Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen at
det tas inn en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven kapittel
VII – om tilgang til genetiske ressurser. Dette skal legge til rette
for at Nagoya-protokollen til konvensjonen om biologisk mangfold
– om tilgang til genressurser og en rettferdig og likeverdig fordeling
av fordeler som følger av bruken av disse ressurser (Nagoya-protokollen)
– kan oppfylles.
Det er i proposisjonen redegjort for Nagoya-protokollens
bestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale,
jf. Prop. 137 S (2012–2013) om samtykke til ratifikasjon av Nagoya-protokollen.
Departementet viser til at det trolig er urfolk
og lokalsamfunn i Norge som har slik kunnskap som er omfattet av
Nagoya-protokollen. For å sikre at slik kunnskap anerkjennes og
respekteres foreslås det å innføre regler som sikrer at de som har
utviklet, overført og bevart slik kunnskap får juridiske rettigheter
til kunnskapen. Etter forslaget kan det gis bestemmelser i forskrift
om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet
til genetisk materiale krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet
som har utviklet kunnskapen og om sanksjoner ved urettmessig utnyttelse.
Det foreslås i proposisjonen ny § 61 a (tilgang
til og utnyttelse av urfolks og lokalsamfunns kunnskap knyttet til
genetisk materiale) i naturmangfoldloven. Denne inneholder forskriftshjemler
som gir Kongen adgang til å gi bestemmelser om urfolks og lokalsamfunns kunnskap
knyttet til genetisk materiale. Bestemmelsen legger til rette for
at det i forskrift kan gis bestemmelser som er nødvendige for å
gjennomføre forpliktelsene etter Nagoya-protokollen i norsk rett.
Etter den foreslåtte paragrafen skal det legges
til rette for at urfolks og lokalsamfunns interesser ivaretas og
respekteres ved tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap
knyttet til genetiske ressurser som er utviklet, overført og bevart
av et urfolk eller lokalsamfunn (tradisjonell kunnskap).
Det foreslås at Kongen kan bestemme at forskriftsbestemmelser
også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk
materiale som er utviklet, overført og bevart av urfolk eller lokalsamfunn
i en annen stat. Dette innebærer at en forskrift om at tilgang til
eller utnyttelse av tradisjonell kunnskap krever samtykke fra urfolket
eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskap også vil kunne gjøres
gjeldende for tradisjonell kunnskap som er utviklet av urfolk eller
lokalsamfunn som holder til i andre stater enn Norge. Det er imidlertid
en forutsetning for at urfolk eller lokalsamfunn i andre stater
skal kunne gis mulighet til å påberope forskriften at tilgang til
eller utnyttelse av kunnskapen krever samtykke etter lovgivningen
i staten der urfolket eller lokalsamfunnet holder til. Det er tilstrekkelig
at det gjelder et samtykkekrav etter lovgivningen i den aktuelle
staten. Departementet viser til at reglene i forskriften ikke vil
kunne gis anvendelse for urfolk og lokalsamfunn som holder til i
stater der lovgivningen ikke krever samtykke for tilgang til eller
utnyttelse av tradisjonell kunnskap.
Departementet viser til at Sametinget har gitt
sin tilslutning til den foreslåtte lovendringen og den foreslåtte
løsning om at hvilke bestemmelser som bør gis blir vurdert i forskriftsarbeidet.
Det vises til at Sametinget er enig om at forskriften må utredes
nærmere før et forslag sendes på egen høring på et senere tidspunkt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland,
fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 137 S (2012–2013)
der Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om samtykke til ratifikasjon
av Nagoya-protokollen til Konvensjon om biologisk mangfold av 22. mai 1992.
Formålet med protokollen er å oppnå en rettferdig og likeverdig
fordeling av de fordeler som følger av bruken av genetiske ressurser.
I denne proposisjonen (Prop. 134 L) (2012–2013)
foreslås det at det tas inn en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven,
som skal legge til rette for at Nagoya-protokollen til konvensjonen
om biologisk mangfold kan oppfylles.
Komiteen viser til at Nagoya-protokollen
artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16 inneholder flere forpliktelser
som gjelder tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale.
Komiteen har merket seg at det
i dag ikke finnes særlige bestemmelser i norsk rett som oppfyller
disse forpliktelsene. Og for å legge til rette for at disse forpliktelsene
kan gjennomføres i forskrifter etter naturmangfoldloven, foreslår departementet
at det tas inn en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven kapittel
VII om tilgang til genetiske ressurser. Etter forslaget kan Kongen
gi forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap
knyttet til genetisk materiale krever samtykke fra urfolket eller
lokalsamfunnet som har utviklet, overført og bevart kunnskapen og
om sanksjoner, herunder regler om vederlag og oppreisning, ved urettmessig tilgang
og utnyttelse. Etter forslaget kan det bestemmes at forskriften
også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk
materiale, som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn i en annen
stat, forutsatt at tilgang til og utnyttelse av kunnskapen krever
samtykke etter lovgivningen i vedkommende stat.
Komiteen har merket seg at forslaget
har vært på høring, og at Sametinget er konsultert.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i naturmangfoldloven
I
I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold gjøres følgende endringer:
§ 15 femte ledd skal lyde:
Høsting og annen utnyttelse av marine organismer
reguleres av lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
marine ressursar.
Kapittel VII Overskriften skal lyde:
Kapittel VII Tilgang til genetisk materiale og
tradisjonell kunnskap knyttet til
genetisk materiale
Ny § 61 a skal lyde:
§ 61 a (tilgang til og utnyttelse
av tradisjonell
kunnskap knyttet til genetisk materiale)
Det skal legges til rette for at urfolks og lokalsamfunns
interesser ivaretas og respekteres ved tilgang til og utnyttelse
av kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet, overført
og bevart av et urfolk eller et lokalsamfunn (tradisjonell kunnskap). Kongen
kan gi forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell
kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og om
sanksjoner, herunder regler om vederlag og oppreisning, ved urettmessig
tilgang og utnyttelse. Kongen kan bestemme at forskrift gitt i medhold
av annet punktum også skal gjelde for tradisjonell kunnskap som
er utviklet, overført og bevart av urfolk eller lokalsamfunn i en
annen stat, forutsatt at tilgang til eller utnyttelse av kunnskapen krever
samtykke etter lovgivningen i vedkommende stat.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 30. mai 2013
Erling Sande |
Irene Johansen |
leder |
ordfører |