Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet
inngikk 4. mars 2014 ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende
arbeidsliv (IA-avtale) for perioden 4. mars 2014 til 31. desember
2018. En partssammensatt arbeidsgruppe som ble nedsatt i forbindelse
med forhandlingene om ny IA-avtale, har foreslått endringer i dagens
regler for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Dagens regler
ble strammet inn som en følge av reforhandling av IA-avtalen i 2010.
Evaluering av endringene som ble innført i 2011, har imidlertid
vist at det nye oppfølgingsregimet ikke er tilstrekkelig treffsikkert,
og at det er unødvendig byråkratisk.
Det foreslås derfor i proposisjonen endringer
i arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens regler om oppfølging av
sykmeldte. Endringene innebærer en forenkling av regelverket, og
betyr i stor grad at rettstilstanden bringes tilbake til slik den
var før endringene i 2011. Formålet med forslagene er å gjøre sykefraværsarbeidet
enklere for virksomhetene og å målrette innsatsen mot de sykmeldte
som har et særlig behov for tett oppfølging, slik at oppfølgingsarbeidet
i større grad oppleves som relevant og meningsfylt. Samtidig ønsker
man å beholde grunnprinsippene i regelverket om tidlig innsats fra arbeidsgiver
og fortløpende dialog mellom relevante aktører for å redusere sykefravær
og forhindre langvarige sykefraværsløp.
Konkret foreslås det i proposisjonen å oppheve arbeidsgivers
rapporteringsplikt til Arbeids- og velferdsetaten etter ni ukers
sykefravær. Likeledes foreslås det å oppheve det omfattende sanksjonsregimet
i regi av Arbeids- og velferdsetaten som ble etablert gjennom endringene
i 2011. Hovedfokuset i oppfølgingen bør være på samhandlingen mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass, og ikke
på skjemaer og sanksjoner. Systemet skal i større grad bygge på
tillit til at virksomhetene ønsker å følge opp sine sykmeldte arbeidstakere,
og at arbeidstakerne, sykemelderne og myndighetene bidrar i dette
arbeidet. Nødvendig tilsyn vil derfor i stedet, og på vanlig vis,
ivaretas av ordinære tilsynsmyndigheter gjennom de alminnelige tilsynsbestemmelsene
i arbeidsmiljøloven og helsepersonellovgivningen. Videre foreslås
det å gjeninnføre utgangspunktet om at virksomhetenes dialogmøte
skal være forbeholdt situasjoner hvor arbeidstaker er helt sykmeldt. Bare
dersom arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder ser et konkret
behov for det, skal dialogmøte måtte avholdes når sykmeldingen er gradert.
I tillegg foreslås det å korrigere reglene om hvem som skal delta
på dialogmøtet. Det foreslås å tydeliggjøre i loven at møtet i utgangspunktet
skal være en arena for arbeidsgiver og arbeidstaker, og at andre
aktører, som sykmelder eller bedriftshelsetjeneste, bare skal delta
når partene mener det er særlig behov for det.
Forslagene om forenkling og mindre byråkrati
i oppfølgingen av sykmeldte arbeidstakere innebærer at det vil bli
frigjort ressurser både på arbeidsplassene og i Arbeids- og velferdsetaten. Det
er et ønske at ressursene i stedet settes inn i en tidlig og konstruktiv
dialog om relevante sykefraværstiltak mellom arbeidsgiverne og de sykmeldte,
og at Arbeids- og velferdsetaten og sykemelderne i enda større grad
kan bidra med støtte og veiledning der det er nødvendig. Man har
tillit til at aktørene fortsatt vil holde oppe «trykket» i sykefraværsarbeidet,
slik IA-avtalen legger opp til.
Når det gjelder bakgrunnen for forslagene vises det
til proposisjonens kapittel 2 der dette er nærmere redegjort for.
Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens
regler ble sendt på høring med frist 1. april 2014.
Når det gjelder høringsforslagene, uttalelsene, samt
departementets vurderinger og forslag vises det til de enkelte kapitlene
i proposisjonen der dette er detaljert redegjort for.
Når det gjelder merknadene til de enkelte lovforslagene,
vises det spesielt til § 25-3 der departementet gjør oppmerksom
på at det allerede ligger et forslag i Stortinget om å gjøre endringer i
folketrygdloven § 25-3 femte ledd, jf. Prop. 48 L (2013–2014) om
endringer i folketrygdloven og i skattelovgivningen mv. (tilpasning
til a-ordningen). Dette forslaget innebærer at § 25-3 femte ledd
skilles ut og plasseres som en ny § 25-3 a, med ikrafttredelse straks.
Forutsatt at Stortinget fatter vedtak i samsvar med Innst. 193 L
(2013–2014) før proposisjonen her behandles, innebærer departementets
forslag at det er den nye bestemmelsen i folketrygdloven § 25-3
a som må oppheves. Innst. 193 L (2013–2014) ble behandlet i Stortinget
første gang 3. juni 2014 og andre gangs behandling var 10. juni
2014.
Arbeidsgivere vil ha reduserte økonomiske og administrative
kostnader ved at det kan utarbeides noe færre oppfølgingsplaner
og avholdes færre dialogmøter i regi av arbeidsgiver, at de ikke
vil være pliktige til å innkalle bedriftshelsetjenesten til «dialogmøte
1», at de ikke lenger skal sende inn rapport om oppfølging til Arbeids-
og velferdsetaten ved ni ukers sykefravær, at de ikke rutinemessig
ilegges sanksjoner ved brudd på regelverket etter arbeidsmiljøloven
og at de ikke lenger vil bli ilagt sanksjoner for brudd på pliktene
knyttet til «dialogmøte 2» etter folketrygdloven. Arbeidsgivere
får med dette frigjort ressurser som kan brukes til målrettet og
tettere oppfølging av sykmeldte arbeidstakere.
Sykmeldere vil delta i færre «dialogmøte 1»,
ved at sykmelders deltakelse nå forbeholdes de tilfeller hvor arbeidsgiver
og arbeidstaker konkret ser behov for at sykmelder deltar og at
det vil bli avholdt færre dialogmøter i regi av arbeidsgiver. Sykmeldere
vil heller ikke lenger rutinemessig ilegges sanksjoner ved manglende
deltakelse i dialogmøter, eller ilegges sanksjon ved manglende gjennomføring
av obligatorisk kurs i sykmeldingsarbeidet. For sykmelder blir det
i tillegg noe mindre administrasjon, ved at de ikke lenger vil bli
spurt om å dokumentere eventuelt fravær i dialogmøter.
Økt fokus på tidligere oppfølging fra Nav-kontorene
vil ha ressursmessige konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten.
Det er vanskelig å anslå dette, men det antas at det vil bli gjennomført
flere «dialogmøte 2» og flere arbeidsevnevurderinger i sykmeldingsperioden.
Videre vil det være behov for noe IKT-utvikling. Det legges også
til grunn at en konsekvens av tidligere innsats vil være at bruken
av tiltaket «Raskere tilbake» og andre arbeidsrettede tiltak vil
øke. På den annen side vil det være en administrativ innsparing
som følge av at rapporterings- og sanksjonssystemet etter forslaget
avvikles. Det legges til grunn at forslagene samlet sett ikke skal
medføre behov for økte bevilgninger til Arbeids- og velferdsetaten.