I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i påvente av varslet nytt
regelverk, sørge for umiddelbar stans i utsendelser av lengeværende
asylbarn som har vært her i tre år eller mer, og deres familier.
Sakene stilles i bero, og det gis utsatt iverksettelse.»
Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Stine Renate Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga Pedersen
og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Frank J. Jenssen, Mudassar Kapur, Bjørn
Lødemel og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Mazyar Keshvari og
lederen Helge André Njåstad, fra Kristelig Folkeparti, Geir S. Toskedal, fra
Senterpartiet, Heidi Greni, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til
Representantforslag 33 S (2013–2014) fra representantene Audun Lysbakken
og Karin Andersen om umiddelbar stans av utsendelser av lengeværende
asylbarn i påvente av nytt regelverk. Forslagsstillerne mener regjeringen må
sikre at barn som kan få oppholdstillatelse etter nytt regelverk
ikke sendes ut av Norge, og ber regjeringen stille i bero saker
med barn som har vært lenger enn tre år i Norge. Forslagsstillerne mener
dette er nødvendig for å hindre at barn som kan få oppholdstillatelse
etter nytt regelverk sendes ut av Norge, og viser til at dette ble
gjort i 2006 i påvente av nytt regelverk.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti hvor partiene er enige om en varig ordning
som sikrer en sterkere vektlegging av barns situasjon samt en midlertidig
ordning for lengeværende asylbarn.
Flertallet viser til svar fra
statsråden, jf. vedlagte brev av 2. april 2014, om at det er for
tidlig å si hvem som vil bli omfattet av de foreslåtte forskriftsendringene,
og at hver sak vil bli behandlet individuelt. Statsråden peker videre
på at å stille i bero alle saker med barn som har vært lenger enn
tre år i landet, vil skape falske forhåpninger for mange familier
som ikke vil få bli i landet etter de nye reglene. Flertallet er
enig med statsråden i at det er svært viktig at forskriftsendringer
som berører lengeværende asylbarn, skal ferdigstilles og ikraftsettes
så raskt det er praktisk mulig. Flertallet merker
seg at statsråden skriver i sitt presiseringsbrev av 10. april 2014
at han tar sikte på at forskriftsendringene sendes ut på høring
om kort tid. Flertallet viser for øvrig til at Justis-
og beredskapsdepartementet 11. april 2014 sendte på høring Høring
– endring i utlendingsforskriften (engangsløsning for lengeværende
barn).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartietog Sosialistisk Venstreparti viser
til Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt og sine partiers respektive merknader
i saken, og understreker at de hensynene som blir drøftet de,r må
ivaretas.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at det er flere barnefamilier som har fått en berettiget
forventning om å få bli i Norge siden de oppfyller vilkårene for
engangsløsningen. Justis- og beredskapsministeren har til og med
gitt et antall på hvor mange som omfattes av ordningen. Forslaget
til «engangsløsningen» ble sendt på høring 11. april 2014. I høringsbrevet
går det fram at Justis- og beredskapsdepartementet har regnet ut
at «engangsløsningen» vil omfatte rundt 130 barn – eller totalt
315 personer med foreldre og småsøsken. I avtalen og gjennomføringspunktene
for utlendingsfeltet mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti
og Venstre som kom 28. februar 2014, er det skissert både hva som
skal til for å omfattes av den midlertidige engangsløsningen og
den foreslåtte varige forskriftsløsningen. Dette medlem etterlyser
at også forslaget om den varige forskriftsendringen blir sendt på
høring, slik at den uavklarte situasjonen for mange ikke forlenges. Det
er klart at barnefamiliene som ser at de oppfyller vilkårene i forslagene
,har fått en forventning om å få bli i Norge. Dette medlem understreker
at det er avgjørende at forslagene om en engangsløsning og en varig
løsning ferdigstilles raskt for å unngå en situasjon der barnefamilier
som kan få oppholdstillatelse med det nye regelverket, nå blir tvangsutsendt
før det nye regelverket er på plass.
Dette medlem vil også påpeke
at flere av de avgrensningene som er foretatt i høringsbrevet om
engangsløsningen, som at barna må komme fra et land som Norge har
returavtale med og at søknaden må være registrert før returavtalen trådte
i kraft, er forhold som verken barna eller foreldrene selv kan påvirke.
Det er norske myndigheter som må inngå returavtaler med ulike land.
Dette innebærer at barnefamilier i nøyaktig helt lik situasjon,
men fra ulike land der vi har/ikke har returavtale, blir behandlet
helt ulikt. Dette medlem mener dette innebærer en
institusjonalisering av forskjellsbehandling ut fra forhold verken
barna eller foreldrene er herre over.
Dette medlem viser til at Utlendingsdirektoratet
og Utlendingsnemnda i 2006 ble instruert om å stille saker med barn
som hadde vært i Norge i tre år eller mer, i bero, i påvente av
forskriftsarbeid. Bakgrunn for instruksen var at departementet arbeidet
med en endring av utlendingsforskriften, som innebar at barns tilknytning
til Norge opparbeidet gjennom lang botid skal tillegges særlig vekt
i helhetsvurderingen etter utlendingsloven § 8 annet ledd.
Dette medlem viser for øvrig
til forslaget og innstiller på at forslaget blir vedtatt. På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i påvente av varslet nytt
regelverk, sørge for umiddelbar stans i utsendelser av lengeværende
asylbarn som har vært her i tre år eller mer, og deres familier.
Sakene stilles i bero, og det gis utsatt iverksettelse.»
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen, i påvente av varslet nytt
regelverk, sørge for umiddelbar stans i utsendelser av lengeværende
asylbarn som har vært her i tre år eller mer, og deres familier.
Sakene stilles i bero, og det gis utsatt iverksettelse.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:33 S (2013–2014) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om
umiddelbar stans av utsendelser av lengeværende asylbarn i påvente
av nytt regelverk – vedlegges protokollen.
Jeg viser til komiteens oversendelse hit av 19. mars
2014, hvor det bes om min vurdering av et forslag fra stortingsrepresentantene
Audun Lysbakken og Karin Andersen om berostillelse av saker i påvente
av nytt regelverk for lengeværende barn.
La meg først understreke at jeg ikke er enig
med forslagsstillerne i at mange barnefamilier nå har fått en berettiget forventning om at de kan få
opphold i Norge som følge av de to varslede forskriftsendringene
vedrørende lengeværende barn, jf. samarbeidsavtalen mellom Venstre, Kristelig
Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre om utlendingsfeltet. Engangsløsningen
for lengeværende barn er ment å være et konkret svar på en konkret
utfordring, gjennomført som et engangstilfelle. Ordningen vil omfatte
familier som fyller bestemte, nærmere fastsatte vilkår.
Heller ikke den varige ordningen for lengeværende
barn er ment å omfatte alle barnefamilier med en viss oppholdstid
i Norge; hvorvidt opphold skal gis må vurderes konkret i hver enkelt
sak og i henhold til de oppstilte vilkårene. Det er derfor ikke
riktig som forslagsstillerne hevder at barnefamilier som har oppholdt
seg i landet i tre år eller mer har en berettiget forventning om
å få bli i Norge, til tross for tidligere avslag.
Jeg vil også minne om de klare utgangspunktene:
Et avslag på søknad om opphold i Norge innebærer en plikt for den
eller de det gjelder til å returnere til hjemlandet. Dersom en utlending uten
lovlig opphold i Norge til tross for utreiseplikten velger å bli
værende i landet, kan politiet uttransportere vedkommende med tvang.
Dette gjelder både voksne og mindreårige. Videre er norske utlendingsmyndigheter
forpliktet til å forholde seg til det til enhver tid gjeldende regelverk.
Det er for tidlig nå å si noe om hvem som konkret vil
bli omfattet av de foreslåtte forskriftsendringene for lengeværende
barn. Hver enkelt sak behandles individuelt.
Jeg merker meg at forslagsstillerne mener at
en instruks om berostilling bør gjelde alle barnefamilier
med tre års oppholdstid i Norge. Det vil skape falske forhåpninger
for lengeværende barn og deres familier i Norge når resultatet kan
bli at de likevel må forlate landet.
Det er imidlertid svært viktig at forskriftsendringene
trer i kraft raskt. Saken er til høring og de nye forskriftsendringene
skal ferdigstilles og ikraftsettes så raskt det praktisk lar seg
gjennomføre.
Jeg viser til mitt brev av 2. april 2014, hvor
jeg gir min vurdering av representantforslaget om umiddelbar stans
av utsendelser av lengeværende asylbarn. Jeg ønsker å presisere
en formulering som kan misforstås.
Brevets siste setning lyder:
«Saken er til høring og de nye forskriftsendringene
skal ferdigstilles og ikraftsettes så raskt det praktisk lar seg
gjennomføre».
Jeg vil understreke at saken ikke ennå er sendt
på alminnelig, offentlig høring, slik formuleringen kan forstås.
Jeg tar imidlertid sikte på slik høring skal finne sted om kort
tid.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 15. mai 2014
Helge André Njåstad
|
Geir S. Toskedal
|
leder
|
ordfører
|