beholde innslagspunktet for ordningen med kompensasjon for særlig ressurskrevende tjenester på 2014-nivå, justert for anslått lønnsvekst.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener det ikke er forsvarlig å redusere den statlige medfinansieringen til ressurskrevende brukere, slik regjeringen foreslår i sitt budsjettopplegg. Den statlige toppfinansieringsordningen til mennesker med store hjelpebehov har vært viktig for å gi personer med psykisk utviklingshemming, nedsatt funksjonsevne, personer med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser et godt offentlig hjelpetilbud. Regjeringen foreslår at det kommunale finansieringsansvaret skal økes til 1 080 000 kroner før staten går inn med dekning av 80 pst. av merkostnadene. Dette er anslått å gi kommunene økte kostnader på 220 mill. kroner. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor dette forslaget reverseres.

5. Omtale av særlege tema

5.1 Anmodningsvedtak

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viser til redegjørelsen for departementets oppfølging av anmodningsvedtakene nr. 453 og 454 av 10. juni 2014, vedrørende utflytting av statlige arbeidsplasser. Disse medlemmer er glad for at regjeringen nå gjennomgår retningslinjene på området, men vil understreke at en også må komme til Stortinget med tiltak som sikrer at ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor Oslo og bygger opp under livskraftige regioner, og en strategi for lokalisering av statlige arbeidsplasser som gjør at en kan redusere presset i Oslo-regionen og styrke fagmiljø og kompetanse i hele landet.

6. Forslag frå mindretal

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen videreføre samarbeid med 4H Norge, Skogselskapet, Landbruksselskapet og Hageselskapet ved at dagens ordning med kontorfellesskap med fylkesmannsembetene videreføres.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett redegjøre for restanser, behandlingstid, kapasitet i fylkesmannens arbeid med vergemål og om status for opplæring av verger.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sikre at de ansatte og deres tillitsvalgte får reell medbestemmelse i utformingen av nytt regjeringskvartal, og at valg av kontorløsninger og arbeidsplassutforming bygger på langsiktighet og et bredt kunnskapsgrunnlag om oppgaveløsningen og arbeidsprosessene i berørte virksomheter.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig plan for bruk av felles IKT-løsninger i den offentlige sektor, på tvers av etater og forvaltningsnivåer.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om å styrke ideelle aktørers mulighet til å være driftsoperatør for asylmottak.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2016 vurdere hvordan man bedre kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammebetingelser for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2015 hvor inntektsgrensene i bostøtten justeres i takt med de generelle endringene i lønn og trygd.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at bostøttemottakere som er uføre, opprettholder sine rettigheter til bostøtte på minst dagens nivå.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen opprettholde krav til universell utforming og tilgjengelighet i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven på minst samme nivå som i dag.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen følge Husbankens utlån nøye og komme tilbake til Stortinget med forslag til økte utlånsrammer i revidert nasjonalbudsjett 2015 dersom dette er nødvendig for å dekke etterspørselen etter lån.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeidstakerorganisasjonene til et trepartssamarbeid for å utforme, gjennomføre og finansiere en kompetansereform for kommunesektoren.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen legge til grunn for arbeidet med kommunereformen at det opprettholdes en forvaltningsmessig trenivåmodell i Norge med folkevalgt styring på regionalt nivå.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen legge til grunn for det videre arbeidet med kommunereformen at det regionale folkevalgte nivå skal ha en oppgaveportefølje minst på dagens nivå.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen sørge for at regionalt folkevalgt nivå fortsatt skal ha ansvaret for videregående opplæring, og at det derfor ikke gjennomføres forsøk med overføring av denne oppgaven til kommunene.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen sikre at de nye kommunene som har fått lavere arbeidsgiveravgift, ikke får inntektstap som følge av dette.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at inntektssystemet for fylkeskommunene forblir uendret i 2015, og at regjeringen legger til rette for en god prosess, med høring og konsultasjoner med fylkeskommunene før forslag til endringer i inntektssystemet fremmes i kommuneproposisjonen for 2016.

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen beholde innslagspunktet for ordningen med kompensasjon for særlig ressurskrevende tjenester på 2014-nivå, justert for anslått lønnsvekst.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen, gjennom utvikling av og tilgjengelighet til e-valgløsninger, sikre at synshemmede og andre som trenger det, gis mulighet til å avgi stemme elektronisk for å sikre at alle kan delta i hemmelige valg.

Forslag 19

Stortinget ber regjeringen innlede forhandlinger med Oslo kommune om planer for forlengelse av satsingene i Groruddalen og Oslo Sør i ti år til, slik at det legges opp til en forlengelse av ordningen med gratis kjernetid i barnehagene som en del av områdesatsingene.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med forslag til opptrapping av områdesatsingene, herunder Groruddalssatsingen og Oslo Sør.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 21

Stortinget tar stilling til hvorvidt skatteinnkrevingen skal være en statlig eller kommunal oppgave, i forbindelse med den varslede gjennomgangen av kommunenes oppgaver våren 2015.

Forslag 22

Stortinget ber regjeringen øremerke 30,8 mill. kroner av fylkeskommunenes frie midler til Den kulturelle spaserstokken.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 23

Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ordning med kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen.

Forslag 24

Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2016 gi en gjennomgang av modeller for interkommunale samarbeid, hvordan disse fungerer og hvordan disse kan utvikles videre for å kombinere hensynet til kvalitet og effektivitet i de kommunale tjenestetilbudene med hensynet til folkevalgt styring av den kommunale virksomheten. Inntil Stortingets behandling av en slik samlet gjennomgang, skal det ikke skje endringer i muligheten for å inngå avtaler om samkommuner.

Forslag 25

Stortinget ber regjeringen finansiere veksttilskuddet uten trekk på innbyggertilskuddet for alle kommuner.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 26

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til reforhandling av Dublin-avtalen med sikte på jevnere ansvarsfordeling mellom landene.

Forslag 27

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en omfattende internasjonal aksjon for å redde mennesker i havsnød på flukt over Middelhavet.

Forslag 28

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med eget lovforslag som sikrer at alle barn på asylmottak har rett til barnehageplass på lik linje med andre barn i Norge.

Forslag 29

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for Stortinget om forsterket arbeid for rombefolkningen, med særlig vekt på barna.

Forslag 30

Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentrale kvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjonen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentlige, også gjøres gjeldende for private institusjoner.

Forslag 31

Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene pålegges synskontakter eller annen synsfaglig kompetanse i tilstrekkelig antall i forhold til folketall.

7. Tilråding frå komiteen

Komiteen viser til proposisjonane og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere følgjande

vedtak:

Rammeområde 1

(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter		99 502 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter		154 549 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter		62 538 000
	21	Spesielle driftsutgifter		14 382 000
502		Tilskudd til kompetanseutvikling
	70	Tilskudd, kan overføres		17 500 000
503		Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
	70	Tilskudd		166 200 000
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter		568 302 000
	22	Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor		124 370 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		18 800 000
520		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter		8 640 000
	70	Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner		282 000 000
	71	Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner		32 900 000
	73	Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner		71 800 000
	75	Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner		20 400 000
	76	Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner		7 600 000
525		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter		1 516 409 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		154 224 000
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		105 000 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres		1 064 600 000
	36	Kunstnerisk utsmykning, kan overføres		19 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		78 000 000
531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter		25 275 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		11 400 000
532		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		300 000
	30	Investeringer, Fornebu, kan overføres		10 900 000
533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter		20 180 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		30 000 000
534		Erstatningslokaler for departementene
	1	Driftsutgifter		384 816 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		233 300 000
540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	1	Driftsutgifter		190 011 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		28 246 000
	22	Betaling for bruk av elektronisk ID og sikker digital posttjeneste		18 300 000
	23	Elektronisk ID og sikker digital posttjeneste, kan overføres		106 984 000
545		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter		37 262 000
546		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter		1 898 000
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-4 281 421 000
		2 Driftsutgifter	1 660 044 000
		3 Avskrivninger	839 000 000
		4 Renter av statens kapital	69 700 000
		5 Til investeringsformål	1 029 976 000
		6 Til reguleringsfondet	-79 392 000	-762 093 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		155 400 000
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres		49 000 000
	32	Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres		199 100 000
	33	Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres		1 447 600 000
	34	Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres		450 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		206 000 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres		72 000 000
		Totale utgifter			7 502 595 000
Inntekter
3021		Statsrådet
	1	Leieinntekter		300 000
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker		14 400 000
3510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	2	Ymse inntekter		21 200 000
	3	Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene		77 850 000
3525		Fylkesmannsembetene
	1	Inntekter ved oppdrag		164 700 000
3531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Ymse inntekter		150 000
3533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Ymse inntekter		2 950 000
3540		Direktoratet for forvaltning og IKT
	3	Diverse inntekter		3 050 000
	4	Internasjonale oppdrag		2 300 000
	5	Betaling for bruk av elektronisk ID og sikker digital posttjeneste		10 400 000
	6	Betaling for tilleggstjenester knyttet til elektronisk ID og sikker digital posttjeneste		1 650 000
5445		Statsbygg
	39	Avsetning til investeringsformål		1 029 976 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	40	Salgsinntekter, Fornebu		200 000
		Totale inntekter			1 329 126 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:

• 1.

  overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
  kap. 510 post 1	kap. 3510 postene 2 og 3
  kap. 525 post 21	kap. 3525 post 1
  kap. 533 post 1	kap. 3533 post 2
  kap. 540 post 1	kap. 3540 postene 3 og 4
  kap. 540 post 21	kap. 3540 post 3
  kap. 540 post 22	kap. 3540 post 5
  kap. 540 post 23	kap. 3540 post 6

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

IV

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:

• 1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.

• 2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

V

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan omdisponere:

• 1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33.

• 2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.

• 3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.

• 4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.

• 5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av et kurantprosjekt.

VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan pådra statens forpliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2014–2015).

VII

Fullmakter som gjelder kurantprosjektordningen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:

• 1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.

• 2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av kurante byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurantprosjekter.

VIII

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:

• 1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner.

• 2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.

• 3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

IX

Avskrivninger under Statsbygg

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra 2015 kan gi Statsbygg fullmakt til å starte avskrivning av et anleggsmiddel fra det tidspunktet dette tas i bruk, og dermed avvike hovedregelen om at forvaltningsbedriftene starter avskrivning av anleggsmidler året etter at de er tatt i bruk, jf. St.prp. nr. 48 (2004–2005) og Innst. S. nr. 187 (2004–2005) Om bevilgningsreglementet.

X

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2015 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

I

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	850 509 000
	21	Spesielle driftsutgifter, asylmottak	1 519 497 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	55 477 000
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	7 671 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for asylmottak	286 303 000
	70	Stønader til beboere i asylmottak	408 333 000
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak og informasjon til au pairer	22 467 000
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres	122 268 000
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60	14 407 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres	14 302 000
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21	268 788 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1	11 036 000
500		Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	1	Driftsutgifter	352 738 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	109 860 000
	22	Forskning, kan overføres	6 679 000
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	58 765 000
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 144 600 000
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres	360 700 000
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres	486 650 000
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	25 772 000
560		Sametinget
	50	Sametinget	276 634 000
	54	Samefolkets fond	5 195 000
561		Tilskudd til samiske formål
	50	Samisk høgskole	5 494 000
	51	Divvun	5 794 000
	72	Samisk språk, informasjon m.m.	3 900 000
562		Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
	1	Driftsutgifter	3 097 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	1 998 000
563		Internasjonalt reindriftssenter
	1	Driftsutgifter	4 246 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 498 000
567		Nasjonale minoriteter
	60	Tiltak for rom, kan overføres	6 000 000
	70	Tilskudd til nasjonale minoriteter	6 900 000
	71	Romanifolket/taternes kulturfond	5 200 000
	72	Det mosaiske trossamfund	4 500 000
	73	Tilskudd til kvensk språk og kultur	3 600 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	57 684 000
	70	Informasjonstiltak i forbindelse med valg	5 000 000
580		Bostøtte
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	2 810 000 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	61	Husleietilskudd	5 000 000
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres	56 200 000
	75	Tilskudd til etablering i egen bolig	371 700 000
	76	Tilskudd til utleieboliger, kan overføres	669 500 000
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres	21 700 000
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres	71 600 000
	79	Tilskudd til tilpasning av bolig, kan overføres	177 400 000
585		Husleietvistutvalget
	1	Driftsutgifter	23 277 000
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	84 927 000
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	57 652 000
	70	Tilskudd til Lavenergiprogrammet	6 400 000
590		Planlegging og byutvikling
	61	Bærekraftig byutvikling, kan overføres	18 550 000
	65	Områdesatsing i byer, kan overføres	29 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene	550 000
	71	Internasjonale organisasjoner	700 000
	81	Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres	4 350 000
820		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	196 995 000
821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	39 492 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	47 498 000
	50	Norges forskningsråd	6 791 000
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	6 881 469 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning	434 534 000
	62	Kommunale innvandrertiltak	283 146 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	1 989 000
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	49 119 000
	72	Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m.	3 671 000
	73	Tilskudd	4 248 000
822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres	28 057 000
	22	Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	11 898 000
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 572 481 000
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	342 265 000
	21	Spesielle driftsutgifter	13 287 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	34 100 000
	71	Tap på utlånsvirksomhet	21 000 000
	72	Rentestøtte	9 000 000
2426		Siva SF
	70	Tilskudd	53 945 000
		Totale utgifter			20 968 053 000
Inntekter
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter	138 034 000
	2	Gebyr for nødvisum	127 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	15 584 000
	4	Asylmottak, ODA-godkjente utgifter	969 461 000
	5	Refusjonsinntekter	11 310 000
	6	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter	14 407 000
3562		Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
	2	Diverse inntekter	2 000 000
3563		Internasjonalt reindriftssenter
	2	Diverse inntekter	2 500 000
3585		Husleietvistutvalget
	1	Gebyrer	899 000
3587		Direktoratet for byggkvalitet
	4	Gebyrer, sentral godkjenning foretak	45 269 000
3821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	1	Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter	204 390 000
	2	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter	34 421 000
3822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	121 037 000
5312		Husbanken
	1	Gebyrer m.m.	12 887 000
	11	Tilfeldige inntekter	4 150 000
5326		Siva SF
	70	Låne- og garantiprovisjoner	7 000 000
5613		Renter fra Siva SF
	80	Renter	27 500 000
5615		Husbanken
	80	Renter	3 516 000 000
		Totale inntekter			5 126 976 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 490 post 1	kap. 3490 post 5
kap. 491 post 1	kap. 3491 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
490		Utlendingsdirektoratet
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger	50 mill. kroner

IV

Midlertidig drift av asylmottak

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2015 kan inngå avtaler om midlertidig drift av asylmottak med varighet utover 2015. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktninger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2015, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke antall plasser i mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av asylmottak, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak.

V

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1	kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1	kap. 3554 post 1
kap 562 post 21	kap. 3562 post 2
kap 563 post 21	kap. 3563 post 2
kap. 585 post 1	kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1	kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1	kap. 5312 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2015 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
551		Regional utvikling og nyskaping
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift	88,0 mill. kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	74	Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling	21,7 mill. kroner
	76	Tilskudd til utleieboliger	552,7 mill. kroner
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet	34,4 mill. kroner
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd	71,9 mill. kroner

VII

Merinntektsfullmakt

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2015 kan overskride bevilgningen under kap. 820 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3820 post 1.

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VIII

Stortinget ber regjeringen innføre klima- og energimålsettinger i Utviklingsprogrammet for byregioner, og ber regjeringen sikre at kompetansen og erfaringene som er bygd opp gjennom Framtidens byer, videreføres.

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

I

På statsbudsjettet for 2015 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner		Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 680 000
	60	Innbyggertilskudd	115 236 851 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	396 917 000
	62	Nord-Norge- og Namdalstilskudd	1 560 813 000
	63	Småkommunetilskudd	963 501 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	2 016 000 000
	66	Veksttilskudd	393 386 000
	67	Storbytilskudd	440 132 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	30 522 308 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	622 092 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	624 000 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	8 058 700 000
		Totale utgifter			160 868 380 000