Det vises i dokumentet til at forslagsstillerne mener
rettssikkerheten overfor forvaltningen er under press. Enkeltmenneskets
og næringslivets stilling er utsatt under forvaltningens økende kontroll-
og tvangsmiddelbruk.
Forslagsstillerne peker på at når den offentlige part
er regelgiver, regeltolker, «påtalemyndighet» og avsier dommer,
smelter statsmakten sammen med funksjoner som landets konstitusjon
har tiltenkt domstolene. Følgen er at de rettsgarantier man har
i Grunnloven, svekkes for dem som har saker til avgjørelse i forvaltningen.
Særlig utsatt er mindre bedrifter med begrenset tilgang til juridisk
hjelp og som mister oversikt over regler og påbud.
Forslagsstillerne mener det er en tendens til
å miste individperspektivet når det er snakk om næringslivet.
Det administrative sanksjonssystem baserer seg gjennomgående
på å kunne straffe på grunnlag av en generell uaktsomhetsnorm, der
det ellers ville vært krav om konkret, bevisst og villet overtredelse
av reglene. Et slikt system kan føre til betydelig urett overfor
den enkelte.
I dokumentet gis en nærmere omtale av fremveksten
av administrative straffer i Norge.
Forslagsstillerne viser videre til at Sanksjonsutvalget,
NOU 2003:15 Fra bot til bedring, anbefalte økt bruk av administrative
straffer. Utvalgets innstilling ligger fortsatt til behandling i
Justisdepartementet på niende året. Forslagsstillerne viser til
at holdningen var den motsatte i Straffelovutvalget tyve år tidligere.
Forslagsstillerne viser til EMK artikkel 6 og mener
at økt bruk av forenklede forelegg kan være et alternativ til forvaltningsvedtak
med straffinnhold, og at bare dette vil ha styrket rettssikkerheten
betydelig.
Hvis utviklingen går i retning av større bruk
av administrativt ilagte inngrep og sanksjoner, og det dermed de
facto videreutvikles en forvaltningsstrafferett, fremtvinger det
seg, etter forslagsstillernes oppfatning, også en forvaltningsstraffeprosess.
Forslagsstillerne mener derfor at man bør ha
en gjennomgående, generell lov om rettssikkerhet i forvaltningen
som setter minstestandarder, som på en del områder vil sikre større
rettssikkerhet for den enkelte enn i dag hvor ulike bestemmelser
er spredt rundt i spesiallovgivningen med tilsvarende varierende
praksis.
Forslagsstillerne ønsker også at forvaltningen ved
valg av virkemidler blir seg bevisst overgangen til ordinær straffeforfølgelse
etter straffeloven, der den som utsettes for straffeforfølgning
er bedre beskyttet, både gjennom lov og praksis.
Forslagsstillerne ønsker likeledes å fastslå EMKs
prinsipp om vern mot selvinkriminering og proporsjonalitetsprinsippet
også på områder hvor forvaltningen har fått fullmakt til å anvende sanksjoner.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag i dokumentet:
«lov
om rettssikkerhet ved forvaltningens bruk av
tvangsmidler
§ 1 Lovens virkeområde
Loven gjelder bruk av tvangsmidler av forvaltningen
utenfor strafferettens område og som består i
1. husransaking,
2. undersøkelse eller beslag i brev og
andre papirer,
3. undersøkelse av andre lokaliteter,
4. undersøkelse eller beslag i andre gjenstander,
5. brudd på kommunikasjonshemmelighet eller
6. kontroll eller annen undersøkelse av
personer.
Loven gjelder ikke for tvangsmidler som brukes på
grunnlag av innhentet rettskjennelse eller rettskraftig dom.
Vedkommende departement kan etter forhåndsuttalelse
fra Justisdepartementet fastsette regler om at loven helt eller
delvis skal gjelde for nærmere angitte selskaper, institusjoner, foreninger
mv., som ikke er en del av den offentlige forvaltning, i den utstrekning
disse i eller i medhold av lov har fått tildelt myndighet til å bruke
tvangsmidler eller kreve opplysninger som nevnt i første til tredje
ledd.
§ 2 Proporsjonalitetsprinsippet
Tvangsmidler må kun brukes når mindre inngripende
tiltak ikke er tilstrekkelige, og hvis inngrepet for øvrig står
i et rimelig forhold til formålet med det.
§ 3 Forholdet til forvaltningsloven
Ved beslutninger om iverksettelse av tvangsinngrep
gjelder forvaltningsloven §§ 3 til 10, 12 til 18 og 22 til 26 tilsvarende.
§ 4 Nedtegnelse av muntlige opplysninger
I saker om iverksettelse av tvangsinngrep må den
forvaltningsmyndighet som muntlig mottar opplysninger om sakens
faktiske sider av betydning for vedtaket om iverksettelse av tvangsinngrepet,
eller som på annen måte er blitt kjent med slike opplysninger, nedtegne
eller protokollere innholdet av opplysningene. Dette gjelder likevel
ikke hvis opplysningene fremgår av sakens øvrige dokumenter.
§ 5 Forhåndsvarsling, begrunnelse og underretning
om vedtak om tvangsinngrep
Før gjennomføring av vedtak om iverksettelse av
et tvangsmiddel skal den berørte parten varsles om vedtaket.
Forhåndsvarslingen skal skje skriftlig minst
14 dager før tvangsinngrepet gjennomføres og skal inneholde opplysninger
om
1. tid og sted for inngrepet,
2. retten til å la seg representere eller
bistå av andre etter forvaltningsloven § 12,
3. hovedformålet med tvangsmidlet og
4. det faktiske og rettslige grunnlaget
for inngrepet, jf. forvaltningsloven § 25.
Parten kan innen en frist myndigheten fastsetter, fremme
innsigelse mot vedtaket. Fastholdes beslutningen, skal dette begrunnes
skriftlig for parten, og det skal gis underretning etter forvaltningsloven
§ 27. Slik underretning skal gis senest samtidig med gjennomføringen
av tvangsinngrepet.
Reglene i første til tredje ledd kan fravikes
helt eller delvis hvis
1. hensikten med tvangsinngrepet
ville forspilles dersom det blir gitt forhåndsvarsling,
2. hensynet til parten selv taler for det,
eller partens rettigheter bør vike for hensyn til tungtveiende private
eller offentlige interesser,
3. hensynet til utenrikske eller forsvarsmessige interesser
tilsier det,
4. øyeblikkelig gjennomføring av tvangsinngrepet
etter forholdets særegne karakter er påkrevet eller
5. forhåndsvarsling viser seg umulig eller
er uforholdsmessig vanskelig.
Hvis vilkårene etter fjerde ledd for å unnlate forhåndsvarsling
er til stede for en ikke uvesentlig del av et tvangsinngrep, kan
forvaltningsmyndigheten gjennomføre det samlede tvangsinngrep uten
forutgående melding.
Hvis et vedtak om iverksettelse av tvangsmiddel gjennomføres
uten forhåndsvarsling, jf. fjerde og femte ledd, skal parten samtidig
med gjennomføringen av inngrepet gis skriftlig underretning om vedtaket,
med opplysninger som nevnt i annet ledd. Underretningen skal også
inneholde en begrunnelse for fravikelsen av reglene i første til
tredje ledd, jf. forvaltningsloven § 27.
Det kan gis muntlig underretning om vedtak etter
sjette ledd hvis hensynet til parten selv eller hensyn til tungtveiende
private eller offentlige interesser taler for at et tvangsinngrep
gjennomføres innen forvaltningsmyndigheten har hatt mulighet til
å utforme en skriftlig begrunnelse. Den som har fått slik muntlig
underretning, kan senere kreve å få skriftlig begrunnelse. En begjæring
om dette må fremsettes til forvaltningsmyndigheten innen 14 dager
etter at tvangsinngrepet er gjennomført. Forvaltningsmyndigheten
må besvare begjæringen snarest mulig. Er begjæringen ikke besvart
innen 14 dager etter at forvaltningsmyndigheten har mottatt begjæringen,
skal den underrette parten om grunnen til dette, samt når begjæringen
kan forventes besvart.
§ 6 Legitimasjon
Tvangsmidler som skal iverksettes utenfor forvaltningsmyndighetens
egne lokaler, skal foretas mot forevisning av legitimasjon. Dette
kan unntaksvis fravikes helt eller delvis hvis tungtveiende hensyn
taler for det.
§ 7 Skånsomhet
Tvangsinngrepet skal foretas så skånsomt som omstendighetene
tillater og så langt som mulig uten å forårsake skade, og uten at
inngrepet på grunn av tidspunktet eller den måte det foretas på,
gir anledning til unødig oppmerksomhet.
§ 8 Rapport om inngrepet
Hvis forvaltningsmyndigheten under gjennomføringen
av et tvangsinngrep mener at den som inngrepet er rettet mot, har
overtrådt bestemmelser i eller i medhold av lov, skal vedkommende
myndighet utarbeide rapport om gjennomføringen av inngrepet. Rapporten
skal snarest mulig utleveres til vedkommende.
I andre tilfeller enn de som er nevnt i første
ledd, skal myndigheten utarbeide og utlevere en rapport om gjennomføringen
av inngrepet hvis en part fremsetter begjæring om det. En begjæring om
dette må fremsettes til forvaltningsmyndigheten innen 14 dager etter
at tvangsinngrepet er gjennomført. Forvaltningsmyndigheten må besvare
begjæringen snarest mulig. Er begjæringen ikke besvart innen 14
dager etter at forvaltningsmyndigheten har mottatt begjæringen,
skal den underrette parten om grunnen til dette, samt når begjæringen
kan forventes besvart.
§ 9 Forholdet til straffeprosessuelle regler
ved
gjennomføring av tvangsmidler
Hvis en fysisk eller juridisk person med skjellig grunn
mistenkes for å ha begått en straffbar handling, kan tvangsinngrep
mot den mistenkte for å fremskaffe opplysninger om det eller de
forhold som mistanken omfatter, bare gjennomføres etter reglene
i straffeprosessloven.
Første ledd gjelder ikke hvis tvangsinngrepet gjennomføres
for å fremskaffe opplysninger til bruk for behandlingen av andre
spørsmål enn fastsettelse av straff.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende hvis
det i saken foretas et tvangsinngrep mot andre enn den mistenkte.
Den mistenkte kan samtykke i fravikelse av første
og tredje ledd. Samtykket skal være skriftlig og må avgis på frivillig,
konkret og informert grunnlag. Et samtykke kan til enhver tid tilbakekalles.
§ 10 Retten til ikke å inkriminere seg selv
mv.
Hvis det foreligger konkret mistanke om at en fysisk
eller juridisk person har begått en handling som kan medføre straff,
gjelder bestemmelser i eller i medhold av lov om plikt til å gi opplysninger
til myndighetene ikke i forhold til den mistenkte, med mindre det
kan utelukkes at de opplysninger som innhentes kan ha betydning for
bedømmelsen av det antatte lovbrudd.
Overfor andre enn den mistenkte gjelder bestemmelser
i eller i medhold av lov om plikt til å gi opplysninger i den utstrekning
opplysningene innhentes til bruk for behandlingen av andre spørsmål
enn fastsettelse av straff.
Vedkommende myndighet skal veilede den mistenkte
om at han ikke har plikt til å gi opplysninger som kan ha betydning
for bedømmelsen av det antatte lovbrudd. Hvis den mistenkte samtykker
i å gi opplysninger, gis reglene i § 9 fjerde ledd annet og tredje
punktum tilsvarende anvendelse.
Den mistenkte kan meddele samtykke til bruk
av en opplysningsplikt overfor andre for å innhente opplysninger
til bruk i straffesak mot den mistenkte. Reglene i § 9 fjerde ledd
annet og tredje punktum gis tilsvarende anvendelse.
§ 11 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»