Kulturdepartementet legg med dette fram proposisjon
om å reisa eit nybygg på Vestbanen for Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design. Proposisjonen presenterer resultatet av ein
prosess som starta i 2004–2005. Forslaget er å reisa eit museumsbygg
med eit bruttoareal på 54 600 rutemeter innanfor ei kostnadsramme
på 5 327 mill. kroner og med ei styringsramme på 4 690 mill. kroner,
i prisnivå juli 2013.
Nybygget til Nasjonalmuseet er eit krevjande prosjekt
med høge funksjons- og kvalitetskrav på ei rekkje felt. Bruk av
solide materialar som naturstein utvendig og tregolv i utstillingsareala gjev
nybygget eit markant preg. Den lysande «Alabasthallen» gjev bygningskomplekset
eit særprega uttrykk. Det er sett strenge og omfattande krav til
tryggingstiltak i bygningen. Fleire hendingar både heime og i utlandet
dei seinaste åra har understreka kor overlag viktig det er å ta
tryggingstiltak i museum på stort alvor. Strenge klimakrav medfører
behov for VVS-løysingar som er meir kostnadskrevjande enn i vanlege
kontorbygningar. Det er lagt stor vekt på ein energi- og klimapositiv
profil for bygget.
Nybygget legg stor vekt på universell utforming.
Nybygget på Vestbanen inneber at Nasjonalmuseet
får bygningsmessige rammevilkår som styrkjer institusjonen som forvaltar
og formidlar av viktige nasjonale samlingar av visuell kunst. Innanfor
eit samla bygningskompleks skal museet kunna formidla ulike sider
ved den visuelle kunsten både i eit historisk perspektiv og i eit meir
reindyrka samtidsperspektiv.
Målet med nybygget på Vestbanen er å skapa eit vitalt,
nasjonalt forskings- og formidlingssenter for dei visuelle kunstartane.
Nasjonalmuseet skal vera ein nyskapande møteplass der eit breitt samansett
publikum skal oppleva og få kunnskap om dei visuelle kunstartane.
Nybygget på Vestbanen skal markera Nasjonalmuseet som ein utstillings-
og formidlingsarena på internasjonalt nivå.
Nasjonalmuseets samfunnsfunksjonar kan konkretiserast
med omgrepa samfunnsminne og møtestad.
Nybygget til Nasjonalmuseet skal gjera museet synleg
i bybiletet og understreka at museet er ein viktig samfunnsinstitusjon.
Det samla museumsanlegget skal ha eit arkitektonisk nivå som viser at
Nasjonalmuseet er ein ambisiøs og kvalitetsmedviten institusjon.
Nybygget skal utformast på ein måte som tek omsyn til og samspelar
med dei freda stasjonsbygningane på Vestbanen, Oslo rådhus og Rådhusplassen.
Totalt sett skal nybygget vera eit museumsanlegg som vert lagt merke
til, både nasjonalt og internasjonalt.
I utgreiingsarbeidet som ligg til grunn for
forprosjektet, har det vore definert ei rekkje effektmål som prosjektet
skal svara på, m.a. følgjande punkt:
Nasjonalmuseet skal
få bygningsmessige rammevilkår som legg til rette for eit aktivitets-
og utstillingsnivå som gjer det mogeleg å auka publikumstalet frå
ca. 500 000 til 750 000 årleg.
Nasjonalmuseet skal setjast i stand til
å visa 10–15 pst. av dei faste samlingane, samstundes som museet
kan tilby publikum både nasjonale og internasjonale temporære utstillingsprogram.
I dag er det berre nokre få prosent av dei faste samlingane som
er tilgjengelege.
Statsbygg har sidan 2010 hatt i oppdrag å vurdera
kva som kan vera aktuell aktivitet i Nasjonalgalleribygningen når
Nasjonalmuseet flyttar ut. Dersom det ligg til rette for det, ønskjer
Universitetet i Oslo at Nasjonalgalleriet skal vera del av den bygningsporteføljen
som skal liggja til grunn for det vidare utviklingsarbeidet for
Kulturhistorisk museum. Regjeringa har enno ikkje teke stilling
til dei nye planane frå Universitetet i Oslo. Dersom det ikkje vert
aktuelt å nytta bygningen til funksjonar med tilknyting til universitetet,
vil andre statlege behov verta vurderte.
Ein viser her til proposisjonen.
Tufta på Statsbyggs forprosjekt tilrår ekstern kvalitetssikrar
at prosjektet bør ha ei styringsramme (P 50) på 4 690 mill. kroner
i prisnivå juli 2013. Då er meirverdiavgift ikkje rekna inn. Nasjonalmuseet
er registrert i Meirverdiavgiftsregisteret og skal driva avgiftspliktig
verksemd i dei nye lokala. Heile bygget skal nyttast til avgiftspliktig
verksemd. Statsbygg får dermed frådrag for inngåande meirverdiavgift både
for oppføringskostnader og driftskostnader for det arealet som skal
leigast ut.
Ekstern kvalitetssikrar tilrår at uvisseavsetninga bør
vera 900 mill. kroner. Ein viktig del av uvisseanalysen er knytt
til uvisse om marknadsutviklinga i byggjebransjen dei næraste fem–seks åra.
Vidare er det lagt vekt på at prosjektet er krevjande og at tomta
gjev ei rekkje utfordringar for sjølve byggjeprosessen. På den bakgrunnen er
forslaget om P 85 på 5 590 mill. kroner. På vanleg måte er det utarbeidd
ei prioritert kuttliste på 263 mill. kroner. Det medfører at tilrådd
kostnadsramme – P 85 med fråtrekk for kuttlista – er 5 327 mill.
kroner rekna i prisnivå juli 2013.
Statsbygg har ingen merknader til dei tala ekstern
kvalitetssikrar føreslår for prosjektet.
På denne bakgrunn føreslår regjeringa at styrings-
og kostnadsramma for nybygget på Vestbanen vert følgjande, rekna
i juli 2013-kroner:
Styringsramme (P 50) | 4 690 mill. kroner |
Uvisseavsetning | 900 mill. kroner |
P 85 | 5 590 mill. kroner |
Kuttliste | 263 mill. kroner |
Kostnadsramme bygg | 5 327 mill. kroner |
Innanfor kostnadsramma på 5 327 mill. kroner skal
prosjektet styrast etter eit målprioritering med følgjande rekkjefølgje:
1) kostnad, 2) kvalitet og 3) tid.
Hovudperspektivet i styringa av prosjektet er
at det skal gjennomførast innanfor styringsramma (P 50) på 4 690
mill. kroner og i samsvar med vedtekne planar for areal, funksjonar,
kvalitet, framdrift og økonomi. Det er utarbeidd prioriterte kuttlister
med ei ramme på 263 mill. kroner. Prosjektet skal effektuera desse
kutta for å halda styringsramma, dersom det vert naudsynleg.
Uvisseavsetnaden på 900 mill. kroner (skilnaden mellom
P 50 og P 85) skal berre kunna nyttast der-som det oppstår uføresedde
situasjonar i prosjektet, eller det kjem marknadssvingingar som
inneber at styringsramma må overskridast.
Departementet legg opp til tett dialog med Statsbygg
gjennom heile prosjektperioden, og det vil vera eit klårt mål å
ha god styring med kostnader og framdrift.
Når Nasjonalmuseet flyttar inn i nybygget, vil alle
delar av drifta få heilt andre rammevilkår enn det som er tilfellet
i dag. Reint praktisk vil alle funksjonane vera samlokaliserte,
og alle arbeidsprosessane vil vera langt meir rasjonelle og effektive
enn det som er mogeleg i dag. På den andre sida vil Nasjonalmuseet
ha aktivitetar i ein større bygningsmasse enn i dag. Konkret aukar bruttoarealet
frå ca. 38 000 rutemeter i noverande lokale, eksterne magasin inkludert,
til ca. 57 000 rutemeter, og då er Bankplassen 3 for Arkitektur
inkludert. Dette inneber at bygningsrelaterte driftskostnader vil
auka noko, samanlikna med situasjonen i dag. Overgangen frå fire driftsstader
til éin vil gje ein klår synergieffekt.
Nasjonalmuseet har i samarbeid med departementet
gjennomført ein førebels analyse av kva som kan vera ein realistisk
budsjettprofil når museet flyttar inn i nybygget. Analysen tyder
på at Nasjonalmuseet vil kunna få monaleg høgare eigeninntekter
i nybygget enn i dag. Hovuddelen av driftsbudsjettet vil likevel
måtta koma frå statleg driftstilskot. Litt avhengig av kor stort besøk
museet vil få i nybygget og dermed kor store eigeninntekter museet
kan skapa, vil tilskotsbehovet vera mellom 224 og 277 mill. kroner
(2013-kroner) til museumsdrifta, og då er husleigekostnader ikkje
medrekna. I 2013 får Nasjonalmuseet 272 mill. kroner i statleg driftstilskot,
inkludert tilskot til husleigekostnader.
Statsbygg har vurdert kompleksiteten i nybygget slik
at det er naudsynt med ca. seks års produksjonstid frå det tidspunktet
Statsbygg får oppdragsbrev om å starta arbeidet.
Straks det ligg føre stortingsvedtak om løyving til
prosjektet, vil Statsbygg setja i gang å detaljprosjektera med tanke
på å innhenta tilbod på dei første entreprisane. Då vil òg departementet koma
attende til Stortinget med detaljert framdriftsplan.
Kulturdepartementet tilrår Stortinget å vedta
at det skal byggjast eit nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen
innanfor ei kostnadsramme på inntil 5 327 mill. kroner i prisnivå
juli 2013. Den vidare gjennomføringa av prosjektet skal tuftast på
ei styringsramme for Statsbygg på inntil 4 690 mill. kroner. Regjeringa
vil koma attende med forslag om startløyving.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov
Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til regjeringens fremlegg om nybygg for Nasjonalmuseet på
Vestbanen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at en
lang prosess med sikte på å gi Nasjonalmuseet gode og hensiktsmessige
lokaler nå har kommet til et konkret resultat og at Stortinget med
dette kan gi klarsignal for å komme i gang med arbeidene.
Komiteen slutter seg
til det høye ambisjonsnivået som er lagt til grunn for bygningens funksjoner
og mener Norge gjennom denne satsingen får et bygg for fremtiden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser her til de
betydelige kapasiteter som ligger i romplanen på 54 600 kvadratmeter.
Komiteen vil uttrykke
store forventninger til økt publikumsoppslutning, vesentlig styrket
utstillingsvirksomhet og betydelig styrket museumsfaglig virksomhet. Komiteen understreker det
nye museets nasjonale funksjoner og viktigheten av at institusjonen
blir til gavn for hele landet. Ikke minst dreier dette seg om Nasjonalmuseets
bidrag gjennom utlån eller konservatorfunksjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar de økonomiske
beregningene for kostnadene med bygget til etterretning, og slutter
seg til den fremlagte kostnadsramme på 5 327 mrd. kroner.
Komiteen vil påpeke
at dette er et meget betydelig beløp, og understreker viktigheten
av at kostnadsrammen overholdes.
Komiteen viser for øvrig til
den omfattende prosessen som har vært når det gjelder byggets estetiske
utforming, og vil særlig påpeke betydningen av «Alabasthallen» med
hensyn til å gi det nye Nasjonalmuseet den plass i bybildet en bygning
som dette bør ha.
Komiteen tar også de tankene
som proposisjonen gjør rede for når det gjelder Nasjonalgalleriets
gamle bygg til etterretning. Komiteen vil understreke
viktigheten av at dette bygget ivaretas, og at staten finner frem
til gode løsninger som kler de rike tradisjonene dette bygget bærer
med seg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Nasjonalgalleriet er et kulturminne i ordets mest fyldige
betydning. Bygningen er et av landets fremste arkitektoniske monumenter
og en stående og synlig fortelling om nasjonsbyggingen og kunstens betydning. Disse
medlemmer mener at å tømme denne bygningen for sitt innhold
er kulturminnevandalisme bygning og samling er ett.
Disse medlemmer er oppmerksomme
på, og støtter, det forslaget til løsning for Nasjonalmuseet som
lenge har vært skissert, at «et nytt museum for samtidskunst bygges
på Vestbanen.» Disse medlemmer mener det foreliggende prosjektet
er svært lovende. Nasjonalgalleriets særlige klenodium, Munch-salen
slik Munch selv var med og skapte den, må bevares og kunne studeres
også i fremtiden, sammen med den kunsten som dette museet er skapt
for. Disse medlemmer beklager at det er en dyp splittelse
i fagmiljøet når det gjelder fremtiden for Nasjonalgalleriet. Det
har diskusjonen i komiteen vist, både når det gjelder sammenhengen
mellom kunsten og bygningen, og bygningens egnethet for oppbevaring
av kunst i moderne tid.
Disse medlemmer peker på at Nasjonalgalleriet
er en viktig del av landets historie. Det finnes ikke et nasjonalgalleri
i hele Europa som har forlatt en tilsvarende bygning for å flytte
inn i et nybygg. Det har vært satset på utvikling og tilrettelegging
i de historisk viktige bygningene. Også i Norge bør en erkjenne
behovet for å føre denne delen av historien med inn i fremtiden,
og ta ansvaret for at dette kan skje.
Disse medlemmer mener at det
nye nasjonalmuseets romprogram kan reduseres om Nasjonalgalleriet
organisasjonsmessing opprettholdes som visningssted for våre historiske
samlinger, og nødvendige midler til oppgradering av Nasjonalgalleriet
blir frigjort. En slik løsning vil være kostnadsbesparende. Disse
medlemmer mener at Oslo vil være en rikere by om de enkelte
delene av Nasjonalmuseet får tre frem med sine særtrekk, og i sine
enestående bygninger. Slik vil Oslo bli mer interessant å leve og
bevege seg i.
Disse medlemmer mener også at
bygningen er et sentralt arkitekturmonument innen nyrenessansen
i Norge, i tillegg til å være et sentralt norsk museumsbygg knyttet
til forskning og formidling av billedkunst. Disse medlemmer er glade
for å se at Riksantikvaren varslet at de har fredet Nasjonalgalleriet,
både bygningens eksteriør og interiør. Bygningen, som sto ferdig
i Universitetsgaten i Oslo i 1882, er tegnet av arkitektene Heinrich
Ernst Schirmer og Adolf Schirmer. Far og sønn Schirmer tegnet bygningen
i tidsrommet 1879–1881. Disse medlemmer viser også
til at Nasjonalgalleriet er Riksantikvarens første fredning i jubileumsåret 2012,
da direktoratet fyller 100 år, og at formålet med å bevare Nasjonalgalleriet
er både kulturhistorisk og arkitekturhistorisk begrunnet.
Disse medlemmer viser til at
Nasjonalgalleriet ifølge Riksantikvaren er en viktig monumentalbygning
med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen
har vært Norges fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom
tidene. Disse medlemmer vil videre understreke at Nasjonalgalleriet
springer ut av de nasjonale strømningene på 1800-tallet og har vært
sentral i utviklingen av norsk kunst og kultur. Fredningen er en
flott start på Riksantikvarens jubileumsår og et godt utgangspunkt
for videre forvaltning av Nasjonalgalleriet, sier miljøvernministeren
i en pressemelding.
Disse medlemmer viser til at
Nasjonalgalleriet rommer landets største offentlige samling av malerier,
tegninger og skulpturer, og en spesielt god samling av norsk nasjonalromantisk malerkunst
og Edvard Munchs bilder. Bare seks–sju prosent av kunsten er utstilt
for offentligheten.
Disse medlemmer viser også til
at fredningen ifølge Riksantikvaren skal legge særlig til rette for
videre utstillingsformål i bygningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ for
å sikre en fredning av Nasjonalgalleriets Munch-sal, slik at Edvard
Munchs verker også for fremtiden kan stilles ut og besøkes i en
sal spesielt bygget for dette formålet.»
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en helhetlig
vurdering av at Nasjonalgalleriet organisasjonsmessig opprettholdes
som visningssted for våre historiske samlinger.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener prosjektet med det nye Nasjonalmuseet har
vært skadelidende under en mangelfull politisk prosess. Flyttingen
av prosjektet fra Tullinløkka til Vestbanetomten skjedde etter hemmelige
forhandlinger mellom Oslo kommune og daværende statsråd Giske, og ble
av regjeringspartiene satt igjennom uten at Stortinget ble invitert
til noen reell diskusjon om saken. Dette har medført at svakheter
ved Vestbanetomten ikke har blitt tilstrekkelig problematisert.
Særlig gjelder dette spørsmålet om de gamle vestbanebygningene skulle
ligge som en premiss når den arkitektoniske utformingen av det bygget
som i svært langt tid skal huse nasjonens estetiske arv, skulle
utarbeides. Disse medlemmer mener det burde ha vært
gjort et grundigere arbeid der avveining mellom vernehensyn og det
nye byggets selvstendige arkitektoniske ambisjon hadde vært tema.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar
til etterretning at regjeringen ikke har innarbeidet Nasjonalgalleriets
gamle bygg i prosjektet slik Høyre tidligere har foreslått.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nasjonalgalleriet
står sentralt i historien om formidling av kunst i Norge, og bygningens
tradisjoner som kunstarena burde vært videreført. Disse medlemmer mener
dette hadde vært mulig å tilpasse i det foreliggende prosjekt, men
at dette ikke er gjort hverken økonomisk eller arealmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til diskusjonen som har vært
om Nasjonalgalleriets videre skjebne. Såfremt det ikke slås entydig
fast i nye utredninger at en slik løsning er helt uforsvarlig, bør
Nasjonalgalleriet bevares som galleri, og primært for fremvisning
av historisk kunst.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener staten har et ansvar for å stimulere til
at det skapes nye kunstuttrykk, samt at eksisterende kunst forvaltes
godt. Det offentlige har òg et ansvar for å ivareta både kunstnernes
og de ansattes interesser så vel som andre hensyn. Når en rekke
aktører nå skal samles i ett stort museumsbygg, mener dette
medlem det er særdeles viktig at det tas absolutte hensyn
til de særskilte behovene de ulike kulturinstitusjonene og de ulike
kunstuttrykkene har. Dette medlem forutsetter at
et nytt nasjonalmuseumsbygg vil bidra til å fremheve kunstsjangernes
egenart. Ulike uttrykk må ivaretas ut fra egne faglige premisser,
og med historisk bevissthet. Respekten for ulike sjangere og tidsepoker
må ivaretas på best mulig måte innenfor de rammene som nå settes.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen ta initiativ for
å sikre en fredning av Nasjonalgalleriets Munch-sal, slik at Edvard
Munchs verker også for fremtiden kan stilles ut og besøkes i en
sal spesielt bygget for dette formålet.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremlegge en helhetlig vurdering
av at Nasjonalgalleriet organisasjonsmessig opprettholdes som visningssted
for våre historiske samlinger.
Tilrådingen fremmes av komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykkjer i at det vert reist
eit nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen innanfor ei kostnadsramme
på 5 327 mill. kroner i prisnivå juli 2013.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 23. mai 2013
Gunn Karin Gjul |
Olemic Thommessen |
leder |
ordfører |