I proposisjonen fremsettes det forslag til endringer
i lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsutvikling
i utviklingsland (Norfund) som har til formål å harmonisere loven
med annen og nyere lovgivning på områdene god eierstyring og selskapsledelse,
heriblant å sikre de ansatte i selskapet rett til medbestemmelse
og medinnflytelse i selskapet i form av egne styrerepresentanter
valgt av og blant de ansatte. Det foreslås videre å innføre en uttrykkelig
hjemmel for Norfund til å etablere og eie datterselskaper når dette
anses hensiktsmessig for å nå fondets målsettinger slik disse er kommet
til uttrykk i lovens formålsbestemmelse. Videre klargjøres skillet
mellom investeringer i datterselskaper, felleskontrollerte samarbeidsselskaper
og ordinære porteføljeselskaper.
Statens utøvelse av eiermyndighet i Norfund skjer
i dag gjennom fastsettelse av generell instruks iht. Norfundloven
§ 8, samt gjennom vilkår og betingelser i årlige budsjettproposisjoner,
Stortingets innstillinger og tildelingsbrev. Norfundloven mangler
et instrument for eierstyring tilsvarende generalforsamling i aksjeselskap
eller foretaksmøte i statsforetak. For å etablere klarere rammer
for statens utøvelse av eierstyring sammenlignbare med de regler
som gjelder for aksjeselskaper og statsforetak, foreslås regler
om generalforsamling innført i Norfundloven.
Det er etter Norfunds etablering gjort en rekke endringer
som berører eierstyring og selskapsledelse så vel i aksjeloven som
i statsforetaksloven. Proposisjonen foreslår derfor endringer i Norfundloven
som oppdaterer den i forhold til annen relevant lovgivning, både
hva angår eierstyring, ansattes rett til styrerepresentasjon, styrets
funksjonstid, styrets plikter, godtgjørelse til styremedlemmer,
samt daglig leders kompetanse og plikter overfor styret.
Norfundloven inneholder ingen uttrykkelig hjemmel
for Norfund til å etablere datterselskaper. For å gi Norfund tilstrekkelig
fleksibilitet til å organisere virksomheten slik fondets ledelse
finner hensiktsmessig, bør loven inneholde adgang for Norfund til
å etablere datterselskaper etter behov.
Utenriksdepartementet sendte 15. mars 2010 et utkast
til proposisjon ut på høring. Utkastet foreslo, foruten de ovenfor
skisserte endringene, også at datterselskap under Norfund skulle
gis adgang til å ta opp lån i markedet.
Alle høringsinstansene støttet at Norfundloven burde
oppdateres og harmoniseres med annen nyere lovgivning på områdene
god eierstyring og selskapsledelse, og styremedlemmer valgt av og
blant de ansatte. Det framkom imidlertid reservasjoner mot at datterselskap
under Norfund skulle gis generell adgang til å ta opp lån i markedet.
Utenriksdepartementet har tatt dette til følge, og proposisjonen
foreslår at Norfund gis eksplisitt adgang til å etablere og eie
datterselskap, men at det nedfelles i selskapets vedtekter at datterselskapene
ikke har adgang til å ta opp lån.
Det er ønskelig at Norfund gjennom lovendring gis
eksplisitt hjemmel for å etablere datterselskaper, med visse begrensninger.
Norfund har behov for fleksibilitet til å organisere og strukturere
sine investeringer slik fondets ledelse finner mest hensiktsmessig
for å oppfylle Norfunds lovbestemte formål. Datterselskapene vil være
et redskap til å organisere investeringene, og vil ligge på et mellomnivå
mellom morselskapet Norfund og porteføljeselskapene det investeres
i. Investeringer i porteføljeselskap som foretas gjennom Norfunds
datterselskaper skal ha de samme formål og være underlagt de rammer,
begrensninger og retningslinjer som gjelder for Norfunds investeringer
i porteføljeselskap.
Videre vil opprettelse av datterselskaper kunne gi
adgang for minoritetsinvestorer til å investere i deler av Norfunds
samlede portefølje, uten å investere direkte i porteføljeselskapene.
Norfundloven § 4 slår fast at «Fondet skaffer
seg midler til virksomheten ved tilskudd fra staten». Særlovselskapet
Norfund har følgelig ikke adgang til å ta opp lån. Det er heller
ikke ønskelig å gi datterselskaper under Norfund adgang til å ta opp
lån. Denne begrensningen skal nedfelles i fondets vedtekter. Felleskontrollerte
samarbeidsselskaper og porteføljeselskaper Norfund deltar i som
minoritetseier, har alminnelig adgang til å ta opp lån.
De felleskontrollerte samarbeidsselskapene er ikke
omfattet av eiendelsbegrensningene som generelt gjelder for Norfunds
investeringer i porteføljeselskaper, og har alminnelig adgang til
å ta opp lån.
I eksisterende investeringer kan det i enkelte
tilfeller oppstå situasjoner hvor et selskap må refinansieres eller
det på annen måte må gjennomføres en snuoperasjon.
Det er ønskelig å gi Norfunds ledelse handlingsrom
til å foreta slike midlertidige snuoperasjoner dersom den anser
det nødvendig for å sikre en eksisterende investering. På den annen
side er det ikke ønskelig å endre på de generelle begrensningene
på Norfunds eierandel i porteføljeselskapene. Norfund bør derfor
kun gis adgang til, i særskilte tilfeller og for en periode på inntil
ett år, å eie mer enn 49 pst. av aksjene i et porteføljeselskap.
Propsisjonen gir nærmere forutsetninger, som skal nedfelles i Norfunds vedtekter.
Staten utøver i dag sin styring, kontroll og
sitt innsyn gjennom fastsettelse av generell instruks og utnevnelse
av styret for Norfund, som er underlagt Riksrevisjonens løpende
kontroll. For datterselskap vil innsyn og kontroll bli av samme karakter
som for særlovselskapet Norfund. Sammenlignet med Norfunds øvrige
virksomhet, herunder felleskontrollerte samarbeidsselskap, vil statens
innsyn i og kontroll med datterselskaper være mer omfattende.
Den finansielle risikoen vil være tilsvarende
i et datterselskap som i Norfund.
Norfundloven inneholder ingen bestemmelser som
åpner for at de ansatte i Norfund kan kreve eller gis anledning
til å velge noen av medlemmene i fondets styre. Det er ønskelig
å harmonisere Norfundloven med den lovgivning som gjelder for sammenliknbare
virksomheter, og regjeringen finner det naturlig å ta utgangspunkt
i aksjelovens bestemmelser. Se proposisjonen for en nærmere gjennomgang
av dette, samt av bakgrunnen for forslagene om valg- og funksjonsperiode,
representasjon av begge kjønn, godtgjørelse til de ulike styredeltakerne, styrets
oppgaver, daglig leders myndighet og generalforsamling.
Det er ellers foretatt noen mindre, redaksjonelle endringer
i loven som ikke innebærer noen materiell endring av de ulike paragrafenes
innhold. Se mer om dette i proposisjonen.
Lovendringen medfører en harmonisering av de administrative
rutinene med hensyn til endringer i annen, relevant selskapslovgivning,
noe som vil kunne bidra til mer effektiv administrasjon og ledelse
av fondet. Lovendringen åpner dessuten for en utvidelse av styret,
hvilket kan medføre en økning av de samlede godtgjørelser til styret.
Se også proposisjonen for en gjennomgang av
de enkelte bestemmelsene.