I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Finnmark.
II
Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Troms.
III
Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Nordland.
IV
Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Sogn og Fjordane.»
Det vises til dokumentet for nærmere grunngiving
av forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Trond Helleland, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra
Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild
Hareide, viser til representantforslaget og til vedlagte
uttalelse, datert 7. mai 2013, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden
i saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser for øvrig til behandlingen av
Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 og foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker å påpeke at mye av nøkkelen for
å få til robuste, funksjonelle og mangfoldige byer og større og
mindre tettsteder er basert på en fortetting av eksisterende bosettingsmiljø.
Et effektivt vegnett som betjener dette behovet, er en forutsetning
for dette både hva angår biltransport, godstransport og kollektivtrafikk.
Et effektivt og sikkert vegnett vil utgjøre ryggraden i et slikt
tilbud, ikke minst i de forslagene som her blir tatt opp, hvor fraværet
av jernbane er vesentlig og på de fleste steder total.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av at byer, lokalsentre og tettsteder i distriktene knyttes opp til
hovedlinjer i transport, kollektivsystemer og hverandre. Store deler
av vegnettet i Sogn og Fjordane og Nord-Norge ble opprinnelig bygget
for å frakte fisk og andre verdier til resten av landet og er i
dag dårlig tilpasset bosettingsmiljø, tettsteder og byer. Slikdisse medlemmer ser det,
forsterkes avstandsulemper og konkurranseevnen når dagens transportlinjer
ikke ivaretar samfunnets endrede strukturer og behov gjennom en
tilrettelagt fortetting hvor tiden som blir brukt til å forflytte
seg fra A til B, blir tillagt langt større verdi enn distansen.
Felles for prosjektene og forslagene er at de vil stå for en fortetting
av ulike byer, tettsteder og kompetansemiljøer som vil kunne styrke
bosetting og utvikling innenfor alle områder i næringslivet. Samtidig
vil det gi det enkelte menneske langt større valgmuligheter og frihet.
Disse medlemmerønsker
en konsekvensutredning slik at de ulike strekninger kan bli vurdert, knyttet
opp til kostnader og nyttige samfunnseffekter. Det kan her vises
til at avstanden mellom Båtsfjord og Vardø vil bli redusert fra
275 km til 85 km. Også Kvalsund–Korsfjord–Alta vil bli betydelig
kortere. En slik vei vil også kunne bli et alternativ når Sennalandet
er stengt mellom Alta–Kvalsund og Hammerfest.
I Sogn og Fjordane vil avstanden i regionen
bli redusert til 45 minutter, og det vil skapes et felles bo- og
arbeidsmarked for 45 000–50 000 mennesker.
Disse medlemmerhar
merket seg at departementet og statsråden forholder seg til forslaget
som om forslaget er en trussel overfor forvaltningsreformen. Det
problematiseres over forholdet riksveg, fylkesveg og hvilke kriterier
som legges til grunn for å klassifisere disse. Disse medlemmer vil
påpeke at ingen noen gang vil kunne bli i stand til å kunne bygge
ut noe som helst med den tilnærmingen som departementet her legger
for dagen.
Disse medlemmer viser til høringene
i NTP som avdekker at med dagens nivå fra regjeringens side i overføringer
til veg og vegvedlikehold i fylkeskommunene, vil det ta mer enn
femti år før etterslepet på vedlikeholdet er hentet inn i fylkeskommunene.Disse medlemmervil påpeke at utviklingen på standard
og vedlikehold på veg de neste femti årene ikke er blitt tatt med
i et slikt regnestykke. Slik disse medlemmer ser
det, vil det derfor være helt nødvendig med en statlig finansiering
av kystriksvegene. Disse medlemmer viser til at det
i dette tilfelle kun er snakk om konsekvensutredning, som ikke har
noe med en forvaltningsreform å gjøre.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Finnmark.»
«Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Troms.»
«Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Nordland.»
«Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Sogn og Fjordane.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Finnmark.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Troms.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Nordland.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei
i Sogn og Fjordane.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument 8:60 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan-Henrik Fredriksen, Øyvind Korsberg,
Kenneth Svendsen, Åge Starheim, Arne Sortevik og Bård Hoksrud om
konsekvensutredning av kystriksveiene i Finnmark, Troms, Nordland
og Sogn og Fjordane – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra transport- og kommunikasjonskomitéen
10. april 2013, vedlagt representantforslag 8:60 S (2012-2013) om
en konsekvensutredning av kystriksvegene i Finnmark, Troms, Nordland og
Sogn og Fjordane.
Jeg vil bemerke at de vegstrekningene som stortingsrepresentantene
omtaler i representantforslaget i all hovedsak er fylkesveger. Det
er derfor litt uklart hva som menes med forslaget. Det kan enten
oppfattes som et forslag til å utrede en omklassifisering til riksveg
sammen med tiltak for å utbedre standarden, eller som et forslag
til å utrede tiltak på fylkesvegene for å få en mer sammenhengende
kystveg med enhetlig standard.
Stortinget har i sammenheng med forvaltningsreformen
vedtatt kriterier for klassifisering til riksveg, jf. St.prp. nr.
72 (2008-2009). De foreslåtte kystvegstrekningene oppfyller ikke
kriteriene for å klassifiseres som riksveg. Ettersom de aktuelle
vegene i all hovedsak er fylkesveger, er det fylkeskommunene som
må ta et eventuelt initiativ til og beslutning om å utrede og bygge
ut en mer sammenhengende kystveg. Slike lokale initiativ om sammenhengende
kystveg er tatt i Sogn og Fjordane, men ikke i de andre fylkene.
Hvis det skal gjøres utredninger også i Finnmark, Troms og Nordland,
må det være fylkeskommunenes oppgave og ansvar.
For øvrig vises det til at regjeringen legger
til grunn en satsing på fylkesvegnettet i Meld. St. 26 (2012-2013)
Nasjonal transportplan 2014-2023. Fylkesvegnettet er en viktig del
av det totale vegnettet i Norge, og utgjør etter forvaltningsreformen
over 44 000 km, til sammenligning utgjør riksvegnettet noe over
10 000 km. Fylkesvegnettet har i dag varierende tilstand, standard
og trafikkmengder, og det er utfordringer knyttet til framkommelighet
og trafikksikkerhet.
Gjennomføringen av forvaltningsreformen i 2010
hvor fylkeskommunene overtok de fleste riksveger som ikke var stamveger,
er fulgt opp fra statens side med vesentlig økte bevilgninger til
fylkeskommunene. Rammetilskuddet til fylkeskommunene ble økt med
1 mrd. kr utover rammeoverføringen fra Samferdselsdepartementets
budsjett. I tillegg kommer midlene som regjeringen har satt av til
rassikring på fylkesvegnettet, om lag 500 mill. kr årlig etter 2010.
I Nasjonal transportplan 2010-2019 ble det også opprettet en rentekompensasjonsordning
for transporttiltak i fylkene. Det ble lagt til grunn en årlig låneramme
på 2 mrd. kr, og med kompensasjon til fylkene for den tilhørende
rentebelastningen.
I Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan
2014-2023 økes bevilgningene til fylkeskommunene ytterligere. Det
er regjeringens vurdering at fylkeskommunene ikke vil være i stand
til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet uten ekstraordinær
statlig finansiering. På denne bakgrunnen vil regjeringen styrke
rammetilskuddet slik at fylkene kan fornye og ruste opp fylkesvegnettet. Rammen
settes til 10 mrd. kr i perioden, og vil være del av det fylkeskommunale
rammetilskuddet på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
I tillegg legges det opp til en årlig tilskuddsramme til rassikring
på fylkesvegnettet, og nær 2,3 mrd. kr til inngåtte forpliktelser
i rentekompensasjonsordningen.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 28. mai 2013
Knut Arild Hareide |
Anne Marit Bjørnflaten |
leder |
ordfører |