Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
vil peke på at kommunene har en sentral rolle i den offentlige tjenesteytingen
og at brukerne er avhengig av at kommunen har styring og kontroll
med tjenestene som tilbys. Komiteen mener det er
alvorlig når Riksrevisjonens undersøkelse avdekker at mange kommuner
har svak kontroll og styring med tjenester som er viktige for brukerne.
For å få en oversikt over kommunenes styring
og kontroll, har Riksrevisjonen valgt ut tre tjenesteområder som
alle er viktige for innbyggerne – grunnskolen, hjemmetjenesten og
avløpstjenesten. Komiteen tar utgangspunkt i at Riksrevisjonen
har valgt ut disse tre områdene for å få et generelt bilde av kommunenes
styring med offentlige tjenester.
Komiteen er imidlertid enig med
departementet i at undersøkelsen i utgangspunktet ikke sier noe
om kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet så lenge konsekvensene
av manglende styring og kontroll ikke er en del av den. Komiteen mener
videre at det ikke nødvendigvis er slik at det en rapporterer inn
holder god kvalitet, og at det en ikke rapporterer inn har dårlig kvalitet.
Men komiteen mener likevel det er alvorlig at kommunene
ikke har kunnskap om kvaliteten på de tjenestene kommunens innbyggere
faktisk får. Etter komiteens mening er følgene av
manglende kontroll at lovbrudd ikke avdekkes, manglende oversikt
over eventuelle problemer og at nødvendige forbedringer heller ikke
iverksettes.
Kommunestyret er øverste ansvarlige for tjenestene
i kommunene. Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at mange
kommunestyrer ikke får rapportering om tilstanden på viktige tjenesteområder.
Det er etter komiteens mening alvorlig når halvparten
av kommunene i undersøkelsen ikke har fått rapportering om kvaliteten
på tilbudet til demente eller kompetansen i hjemmetjenesten. Videre
har fire av fem ikke fått rapportering om ernæring eller legemiddelhåndtering.
Særlig med henblikk på at Helsetilsynet har avdekket svikt i demensomsorgen
i hjemmetjenesten i kommunene i både 2010 og 2011, burde politikerne
i kommunene etterspørre kvaliteten på de tjenestene som tilbys.
Uten tilstrekkelig informasjon kan ikke kommunestyret gripe inn,
prioritere eller gjøre nødvendige endringer. Det er etter komiteens mening
et tankekors at det politiske nivået generelt får mye og god informasjon
om innsatsfaktorer og fordeling av ressurser, men lite informasjon
om kvaliteten på tjenestene slik det fremkommer av Riksrevisjonens
undersøkelse.
Komiteen vil peke på at resultatene
når det gjelder rapportering om ledningsfornyelse og overløp og
lekkasjer i 2011, heller ikke er bra når tre av fem kommunestyrer
ikke har fått rapporteringer om dette. Også på dette området må
det ses hen til at kommunesektoren har et betydelig etterslep i
vedlikeholdet av avløpsnettet og at mange anlegg er i så dårlig
forfatning at det truer funksjonaliteten. Med dette som bakteppe
bør det være i kommunepolitikernes interesse å få oversikt over
tilstanden også på dette området.
Komiteen er glad for at tilstanden
er bedre når det gjelder grunnskole, og registrerer at mer enn fire
av fem kommunestyrer har fått rapportering om tilstanden eller kvaliteten
når det gjelder læringsresultat og mobbing. Det viser at statlige sektorkrav
påvirker styringen og kontrollen til kommunene. Komiteen er
i likhet med Kommunal- og regionaldepartementet ikke overrasket
over at det i større grad blir rapportert på områder hvor det er
lovpålagt, enn der hvor det ikke er lovpålagt krav om rapportering.
Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at det
det er forskjeller mellom små og store kommuner hva angår styring
og kontroll med tjenester med nasjonale mål. Komiteen er
derfor tilfreds med at Riksrevisjonen i sin tilråding har lagt vekt
på at det tas særlig hensyn til små kommuner og at tiltak tilpasses
de behov og utfordringer som små kommuner har. Komiteen er
videre tilfreds med at flere av tiltakene Riksrevisjonen foreslår
til dels er imøtekommet fra Kommunal- og regionaldepartementet,
som for eksempel at departementet er i gang med å utarbeide nok
en rettledning til kommunene. Komiteen er videre
tilfreds med at kommunal- og regionalministeren er positiv til flere
av tiltakene Riksrevisjonen tilrår, som å sette i verk ytterligere
tiltak for å styrke internkontrollen, samordning av statlig politikk
overfor kommunene også når det gjelder mer forenklet og samordnet
regelverk for internkontroll, forbedringer av forvaltningsrevisjoner
som kontrollerer resultatene i tjenestene og at departementet vil medvirke
til at KOSTRA får flere indikatorer som gir informasjon om resultatkvaliteten
på de kommunale tjenestene.
Komiteen har merket seg at det
er uenighet mellom Riksrevisjonen og statsråden når det gjelder
nivået for rapportering til kommunestyrene, hvor departementet er
av den oppfatning at detaljert rapportering på alle kommunenes ansvarsområder
ikke uten videre gir god styring og kontroll. Komiteen er
enig i at rapportering er ett av flere virkemidler for å oppnå god
styring og kontroll og at kommuner skal ha friheten til å velge
hvordan de styrer virksomheten innenfor gjeldende lover og regler.
Samtidig mener komiteen i likhet med Riksrevisjonen
at det er nødvendig at kommunestyret får tilstrekkelig informasjon
om tilstanden i det lokale tjenestetilbudet, uavhengig av hvilket
styringsprinsipp en kommune benytter seg av. Komiteen kan
heller ikke se at det er noen motstrid mellom disse hensynene, men
vil slå fast at det viktigste må være at innbyggerne i enhver kommune
får de tjenester de etter loven skal ha og at nasjonale mål gjelder
for alle, uavhengig av hvilken kommune de bor i.