Justis- og beredskapsdepartementet legger i proposisjonen
frem forslag til endringer i tinglysingsloven og enkelte andre lover.
Formålet med endringsforslagene er å tilrettelegge for elektronisk
tinglysing. Lovforslaget har sin bakgrunn i arbeidsgrupperapporten
Elektronisk tinglysing – forslag til endringer i tinglysingsloven mv.
for å tilrettelegge for elektronisk tinglysing.
Basert på klare føringer i mandatet har arbeidsgruppen
ikke drøftet nærmere hvorvidt det bør legges til rette for elektronisk
tinglysing. Høringsinstansene har av denne grunn heller ikke direkte
kommentert dette spørsmålet, men har likevel stilt seg positive
til at man går over fra papirbasert til elektronisk tinglysing.
Departementet ser ingen tungtveiende grunner for at det ikke skal
tilrettelegges for elektronisk tinglysing, og foreslår derfor at
det åpnes for elektronisk tinglysing i tillegg til papirbasert tinglysing.
I dag foregår papirbasert tinglysing ved at
det originale dokumentet sendes inn til tinglysingsmyndigheten (Statens
kartverk) sammen med en kopi (gjenpart) av dette. Alle innkomne
dokumenter blir manuelt journalført ved mottak. Det foretas så en
kontroll av dokumentene, og de dokumentene som kan tinglyses, blir
registrert inn i systemet med en merknad om at innføringen ikke
er konferert («dagbokført»). Prioritet gis fra registreringsdagen.
I de aller fleste sakene vil dette være den dagen dokumentet kom
inn, og registreringsdato vil tilsvare journaldato. Dokumenter som
åpenbart ikke kan tinglyses, blir returnert til avsenderen uten
registrering, og de får da heller ikke prioritet. Originaldokumentet
anses ikke tinglyst før det blir konferert (endelig godkjent for
tinglysing). Konferering innebærer en annenhåndsbehandling hvor
det foretas en ny dokument- og føringskontroll. Passerer dokumentet
denne kontrollen, blir det påført en attest om tinglysing. Tinglysingskopien
arkiveres hos tinglysingsmyndighetene, mens originalen sendes tilbake
til vedkommende som har sendt dokumentet til tinglysing. Prosessen
med å få et dokument tinglyst tar normalt fire dager.
Ny teknologi gjør det mulig å forenkle denne prosessen.
Etter forslagene i proposisjonen ser man for seg at kommunikasjonen
mellom brukeren og tinglysingsmyndigheten skjer elektronisk, og
at kontrollen hos tinglysingsmyndigheten helt eller delvis automatiseres.
Dette vil medføre at prosessen med å tinglyse et dokument blir betydelig
mindre tids- og kostnadskrevende.
Ved elektronisk tinglysing vil kommunikasjonen
av tinglysingsdata skje både direkte mellom de profesjonelle brukernes fagsystemløsninger,
og gjennom en brukerportal. De tekniske løsningene er utelukkende
av datateknisk karakter, og er ikke utredet av arbeidsgruppen eller
vurdert i proposisjonen her.
Uavhengig av om man bruker et fagsystem eller tinglysingens
brukerportal, vil informasjonen i dokumentet tilrettelegges i en
strukturert form som gjør at all eller store deler av dataene kan kontrolleres
automatisk og deretter registreres direkte inn i tinglysingssystemet.
I en del tilfeller vil dokumentet inneholde fritekst som vil kreve manuell
saksbehandling. Det kan da holdes av prioritet ved at dokumentet
registreres i tinglysingssystemet med en merknad om at registreringen
ikke er endelig. I tilfeller hvor dokumentet oppfyller vilkårene
for tinglysing og kan kontrolleres helautomatisk, vil dokumentet umiddelbart
registreres endelig i grunnboken med prioritet fra klokkeslettet
det kom inn.
Bruk av tekniske innretninger for tinglysing
aktualiserer risikospørsmål knyttet til de tekniske løsningene og
bruk av elektronisk signatur. Selv om det aktualiserer seg nye risikoaspekter
ved elektronisk tinglysing, mener departementet disse ikke øker
den generelle risikoen sammenlignet med dagens system med konvensjonelle underskrifter
og ordinær postforsendelse.
Risikoutfordringer knyttet til elektronisk tinglysing
henger sammen med hvilket sikkerhetsnivå som gjelder for elektronisk kommunikasjon
av tinglysingsdata. Departementet foreslår ikke bestemte krav til
sikkerhetsnivå, men mener dette er et viktig spørsmål som må utredes
grundig i forbindelse med de forskriftsendringer som må til for
å følge opp forslagene i proposisjonen.
Et elektronisk dokument må utformes på en standardisert
måte for at tinglysingen skal kunne behandle dokumentet automatisk.
Det må derfor stilles krav om standardiserte nettskjema for alle dokumenter
som skal tinglyses elektronisk. I proposisjonen foreslås det en
hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om standardisert nettskjema
ved elektronisk tinglysing. Ved papirbasert tinglysing vil dagens
ordning for innsending av dokumenter kunne videreføres.
For å tilrettelegge for en automatisering av
tinglysingen foreslås det at alle som tinglyser et dokument, skal
gis en bekreftet utskrift av grunnboken som viser det som tidligere
er registrert på registerenheten. En slik bekreftet utskrift av
grunnboken kommer i stedet for en panteattest etter gjeldende rett.
Tinglysingsattesten videreføres som et skjæringstidspunkt for når
et dokument er tinglyst i rettslig forstand, men etter forslaget
behøver tinglysingsattesten ikke lenger gis på det tinglyste dokumentet.
I proposisjonen foreslås det videre å fjerne kravet
om dagbokføring fra tinglysingsloven. Fordi ikke alle elektroniske
dokumenter vil kunne behandles fullt ut automatisk, og fordi papirtinglysing
skal fungere side om side med elektronisk tinglysing, foreslås det
en mulighet for å registrere et dokument foreløpig og på den måten
holde av prioritet for dokumentet.
Dokumentavgift påløper ved tinglysing av et
dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, og det kan derfor
i enkelte tilfeller være behov for dispensasjon fra dokumentavgiftsregelverket
for at retting av feil i et tinglyst skjøte kan skje uten at det
utløses et nytt krav om dokumentavgift. Dette gjelder særlig ved
overgangen til elektronisk kommunikasjon av tinglysingsdata hvor
man kan oppleve en økt fare for feil i et dokument som er sendt
til tinglysingsmyndigheten. Etter forslaget skal departementet fastsette
forskrift om retting av et hjemmelsdokument og betaling av tinglysingsgebyr
for slik retting. Grensene for rettingsadgangen må fastlegges etter
en grundig utredning av spørsmålet. Innholdet i den etablerte læren om
inkuriepåtegning vil være en naturlig kjerne i denne grensegangen,
men forskriftshjemmelen er ikke avgrenset til en kodifisering av
praksisen om inkuriepåtegning.
Departementet finner ikke grunn til å begrense adgangen
til elektronisk tinglysing til enkelte aktører. Etter departementets
syn bør alle ha adgang til å tinglyse elektronisk, slik som i dag
ved alminnelig papirbasert tinglysing. Tilgjengeligheten for alle
vil imidlertid bero på de til enhver tid tekniske løsninger og tilretteleggelser.
I proposisjonen foreslås det å innføre klokkeslettprioritet,
slik at et tinglyst dokument får prioritet fra det tidspunktet dokumentet
er registrert, i stedet for fra dagen for dagbokføringen av dokumentet.
Klokkeslettprioritet er et fremskritt sammenlignet med dagbokføringsprioritet,
og klokkeslettprioritet bør derfor velges når det ved elektronisk
tinglysing blir praktisk mulig å gi prioritet fra tidspunktet for
mottagelse av dokumentet hos tinglysingsmyndigheten.
Ved at det i proposisjonen åpnes for et kombinert system
hvor både elektroniske dokumenter og papirdokumenter kan tinglyses,
må man sørge for at prioriteten for papirdokumenter ikke blir avhengig
av tilfeldigheter, som for eksempel i hvilken rekkefølge de forskjellige
dokumentene i dagens post registreres. Departementet foreslår derfor
at det i forskrift skal fastsettes et klokkeslett for når et dokument
som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes som regisetret. Det
er hensiktsmessig at dette klokkeslettet fastsettes i forskrift
fordi klokkeslettet blant annet må tilpasses Kartverkets åpningstider
og arbeidsrutiner og tidspunktet for mottak av dagens post hos Kartverket.
Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det
må gjelde et tosporet system for tinglysing slik at man ikke opplever
problemer og rettighetstap som følge av en overgang til elektronisk
tinglysing. En overgang til elektronisk tinglysing er en omfattende
prosess som nødvendiggjør en rekke juridiske og tekniske utredninger
og tilpasninger. Før alle forutsetninger for elektronisk tinglysing
er på plass, og systemet er utprøvd og kvalitetssikret, bør det
etter departementets oppfatning fortsatt være adgang til papirbasert
tinglysing.
En overgang til elektronisk tinglysing vil medføre
betydelige samfunnsmessige besparelser. Forslagene i proposisjonen
her vil innebære økonomiske og administrative besparelser for både
tinglysingsmyndigheten og brukerne av tinglysingen. Besparelsene
vil oppnås på flere nivåer. Brukerne av tinglysingen vil oppnå besparelser
i forbindelse med selve innsendelsen av dokumentet, og man vil spare
tid sammenlignet med manuell saksbehandling. Saksbehandlingen vil
også bli mer rasjonell og effektiv hos tinglysingsmyndigheten. Kortere
saksbehandlingstid hos tinglysingsmyndigheten vil også kunne medføre
at brukeren sparer penger ved at tidsrommet for mellomfinansiering
blir kortere. De samfunnsmessige gevinstene ved å gå over til elektronisk
tinglysing må antas å være betydelige. Det vil imidlertid være kostnader
knyttet til utvikling av de nødvendige datatekniske løsninger som
følge av overgangen til elektronisk tinglysing. I proposisjonens
kapittel 13 redegjøres det nærmere for de økonomiske og administrative
konsekvensene av lovforslagene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lene Vågslid,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og
Anders B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf
Leirstein, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra
Senterpartiet, Geir Inge Lien, viser til Prop. 53 L (2013–2014)
og slutter seg til de foreslåtte lovendringene.
Komiteen mener at rask og korrekt
tinglysing er grunnleggende i ethvert velfungerende samfunn. At
rettssubjekter kan få rettsvern for sine disposisjoner, er sentralt
for folks økonomiske trygghet, samt nødvendig for å ha et velfungerende
finansmarked. Rettsvern for disposisjoner som er av en slik karakter
at de faller innenfor tinglysingslovens område, vil danne en viktig basis
for samfunnsutviklingen også i fremtiden.
Komiteen viser til at Norge over
lang tid har bygd opp et system som gjør at borgernes tillit til grunnboken
er stor. Dette er en tradisjon komiteen anser det
viktig å videreføre.
Komiteen vil understreke viktigheten
av reformen om elektronisk tinglysing, en reform som vil være brukervennlig,
ressursbesparende og fremtidsrettet. Det har over flere år vært
gjennomført prøveprosjektet, for å kunne implementere dette systemet.
Komiteen vil bemerke at det at
man nå går over til å åpne for elektronisk tinglysing, er en konsekvens
av samfunnsutviklingen. Det at parter kan etablere rettsvern for
sine disposisjoner elektronisk, ved en effektiv og trygg kommunikasjon
med myndighetene, er positivt og fremtidsrettet.
Komiteen registrerer at mye arbeid
gjenstår før elektronisk tinglysing kan implementeres som et permanent
system. Som det følger av proposisjonen, gjenstår det mye nødvendig
forskriftsarbeid. Komiteen vil peke på viktigheten
av at man etablerer tilstrekkelig sikre ordninger for elektroniske
signaturer og at man sørger for å velge løsninger som er basert
på en sikker og fremtidsrettet teknologi.
Komiteen finner grunn til å bemerke
at påregnelig effektiviseringsgevinst ikke må gå på bekostning av
brukernes sikkerhet og grunnbokens troverdighet.
Komiteen mener det er viktig
at det også i fremtiden legges opp til at man har et tosporet system,
ved at det blir gitt anledning til fortsatt å få tinglyst på den
tradisjonelle måten ved å levere inn dokumenter på papir. Tilgjengeligheten og
brukervennligheten skal være det styrende for denne viktige institusjonen,
hvilket også bidrar til å styrke grunnbokas troverdighet. Men det
er liten tvil om at elektronisk tinglysing forholdsvis raskt vil
representere overvekten av tinglyste rettsstiftelser.
Komiteen vil peke på det gode
arbeidet Statens kartverk har gjort etter å ha blitt sentral tinglysingsmyndighet.
De har gjennom fremtidsrettede prøveprosjekter brakt tinglysingsinstituttet videre,
samtidig som de har opprettholdt en høy faglig standard. Dette tilsier
også at man i fremtiden kan bli tillagt store nasjonale oppgaver.
Komiteen mener lovendringene,
slik de er skissert, legger riktige føringer for det videre arbeidet,
i en viktig og nødvendig reform.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i tinglysingsloven mv. (elektronisk tinglysing)
I
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres følgende
endringer:
§ 4 skal lyde:
Registerføreren skal føre et tinglysingsregister for
fast eiendom, grunnboken.
Grunnboken kan føres som et elektronisk register.
§ 4 a oppheves.
§ 5 skal lyde:
Tinglysing foregår ved at dokumentet registreres i
grunnboken.
§ 6 skal lyde:
Den som forlanger noe tinglyst, skal sende dokumentet
til tinglysingsmyndigheten. Dokumentet kan sendes elektronisk i
den form og med den fremgangsmåte som er bestemt av departementet.
Skriftlighetskrav i lov eller avtale er ikke til hinder for slik
elektronisk innsending. Ved elektronisk innsending av et dokument
skal det benyttes en betryggende metode som autentiserer innsenderen
og sikrer meldingens integritet. Departementet fastsetter ved forskrift
hvilke krav som gjelder for elektronisk kommunikasjon ved tinglysing,
herunder regler om signering, vitnepåtegning, autentisering, integritet,
bruk av elektronisk sertifikat og konfidensialitet og regler som
stiller krav til produkter, tjenester og standarder som er nødvendige
for slik kommunikasjon, og regler om erstatningsansvar for sertifikatutsteder.
Departementet kan i forskrift fastsette krav om innlevering
av gjenpart av dokumentet som skal tinglyses, at gjenparten skal
være bekreftet, hvem som kan gi slik bekreftelse og hvordan gjenparten
skal oppbevares.
§ 7 skal lyde:
Et dokument som kreves tinglyst, skal registreres når det
kommer inn. Departementet fastsetter i forskrift et klokkeslett
for når et dokument som ikke er sendt inn elektronisk, skal regnes
som registrert etter loven her. Frem til det er avgjort at vilkårene
for registrering er oppfylt, skal det fremgå at registreringen ikke
er endelig.
Er det åpenbart at dokumentet ikke kan
tinglyses, kan det uten at det registreres, returneres
til den som har krevd tinglysing. Han skal samtidig gjøres kjent med
hvorfor dokumentet ikke kan tinglyses, og med at det ikke er registrert. Likeså
skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli registrert dersom
dette kreves. Framsettes slikt krav, registreres dokumentet fra
det tidspunktet kravet kommer inn, jfr. første ledd.
Foreligger vilkårene for tinglysing, skal dokumentet registreres
endelig i vedkommende tinglysingsregister innen to uker
etter registreringstidspunktet.
Foreligger ikke vilkårene, skal dokumentet nektes tinglyst.
Avgjørelsen treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter
og bevis som foreligger. Når registerføreren finner grunn til det, kan
han selv innhente opplysninger.
Departementet kan bestemme at opplysninger eller attester
som det finner nødvendig av hensyn til registerførerens kontroll,
skal gis på fastsatt måte. Departementet kan også gi forskrift
om gjenpart av hjelpedokument.
§ 9 første ledd skal lyde:
Blir et dokument nektet tinglyst, gjøres anmerkning om
det i grunnboken. Den som har forlangt tinglysingen,
skal straks underrettes om nektelsen og grunnen
til den samt om adgangen til anke og fristen for det. Underretningen
sendes elektronisk til avsenderens oppgitte elektroniske adresse,
eller i rekommandert brev til avsenderens postadresse dersom saken
er innkommet på papir. Er det andre som saken direkte gjelder, skal
slik underretning samtidig gis til dem.
§ 10 a første ledd skal lyde:
Erklæres anke over at et dokument er nektet tinglyst etter
utløpet av fristen etter § 10 første ledd første punktum,
kan anken ikke tas til følge dersom dette kan medføre
tap for noen som i god tro har fått registrert et
dokument etter at det dokument som ble nektet tinglyst, var registeret.
§ 10 a annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Er det senere registrerte dokument en
pantobligasjon som følger reglene for omsetningsgjeldsbrev, kan
en anke heller ikke tas til følge dersom dette kan medføre tap for
noen som i god tro har ervervet obligasjonen etter utløpet av fristen
i § 10 første ledd første punktum. Innehaveren av en slik pantobligasjon som
er registrert etter det dokument som anken gjelder,
plikter etter pålegg av registerføreren å innlevere obligasjonen
til påtegning om anken eller til oppbevaring under saken.
§ 11 skal lyde:
For ethvert dokument som er tinglyst,
gir registerføreren attest om tinglysingen og en bekreftet
utskrift av grunnboken for vedkommende registerenhet.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hva
attestene skal inneholde av anmerkninger og på hvilken måte de skal
gis.
Departementet kan gi forskrift om melding til
rettighetshaveren når det blir tinglyst rettsstiftelser eller sletting
av et dokument på registerenheten.
§ 12 skal lyde:
Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument
bare registreres i grunnboken når det går ut på
å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en
rett som har til gjenstand en fast eiendom.
§ 13 skal lyde:
Gir dokumentet uttrykk for en rettshandel, kan det ikke registreres i
grunnboken uten at utstederen har grunnbokshjemmel eller samtykke
av hjemmelshaveren.
Et tvangssalgsskjøte kan ikke registreres dersom hjemmelshaveren
på det tidspunkt avgjørelsen om tvangssalg ble registrert, ikke
var saksøkt under tvangssalget eller var varslet om salget etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 11-8 første ledd. Erklæring om overføring
til panthaver etter konkursloven § 117c kan bare registreres dersom
konkursskyldneren var hjemmelshaver på det tidspunkt konkursåpningen
ble registrert.
Et skifteskjøte kan ikke registreres dersom
den hvis midler skiftes, mangler grunnbokshjemmel.
Når det ikke er bestemt ved lov, kan en dom ikke registreres, medmindre
den er bindende for en som har grunnbokshjemmel.
Dokumenter vedrørende rettshandler som krever samtykke
eller tingrettens tillatelse etter ekteskapsloven, kan bare registreres når
samtykke eller endelig tillatelse foreligger.
Et dokument som gjelder sameiernes felles rettigheter og
plikter i et eierseksjonssameie, kan registreres i
grunnboken hvis det er underskrevet i samsvar med eierseksjonsloven
§ 43 første ledd eller av hjemmelshaverne til alle seksjonene.
§ 15 annet ledd skal lyde:
Er en leierett til en del av eiendommen registrert i
grunnboken og den grunn som leieretten omfatter, i medhold av bestemmelser
som departementet gir, behandles som en særskilt eiendom og har
eget blad i grunnboken, regnes den som har grunnbokshjemmel til
leieretten også for å ha grunnbokshjemmel som eier av bygninger
på den leiede grunn.
§ 17 første punktum skal lyde:
Skal et skjøte eller pantedokument som ikke er utstedt
av offentlig myndighet, kunne registreres i grunnboken,
må underskriften være bekreftet i samsvar med forskrifter gitt av
departementet.
§ 18 første ledd skal lyde:
Dersom registerføreren blir oppmerksom på
at en innføring i grunnboken er uriktig, eller at det på annen måte
er gjort feil, skal han rette feilen. Har noen på
grunn av feilen fått uriktig opplysning, skal
registerføreren så vidt det er mulig gi ham underretning om rettelsen
i rekommandert brev eller på annen betryggende måte.
§ 18 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette forskrift om retting av
et dokument som overfører hjemmelen til fast eiendom, og om betaling
av tinglysingsgebyr for slik retting. Første ledd annet punktum
gjelder tilsvarende.
§ 18 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 20 skal lyde:
Når et dokument er registrert, går det rettserverv som
dokumentet gir uttrykk for, i kollisjonstilfelle foran rettserverv som
ikke er registrert samtidig eller tidligere.
Rettserverv som er registrert
samtidig, er likestillet.
Utleggs- og arrestforretninger går foran andre rettserverv
som er registrert samme dag. Er flere utleggsforretninger registrert samme
dag, går den eldste foran.
§ 21 første ledd skal lyde:
Et eldre rettserverv går uten hensyn til § 20 foran et
yngre, dersom dette er stiftet ved rettshandel og erververen da
hans rett ble registrert, kjente eller burde kjenne
den eldre rett.
§ 21 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rettsstiftelse som skjer gjennom forbehold
ved avhendelse eller annen eiendomsovergang, går uten hensyn til
§ 20 foran rettserverv som utledes fra den nye
eier såfremt forbeholdet enten fremgår av den nye eiers hjemmelsdokument
eller registreres senest samme dag som dette.
§ 23 skal lyde:
For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå
seg overfor konkurs, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som
er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være registrert senest
dagen før konkursåpningen. Har det vært åpnet forhandling om tvangsakkord
under en umiddelbart forutgående gjeldsforhandling, jf lov om fordringshavernes
dekningsrett § 1-4 sjette ledd, må rettsstiftelsen være registrert senest
dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord. Når rettsstiftelsen
er foretatt med samtykke av gjeldsnemnda, er likevel dens gyldighet
overfor konkursboet ikke avhengig av tinglysing.
For at en rett som er stiftet ved avtale, skal kunne stå
seg ved tvangsakkord, må rettsstiftelsen utenfor de tilfeller som
er nevnt i § 21 tredje ledd og § 22, være registrert senest
dagen før åpningen av forhandling om tvangsakkord.
§ 24 skal lyde:
Når et dokument som ikke er registrert endelig, senere
nektes tinglyst, blir det ved anvendelsen av §§ 20 og 23 å anse
som om det ikke hadde vært registrert.
§ 25 skal lyde:
Dersom et dokument er registrert endelig i grunnboken
på uriktig måte eller ikke er registrert endelig to uker
etter at det ble registrert i grunnboken, kan
det ved dom bestemmes at dokumentet skal stå tilbake for et senere
tinglyst rettserverv ved avtale. Vilkårene for dette er
a) at erververen av den senere tinglyste rett
var i god tro da dokumentet ble registrert,
b) at erververen om hans rett skulle stå tilbake, ville bli
voldt uforskyldt tap fordi han har stolt på grunnboken, og
c) at tapet for erververen ville være vesentlig større enn
for den annen om dennes rett måtte vike, eller at det ville føre
til vesentlige forstyrrelser i senere tinglyste rettsforhold om
den tinglyste, men feilaktig registrerte rettighet
skulle gå foran.
§ 26 oppheves.
§ 27 første ledd første punktum skal lyde:
Overfor den som har tinglyst en rett han har ervervet ved
avtale med innehaveren av grunnbokhjemmelen, og som var i god tro
da dokumentet ble registrert, kan den innsigelse
at grunnbokhjemmelen skyldes et ugyldig dokument, ikke gjøres gjeldende.
§ 28 tredje ledd skal lyde:
For å avbryte fristen i første ledd må den nye tinglysingen
inneholde en uttrykkelig gjentagelse av den opprinnelige rettsstiftelsen.
Som uttrykkelig gjentagelse av rettsstiftelsen regnes forhøyelse av
beløpet i et pantedokument.
§ 34 første ledd første punktum skal lyde:
I Løsøreregisteret kan registreres dokumenter som
ikke er nevnt i § 12, dog bare såframt tinglysingen ved lov er tillagt
rettsvirkning, eller tinglysing er pålagt ved lov.
§ 35 skal lyde:
Når noen lider uforskyldt tap på grunn
av tinglysingsfeil, har han rett til erstatning av staten såfremt tapet
skyldes
a) at han har stolt på en tinglysingsattest,
b) at et dokument ikke er blitt tinglyst eller er blitt tinglyst
for sent,
c) at et dokument efter § 25 må stå tilbake for et senere
tinglyst dokument,
d) at et dokument som nevnt i § 27 annet ledd er blitt tinglyst
og noen i god tro har fått registrert en rett han
har ervervet ved avtale i tillit til at det tinglyste dokument var
gyldig.
§ 37 annet ledd skal lyde:
Når en frist skal regnes fra tinglysingen av et dokument,
regnes fristen fra den dagen dokumentet ble registrert.
§ 38 første ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan gi nærmere forskrifter om hvordan
grunnbok og Løsøreregisteret skal innrettes og føres,
og om framgangsmåten for øvrig ved tinglysing.
II
I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske
kraftledninger gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Tinglysingsmyndigheten skal føre et register (kraftledningsregistret)
for høyspente sterkstrømsledninger som er anlagt
for statens regning eller med hjemmel av en konsesjon. Departementet
kan nærmere bestemme hvor slik registrering skal skje.
Tinglysingsloven §§ 2 og 3 og kapittel 2 gjelder tilsvarende
så langt de passer. Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsene
i tinglysingsloven.
§ 3 annet ledd skal lyde:
Kongen gir forskrifter om hvilke oplysninger begjæringen
skal inneholde og hvilke dokumenter og attester som skal
følge med, samt nærmere regler om innretningen av kraftledningsregistret.
§ 8 oppheves.
§ 9 skal lyde:
Tinglysingsloven §§ 20-23 får tilsvarende anvendelse for
så vidt angår rettsvirkningen av registreringen.
III
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag gjøres følgende
endringer:
§ 6-4 overskriften og første ledd skal lyde:
§ 6-4 Registreringstidspunktet
(1) Eit rettserverv skal registrerast når krav
om registrering kjem inn. Departementet fastset i forskrift
eit klokkeslett for når eit rettserverv som ikkje er sendt inn elektronisk,
skal reknast som registrert etter lova her.
§ 6-5 annet ledd skal lyde:
(2) Kolliderer fleire registrerte rettserverv, blir rekkjefølgja
avgjord etter tidspunktet for registreringa.
Rettserverv som er registrerte samtidig, er likestilte.
§ 6-5 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Utlegg og arrest går framom andre rettsstiftingar som
er registrerte same dagen. Er fleire utlegg registrerte
same dagen, går det eldste først.
§ 6-17 annet ledd oppheves.
IV
1. Loven gjelder
fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelser til forskjellig tid.
2. For pantattest som er utstedt før lovens
ikrafttredelse, gjelder reglene i tinglysingsloven § 35 og burettslagslova
§ 6-17 annet ledd slik bestemmelsene lød før ikrafttredelsen av
loven her.
3. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Oslo, i justiskomiteen, den 13. mai 2014
Hadia Tajik
|
Geir Inge Lien
|
leder
|
ordfører
|