Programkategori 7.70 Forskning under Kunnskapsdepartementet
omfatter bevilgninger til forskning gjennom Norges forskningsråd
og til internasjonalt samarbeid, forskningsinstitutter og andre tiltak,
de nasjonale forskningsetiske komiteene, samt meteorologiformål.
Direkte forskningsbevilgninger til universiteter og
høyskoler er omtalt under programkategorien for disse (punkt 7)
og forskningsbevilgninger i statsbudsjettet som helhet (punkt 9).
Det foreslås en bevilgning på kr 379 482 000
under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen og har ingen merknader.
Det foreslås en bevilgning på kr 18 149 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at forskningsintensiteten og teknologiutviklingen er i stadig økning,
og forventes å øke kraftig i årene som kommer. I en slik tid blir
det nasjonale arbeidet med forskningsetikk stadig viktigere. De
nasjonale forskningsetiske komiteene skal, med utgangspunkt i normdannelse
og tradisjon i vårt samfunn, fungere som nasjonale utkikksposter,
opplysere og rådgivere i forskingsetikk innenfor alle fagområder,
og er dermed en viktig del av det norske forskningssystemet. Oppgavene
er fastsatt i forskningsetikkloven, som også understreker at komiteene
er faglig uavhengige organ.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at når omfanget
av forskning øker, bør også omfanget av den forskningsetiske virksomheten
øke. Samtidig som flertallet er fornøyd med de forskningsetiske
komiteenes aktivitet, ser flertallet at virkeområdet er
begrenset med hensyn til ressurser. Flertallet ber
regjeringen vurdere tiltak som kan styrke det samlede forskningsetiske
arbeidet nasjonalt.
Det foreslås en bevilgning på kr 3 237 882 000 under
dette kapitlet.
Komiteen mener det
arbeidet Norges forskningsråd gjør, er viktig for å sikre høy kvalitet og
relevans i norsk forskning. Gjennom å administrere konkurransen
om forskningsmidler har Forskningsrådet en nøkkelrolle i så måte.
Deres arbeid skal gi god ressursutnytting og god arbeidsdeling i
forskningssystemet. Forskningsformidling og det å stimulere til
at resultatene i forskningen blir tatt i bruk, er også en vesentlig
oppgave.
Komiteen viser til at en rekke
program finansieres over Forskningsrådet: mange av disse programmene
er meget gode og bidrar til at forskningsmålene oppnås. FRIPRO,
STIM-EU, samt mange store programområder innen ulike fag, er komiteen tilfreds
med at det satses på. Det samme gjelder senter-satsingene som har
vist seg å være vellykket og har løftet kvaliteten i norsk forskning
betydelig.
Komiteen merker seg at den overordnede
konklusjonen i evalueringen av Forskningsrådet sier at Forskningsrådet
i hovedtrekk fungerer godt. Men komiteen merker seg
også at evalueringen peker på at Forskningsrådet bør systematisere
sitt arbeid med evalueringer og legge større vekt på effekten av innsatsen.
Riksrevisjonens tidligere merknader om at Kunnskapsdepartementet
bør gjøre forskningspolitikken sterkere og mer kraftfull gjennom
en bedre koordinering av departementene, er fortsatt gyldig. Det er
fortsatt store utfordringer knyttet til samhandling og å løfte forskningenes
betydning på alle saksfelt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre og Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
peker på at regjeringens forslag til forskningsbudsjett for 2015
innebærer en nominell vekstramme på 2,1 mrd. kroner, fra 27,9 mrd.
til 30 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å styrke SkatteFUNN
kraftig. Norges forskningsråd får en stor del av veksten i FoU-bevilgningene,
som bidrar til at Norges forskningsråd får en betydelig realvekst
i sine bevilgninger i 2015. Bevilgningene er i tråd med flere av
Forskningsrådets viktigste satsingsforslag.
Flertallet peker på at Kunnskapsdepartementet
allerede høsten 2013 startet arbeidet med å videreutvikle systemet
for en mer overordnet og strategisk styring av Forskningsrådet,
som en respons på evalueringen i 2012 og Riksrevisjonens merknader om
at Kunnskapsdepartementet bør styrke sin koordinering av forskningspolitikken.
Flertallet trekker spesielt frem
satsingen på å øke norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning
og innovasjon, Horisont 2020. STIM-EU foreslås økt med 85 mill.
kroner til 140 mill. kroner i 2015, noe som styrker muligheten for
norske forskningsinstitutter for å delta i EU-prosjekter. Videre
merker flertallet seg at posisjoneringsstøtte (POS)
og annen EU-støtte økes med 20 mill. kroner. Forskningsrådet får
10 mill. kroner til å etablere flere NCP-stillinger – nasjonale
kontaktpersoner som skal jobbe dedikert med å øke den norske deltakelsen
i Horisont 2020.
Flertallet viser til at det er
satt av 100 nye mill. kroner i økning til å investere i laboratorier,
databaser og annet forskningsutstyr. Innen 2018 skal investeringene
i slik forskningsinfrastruktur trappes opp med til sammen 400 mill.
kroner, ifølge langtidsplanen, slik at årlige investeringer i forskningsinfrastruktur
blir 800 mill. kroner.
Flertallet merker seg at budsjettet
til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) øker med 60 mill. kroner, og budsjettet
for FRIPRO blir med dette 850 mill. kroner.
Flertallet peker på den betydelige
prioriteringen av næringsrettet FoU, gjennom en sterk økning av
de næringsrettede virkemidlene i Norges forskningsråd. Både SkatteFUNN,
Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og Forny2020 får økninger i sine bevilgninger
for å styrke etablerte og nye bedrifters evne til å satse på forskning
i egen regi. Regjeringen styrker også bevilgningen til forskningsprogrammer som
har en bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier)
med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
avgjørende for Norge med økt satsning på forskning for å sikre framtidig
verdiskapning og en sterk og funksjonell offentlig sektor. Den globale
konkurransesituasjonen utfordrer samfunnet vårt, og forskning til
nytte for et konkurranseutsatt næringsliv er utslagsgivende for om
vi lykkes. En sterk velferdsstat er med på å sikre alle like muligheter.
Å satse på forskning og bruke oppdatert kunnskap i offentlig sektor,
vil være et vesentlig bidrag til en fortsatt god offentlig velferd
i framtiden.
Disse medlemmer mener Forskningsrådets mange
programmer i det store fungerer målrettet og godt. Et av rådets
viktigste virkemidler er Fri prosjektstøtte (FRIPRO). Ordningen
som i 2013 utgjorde 22 pst. av Forskningsrådets fordeling av alle
sine midler, er et godt virkemiddel for å fremme forskning av høy
vitenskapelig kvalitet. Den har hatt positiv innvirkning på rekruttering,
karriereutvikling, internasjonalt samarbeid og kjønnsutjevning,
ifølge en rapport fra 2012.
Disse medlemmer har merket seg
at forskningsmiljøene selv opplever at FRIPRO fungerer godt. Denne
posten har økt betydelig over flere budsjetter, både under den rød-grønne
regjeringen og under nåværende regjering. 638 mill. kroner er posten
på i 2013. Med dette budsjettet vil FRIPRO øke med ytterligere 114
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
i den anledning til finansinnstillingen. For øvrig viser disse
medlemmer til utfyllende omtale av Forskningsrådets virkemidler
under punkt 9.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av å styrke forskningen i Norge betydelig, og at staten
så raskt som mulig skal nå målet om at de statlige bevilgningene
til forskning og utvikling skal være 1 pst. av bruttonasjonalproduktet. Dette medlem viser
til at det kommer inn stadig flere søknader til fri prosjektstøtte
(FRIPRO) under Norges forskningsråd. Dette medlem viser
til evalueringen av FRIPRO fra 2012 der det kom tydelig frem at
ordningen er et godt virkemiddel for å fremme forskning av høy vitenskapelig
kvalitet, uavhengig av fagområde. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det ble foreslått å øke
bevilgningen med 400 mill. kroner til fri prosjektstøtte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket hvor det bevilges 25 mill. kroner til
forskning om klima, miljø og miljøvennlig energi. Flertallet viser
til at de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats.
Etter flertallets mening trenger vi mer forskning
både på klimaendringer, virkningene av disse og tiltak for å redusere
endringene og virkningene. Flertallet er fornøyd
med at regjeringen har løftet frem klima, miljø og miljøvennlig
energi som ett av de seks prioriterte fagområdene i Meld. St. 7
(2014–2015).
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo
å bevilge 5 mill. kroner til et internasjonalt karbonobservasjonsprogram,
samt program for å bistå klimarisiko-planlegging i kommunene (ny
post 72).
Komiteen mener at ordningen med
sentre for fremragende forskning har fungert etter hensikten, og
har vært med på å styrke kvaliteten og innsatsen på viktige forskningsområder
der det er gode fagmiljøer.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble
satt av 25 mill. kroner mer til sentre for fremragende forskning.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene i UH-sektoren sliter med et stort etterslep i
form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr. Utskiftingstakten
er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig
opptrapping.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å
styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere
50 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 488 361 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener forskningsinstituttene
står for et svært viktig bidrag i norsk forskning med tanke på kvalitet,
internasjonalisering, innovasjon og å spre ny kunnskap til samfunnet
og næringslivet. Både for offentlig sektor og svært mange bedrifter
gir instituttsektoren viktige bidrag til fornying og innovasjon.
Instituttene representerer en stor variasjon i saksfelt og størrelse.
Noen er sterke på internasjonal orientering, andre på nærhet til
lokalt næringsliv eller andre på behov for kunnskap i egen region.
Evalueringer viser at de gjennomgående leverer forskning av høy
kvalitet, og komiteen mener instituttsektoren gjennom
sitt virke har en svært viktig rolle i norsk forskningspolitikk.
Dessuten er instituttsektoren en viktig nasjonal deltaker i EUs
rammeprogram. Komiteen har store forventinger til
instituttsektorens deltakelse i Horisont 2020.
Komiteen viser til behovet for
å sikre forskningsinstituttene en tilfredsstillende basisfinansiering,
for på denne måten å styrke anvendt forskning.
Fem ulike institutter ba Forskningsrådet om
å bli faglig vurdert for inkludering i ordningen med basisbevilgninger.
Det medførte i revidert nasjonalbudsjett en økt bevilgning på 15
mill. kroner i forhold til det vedtatte budsjettet for 2014.
Komiteen konstaterer at dette
er videreført i neste års budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket av 21. november 2014 om å styrke bevilgningene til
forskningsinstitutter med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag. Flertallet viser
videre til bevilgningen på 15 mill. kroner i RNB 2014, og videreføringen
av denne i regjeringens budsjettforslag, og ber om at økningen på
10 mill. kroner benyttes til institutter som kvalifiserer for innlemmelse
i ordningen med strategisk instituttbevilgning. Flertallet mener
dette bør bety at Uni Research kan bli en del av basisfinansieringsordningen. Flertallet viser til
at det ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for
2014, Meld. St. 2 (2013–2014), jf. Innst. 260 S (2013–2014) ble
bevilget midler til de instituttene som søkte statlig basisfinansiering. Flertallet forventer
at Uni Research med dette blir inkludert i ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Arbeiderpartiets alternative budsjett i finansinnstillingen,
hvor det ble foreslått å øke regjeringens bevilgningsforslag til
forskningsinstituttene med 10 mill. kroner. Disse pengene var ment
til å sikre Uni Research opptak i basisfinansieringsordningen, nå
som instituttet er godkjent av Forskningsrådet etter strenge kvalitetskriterier.
Disse medlemmer mener videre
at de 15 mill. kroner som ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett
for 2014 og som foreslås videreført i statsbudsjettet 2015, skal
brukes til opptak av nye institutter i ordningen i henhold til Forskningsrådets
vedtatte kriterier. Uni Research var det eneste instituttet som
ble godkjent i denne runden.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Uni Research er godkjent av Forskningsrådet som forskningsinstitutt
med offentlig delfinansiering. Dette medlem har som
intensjon at de økte bevilgningene til forskningsinstitutter på
ulike poster skal føre til at Uni Research får plass i ordningen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett der bevilgningene ble foreslått økt med 15
mill. kroner slik at Uni Research kan komme inn under de offentlige
støtteordningene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
kunnskap må være navet i nordområdesatsingen. Samtidig som den internasjonale
interessen for nordområdene øker, aktiviteten i nordområdene øker
og klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende, velger regjeringen
å redusere kunnskapssatsingen i nord. Dette medlem synes dette
er sterkt beklagelig, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative
budsjett der bevilgningen til Polarinstituttet ble foreslått økt
med 14 mill. kroner, norsk deltakelse i Copernicus-programmet sikret med
167 mill. kroner, og byggetrinn to ved Fram-senteret finansiert
med en bevilgning på 25 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag foreslo
å styrke de regionale forskningsfondene over post 60 med 15 mill.
kroner utover regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av å styrke forskning og innovasjon i hele landet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke de regionale forskningsfondene
med 25 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 2 348 726 000 under
dette kapitlet.
Komiteen mener det
er viktig å legge til rette for at norske utdannings- og forskningsmiljøer
skal ha gode muligheter til å delta aktivt i internasjonalt utdannings-
og forskningssamarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er riktig å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet. Derfor
er det bra at regjeringen foreslår en strategisk styrking på 20
mill. kroner til etablering av et partnerskapsprogram for samarbeid
om høyere utdanning og forskning utenfor EU. Deltakelse i internasjonale
grunnforskningsprogrammer er viktig for norske forskere, og derfor
øker også regjeringen sine bevilgninger til ulike internasjonale
organisasjoner. Den største økningen i kapitlet er økning i kontingenten
for norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon,
Horisont 2020.
Flertallet mener det er en selvfølge
å delta i dette strategisk viktige samarbeidet og peker på viktigheten
av at regjeringen også prioriterer støtte til norske aktører for
å styrke sine muligheter for gjennomslag for norske prosjekter.