Kulturdepartementet legger med dette frem forslag
til endringer i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek.
Lovforslaget er en oppfølging av St.meld. nr.
23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena
i ei digital tid(bibliotekmeldingen).
I meldingen viser regjeringen til at det er
behov for utvikling i biblioteksektoren mot mer robuste og omstillingsdyktige
bibliotek, som kan tilby alle innbyggerne bedre bibliotektjenester.
Det ble varslet at Kulturdepartementet ville vurdere endringer i
folkebibliotekloven for å legge til rette for en slik utvikling.
Departementet foreslår en rekke endringer i loven.
Formålsparagrafen foreslås justert, slik at bibliotekenes formidlingsansvar
og møteplassfunksjon lovfestes. Folkebibliotekloven § 4 foreslås
justert, slik at kommunenes frihet til å organisere sine bibliotektjenester
på den mest hensiktsmessige måten tydeliggjøres. Bestemmelsen vil
fortsatt fastslå at alle kommuner skal ha folkebibliotek. Det foreslås
å beholde krav om at biblioteksjefen skal ha bibliotekfaglig kompetanse,
og beholde adgangen til å gi fast dispensasjon fra kravet dersom
det ikke har meldt seg kvalifisert fagutdannet søker. Videre foreslås
det endringer i bestemmelsene om fylkesbibliotek, for bedre å legge
til rette for en utvikling av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør.
Det er også foretatt en oppdatering av lovteksten uten
innholdsmessige endringer, med sikte på å forenkle regelverket.
Det foreslås dessuten mindre språklige endringer i lovteksten.
Formålsbestemmelsen fungerer godt slik den er utformet
i dag. Det er likevel hensiktsmessig å justere den slik at den også
reflekterer bibliotekenes funksjon som møteplass og deres ansvar
for aktiv formidling av kunnskap og kultur. Det foreslås videre
å tydeliggjøre lovens teknologinøytralitet, slik at det klart fremgår
at digitale medier skal være en del av det materialet som skal stilles
til disposisjon ved et folkebibliotek.
Forslaget til endring i formålsparagrafen vil sikre
at den skaper en tydelig ramme for hvilke funksjoner og bibliotektjenester
innbyggerne i hver enkelt kommune kan forvente seg.
Den foreslåtte endringen sikrer at både den
fysiske og digitale møteplassfunksjonen samt formidlingsansvar for
alle typer medier, omfattes av loven ved at bestemmelsen holdes
teknologinøytral.
Det er konsensus i høringen om at departementets
forslag dekker de funksjoner og bibliotektjenester som det kan forventes
ved et folkebibliotek.
Departementet foreslår at formålsparagrafen
endres slik det er foreslått i høringsnotatet, og at det presiseres
at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig
samtale og debatt.
Det er viktig at loven reflekterer at bibliotektjenester
er et kommunalt ansvar. Den enkelte kommune må stå fritt til å organisere
sine bibliotektjenester på den måten den selv finner mest hensiktsmessig.
Kommunen kan ikke organisere seg bort fra at det er et kommunalt
ansvar å sørge for at kommunenes innbyggere får et godt bibliotektilbud,
som oppfyller de grunnleggende krav som oppstilles i loven.
Departementet foreslår å fjerne setningen i
§ 4 andre ledd: «Departementet kan gjøre unntak
fra første ledd for forsøksvirksomhet». I de ti årene dette
har vært en mulighet har det ikke kommet en eneste søknad om slikt
unntak. Departementet mener derfor bestemmelsen er unødvendig.
Et av siktemålene med denne lovrevisjonen har vært
å rydde opp i lovteksten. Lovteksten bør bare reflektere reelle
plikter. Oppryddingen innebærer blant annet at departementet foreslår
å fjerne bestemmelser i loven som har frivillig karakter. I henhold
til folkebibliotekloven § 4 tredje ledd skal kommunen fastsette
reglement for folkebiblioteket på grunnlag av veiledende retningslinjer
som departementet gir for bibliotekdriften. Departementet foreslår
å fjerne siste leddsetning om veiledende retningslinjer, da det
er frivillig om kommunen ønsker å følge dem eller ikke. Det er viktig
at det kommer tydelig frem av lovteksten at det både er en kommunal
rettighet og plikt til å utarbeide og fastsette retningslinjer for
egen bibliotekdrift, innenfor rammene av folkebibliotekloven.
Det er bred enighet om at bibliotekfaglig kompetanse
i folkebibliotekene er grunnleggende for å sikre gode bibliotektjenester.
Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne tilby
en kvalitetsmessig, forsvarlig bibliotektjeneste. Det er viktig
å se kravet til kompetanse i sammenheng med lovens formålsparagraf.
Muligheten til å utvikle biblioteket som kunnskapsallmenning, møtested
og kulturarena styrkes gjennom god bibliotekkompetanse på ledernivå
i kommunen. I innspill, både i utarbeidelsen av høringsnotatet og
i høringsrunden kommer det frem at en konsekvens av å fjerne kompetansekravet
vil kunne være at bibliotek ikke innehar den nødvendige kompetanse
til å utvikle bibliotektjenestene slik at de blir innovative og
fremtidsrettede. I en digital utvikling mot et sømløst bibliotektilbud
vil det fremdeles være viktig med god kompetanse både på informasjonssøk
og organisering, samt annen kompetanse i utvikling av bibliotekets
digitale tjenester.
I 1985 var det 183 kommuner (43 pst.) som hadde
fagutdannet biblioteksjef. I dag har dette økt til 307 kommuner
(71 pst.). Det er grunn til å tro at lovbestemmelsen har vært medvirkende
til økningen.
Departementet ser behovet for at kommunene skal
stå fritt til å organisere sine bibliotektjenester, men merker seg
at en rekke små og store kommuner og fylkeskommuner mener det er
riktig å videreføre et kompetansekrav knyttet til en biblioteksjefsstilling.
Lovendringene vil etterfølges av en oppdatering av kvalifikasjonskravet i
forskriften, noe som i praksis vil gjøre bestemmelsen mer fleksibel
for kommunene, ved at det ikke vil være krav om et særskilt studieløp,
men en sammensetning av relevante fag.
På bakgrunn av høringsrunden, mener departementet
at det er riktig å holde på et kompetansekrav knyttet til biblioteksjefen
ved folkebibliotekene. Departementet foreslår en videreføring av
muligheten til å dispensere fra kompetansekravet på fast basis og
at nærmere bestemmelser om dette fastsettes i forskrift. En mulighet
til å søke om dispensasjon fra kompetansekravet vil ivareta små
kommuners autonomi og selvstyre. Som alternativ til å søke om dispensasjon
mener departementet at kommunene bør vurdere om kompetansekravet
i stedet kan oppfylles ved samorganisering mellom kommuner eller
ved å tilby aktuelle kandidater tilleggsutdannelse.
Det regionale mellomleddet er viktig for å få
til en god forankring av den statlige bibliotekpolitikken. Stadig
flere fylkesbibliotek tar en mer aktiv og offensiv rolle overfor
folkebibliotekene i regionen.
Fylkesbibliotektjenestene i de 19 fylkene er
organisert svært forskjellig og omfatter veldig ulike oppgaver.
Det er viktig at loven reflekterer de forskjellene som
eksisterer i dag. Det har skjedd en utvikling i de fylkeskommunale
bibliotektjenestene, og departementet mener det ikke vil være riktig
å stoppe eller reversere denne utviklingen. Kravet bør derfor ikke
være knyttet til organisatoriske forhold eller til en organisatorisk
enhet, men til hvilke bibliotekoppgaver fylket skal ivareta. Fylkeskommunen
må selv ta stilling til hva som er den beste organisatoriske løsningen.
Fylkesbiblioteket bør fortsatt ta ansvar for
lånesamarbeidet gjennom sitt arbeid med samordning og utviklingsarbeid,
dette innebærer blant annet å koordinere regionale transportordninger. Når
det likevel ikke foreslås noen lovfesting av fylkeskommunens ansvar
på dette området, kommer det av at den teknologiske utviklingen har
ført til at de fleste folkebibliotek nå tar ansvar for sine egne
fjernlån, og bestiller disse uten å gå veien om fylkesbiblioteket.
I henhold til dagens retningslinjer har folkebibliotekene anledning
til dette. På nasjonalt nivå vil dessuten Nasjonalbiblioteket ha
ansvar for lånesamarbeidet gjennom videreutvikling av tjenestene
fra Depotbiblioteket og nasjonalt biblioteksøk. Departementet foreslår
å holde på en lovbestemmelse som sier at fylkeskommunen kan inngå avtaler
om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner,
§ 6 andre ledd. Dette skal dekke fylkeskommunens engasjement for
lånesamarbeidet. Et velfungerende samarbeid forutsetter fellestenkning
for eksempel om transportordninger, tekniske løsninger og samlingspleie.
Begrepet lånesamarbeid er derfor mer dekkende enn «fjernlån» når
det gjelder fylkesbibliotekenes aktivitet på området.
Dersom fylkeskommunen skal kunne yte god, relevant
veiledning både til kommunene som bibliotekeiere og til folkebibliotek
og skolebibliotek, er det viktig at fylkeskommunen har bibliotekfaglig
kompetanse på ledernivå. Det har ikke kommet merknader i høringsrunden
som skulle tilsi at dette bør fjernes. Departementet foreslår å
videreføre krav til kompetanse på ledernivå i fylkeskommunen, § 7.
Det er i dag lovfestet at fylkesbiblioteket
skal stå ansvarlig for sin del av den felles plan for anskaffelse
og oppbevaring av litteratur, jf. folkebibliotekloven § 9 første
ledd. Bestemmelsen foreslås fjernet.
Bestemmelsen om at fylkeskommunen skal gi rådgivende
uttalelser om fordeling av statlige midler i folkebibliotekloven
§ 11 første leddsetning, foreslås fjernet. Denne bestemmelsen er utdatert.
Som ledd i en opprydding i lovteksten er det foreslått
å fjerne bestemmelser som har frivillig karakter, det vil si bestemmelser
som viser til oppgaver som er frivillige, ikke obligatoriske. Det foreslås
derfor å fjerne bestemmelsen om at fylkesbiblioteket kan drive direkte
utlån fra bokbuss/bokbåt. Dette forslaget innebærer ingen innholdsmessig
endring.
Bestemmelsen om at det skal være et organisert samarbeid
mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse foreslås
fjernet. Det bør være opp til fylkeskommunen å utnytte sine ressurser
på en best mulig måte ved å etablere godt samarbeid. Et slikt samarbeid
må være grunnleggende for gode bibliotektjenester i fylket, og det
bør være unødvendig å pålegge to enheter innenfor samme organisasjon
å samarbeide. Dette blir ekstra tydelig når fylkesbiblioteket, som
organisatorisk enhet, tas ut av lovteksten. Samtidig foreslås det
at bestemmelsen om at «[s]amarbeidet mellom fylkesbiblioteket og
de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler,
slik at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for
skolemyndighetene» skal fjernes. Innholdsmessig ivaretas bestemmelsen
i ny § 6, der det heter at fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver
og bibliotekutvikling.
Departementet foreslår å endre bestemmelsen
i folkebibliotekloven § 2 slik at bibliotektjenester til pasienter
ikke fremheves særskilt blant dem som har spesielle vansker med
å bruke biblioteket.
Videre foreslås det å endre bestemmelsen i folkebibliotekloven
§ 4 slik at kommunen stilles friere med hensyn til å fastsette bibliotekreglementet.
Det foreslås også å endre folkebibliotekloven § 14
slik at det fremdeles fremgår hva som er statlige folkebibliotekoppgaver.
Begrunnelsen for å fjerne folkebibliotekloven § 6
om samarbeid mellom folkebibliotek og de kommunale skolebibliotekene,
er at kommunene bør ta ansvar for hensiktsmessig samarbeid internt
i kommunen og at det er unødvendig å pålegge to enheter i samme
organisasjon å samarbeide. Departementet vil foreslå at kravet om at
folkebibliotek skal samarbeide med skolebibliotek fjernes.
Bestemmelsen i nåværende § 6 andre ledd om at «[d]epartementet
gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid» foreslås fjernet,
da slike retningslinjer vil kunne gis uten at det følger av loven.