Regjeringen legger med dette fram en proposisjon
med forslag til jordbruksoppgjør for avtaleperioden 2014–2015,
etter at Jordbrukets forhandlingsutvalg brøt forhandlingene, jf.
vedlegg 3 i proposisjonen.
Jordbruksoppgjøret i 2014 gjelder bevilgninger over
kap. 1150 for kalenderåret 2015 og omdisponeringer innenfor vedtatt
budsjett for 2014. Videre omfatter oppgjøret målpriser for perioden
1. juli 2014 til 30. juni 2015 og enkelte andre bestemmelser.
I proposisjonens kapittel 1–5 gjennomgås det
politiske grunnlaget og en del utviklingstrekk som danner bakgrunn
og ytre rammer for oppgjøret. Kapittel 6 gjengir hovedtrekkene i
regjeringens forslag til oppgjør, og kapittel 7 går nærmere inn
på noen sentrale politikkområder. Kapittel 8 omtaler overførte og innsparte
midler, og forslag til omdisponering av disse, samt detaljerte forslag
til bevilgninger på de enkelte ordningene i 2015.
Det viktigste politiske grunnlaget for oppgjøret er
regjeringens politiske plattform, Samarbeidsavtalen og Stortingets
behandling av kap. 1150 og 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. i tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 (Innst. 8 S
(2013–2014)). I behandlingen av statsbudsjettet for 2014 viser næringskomiteen
også til Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen
til bords og Innst. 234 S (2011–2012), som ble behandlet i Stortinget
12. april 2012. Nåværende næringskomité viderefører en rekke felles
merknader fra Innst. 234 S (2011–2012) til Innst. 8 S (2013–2014)
som bredt forankrede føringer for landbrukspolitikken de nærmeste
årene.
I regjeringens politiske plattform heter det
om landbruksområdet at regjeringen vil:
Forenkle støttestrukturen.
Gjøre budsjettstøtten mer produksjons-
og mindre arealavhengig innenfor rammene av internasjonale regelverk.
Det vil også komme heltidsbønder til gode.
Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og
differensiering av tilskuddssatser i jordbruket.
Gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer,
redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter.
Bruke målrettede skatteendringer for å
styrke bondens økonomiske stilling.
Arbeide for en høyest mulig selvforsyning
av mat av beredskapshensyn.
Arbeide for å sikre forutsigbarhet for
norsk matproduksjon dersom nye internasjonale handelsavtaler gjør
det nødvendig med større omlegginger av jordbrukspolitikken.
Gi den enkelte bonde større råderett over
egen eiendom ved å oppheve konsesjonsloven, boplikten,
delingsforbud og priskontroll.
Utrede praktiseringen og effekten av driveplikten,
og vurdere en oppheving.
Åpne for bruk av aksjeselskap som selskapsform i
landbruket.
Redusere skattesatsen på gevinst ved salg
av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning.
Åpne for en fondsordning i jordbruket etter
modell av skogbruket.
Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet
mot storsamfunnets behov. Regjeringen vil foreta en gjennomgang
av leiejordsproblematikken og agronomien i norsk landbruk med tanke på
bedre avkastning på eksisterende arealer.
Gjennomføre forenklinger og reduksjon av
landbruksbyråkratiet.
Legge til rette for kompetanseutviklende
tiltak i landbruket.
Åpne for produktprøver og begrenset alkoholsalg direkte
fra nisjeprodusenter og om nødvendig jobbe for å endre EU-lovgivningen
på feltet.
Utarbeide en helhetlig strategi for verdikjeden knyttet
til skogbruket.
Legge til rette for å øke avvirkningen
av skog.
Redusere skattesatsen på gevinst ved salg
av virksomheter i skogbruket til ordinær kapitalbeskatning.
Styrke det private skogbruket ved å selge
arealer fra Statskog tilsvarende det Statskog har kjøpt de siste
årene.
Legge større vekt på klimapolitiske målsettinger i
forvaltningen av norske skoger.
Tilpasse transportbestemmelsene for tømmer,
så langt det er mulig, i møte med konkurransen fra våre handelspartnere.
Søke å etablere nye kapitalkilder for utvikling
og lønnsom produksjon av nye trebaserte produkter, eksempelvis ved
å åpne for at skogfondet kan brukes til investeringer i industriformål.
Jordbrukets krav ble lagt fram 25. april 2014. Statens
tilbud ble lagt fram 6. mai 2014. Den 13. mai 2014 ble det i plenumsmøtet
mellom forhandlingsutvalgene konstatert at det var brudd i forhandlingene, og
at regjeringen ville gå til Stortinget med et forslag til jordbruksoppgjør,
basert på statens tilbud.
Jordbrukets forhandlingsutvalg viste i kravet
til at ved behandlingen av statsbudsjettet for 2014, sluttet et
samlet Storting seg til næringskomiteens innstilling, herunder de
mål og retningslinjer for landbrukspolitikken som ble trukket opp
i Meld. St. 9 (2011–2012). Jordbruket krevde en gjennomsnittlig netto
inntektsøkning på 35 000 kroner per årsverk. Inntektskravet var
bygget opp med grunnlag i lik kronemessig inntektsutvikling som
andre grupper (prognose på 17 800 kroner per årsverk for 2015),
tilbakeføring av økt arbeidseffektivitet til næringen, og et lavinntektstillegg
på 11 000 kroner per årsverk.
Med de forutsetningene som var lagt til grunn, hadde
kravet en ramme på 1,5 mrd. kroner. Kravet var finansiert med 365
mill. kroner i økte målpriser, en økning i bevilgningene over kap.
1150 på 965 mill. kroner, 60 mill. kroner i ledige midler på avtalen
og 110 mill. kroner i økt verdi av jordbruksfradraget.
Jordbruket la stor vekt på klimahensyn, økt
produksjon, utnytting av brukets ressurser, et variert landbruk
over hele landet, investeringsevne og rekruttering. Det ble foreslått
noen forenklingstiltak. Selv om de la vekt på å opprettholde strukturprofilen i
tilskuddsordningene, var fordelingen slik at større bruk får en
klart sterkere inntektsøkning per årsverk enn mindre bruk.
Statens forhandlingsutvalg la fram tilbud om samme
gjennomsnittlige inntektsutvikling som andre grupper, 3,5 pst. ifølge
SSB. Med prognosene som var lagt til grunn for produktivitetsvekst
og prisutvikling på områder utenfor avtalen, hadde tilbudet en ramme
på 150 mill. kroner. Det ble foreslått målprisøkninger tilsvarende
340 mill. kroner, reduksjon i bevilgningen over kap. 1150 på 250
mill. kroner, og 60 mill. kroner i ledige midler på avtalen. Tilbudet
ville gi om lag uendret verdi på jordbruksfradraget.
Tilbudet prioriterte økt matproduksjon, bl.a. gjennom
å gi større handlingsrom for bøndene, bedre inntektsmuligheter for
heltidsbruk og overføring av tilskudd til mer produksjonsrettede
ordninger. Distriktstilskuddene ble i all hovedsak videreført uendret.
Tilbudet inneholdt om lag 30 større og mindre forenklinger
av virkemidlene. I tillegg ble det bl.a. foreslått å flate ut strukturprofilen
i arealtilskuddene, å redusere bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond
med 50 mill. kroner og å redusere rammen for SMIL-ordningen med
70 mill. kroner, sammen med å innsnevre formålet for ordningen.
Statens forhandlingsutvalg foreslo å øke bevilgningen
til lokalmatprogrammet med 24 mill. kroner og tilskuddene til skognæringen
med 10 mill. kroner.
I korn- og kraftfôrpolitikken la Statens forhandlingsutvalg
vekt på at økt målpris på korn ikke skulle gi økte råvarekostnader
for bakevare- og kraftfôrindustrien.
For jordbrukere som selvstendige næringsdrivende
er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker
inntektene og den løpende tilpasningen det enkelte år. Næringen
vil oppleve årlige svingninger, f.eks. av markedsmessig art, også
under ellers stabile politiske rammer. Videre er jordbruket en kapitalintensiv
næring med langsiktige tilpasninger. Derfor vil det ofte kunne ta
flere år før en ser målbare resultater som følge av justeringer
i politikk og virkemidler. På denne bakgrunn må virkninger av den
løpende politikken og endringer i virkemiddelbruken vurderes over
tid. Videre bør utviklingen i jordbruket vurderes opp mot den helhetlige
virkemiddelbruken.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave
å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret.
Materialet består av følgende tre rapporter:
Totalkalkylen for
jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene
viser registrerte og normaliserte tall for inntekter,
kostnader, arbeidsforbruk, vederlag til arbeid og kapital og vederlag
til arbeid og egenkapital.
Referansebruksberegninger: Beregningene
er basert på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF)
driftsgranskninger og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør
for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.
Resultatkontrollen for gjennomføringen
av landbrukspolitikken.
Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes
i avtalesammenheng med utgangspunkt i normaliserte regnskaper i
Totalkalkylen, inkl. inntektsverdien av jordbruksfradraget ved ligningen.
Totalkalkylen omfatter inntekter fra jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer.
Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en
del tilleggsnæringer er ikke med i Totalkalkylen. Den gir derfor
ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens
samlede næringsinntekter.
Det siste tiåret har det samlede produksjonsvolumet
i jordbruket økt med ca. 3 pst. Produksjonen av husdyrprodukter
har økt med ca. 8,5 pst., mens produksjonen av planteprodukter har
falt med 12 pst.
Det er særlig det kraftfôrbaserte husdyrholdet som
har økt, herunder fjørfekjøtt med 105,5 pst. i perioden. For det
grovfôrbaserte husdyrholdet er det nedgang i nesten alle produksjoner,
med unntak av produksjonen av kumelk som er stabil. Produksjonen av
storfekjøtt, sau- og lammekjøtt samt geitemelk er redusert med ca.
9 til 10 pst.
Produksjonen har også falt det siste tiåret
for korn, frukt, poteter, bær, grønnsaker og blomster. Produksjonen
av grønnsaker er redusert med 2 pst., og fruktproduksjonen er redusert
med ca. 7,5 pst.
Det er jordbrukets økonomiske ansvar å holde
råvaremarkedene i balanse. Tilbudsoverskudd gir økt omsetningsavgift
og lavere prisuttak i markedet enn det jordbruksavtalen gir grunnlag
for. Det er stor variasjon i markedsbalansen mellom de ulike sektorene.
For storfekjøtt, korn og i grøntsektoren er det udekkede markedsmuligheter
for norskprodusert vare. For egg og særlig for svin har det vært
økende markedsoverskudd de siste årene. For 2014 har BFJ beregnet
et brutto pristap som følge av overproduksjon på 385 mill. kroner
for svinekjøtt. Fra 2012 til 2014 er det beregnet at brutto pristap
vil øke med om lag 175 mill. kroner.
Selvforsyningsgraden beskriver hjemmemarkedsandelen
målt på energibasis, dvs. hvor mye av det vi spiser som er produsert
i Norge. Den er gjennomgående høy for husdyrprodukter, og klart
lavere, og fallende, for planteprodukter. Fra 2005 til 2013 ble
den redusert fra 52 til 46 pst., særlig som følge av redusert matkornproduksjon.
Av det totale fôrbehovet (grovfôr og kraftfôr)
er om lag 20 pst. importerte råvarer.
I perioden 1999–2013 er det estimert en reduksjon
i totalt jordbruksareal på ca. 5 pst. Reduksjonen i totalt jordbruksareal
i drift fra 2005 til 2013 har først og fremst skjedd på Vestlandet,
i Agder-fylkene og i Nord-Norge, som har hatt en reduksjon på mellom
6 og 9 pst. I alle landsdeler reduseres totalt jordbruksareal, men
Rogaland har kun hatt en reduksjon på 1 pst.
Når det gjelder produksjonsutviklingen, er hovedbildet at
økningen i produksjoner med vekst kommer i mer sentrale områder,
mens produksjonen for øvrig er stabil. Den sterke produksjonsøkningen
av kylling har først og fremst kommet i Trøndelag, Rogaland og på
Østlandet. Veksten i svinekjøttproduksjonen har i størst grad kommet
i Rogaland, men også i Nord-Norge har produksjonen økt noe.
For de grasbaserte produksjonene har produksjonen
vært mer stabil det siste tiåret, og det har vært relativt små endringer
i den geografiske produksjonsfordelingen etter sentrum/periferiinndelingen.
Flere virkemidler over jordbruksavtalen skal
bidra til næringsutvikling, rekruttering og likestilling i landbruket.
Virkemidlene er hovedsakelig avsatt over Landbrukets utviklingsfond
(LUF). Fra 2013 ble en større andel av næringsutviklingsmidlene
forvaltet regionalt, og det ble opprettet Regionale bygdeutviklingsprogram
for å synliggjøre de regionale prioriteringene i virkemiddelbruken.
De fylkesvise BU-midlene har et todelt formål. De
skal bidra både til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen
og til utvikling og modernisering av landbruket generelt. Forvaltningsansvaret
er delt mellom Innovasjon Norge og fylkesmannen på regionalt nivå.
For 2013 ble fylkene tildelt til sammen 508 mill. kroner i bedriftsrettede
BU-midler og 60 mill. kroner i BU-midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak.
I 2013 innvilget Innovasjon Norge støtte til
1 414 søknader, som omfattet 1 596 bedriftsrettede tiltak. Samlet
tilsagnssum for tilskudd var i overkant av 505 mill. kroner. Om
lag 76 pst. av tilskuddene ble gitt til jord- og hagebruk, 19 pst.
til andre bygdenæringer og om lag 5 pst. til bioenergitiltak. Gjennomsnittlig
beløp for tilskudd var på ca. 316 400 kroner.
I tilknytning til etablering av bygdenæringer
er det en klar politisk målsetting at BU-midlene skal bidra til
økt sysselsetting og etablering av nye, lønnsomme arbeidsplasser.
Innovasjon Norges rapport om fylkenes bruk av BU-midler i 2013 anslår
en sysselsettingsvekst på om lag 527 årsverk, basert på søkernes
forventninger. Tilsvarende tall for 2012 var 450 årsverk.
Fylkesmannen har i 2013 innvilget totalt 69
mill. kroner i BU-midler til 589 utrednings- og tilretteleggingstiltak.
Midlene til utrednings- og tilretteleggingstiltak blir ofte brukt
i en tidlig fase for utvikling av landbruksbaserte næringer, før
de bedriftsrettede midlene kommer inn i bildet, og i samfinansiering med
andre lokale og regionale aktører.
Rentestøtte er en del av BU-ordningen, og reguleres
av forskrift om midler til bygdeutvikling. Det ble i 2013 gitt rentestøtte
til en låneramme på i alt 1 175 mill. kroner (inkl. overføring av
ramme fra tidligere år).
De sentrale BU-midlene brukes til prosjektrettet virksomhet
og tiltak av landsomfattende karakter. Rammen for de sentrale BU-midlene
i 2013 var på 17 mill. kroner. Av midlene ble 8 mill. kroner forvaltet av
Innovasjon Norge, mens 9 mill. kroner ble disponert av Landbruks-
og matdepartementet (LMD).
I 2013 ble det satt av 3 mill. kroner over jordbruksavtalen
til satsingen på arktisk landbruk. Midlene forvaltes som en felles
programsatsing i samarbeid mellom de tre fylkesmannsembetene i Nord-Norge,
Sametinget, næringsorganisasjonene i landsdelen, samt Nordland fylkeskommune.
Fylkeskommunene er tildelt 20 mill. kroner i
året til arbeid med rekruttering, likestilling og kompetanseheving
i landbruket. I 2013 er tilskuddsmidlene hovedsakelig benyttet til
tiltak med formål å øke rekrutteringen til næringen og til videregående
opplæring og voksenopplæring innenfor landbruksfag. En vesentlig
del av midlene er brukt til etter- og videreutdanning for voksne
personer som er på vei inn i næringen («Voksenagronom»). Dette er
et etterspurt tilbud med god deltakelse.
Forskningsmidlene over jordbruksavtalen forvaltes
av et eget styre bestående av avtalepartene. Formålet med midlene
er å bidra til å dekke opp avtalepartenes behov for forskning med
hovedvekt på anvendt kunnskap.
I 2013 var det satt av 53 mill. kroner til forskningsmidler
over jordbruksavtalen.
Stiftelsen Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen
til norsk matproduksjon og styrke omdømmet til norske matprodukter
hos norske forbrukere. Matmerk administrerer og videreutvikler Kvalitetssystem
i landbruket (KSL), godkjennings- og merkeordningen for Inn på tunet,
merkeordningene Nyt Norge, Beskyttede betegnelser og Spesialitet, samt
KIL (se kapittel 3.2.3.6 i proposisjonen), generisk markedsføring
av økologisk mat og enkelte andre prosjekter.
KSL skal være et styrings- og kvalitetssystem
for den enkelte bonde og dokumentere for forbrukerne, varekjedene
og myndighetene hvordan produksjonen på norske gårdsbruk foregår.
Ca. 97 pst. av norske bønder bruker KSL.
Nyt Norge er et viktig virkemiddel i konkurransestrategien
for norsk matproduksjon. Ved utgangen av 2013 var 52 virksomheter
og 2 040 produkter godkjent for Nyt Norge-merket. Kjennskapen til
merket hos forbruker er høy.
Det er lav kjennskap til merkene Beskyttede
betegnelser og Spesialitet-merket hos forbruker, og det har i 2013
vært fokusert på å synliggjøre disse merkene gjennom riksdekkende
medier, sosiale medier og synlighet i butikk.
Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv
samler og integrerer satsingen som tidligere lå i tre ulike utviklingsprogram.
Målet med programmet er å øke verdiskapingen for primærleddet, øke
kunnskapen om lokalmat og regionale konkurransefortrinn og bidra
til økt vektlegging av kvalitet. På matsiden er innsatsen i første
rekke rettet inn mot ordningene mobilisering og bedriftsutvikling,
kompetansetiltak og omdømmetiltak. Budsjettrammen for programmet
var på 70 mill. kroner i 2013. Matstreif og deltagelsen på Internationale
Grüne Woche (IGW) i Berlin er de to viktigste omdømmeprosjektene
i programmet.
Satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet
bidrar til mer miljøvennlige energiløsninger både i landbruket og
i andre sektorer, samtidig som det gir mulighet for økt verdiskaping
for skogeiere. I 2013 ble rammen til bioenergitiltak delt
mellom en nasjonal pott på 22 mill. kroner og en regional pott på
33 mill. kroner under de fylkesvise BU-midlene. Den største andelen
prosjekter var, som tidligere år, større gårdsvarmeanlegg for leveranse
av energi til næringsdrift. Støttenivået ligger på 8 øre/kWh.
Skogbruk og trebasert industri er en viktig
verdikjede i Norge, og hadde i 2011 om lag 25 000 sysselsatte. Innvilgningsrammen
til skogbruk over LUF var i 2013 på 204 mill. kroner. Gjennom ordningen for
tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) ble det
i 2013 avsatt totalt 151 mill. kroner. Fordelingen framgår av tabell
3.3 i proposisjonen.
Målet med prosjektet «Friskere geiter» er å
få kontroll med CAE (Caprin Artritt Encephalitt), byllesjuke og
paratuberkulose hos geit, og dermed sikre friske dyr, bedre dyrevelferd
og bedre produkter fra geit. Prosjektet startet i 2001 og skal etter
planen avsluttes i 2018. Prosjektet har vært støttet over jordbruksavtalen
i mange år, totalt i størrelsesorden 150 mill. kroner. Etter 2014
vil all foredlet geitemelk fra TINE komme fra sanerte besetninger.
Sykdomssaneringsprosjektet Friske føtter er gjennomført
for å bekjempe utbrudd av ondartet fotråte. Fotråte har
store konsekvenser for dyrevelferd og økonomi i småfeholdet. De
samlede kostnadene som har vært dekket fra Omsetningsrådet og jordbruksavtalen,
ligger på hhv. 26 mill. kroner og 17,6 mill. kroner. 2013 var siste
år prosjektet ble gitt støtte over jordbruksavtalen.
4 mill. kroner av avsetningen over LUF ble overført
til Sametingets midler til næringsformål i 2013. Det ble også avsatt
1,5 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak mellom jordbruk
og reindrift i 2013.
Tabell 3.4 i proposisjonen viser utviklingen
i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2012 til budsjetterte tall
for 2014 ifølge BFJs normaliserte regnskaper. Tabellen viser også
resultat per utført årsverk i sektoren, og resultat inkl. verdien
av jordbruksfradraget ved ligningen. Årets beregninger viser en
økning i vederlag til eget arbeid og egenkapital fra 2012 til 2013
på 2,4 pst., eller 6 700 kroner per årsverk. Fra 2013 til 2014 budsjetteres
det med en økning på 7,5 pst., tilsvarende 21 400 kroner per årsverk.
Referansebrukene er basert på NILFs driftsgranskinger,
som gir data på foretaksnivå. Beregningsprinsippene er forskjellige
fra Totalkalkylen på noen områder. Tabell 3.5 i proposisjonen viser
BFJs beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk,
inkl. virkningen av jordbruksfradraget, for referansebrukene i årene
2012 til 2014. Alle referansebrukene viser en økning i inntekter
fra 2012 til 2013, med unntak av svin/korn og egg/planteprodukter.
Tabell 3.6 i proposisjonen viser årslønnsveksten for
alle grupper lønnsmottagere, ifølge Det tekniske beregningsutvalget
for inntektsoppgjørene (TBU), t.o.m. inntektsåret 2013. Det er lagt
til grunn en inntektsvekst på 3,3 pst. for 2014, som anslått i revidert nasjonalbudsjett
(RNB). For 2015 er det lagt til grunn 3,5 pst., som anslått av SSB
i Økonomiske analyser.
Jordbruket stod for 2,0 pst. av samlet sysselsetting
i Norge i 2013, mot 5,5 pst. i 1990. I tillegg leverer mange foretak
varer og tjenester til landbruket, og det er en omfattende virksomhet
knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer. Tabell 3.7
i proposisjonen viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i
drift og antall årsverk siden 1989. På 90-tallet var den gjennomsnittlige
årlige nedgangen i antall årsverk 2,4 pst. Etter 2000 har den årlige
nedgangen vært klart høyere. Det regnes nå med en årlig reduksjon
i arbeidsforbruket på 2 1/4 pst., mot om lag 4 pst. per år tidligere.
Med disse forutsetningene er nedgangen i arbeidsforbruk anslått
til ca. 1 100 årsverk per år fra 2011 til 2015.
Antall jordbruksbedrifter er redusert med 39
pst., eller om lag 27 000 bedrifter, fra 1999 til 2013. Gjennomsnittlig
antall daa per jordbruksbedrift har økt fra 147 daa i 1999 til 226
daa i 2013.
Det har vært en vesentlig strukturendring i
alle produksjoner. I 2013 var det 9 474 jordbruksforetak med melkeproduksjon,
når samdrifter regnes som ett foretak. Dette innebærer en reduksjon
i antall bedrifter med melkeproduksjon på 58 pst. i perioden 1999 til
2013. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14
i 1999 til 24 melkekyr i 2013.
Antall daa korn per bedrift med kornproduksjon økte
fra 150 daa i 1999 til 247 daa i 2013. I samme periode økte gjennomsnittlig
potetareal fra 15 til 59 daa og gjennomsnittlig grønnsaksareal fra
28 til 80 daa per foretak. Gjennomsnittlig sauebesetning økte fra
42 til 63 sauer. Antallet verpehøner per bedrift økte fra ca. 2 600
til 7 400, når bedrifter med under 500 høner holdes utenom. Gjennomsnittlig
besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med avlsgris økte fra
27 til 77 purker per bedrift i samme periode.
Arealet til jordbruksbedrifter som går ut av
drift, overtas i stor grad av andre jordbruksbedrifter og i hovedsak
ved leie. Andelen leid areal er i gjennomsnitt om lag 43 pst.
Produktivitetsveksten i jordbruket er høy. Med det
oppdaterte tallgrunnlaget har jordbrukssektoren de siste 10 årene
hatt en vekst i brutto arbeidsproduktivitet på 4,6 pst. per år.
Tilsvarende produktivitetsmål for norsk industri (bruttoprodukt
per timeverk) viser en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 1/2 pst.
de siste ti år.
OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate)
viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede bruttoinntekt.
Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importvernet
(skjermingsstøtte). Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål
for støtten til produsentene. Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten
har i gjennomsnitt vært om lag 60 de siste årene. PSE-prosenten
i gjennomsnitt for OECD-land var 19 i 2012.
CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for
den implisitte skatt som pålegges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken
(negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges
prosentvise CSE var i 2012 på -45 pst. I gjennomsnitt for OECD-land
var CSE på -8 pst.
Norsk landbruk har lange tradisjoner for bærekraftig
forvaltning som tar hensyn til miljø, kulturlandskap og biologisk
mangfold. Utvikling i kunnskap og virkemidler har bidratt til at
aktiviteten på mange områder er mer miljøvennlig i dag enn for 20–30
år siden.
Reduksjon av vannforurensning er en viktig del av
miljøarbeidet i jordbruket. Til tross for omfattende tiltaksgjennomføring
i jordbruket kan man ikke se tydelige forbedringer i sårbare vassdrag.
Ifølge Bioforsk har mer nedbør og ustabile vintre gitt økt avrenning
og maskerer effekten av iverksatte tiltak.
Jordbrukets utslipp av klimagasser var i 2012
på 4,5 mill. CO2 ekvivalenter og utgjorde
ca. 8,5 pst. av de totale norske utslippene. Jordbrukets utslipp
er blitt redusert med 10,6 pst. fra 1990 til 2012, og med 0,4 pst.
fra 2011 til 2012. Redusert bruk av gjødsel og færre storfe er hovedårsakene
til nedgangen i utslipp.
Nasjonalt miljøprogram har som hovedmål å sikre
et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at
et bredt utvalg av landskapstyper og særlige verdifulle biotoper
og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Det skal også bidra til at
jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av
næringsstoffer. Programmet består av både tilskuddsordninger, miljøkrav
i forskrift om produksjonstilskudd, samt forskrift om miljøplan.
De store ordningene over nasjonalt miljøprogram er areal- og kulturlandskapstilskuddet
og tilskudd til dyr som beiter på innmark og utmark.
Jordbruksareal i drift var i overkant av 9,8
mill. daa i 2013. Dette er en nedgang på ca. 1 pst. fra året før.
Produksjonstilskudd for dyr på beite på innmark og utmark utgjorde
i 2013 hhv. 400 mill. kroner og 371 mill. kroner. I tillegg kommer
beitetilskudd over Regionale miljøprogram. Det var registrert om
lag 2,2 mill. beitedyr i utmark i 2013.
Siden 2008 er det årlig avsatt 3 mill. kroner
til en egen satsing i verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap
og Vegaøyan. Bakgrunnen er at landbruket og landbrukets kulturlandskap
utgjør en viktig del av verdiene i disse områdene.
De regionale miljøprogrammene (RMP) omfatter
en sentral del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over
jordbruksavtalen. Formålet er bevaring og skjøtsel av spesielle
kulturlandskap, og å redusere forurensing til vann og luft. I 2013
gjennomførte over 22 000 foretak tiltak innenfor de regionale miljøprogrammene.
Det er et mål å legge til rette for økt beitebasert kjøttproduksjon
og vedlikehold av kulturlandskap. Investeringsstøtte til beitebruk
i utmark må ses i sammenheng med midler til forebyggende og konfliktdempende
tiltak mot rovviltskader over Klima- og miljødepartementets budsjett.
Det gis fylkesvis driftsstøtte til 780 beitelag fra RMP, og dette
omfatter 78 pst. av sau og 30 pst. av storfe på utmarksbeite. I
tillegg gis det tilskudd til investeringstiltak i beiteområder.
Det er et mål at 15 pst. av matproduksjonen
og matforbruket skal være økologisk i 2020. Det legges vekt på at
satsingen skal bidra til balanse mellom produksjon og etterspørsel.
Samlet for alle produktgrupper økte omsetningen av økologiske produkter
i dagligvarehandelen med 16 pst. fra 2012–2013. De økologiske arealene
i 2013 var på 473 000 daa, og utgjorde om lag 4,8 pst. av det totale
jordbruksarealet (medregnet karensareal er andelen 5,3 pst.).
Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i
hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Handelspolitiske
forhold, markedsordninger, annet regelverk og prisutvikling på råvarer
har likevel stor betydning både for næringsmiddelindustri og omsetning.
Betydelige deler av næringsmiddelindustrien foredler
norskproduserte råvarer, samtidig som den i økende grad er eksponert
for internasjonal konkurranse. Importen av næringsmidler øker, men
det gjør også den totale omsetningen av matvarer i Norge. Norsk
næringsmiddelindustri (ekskl. fiskevarebransjen) har fått redusert
sin hjemmemarkedsandel de siste årene. Hjemmemarkedsandelen er for
2011 anslått til om lag 80 pst., mens den i 1995 utgjorde 89 pst.
Landbrukspolitikken, og utformingen av virkemidlene i jordbruksavtalen,
må på denne bakgrunn ha alle ledd i kjeden fra jord til bord som
perspektiv.
Pga. importvernet for sentrale produkter fra
det norske jordbruket, påvirkes forbrukerprisene i Norge mindre
av internasjonale prissvingninger enn i mange andre land. Forbrukerprisene
på mat i Norge var nominelt forholdsvis stabile fra sommeren 2009
til sommeren 2013, ifølge SSBs konsumprisindeks, jf. figur 4.4 i
proposisjonen. De siste tolv månedene (fra mars til mars) har forbrukerprisene
økt med 5,2 pst. i Norge. Av dette kan 0,5 prosentpoeng tilskrives
økte målpriser ved jordbruksoppgjøret i 2013.
Husholdningenes andel utgifter til mat og alkoholfrie
drikkevarer har vært fallende over lang tid. Den nyeste forbruksundersøkelsen
(2012) viste at 11,8 pst. av husholdningenes konsum gikk til mat
og alkoholfrie drikkevarer. Det var samme konsumandel som i forrige
forbruksundersøkelse (2007–2009).
Til tross for en lav konsumandel, er det likevel
et høyt prisnivå for matvarer i Norge sammenlignet med andre europeiske
land og våre naboland. Absolutte prisforskjeller til omverdenen
på råvarer og forbruksvarer har betydning for sektorens konkurransekraft.
SSBs grensehandelsundersøkelse viser at nordmenn handlet for 13,3
mrd. kroner i forbindelse med dagsturer til utlandet i 2012. Det
var en økning på nesten 15 pst. fra året før.
Produksjonen i norsk jordbruk og næringsmiddelindustri
har vært jevnt stigende over tid. Samlet norsk produksjon av kjøtt
(storfe, svin, fjørfe og sau) økte med om lag 4 pst. fra 2012 til
2013. Norsk melkeproduksjon sank med 0,4 pst. fra 2012 til 2013, mens
importen av meieriprodukter økte svakt i 2013.
Til tross for høy norsk produksjon fortsetter
importen av landbruksvarer å øke, noe som innebærer en krevende
konkurransesituasjon for næringen. Som vist i figur 4.6 i proposisjonen
ble det i 2013 importert landbruksvarer til en verdi av 47,3 mrd.
kroner. Dette er en økning på 9 pst. sammenlignet med 2012. Verdien
på norsk eksport av landbruksvarer var til sammenligning på 5,5
mrd. kroner. Bearbeidede landbruksprodukter som omfattes av ordningen med
råvarepriskompensasjon (RÅK), er spesielt utsatt for økt importkonkurranse.
Importen er økende, og i 2013 ble det importert RÅK-varer til menneskemat
til en verdi av 9,2 mrd. kroner. Dette er en økning på 11 pst. Verdien
av norsk eksport av RÅK-varer er stabil og var på 1,7 mrd. kroner
i 2013.
For norsk næringsmiddelindustri er det en utfordring
å beholde eller øke markedsandelen innenfor det voksende markedet
for bearbeidede landbruksvarer. Primærproduksjonen er avhengig av
en konkurransedyktig næringsmiddelindustri som kundebase, og næringsmiddelindustrien
er avhengig av råvarer som er konkurransedyktige med hensyn til både
pris og kvalitet. Rundt 70 pst. av matkornet, 20 pst. av bær- og
fruktproduksjonen og 14 pst. av melkeproduksjonen inngår i produksjonen
av RÅK-varer.
Rundt 90 pst. av RÅK-vareimporten til Norge kommer
fra EU, og da i særlig grad fra våre nærmeste naboland. Utviklingen
i råvareprisene i Norge sammenlignet med EU er således et sentralt
element i konkurransevilkårene for industrien, og for avsetning
av norske jordbruksprodukter.
Andelen av dagligvarehandelens egne merkevarer
(EMV) er i jevn vekst, og utgjør nå i gjennomsnitt 13,4 pst. av
samlet omsetning i dagligvaremarkedet. Dagligvarekjedene satser
også på oppkjøp av industri, og har etablert seg innen bl.a. bakeri-,
grønt- og kjøttsektoren. Vertikal integrasjon sammen med stor markedskonsentrasjon
i alle tre salgskanaler for mat, er samlet med på å gi de fire dagligvarekjedene
økt kontroll i verdikjeden.
Handel er grunnleggende for økonomisk vekst og
utvikling. Internasjonalt utvikles et stadig mer omfattende handelssamarbeid
mellom land. Utviklingen går i retning reduserte handelsbarrierer
og økt handel. Importen av landbruksvarer til Norge er mer enn fordoblet
de siste 10 årene.
Regjeringen vil balansere ulike hensyn i den
nasjonale forvaltningen av importvernet og i internasjonale handelsforhandlinger
om landbruksvarer. Importvernet og handelsavtaler kan ikke bare
dimensjoneres for å oppnå størst mulig norsk landbruksproduksjon.
Andre viktige hensyn må også tillegges vekt. For forbrukerne vil
økt handel med landbruksvarer kunne gi et bedre vareutvalg og lavere
matvarepriser. Regjeringen vil avveie ulike hensyn mot hverandre
i samsvar med regjeringens mål for landbrukspolitikken, der også
hensynet til forutsigbarhet for næringen tillegges vekt.
Landbruksforhandlingene er en del av den brede forhandlingsrunden
som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i Doha i 2001.
1. august 2004 ble det vedtatt et rammeverk som la føringer for
de videre forhandlingene for landbruksvarer, industrivarer inkl.
fisk, tjenester og forenkling av handelsprosedyrer.
På ministerkonferansen i desember 2013 oppnådde
WTOs 160 medlemsland enighet på flere områder. På landbruksområdet
ble det enighet om ministerbeslutninger vedrørende tollkvoteadministrasjon
og matvaresikkerhet for utviklingsland, i tillegg til en ministererklæring
om å utvise tilbakeholdenhet i bruken av alle former for eksportstøtte
i påvente av en endelig avtale der eliminering av slike støtteordninger
inngår. Videre vedtok ministrene at det i løpet av 2014 skal utarbeides
et arbeidsprogram for de videre forhandlingene. Resultatet på ministerkonferansen
åpner muligheten for å gjenoppta forhandlingene om kjerneområdene
i Doha-runden: markedsadgang for landbruksvarer, industrivarer,
fisk og tjenester, subsidier og oppdatering av WTO-regelverket.
Det er fortsatt usikkerhet rundt hvilke justeringer som ev. må til
i eksisterende forhandlingsgrunnlag for å kunne oppnå multilateral
enighet.
Regjeringen mener at hovedformålet med landbrukspolitikken
skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Landbruket skal levere
trygg kvalitetsmat. Virkemidlene skal innrettes slik at de bidrar
til økt produksjon, og regjeringen vil arbeide for en høyest mulig
selvforsyning av mat av beredskapshensyn. Regjeringen vil gjøre
jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere kostnadsnivået
og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Det skal satses på
alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust
og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Skillet
mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk skal bli tydeligere.
Budsjettstøtten skal gjøres mer produksjons- og mindre arealavhengig,
noe som vil komme heltidsbøndene til gode.
Regjeringen vil styrke landbruket gjennom forenkling
av lover, regler og støtteordninger, og oppheve begrensninger som
hindrer effektiv utnytting av kapasiteten på enkeltbruk. Endringene
må skje gradvis i tråd med samarbeidsavtalen, som sier at det skal legges
vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Oppgjøret
skal innrettes på en slik måte at landbrukets sektoransvar for klima
og miljø blir ivaretatt.
Regjeringen legger i forslaget til jordbruksoppgjør
vekt på å gjennomføre tiltak som øker tilpasningsmulighetene på
det enkelte bruk. Bondens råderett over egen eiendom skal styrkes.
Det bør være det lokale ressursgrunnlaget og bøndenes egen kompetanse
og interesser som avgjør tilpasningene i større grad enn offentlige
begrensninger og komplekse tilskuddsordninger. Gjennom å gi bøndene
større handlingsrom kan produksjonen utvides og produktiviteten
forbedres. Et jordbruk med høyere produktivitet og lavere kostnader
er et mer robust jordbruk. Det er et avgjørende grunnlag for et
fortsatt sterkt jordbruk over hele landet.
Ny teknologi bedrer bondens arbeidshverdag og reduserer
arbeidsomfanget for den samme produksjonen fra år til år, både utendørs
og inne i driftsbygningene. Grunnlagsmaterialet viser at produktivitetsøkningen
har avtatt de seneste årene. Forslaget til jordbruksoppgjør prioriterer
økt produksjon, samtidig som også andre mål enn produksjonsvolum
skal nås og forpliktelsene i gjeldende WTO-avtale overholdes.
De offentlige rammebetingelsene må justeres slik
at bøndene kan utnytte produksjonskapitalen mer effektivt. I dimensjoneringen
av de økonomiske virkemidlene mener regjeringen det er riktig å
prioritere bruk som har ressursgrunnlag til å være heltidsbruk og
en arbeidsplass for profesjonelle utøvere. Større handlingsrom for
tilpasninger og bedre inntektsmuligheter er også viktig for å rekruttere
ungdom som vil satse på et yrke i landbruksnæringen. Forenkling
av strukturprofilen i tilskuddene bidrar både til å legge bedre
til rette for gode inntektsmuligheter for heltidsbrukene, og å forenkle
virkemidlene og redusere mulighetene for tilpasninger i strid med regelverket.
Regjeringen vil prioritere å styrke landbruket gjennom
forenkling av lover, regler og støtteordninger. Støttestrukturen
skal forenkles, og regjeringen vil gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger
og differensieringen av tilskuddssatsene i jordbruket. Forenkling
er også vektlagt i Meld. St. 9 (2011–2012). Regjeringen foreslår
en rekke forenklinger i dette forslaget til jordbruksoppgjør. I
tillegg varsles det gjennomgang av virkemidlene på flere områder,
med sikte på økt effektivitet og forenkling. Noen tiltak vil kunne
gi omfordeling av midler mellom bruk. Av hensyn til forutsigbarhet
for de næringsdrivende må noen endringer gjennomføres over tid.
Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet
for å sikre tilstrekkelig rekruttering og å nå de landbrukspolitiske
målene over tid. Inntektsutviklingen har alltid hatt avgjørende
betydning for rammen i jordbruksoppgjørene. I flere tiår har utgangspunktet
for inntektspolitikken vært å sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling
og sosiale vilkår på linje med andre grupper. Det er også grunnlaget
for årets jordbruksoppgjør.
Jordbrukets brutto inntekter består av inntjening fra
markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert
på anslag for utviklingen i jordbrukets produksjon, kostnadsutvikling,
samt arbeidsforbruk og anslag på lønnsvekst for andre grupper, jf.
tabell 6.3 i proposisjonen. De makroøkonomiske størrelsene er i
stor grad basert på SSBs prognoser i Økonomisk utsyn.
Når det gjelder prognoser for produksjonsøkning,
legger forslaget til jordbruksoppgjør til grunn samme anslag som
Jordbrukets forhandlingsutvalg gjorde i sitt krav. Anslag for utviklingen
i kapitalkostnadene er utarbeidet av NILF/Budsjettnemndas sekretariat.
Samlet gir dette følgende prognoser:
Økning i produksjonsvolumet
på 0,7 pst. fra 2014 til 2015.
Prisøkning på 2,1 pst. i gjennomsnitt for
inntektsposter som ikke er avtaleregulert. Disse utgjør om lag 40
pst. av brutto markedsinntekter.
Vekst i volumet av ikke-varige driftsmidler
med 0,2 pst. fra 2014 til 2015.
Prisøkning på jordbrukets ikke-varige driftsmidler
på 2,1 pst. fra 2014 til 2015.
Kapitalslit og leasing er beregnet av Budsjettnemndas
sekretariat med grunnlag i samme investeringsnivå i 2015 som i 2014,
generell prisvekst på 1,6 pst., og 0,1 prosentpoeng reduksjon i
bankenes utlånsrente.
Normalisert realrentekostnad er beregnet
med samme forutsetninger, og økning i lånemassen på 2 pst. til en
samlet næringsgjeld på 54 3/4 mrd. kroner.
2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som
prognosert av Budsjettnemnda.
3,3 pst. lønnsøkning for andre grupper
fra 2013 til 2014 og 3,5 pst. fra 2014 til 2015.
Totalt gir disse anslagene en prognosert økning
i brutto inntekter som følge av økt produksjon og prisøkning i sektorer
uten målpris på 455 mill. kroner. Prognosert kostnadsvekst blir
445 mill. kroner.
Prognosene over innebærer at jordbruket i gjennomsnitt
vil få en prosentvis inntektsvekst som andre grupper, med en ramme
for oppgjøret på 150 mill. kroner.
Finansieringen av rammen går fram av tabell
6.4 i proposisjonen. Målprisene økes fra 1. juli 2014 med en årsvirkning
på 340 mill. kroner. Fra 2013 er det vel 60 mill. kroner i overførte
midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra Budsjettnemnda.
Disse midlene disponeres som en del av rammen. Bevilgningen over
kap. 1150 foreslås redusert med 250 mill. kroner i 2015. Med prognosene
i tabell 6.3 i proposisjonen vil verdien av jordbruksfradraget endre
seg lite.
Rammen legger til rette for en inntektsøkning
på 3,5 pst. fra 2014, før oppgjør, til 2015. Deler av rammen (målprisendringer
fra 1. juli og omdisponering innenfor budsjettet) får inntektseffekt
allerede i 2014. Det vil gi en inntektsøkning på om lag 1 1/4 pst.,
eller 3 500 kroner per årsverk i 2014 ift. Totalkalkylens opprinnelige
budsjett før oppgjør, dersom de foreslåtte økningene i målpriser
realiseres fra 1. juli. Det resterende vil komme som ytterligere
inntektsvekst i 2015.
Foreslåtte endringer i målprisene er vist i
tabell 6.5 i proposisjonen. Målprisene økes innenfor en samlet ramme
på 340 mill. kroner.
Regjeringen legger vekt på at næringsmiddelindustriens
konkurransekraft skal opprettholdes. Bevilgningen til råvareprisutjevningsordningen
(post 70.12) skal ta hensyn til svingninger i volumer, endringer
i internasjonale priser, endringer i målpriser og tilskuddsendringer
som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge
av mulige svingninger i valutakurser. Med grunnlag i prognoser for forbruk,
foreslås en reduksjon i bevilgningen på 26,3 mill. kroner. Målprisene
for korn økes med 5 øre per kg. Prisnedskrivingstilskuddet til alt
norsk korn økes tilsvarende med 5 øre per kg, slik at råvareprisene
til matmel og kraftfôr blir uendret.
Bevilgningene på kap. 1150 Til gjennomføring av
jordbruksavtalen, foreslås endret som vist i tabellen nedenfor.
Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg 1 til
proposisjonen. Tilpasning av virkemiddelbruken er nærmere omtalt
i proposisjonens kapittel 7.
Endringer i bevilgninger til gjennomføring av jordbruksavtalen.
Mill. kroner.
Post | | Endring | Budsjett 2014 |
1 | Driftskostnader, utredninger og evalueringer | 10,0 | 2,5 |
50 | Fondsavsetninger | -50,0 | 1 190,6 |
70 | Markedsregulering | -34,3 | 290,8 |
71 | Tilskudd til erstatninger m.m. | -2,9 | 72,0 |
73 | Pristilskudd | 62,8 | 2 539,5 |
74 | Direkte tilskudd | -163,4 | 8 442,4 |
77 | Utviklingstiltak | -28,7 | 275,8 |
78 | Velferdsordninger | -43,5 | 1 601,8 |
SUM KAP. 1150 | -250,0 | 14 415,4 |
Tabell 6.7 i proposisjonen viser utslaget av
pris- og tilskuddsendringer for referansebrukerne, inkl. forutsetninger
om pris- og kostnadsendringer, og økt utnytting av jordbruksfradraget,
tilsvarende forutsetningene for rammen.
Budsjettnemndas sekretariat har beregnet inntektsendringen
fra 2014 til 2015. Beregningen i tabell 6.7 inkluderer ikke volumendringer
(produktivitetsvekst) fra 2014 til 2015. Budsjettnemnda har beregnet
at slike endringer utgjør 6 000 til 9 000 kroner per år for de fleste
produksjoner, med unntak for korn hvor negative avlingstrender gjør
at volumendringer ikke bidrar positivt til nettoinntekten.
Regjeringen legger opp til en fordelingsprofil med
grunnlag i prioriteringene som er omtalt i kapittel 6.1. Det er
lagt vekt på å legge til rette for økt produksjon ved å prioritere
produksjonsavhengig støtte og fjerne tak og begrensninger. Distriktsprofilen
er i stor grad opprettholdt, og det foreslås en viss omfordeling
fra mindre bruk til heltidsbruk. Videre prioriteres tiltak for å
forenkle virkemidlene.
Det er i dag flere vilkår for å være berettiget
til produksjonstilskudd, bl.a. må foretaket ha en avgiftspliktig
omsetning på minst 20 000 kroner. Omsetningen må ikke være tilknyttet
jordbruksvirksomhet. Kontroll av omsetningskravet krever en del
forvaltning og fungerer ikke som avskjæring mot næringsvirksomhet.
Omsetningskravet avvikles som grunnvilkår, og i stedet heves bunnfradraget
med 3 000 kroner, som en nedre avgrensing.
Det foreslås videre å flate ut all strukturprofil
i arealtilskuddene, slik også Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslo
for arealtilskudd til grovfôr i kravet. I husdyrtilskuddene slås
noen strukturtrapper sammen og øverste satsintervall heves. Beløpstaket
per foretak i tilskudd til husdyr avvikles.
For å øke melkeprodusentenes tilpasningsmuligheter
og bedre mulig utnyttelse av det lokale ressursgrunnlaget og kapitalen,
foreslås følgende endringer i kvoteordningen for melk:
å innføre ett felles
produksjonstak for alle melkeforetak på 1 200 000 liter
å avvikle særbestemmelsene for samdrifter
i forskrift om kvoteordningen for melk og i forskrift om produksjonstilskudd
å redusere kravet til andel kvote som må
bli solgt til staten fra 50 til 20 pst. av omsatt kvotemengde
å igangsette en utredning av konsekvensene
ved å gjøre produksjonsregionene større, med sikte på å innføre
større regioner i jordbruksavtalen 2015
endringene gjennomføres både for kumelk
og geitemelk, med unntak for regioninndelingen
målprisene på melk foreslås økt med 15
øre per liter, tilsvarende 230 mill. kroner
satsene i driftstilskuddet til melkeproduksjon økes
med 1 000 kroner
det innføres tilskudd for 50 kyr og oppover,
tilsvarende satsen for andre storfe
Det utbetales husdyrtilskudd
sau uavhengig av driftsform, inkl. utegangersau.
I husdyrtilskuddet reduseres antall satsintervaller til
2, og om lag 300 mill. kroner overføres til tilskudd til lammeslakt,
som økes med 370 mill. kroner, for å stimulere økt produksjon.
Bevilgningen til LUF reduseres med 50 mill. kroner.
Innvilgningsrammen fra fondet foreslås redusert med 51 mill. kroner,
inkl. rentestøtteordningen i 2015. I tillegg tilføres fondet 110,9
mill. kroner i 2014 av ledige midler på avtalen.
Det foreslås å spisse innretningen på fondet.
Oppsummert foreslår regjeringen følgende forenklinger
av virkemidlene:
De ti viktigste forenklingsforslagene
1. Felles kvotetak for
alle typer melkeforetak (samdrifter og enkeltbruk)
2. Avvikle det særskilte samdriftsregelverket
med antalls- og avstandskrav
3. Flate ut all strukturprofil i arealtilskuddene
4. Slå sammen satsintervaller i tilskudd
til husdyr
5. Innføre tilskudd for mer enn 50 kyr
på samme nivå som for andre storfe
6. Fjerne samdriftsregelverket i produksjonstilskuddsforskriften
7. Utbetale samme tilskudd til sau uavhengig
av driftsform (vanlig sau og utegangersau)
8. Igangsette arbeid med ny IKT-plattform
for produksjonstilskudd (eStil)
9. Redusere bevilgningen til spesielle
miljøtiltak i jordbruket med 70 mill. kroner, og innsnevre formålet
10. Avvikle omsetningskravet for å være
berettiget produksjonstilskudd og i stedet heve bunnfradraget
Tilskudd som foreslås avviklet i sin helhet
11. Avvikle tilskudd
til fruktlager og i stedet utbetale tilskuddet direkte til produsenter
av frukt, bær og grønnsaker
12. Avvikle tilskudd til tidligpensjonsordningen
for jordbrukere, men opprettholde den for dem som allerede er inne
i ordningen
13. Avvikle overføring til Sametingets
midler til næringsformål under LUF
14. Avvikle praktikantordningen
15. Avvikle tilskudd til kadaverhåndtering
16. Avvikle tilskudd ved tap i epleproduksjonen
forårsaket av rognebærmøll
17. Avvikle erstatning ved tap av sau på
beite
18. Fjerne tilskudd til prisnedskriving
av korn i pelsdyrfôr og erstatte det med administrative tollnedsettelser
som for fiskefôr (frihandelsnæring)
Andre forenklinger
19. Fjerne beløpstaket
i tilskudd til husdyr
20. Fjerne kvantumstaket for frukt og bær
i distriktstilskuddet
21. Fjerne beløpstaket for veksthusgrønnsaker
i distriktstilskuddet og redusere antall tilskuddssoner
22. Avvikle strukturdifferensiering for
melkeproduksjon i avløsertilskuddet
23. Avvikle forskrift om miljøplan og ivareta
nødvendige krav gjennom forskrift om produksjonstilskudd og Kvalitetssystemer
i landbruket
24. Redusere utviklingsmidlene til økologisk
jordbruk med 12 mill. kroner og fjerne soneinndelingen i tilskudd
til økologisk husdyrproduksjon
25. Overføre forvaltning av regionale midler
til bioenergi til nasjonalt nivå
26. Avvikle nasjonal grense for investeringstilskudd innenfor
BU-ordningen
27. Avvikle midler til Innovasjon Norge
under sentrale BU-midler
28. Avvikle lokal forvaltning av BU-midler
i Valdres og Nord-Gudbrandsdal
29. Forenkle tilskudd til veterinærreise
og delvis samordne med tilskudd til semin
Utredninger, med sikte på forenkling
30. Utrede konsekvensene
av å gjøre produksjonsregionene i kvoteordningen for melk større,
med sikte på å innføre større regioner i jordbruksavtalen 2015
31. Gjennomføre en helhetlig utredning
av miljøvirkemidlene under miljøprogrammene til jordbruksoppgjøret
2015 med sikte på målretting og forenklinger for miljø, næring og
forvaltning, redusere antall støtteordninger og øke formålseffektiviteten
ved virkemiddelbruken
32. Evaluere ordningene tilskudd til avløsning
ved sykdom m.m. og tilskudd til sykepenger, med sikte på forenkling
33. Revidere og forenkle forskrift om produksjonstilskudd
34. Utrede konsekvenser av å avvikle tilskudd
til reparasjon av vinterskadd eng og erstatning for tap av bifolk
Jordbruksoppgjøret dreier seg om budsjettmessige
endringer for budsjettåret 2015. Videre utarbeides det prognoser
for forbruket i 2014 på de enkelte ordninger med gjeldende satser
og regelverk. På bakgrunn av dette fremmes det nye bevilgningsforslag for
Stortinget som innebærer endringer og omdisponeringer innenfor gjeldende
budsjett i 2014 som tilpasser bevilgningene til det faktiske behov.
I den forbindelse legges det til grunn en omdisponering av tidligere
bevilgede, men ikke disponerte beløp (overførte beløp), som engangsbevilgninger
i inneværende budsjettår.
På de overførbare postene er det godkjent overført
59,9 mill. kroner fra 2013 til 2014, jf. tabell 8.1 i proposisjonen.
Forbruksprognoser utarbeides av Statens landbruksforvaltning
ut fra gjeldende satser for alle poster og underposter på kap. 1150
og kap. 4150. Det gir grunnlag for å tilpasse bevilgningene til
behovet. Forbruksprognosene på de overførbare postene med gjeldende
satser i 2014 viser et underforbruk på 90,8 mill. kroner, sammenlignet
med vedtatt budsjett for 2013, jf. tabell 8.2 i proposisjonen.
I forhold til de beløp som utbetales, er innsparingen
klart innenfor en normal prognoseusikkerhet.
Summen av udisponerte, overførte midler fra 2013
og prognoserte innsparinger i 2014, utgjør 150,7 mill. kroner, som
ligger til grunn for de foreslåtte omdisponeringer av budsjettet
for 2014.
I oppgjøret foreslås det en økning i kornprisene med
5 øre/kg fra 1. juli 2014. Samtidig er det lagt til grunn uendrede
råvarekostnader til kraftfôrproduksjon. Det forutsetter en økt prisnedskriving
til norsk korn på 5 øre/kg. For å unngå markedsforstyrrelser, og
bidra til at forutsetningene om råvarekostnad i kraftfôrproduksjonen
oppfylles, må den økte prisnedskrivingen av norsk korn gjennomføres
fra 1. juli 2014. Det innebærer at bevilgningen på post 73.19 må
styrkes med 34,8 mill. kroner i 2014. Dette finansieres gjennom
omdisponering av bevilgninger, jf. tabell 8.3 i proposisjonen.
Det foreslås videre at arbeidet med eStil finansieres
med en avsetning på 5 mill. kroner av ledige midler i 2014, på post
1. Det resterende beløp på 110,9 mill. kroner bevilges som en styrking
av kapitalen i Landbrukets utviklingsfond, post 50.11.
De budsjettmessige konsekvenser i 2015 av dette jordbruksoppgjøret
vil bli fremmet for Stortinget i Landbruks- og matdepartementets
Prop. 1 S (2014–2015), jf. forslag til vedtak II. I tabeller i proposisjonens
kapittel 8 vises de justerte bevilgningsbehov som følge av endringene
som foreslås i dette jordbruksoppgjøret. Endringer som skyldes konsekvensjusteringer
eller justerte volumprognoser på overslagsbevilgningene, er ikke
innarbeidet.