Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og
Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet,
Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
vil vise til Prop. 106 L (2012–2013) Endringer i barnevernloven,
hvor denne proposisjonen omtaler mange av de spørsmålene som blir
reist i representantforslaget. Komiteen vil videre
vise til at regjeringen i proposisjonen blant annet foreslår å styrke
barns rettssikkerhet og medvirkning i barnevernet. Videre inneholder
proposisjonen en meldingsdel med egne kapitler om fosterhjem og
institusjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil utover det som fremkommer i Prop. 106 L (2012–2013) vise til
statsrådens svarbrev til komiteen og støtter regjeringen i vurderingen
av representantforslaget.
Komiteen viser videre
til Innst. 395 L (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at 153 plasseringsklare
barn hadde ventet mer enn seks uker på fosterhjem pr. 31. desember
2012. Disse medlemmer viser videre til Prop. 106
L (2012–2013) Endringer i barnevernloven hvor regjeringen skriver:
«Rapportene fra evalueringen av forvaltningsreformen
i barnevernet av 2004 viser at ventetiden for å få fosterhjem har
økt.»
Det vises videre til at det i proposisjonen
sies at departementet har som mål:
« ... å ha nok fosterhjem med en kvalitet som den grunnleggende
trygghet, stabilitet, omsorg og utvikling som barnet har behov for.»
Disse medlemmer viser til at
barnehageutbyggingen hvor man ikke bare satte mål om full dekning,
men også ga klare tidsfrister for når målet skulle nås. Dette var
et ambisiøst mål som krevde milliardinvesteringer og et aktivt samarbeid
med kommuner over hele landet. Disse medlemmer finner det
bemerkelsesverdig at regjeringen ikke synes å være villig til å
forplikte seg i like stor grad til å skaffe et relativt sett lite
antall utsatte barn et hjem som de var til å gi alle barn en barnehageplass.
Disse medlemmer etterlyser en
forpliktende plan med tidsfrist for å sikre alle barnevernsbarn et
hjem.
Disse medlemmer mener det er
helt uholdbart og uakseptabelt at barn over tid står i kø og venter
på å få plass i et fosterhjem. Dette medlem fremmer
derfor forslag om en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen
2015. En slik handlingsplan bør blant annet inneholde følgende elementer:
1. Tung satsing på rekrutteringskampanjer.
2. Sørge for å utnytte ideelle aktørers
bidrag til rekruttering og drift av fosterhjem.
3. Økt vekt på institusjonens betydning
for barn med særlige utfordringer.
4. Økt bruk av familieråd i barnevernet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan
for full fosterhjemsdekning innen 2015.»
Disse medlemmer viser til at
barn har et grunnleggende behov for stabilitet. Disse medlemmer viser
til at mange barn som er under omsorg av barnevernet ikke tilbys
stabilitet og tilknytning. En av de store utfordringene barnevernet
står overfor, er det store antallet flyttinger av barnevernsbarn.
Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende
at det heller ikke finnes statistikk som gir et riktig bilde av
antall flyttinger av barnevernsbarn. Disse medlemmer mener
det er behov for en stabilitetsreform i barnevernet og at følgende
elementer må være sentrale i en stabilitetsreform:
1. Bedre oppfølging
av fosterhjem, for å forebygge brudd.
2. Mer bruk av institusjoner for barna
med mest krevende behov.
3. Institusjoner og fosterhjem må knyttes
tettere sammen.
4. Økt bruk av familieråd og barnets slekt/storfamilie
som fosterhjem.
5. Kritisk vurdering av kriteriene for
flytting fra ett fosterhjem til et annet.
6. Vurdering av ankemulighetene for biologiske foreldre
etter omsorgovertakelse.
7. Tilbud om samlivskurs for fosterforeldre.
8. Lytte til barn: Det er viktig at barns
rett til å bli hørt respekteres.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en stabilitetsreform
i barnevernet.»
«Stortinget ber regjeringen utvikle presis registrering
og fullverdig oversikt over omfanget av flyttinger av barn som er
under barnevernets omsorg.»