Utvalget er i sin kontroll av E-tjenesten særlig opptatt
av at forbudet mot innhenting av opplysninger om norske rettssubjekter
som oppholder seg på norsk territorium, ikke blir overtrådt.
E-loven har få begrensninger for E-tjenestens overvåking,
i motsetning til for eksempel PST, som er underlagt et mer detaljert
regelverk. Dette innebærer at utvalgets kontroll av E-tjenesten nødvendigvis
blir mindre omfattende enn for eksempel av PST. I tillegg er det
vanskelig å gi detaljerte beskrivelser om utvalgets kontroll av tjenestens
virksomhet fordi den er høyt gradert.
Utvalget har i 2012 gjennomført fire inspeksjoner
av E-tjenesten sentralt. I tillegg er det gjennomført inspeksjon
av tjenestens tekniske innhentingsvirksomhet ved Forsvarets stasjon Andøya
(FSTA).
Utvalget har i 2012 mottatt to klager mot E-tjenesten
over ulovlig overvåking. Begge klagene var også rettet mot PST.
En av klagene var også rettet mot FSA og NSM. Ingen av klagene ga grunnlag
for oppfølging overfor eller kritikk av tjenesten.
E-loven § 3 sier at E-tjenesten skal «innhente, bearbeide
og analysere informasjon som angår norske interesser sett i forhold
til fremmede stater, organisasjoner og individer, og på denne bakgrunn
utarbeide trusselanalyser og etterretningsvurderinger, i den utstrekning
det kan bidra til å sikre viktige nasjonale interesser». For å løse
sine lovpålagte oppgaver benytter tjenesten seg i stor grad av informasjonsinnhenting
ved hjelp av tekniske metoder.
Utvalgets kontroll med tjenestens tekniske informasjonsinnhenting
har ikke medført kritikk av E-tjenesten i 2012.
Problemstillingen knyttet til utvalgets innsyn
i E-tjenesten ble sist tatt opp med kontroll- og konstitusjonskomiteen
i årsmeldingen for 1998. Innsynsretten er blitt diskutert i utvalget
også i 2012, blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen
og økningen i samarbeidet mellom E-tjenesten og PST. Bakgrunnen
for diskusjonen har særlig vært at utvalget er avskåret fra å søke fritt
i tjenestens datasystemer og arkiver fordi det kan dukke opp opplysninger
som er mottatt fra utlandet eller om kilder. Dette medfører at utvalget
i praksis fører en mindre omfattende kontroll med E-tjenesten enn
med de øvrige EOS-tjenestene.
Stortinget anga i 1999 en prosessuell fremgangsmåte
ved tvist om innsyn i «kilder» og «identiteten til personer som
inngår i okkupasjonsberedskapen», som innebar at tjenesten kan holde
et dokument tilbake, frem til det er avklart om utvalget har innsynsrett,
eventuelt etter behandling i Forsvarsdepartementet og Stortinget. Kontrolloven
og kontrollinstruksen ble revidert i 2001 og 2009, uten at Stortinget
vedtok endringer om utvalgets innsynsrett eller mekanismen ved tvist
om innsyn i lov eller instruks.
Utvalget er i dialog med E-tjenesten for å finne frem
til praktiske løsninger knyttet til innsynsretten.
Utvalget har i 2012 vært særlig oppmerksom på det
økte samarbeidet mellom E-tjenesten og PST. Utgangspunktet for samarbeidet
er at PSTs ansvarsområde omfatter det som skjer innenfor rikets
grenser, mens E-tjenestens ansvarsområde ligger utenfor rikets grenser.
For å ivareta og sikre nasjonale interesser, er tjenestene pålagt
å samarbeide. Samarbeidet skal skje innenfor tjenestenes respektive
ansvarsområder og rettsgrunnlag. Gjeldende instruks for samarbeidet
sier at tjenestene gjennom informasjonsutveksling, samhandling og
arbeidsdeling effektivt skal kunne møte aktuelle trusler og sikkerhetsutfordringer.
Utvalget har i 2012 bedt om å få presentert
alle nye og avsluttede samarbeidssaker. Det er videre bedt om redegjørelse
for status i pågående saker. Utvalget har fremholdt stikkprøvekontrollen
av informasjonsutvekslingen mellom de to tjenestene. Utvalgets inntrykk
er at samarbeidet har vesentlig større omfang enn tidligere.
Det er vesensforskjeller mellom PSTs og E-tjenestens
regelverk og oppgaver, og tjenestene har kun anledning til å innhente
informasjon i medhold av eget rettsgrunnlag. Utvalget har i 2012 ikke
sett noen tilfeller av at tjenestene har gått ut over sine ansvarsområder
eller bedt den andre tjenesten om å gjøre dette. Utvalget vil prioritere kontroll
på dette området i 2013.
Komiteen viser til
at EOS-utvalget har gjennomført fire inspeksjoner av E-tjenesten
sentralt og én inspeksjon av E-tjenestens tekniske innhentingsvirksomhet
FSTA. Komiteen viser videre til at utvalget har behandlet
to klagesaker mot E-tjenesten om ulovlig overvåking. Ingen av sakene
gav grunnlag for oppfølging eller kritikk av tjenesten.
Komiteen viser til at EOS-utvalget
mener det er skjedd en økning av antallet nordmenn som overvåkes
av E-tjenesten i utlandet. Økningen skyldes i hovedsak et endret
trusselbilde mot Norge og norske interesser hvor nordmenn i større
grad enn tidligere reiser til utlandet for å delta i virksomhet
knyttet til ekstreme islamistiske organisasjoner eller bevegelser.
Slik overvåking skjer i all hovedsak koordinert med PST.
Komiteen understreker viktigheten
av et nært samarbeid mellom PST og E-tjenesten, men vil samtidig
peke på at økt samhandling og samarbeid også gir nye kontrollutfordringer
som må løses parallelt med utviklingen av samarbeidsrelasjonene.
Komiteen er tilfreds med at EOS-utvalgets
undersøkelser om den tekniske informasjonsinnhentingen fra E-tjenestens
side ikke har gitt grunnlag for kritikk av tjenesten.
Komiteen viser til at EOS-utvalget
«kom over» et nytt saksbehandlingssystem i forbindelse med en av
inspeksjonene av E-tjenesten. Komiteen finner grunn
til å peke på at tjenesten forventes å informere EOS-utvalget grundig
og relevant for å sikre at utvalget settes i stand til å gjennomføre
sin kontroll på Stortingets vegne. Det innebærer selvfølgelig også
informasjon om nye systemer som er relevant for kontrollvirksomheten.