Kroatia undertegnet i Brussel tiltredelsestraktaten
til EU 9. desember 2011 og ble medlem av EU 1. juli 2013.
I henhold til EØS-avtalens artikkel 128 skal
enhver europeisk stat som blir medlem av EU, søke om å bli part
også i EØS-avtalen. Betingelsene for tiltredelse skal fastlegges
i en egen avtale.
Kroatia søkte formelt om å bli part i EØS-avtalen 13. september
2012. Forhandlinger om utvidelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet,
ble innledet 15. mars 2013 og varte frem til 20. november 2013.
Avtalen ble parafert 20. desember 2013 og forventes undertegnet
i april 2014. Den skal forelegges alle avtaleparter for ratifikasjon
eller godkjennelse.
Siden utvidelsen av EU allerede har trådt i
kraft, er det ønskelig at EØS-utvidelsesavtalen settes i kraft så
raskt som mulig. For ikke å forsinke ikrafttredelsen fra norsk side
legges stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av avtalen
om EØS-utvidelsen og de tilliggende avtaler som direkte berører
Norge frem før disse er undertegnet, det vil si på grunnlag av paraferte avtaletekster.
Disse tilliggende avtalene er:
Tilleggsprotokoll
mellom Kongeriket Norge og Den europeiske union om en norsk finansieringsmekanisme
for perioden 2009–2014 som en følge av Republikken Kroatias deltakelse
i EØS,
Tilleggsprotokoll mellom Kongeriket Norge
og Den europeiske union i forbindelse med Kroatias tiltredelse til
Den europeiske union.
Sistnevnte tilleggsprotokoll gjelder markedsadgang
for fisk.
Utvidelsesavtalen vil først tre i kraft når
den er ratifisert eller godkjent av EU og 31 stater i et utvidet
EØS, noe som kan ta tid. For å avhjelpe denne situasjonen, og for
å sikre at Kroatia skal kunne benytte seg av de to finansieringsordningene
for perioden 2009–2014, vil EU og de tre EØS/EFTA-landene inngå
en avtale om midlertidig anvendelse av utvidelsesavtalen og tilleggsprotokollen
om en norsk finansieringsordning. Det bes derfor samtidig om samtykke
til inngåelse av en avtale i form av brevveksling om midlertidig
anvendelse av avtalen om Republikken Kroatias deltakelse i Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet og midlertidig anvendelse av tilleggsprotokollen
om en norsk finansieringsordning. Tilleggsprotokollen om markedsadgang
for fisk vil få midlertidig anvendelse gjennom egen meddelelse iht.
protokollens egne bestemmelser.
Hovedformålet med avtalene er å gjøre bestemmelsene
som gjelder for økonomisk virksomhet og samkvem mellom de 27 EU-landene
som var medlem før 1. juli 2013 og EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein
og Norge, gjeldende også for det nye EU-landet Kroatia. Det innebærer
at EØS-avtalens rettigheter og plikter anvendes i et utvidet EØS,
med de tilpasningene og overgangsordningene som er avtalt mellom
EU, Kroatia og EØS/EFTA-landene. Det var enighet mellom partene
om at man skulle begrense forhandlingene til de spørsmålene som
var nødvendige for å gjøre EØS-bestemmelsene gjeldende ogsåfor Kroatia.
Det var to hovedspørsmål i forhandlingene: EØS/EFTA-landenes finansielle
bidrag til sosial og økonomisk utjevning i et utvidet EU, og opprettholdelse
av norsk markedsadgang for fisk og fiskeprodukter.
Som vedlegg til proposisjonen følger avtaleteksten
med tilknyttede tilleggsprotokoller i norsk versjon.
Avtalen om Kroatias deltakelse i EØS består
av en hoveddel med fortale og syv artikler, to vedlegg som omhandler
henholdsvis tekniske tilpasninger og overgangsordninger, en sluttakt som
inkluderer erklæringer, samt de to tilleggsprotokollene om finansiering
og fisk.
EØS-utvidelsesavtalen nedfeller de samme tekniske
tilpasningene og overgangsordningene som i Kroatias utvidelsesavtale
med EU. Dette gjelder blant annet overgangsordninger vedrørende
fri bevegelighet for personer og adgangen til å drive veitransport
mellom punkter i andre EØS-land (kabotasje).
Avtalen forelegges Stortinget i henhold til Grunnloven
§ 26 annet ledd.
EØS-finansieringsordningen fra 2009–2014 utvides
til å omfatte Kroatia. Dette betyr at EØS/EFTA-statene skal bidra
med ytterligere 5 mill. euro i perioden fram til 30. april 2014
gjennom den finansieringsordningen som ble etablert i 2009. Norges
andel av ordningen vil utgjøre om lag 4,7 mill. euro. Støtte vil
forvaltes etter de samme prinsipper som gjelder for den eksisterende
EØS-finansieringsordningen fra 2009. Innsatsområdene vil bli nærmere
definert i en rammeavtale med Kroatia.
I tillegg skal Norge bidra med om lag 4,6 mill. euro
til en bilateral finansieringsordning for Kroatia. Innsatsområdene
er nærmere definert i et utkast til rammeavtale mellom Norge og Kroatia.
Godkjenning av programmer under de to ordningene har frist til 30. april
2014. Normalt gis to år til å gjennomføre aktivitetene, men gitt den
korte perioden som gjenstår, er fristen utvidet til tre år. Regjeringen
understreker at tidsrammen allikevel er stram, og at dette setter særlige
krav til prosjekter som skal motta støtte.
Begge ordninger har som formål å bidra til å
redusere de økonomiske og sosiale forskjellene i Kroatia og styrke
de bilaterale forbindelsene med Norge. Kroatia er et av de fattigste
landene i EU. Det er regjeringens syn at utvidelsen av EU og EØS
vil bidra til å utjevne velferdskløften i Europa og at det er ønskelig
at også Norge bidrar finansielt til dette gjennom EØS-utvidelsen.
Det understrekes samtidig at bidraget må være rimelig og stå i forhold
til Kroatias økonomiske og administrative kapasitet.
Forhandlingene om markedsadgang ble begrenset
til å gjelde markedsadgang for fisk. Handelen med landbruksvarer
mellom Norge og Kroatia har vært svært begrenset. Aktuelle produkter
etter EØS-utvidelsen vil møte samme vilkår med hensyn til markedsadgang.
Det ble derfor ikke ansett å være grunnlag for kompensasjon hva angår
landbruksprodukter.
Når det gjelder markedsadgang for fisk, har Norge
fått gjennomslag for en kompensasjonskvote som følge av avviklingen
av det tollfrie regimet som ble etablert gjennom EFTA-frihandelsavtalen
med Kroatia. Avtalen opphørte 1. juli 2013 da Kroatia ble medlem
av EU. Norge har gjennom forhandlingene fått en ny årlig tollkvote
til et utvidet EU på 1 400 tonn krydder- og eddikbehandlet sild.
Regjeringen ser på denne kompensasjonen som viktig, da den gir bedret
markedsadgang for produkter som møter 20 pst. toll på EU-markedet.
I lys av Norges begrensede handel med Kroatia vil den økonomiske
betydningen for Norge utover dette trolig være begrenset.
På kort sikt kan eventuelle økonomiske virkninger
for Norge først og fremst komme gjennom bevegelse av arbeidskraft.
Den begrensede arbeidsinnvandringen fra Kroatia til Norge så langt
tilsier allikevel at virkningen vil bli begrenset. En utvidelse
av det indre marked vil normalt føre til et tettere samarbeid med
nye medlemsland i EØS. I tillegg kommer ringvirkninger av den økonomiske
støtten til et nytt medlemsland som Kroatia. For Kroatias egen del vurderer
regjeringen at gevinsten av landets tiltredelse til EØS kan bli
betydelig, ikke minst knyttet til bedre markedstilgang og netto
overføring fra øvrige EU-land og EØS/EFTA-land.