Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som
skal utrede hvordan de skatte- og konsesjonsmessige rammebetingelser
for vindkraftproduksjon kan utformes slik at berørte lokalsamfunn
sikres en andel av grunnrenten fra vindkraftproduksjon og kompensasjon
for lokale miljøulemper.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel
og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, vil peke på at det er et mål å få
bygd ut mer fornybar energi i Norge, og at dette inkluderer vindkraft.
Det er mange søknader til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat. Komiteen mener
derfor at det både er viktig å ha forutsigbare rammebetingelser
og at den samlede skattebelastningen ikke må bli så høy at samfunnsøkonomisk
gode prosjekter skrinlegges.
Komiteen vil peke på at kommuner
som har innført eiendomsskatt på verker og bruk, vil få skatteinntekter
fra vindkraftutbygging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at mange vindkraftutbyggere i tillegg inngår frivillige
avtaler med kommunene der utbyggingen skal foregå.
Flertallet vil videre peke på
at Stortinget har vedtatt at inntektene fra selskapsskatt hverken
helt eller delvis skal tilfalle den enkelte kommune. Flertallet vil
understreke at selskapsskatten er lite forutsigbar og vil gi kommunene
ustabile inntekter. Da selskapsskatten ble fjernet fra kommunene,
ble de kompensert med økt andel av inntektene fra personlige skatteytere.
Flertallet peker videre på at
en eventuell nedsettelse av et utvalg ville signalisert omfattende
endringer av rammebetingelsene og lønnsomheten i vindkraftbransjen.
Dette ville kunne få mange utbyggere til å avvente innstilling og
påfølgende politisk behandling av eventuelle forslag, og på den
måten miste verdifull tid i en viktig fase for utbygging av ny energi,
særlig med tanke på tidskritiske ordninger som det grønne sertifikatmarkedet.
En slik utvikling vil etter flertallets syn være
uheldig.
Komiteen vil peke
på at den fornybare energiproduksjonen i Norge i all hovedsak kommer
fra vannkraft. Dette medfører at den nasjonale energiforsyningen
er sårbar hvis det oppstår lengre perioder med lite nedbør i kombinasjon
med lave temperaturer.
Komiteen viser til at fornybar
energiproduksjon basert på vindkraft vil representere en verdi for samfunnet
i økt forsyningssikkerhet. Videre bidrar denne produksjonsøkningen
til at Norge innfrir våre fornybarforpliktelser i henhold til EUs
fornybardirektiv om 67,5 pst. fornybarandel innen 2020, og målsettingene
i elsertifikatordningen med Sverige, som skal stimulere frem til
sammen 26,4 TWh ny fornybar energiproduksjon i begge landene innen
utgangen av 2020.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av at investeringer i vindkraftanlegg har lokale ringvirkninger
både i form av oppdrag til leverandørindustri under utbygging og
senere vedlikeholdsarbeid. En forutsetning for etablering av vindkraft
er at lokalsamfunnene stiller seg positive til denne type energiproduksjon.
For lokalsamfunnene er fremtidige inntekter til kommunene et viktig
element i en totalvurdering av hvordan kommunens arealer skal benyttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det skjer en
kontinuerlig teknologiutvikling og kostnadsutvikling innenfor vindkraft.
Trenden går i retning av at vindmøllene får økt produksjonskapasitet
og at enkelte av investeringskostnadene reduseres. Dette innebærer
sannsynligvis at grunnlaget for økt lønnsomhet er til stede på sikt, selv
om dagens situasjon er at vindkraftprosjekter i all hovedsak trenger
subsidier for å bli realisert. Det kan i dagens situasjon synes
noe kunstig å sammenligne vannkraft og vindkraft i forhold til lønnsomhet og
en ekstremt høy avkastning som grunnlag for en grunnrentedebatt,
men disse medlemmer mener at det allikevel vil være
viktig å legge forutsigbare rammer for både kommuner og utbyggere
som tar høyde for ulike fremtidsscenarioer i med hensyn til avkastning.
Eventuelle overskuddsbaserte skatteordninger vil først inntreffe
på det tidspunkt det er et overskudd å beskatte.
Disse medlemmer ønsker at det
skal lønne seg for kommunene å legge til rette for næringsutvikling
og fornybar energiproduksjon, og mener at det er naturlig at lokalsamfunnene
får en andel av den verdiskapingen som skjer lokalt. Disse
medlemmer mener at det bør nedsettes et ekspertutvalg med mandat
om å utrede et rammeverk for vindkraftproduksjon, som sikrer de
berørte kommunene inntekt fra den lokale produksjonen. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at dette regelverket ikke
medfører en økt økonomisk belastning for utbyggerne av vindkraft.
Disse medlemmer tar derfor opp
forslaget i Dokument 8:115 S (2012–2013).
Disse medlemmer vil understreke
at en utredning av et regelverk som sikrer de berørte vertskommunene
en inntekt fra den lokale vindkraftproduksjonen og kompensasjon
for miljøulemper, skal handle om fordelingen av skattene, ikke om
økte skatter.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg
som skal utrede hvordan de skatte- og konsesjonsmessige rammebetingelser
for vindkraftproduksjon kan utformes slik at berørte lokalsamfunn
sikres en andel av grunnrenten fra vindkraftproduksjon og kompensasjon
for lokale miljøulemper.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:115 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Henning Skumsvoll,
Kjell Ingolf Ropstad og Borghild Tenden om å gi berørte lokalsamfunn
en større andel av verdiskapingen fra vindkraftproduksjon – bifalles
ikke.
Jeg viser til brev av 2. mai 2013 fra energi-
og miljøkomiteen vedrørende representantforslag nr. 115 S (2012–2013)
fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Henning Skumsvoll,
Kjell Ingolf Ropstad og Borghild Tenden om å gi berørte lokalsamfunn
en større andel av verdiskapingen fra vindkraftproduksjon.
Representantene foreslår at det skal settes
ned et utvalg som skal utrede hvordan skatte- og konsesjonsmessige
rammebetingelser for vindkraftproduksjon kan utformes slik at berørte
lokalsamfunn sikres en andel av grunnrenten fra vindkraftproduksjon
og kompensasjon for lokale miljøulemper.
Representantene viser til at det er mange konsesjoner
til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og
at det vil være et stort omfang av forventet utbygging av vindkraft
i Norge. Erfaringer viser imidlertid at mange prosjekter med rettskraftige
konsesjoner ikke blir bygget, blant annet som følge av for høye
kostnader. Det er derfor viktig at den samlede skattebelastningen
ikke blir så høy at samfunnsøkonomisk gode prosjekter skrinlegges.
I kommuner som skriver ut eiendomsskatt med
et alternativ som omfatter såkalte verk og bruk, vil vindkraftverk
være skattepliktige på grunnlag av anleggenes takserte verdi, og
grunneiere vil få erstatning i medhold av oreigningslova ved skjønn
eller gjennom privatrettslige ordninger.
Mange vindkraftutbyggere inngår frivillige avtaler
om kompensasjon eller annen godtgjørelse til kommuner. I tillegg
kommer indirekte økonomiske virkninger gjennom arbeidsplasser og
økt etterspørsel av tjenester lokalt og regionalt. Regjeringen understreker
betydningen av forutsigbare rammevilkår. Rammevilkårene skal være
innrettet slik at vertskommunene ser seg tjent med vindkraftutbygging.
De skattemessige problemstillingene som reises
i representantforslaget, har vært forelagt finansministeren som
uttaler: «I motsetning til vindkraftproduksjon gir vannkraftproduksjon
grunnlag for en ekstraordinær høy avkastning (grunnrente). Grunnrente oppstår
i vannkraft fordi produksjonen er basert på en begrenset lønnsom
naturressurs. Det er ikke tilfelle for vindkraft. Grunnrenteskatten
skal sikre fellesskapet en rimelig del av grunnrenten fra vannkraft-produksjon.
Jeg ser heller ikke grunnlag for å la kommunene beholde
en andel av selskapsskatten. Selskapsskatten er en ustabil og lite
forutsigbar inntekt og er mer konjunkturfølsomt enn det øvrige skattegrunnlaget.
I tillegg varierer selskapsskatten betydelig både i størrelse på
landsbasis og i fordelingen mellom kommunene fra ett år til det
neste. Da selskapsskatten ble avviklet ble kommunene kompensert
ved at de fikk en økt andel av skatten fra personlige skattytere.
Å gjeninnføre kommunal selskapsskatt ville gi mer ustabile og uforutsigbare
rammer for kommunenes inntekter.»
Oslo, energi- og miljøkomiteen, den 13. juni 2013
Erling Sande |
Lars Egeland |
leder |
ordfører |