Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Nina
Mjøberg, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Ida Marie Holen, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til finansministerens brev av 27. februar 2013, som er vedlagt denne
innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremsatte
dokumentforslaget om opprettelse av en produktivitetskommisjon,
og vil bemerke at norsk økonomi og norsk velferd er helt avhengig av
en fortsatt god produktivitet i Norge. Vår viktigste ressurs for
fremtiden er det arbeid mennesker i Norge leverer. Til tross for
at veksten i produktiviteten falt noe etter 2006, både i Norge og
blant de fleste av våre handelspartnere, produseres det fortsatt
godt i Norge. Nye tall viser at produktivitetsveksten tok seg godt
opp i 2012. Vårt velferdssamfunn med mindre forskjeller mellom innbyggerne
enn i de fleste andre land, skaper et godt grunnlag for vekst. Det
sikkerhetsnett som ligger i våre velferdsordninger skaper trygghet
og en god basis for produktivt arbeid. Ifølge OECD er Norge helt
i verdenstoppen både i verdiskaping, målt i BNP per innbygger, og
i små inntektsforskjeller mellom folk, målt ved Gini-koeffisient.
Den høye produktiviteten vi over tid har hatt
i Norge og den økonomiske veksten dette har medført, har bidratt
til et høyt inntektsnivå. Flertallet vil særlig påpeke
at selv når vi holder oljevirksomheten utenfor har veksten vært høy.
Vi har så langt brukt både produksjonsmidler og arbeidskraft effektivt
og fått gode priser for våre produkter. Flertallet viser
for øvrig til Finansministerens brev datert 27. februar 2013 om
det fremlagte forslaget og den beskrivelse som der gis av produktivitetsutviklingen
og den økonomiske situasjonen for Norge, og tiltrer de synspunkter
som fremkommer der.
Flertallet mener det er svært
viktig fortsatt å ha stor oppmerksomhet om vår produktivitetsevne
og vårt kostnadsnivå. For flere næringer er dette en voksende bekymring.
I årene som kommer vil det være av vital betydning fortsatt å føre en
politikk som trygger arbeidsplassene, bygger opp under produktiviteten
og stimulerer til økonomisk vekst. Den økonomiske situasjonen globalt
og hos våre handelspartnere spiller en viktig rolle for vår egen
økonomi. Når veksten i produktiviteten gikk noe ned etter 2006,
kan dette i stor grad tilskrives konjunkturelle forhold. Finanskrisen
har bidratt til usikkerhet og varsomhet i investeringer, og produksjonen
for flere land har sunket mer enn sysselsettingen. Det er grunn
til å tro at denne usikkerheten nå har avtatt noe og at den veksten
vi ser i produktiviteten i 2012 må tilskrives dette. Regjeringen
har lyktes med sin politikk for høy sysselsetting, god produktivitet
og god økonomisk vekst. Siden 2005 er det skapt mer enn 330 000
arbeidsplasser i Norge. Mer enn to tredjedeler har kommet utenfor
offentlig sektor. I 2012 ble det etablert mer enn 25 000 nye aksjeselskap.
Det viser at det fortsatt er attraktivt å etablere virksomhet i Norge.
Flertallet er derfor av den oppfatning
av at regjeringens politikk for å sikre et aktivt og trygt arbeidsmarked,
et godt pensjonssystem og investeringer i et godt utdannelsessystem
fra barnehager til høyere utdanning er svært viktige virkemidler
for å sikre fremtidens produktivitet. Den store satsingen som er
iverksatt på investeringer i veg og bane, er særdeles viktig for næringslivets
konkurransekraft. Den innsats som er gjort for å forsterke forskning
og utvikling må fortsette. Endelig mener flertallet de
forenklingstiltak overfor næringslivet som regjeringen har iverksatt,
er svært viktige.
Flertallet mener dessuten at
norsk produktivitet fortsatt er avhengig av en stabil økonomisk utvikling
gjennom den forutsigbarhet som ligger i handlingsregelen og en forsiktig
innfasing av oljeinntekter.
Flertallet er av den oppfatning
at man ikke løser de utfordringer man har med henblikk på produktivitetsveksten
ved å opprette en kommisjon nå. Det handler mer om å fortsette iverksettelsen
av politiske tiltak som bidrar til forsterket produktivitet, og
som pågår hele tiden. Det vil dessuten bli rik anledning til diskusjon
om fremtidige virkemidler blant annet i forbindelse med regjeringens
fremlagte Perspektivmelding hvor fremtidige utfordringer og valgmuligheter
for norsk økonomi beskrives. Hva angår kostnadsnadsnivået knyttet
til norske lønninger er det inntektspolitiske samarbeidet og frontfagsmodellen
svært viktig. Det nedsatte utvalget som skal se på lønnsdannelsen
i Norge (Holden III-utvalget) vil også kunne gi viktige innspill
og forslag for å sikre god produktivitetsutvikling.
Flertallet går på denne bakgrunn
ikke inn for å opprette en kommisjon slik forslagsstillerne foreslår
nå og tilrår at forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det fremsatte
representantforslaget og understreker at arbeidskraftens produktivitet
er avgjørende for at vi kan opprettholde et godt velferdssamfunn.
Videre peker disse medlemmer på at grunnlaget for økt
velferd i form av økt lønn, økt fritid, økt overskudd og økt skatteinngang
er kontinuerlig bedring av produktiviteten.
Disse medlemmer viser til at
produktivitetsveksten i perioden 2000–2005 var høy, og høyere enn
hos Norges handelspartnere. I perioden 2006–2011 har den årlige
produktivitetsveksten ligget under 0,5 pst., og betydelig lavere
enn hos våre handelspartnere.
Sentralbanksjefes trakk i sin årstale 14. februar frem
kostnadsveksten for norske lønninger. Lønnskostnader per produsert
enhet har i Norge økt med 42,3 pst. fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2012.
I samme perioden har lønnskostnader per produsert enhet, måetl i
felles valuta, vokst med 7,2 pst. i Tyskland, 16,7 pst. i Sverige,
8,7 pst. i Spania og 0,7 pst. i Irland. Sentralbanksjefen advarer
om at «Ved et økonomisk tilbakeslag her hjemme kan vårt høye kostnadsnivå
bli en hemsko i kampen om anbud og markedsandeler.»
Høy vekst i lønnskostnader og lav produktivitetsvekst
henger ikke sammen over tid. Disse medlemmer mener
at vi må sørge for at produktiviteten tar seg opp.
NHO la høsten 2012 frem Næringslivets økonomibarometer.
Der fremgikk det at investeringene i fastlands-Norge er de laveste
på over 40 år. Disse medlemmer mener at dette er
en alarmerende utvikling. Tallene vitner ikke bare om at vi er blitt
svært avhengige av oljeutvinning og en fortsatt høy oljepris, men
også at det er svake utsikter for eksportbedrifter utenfor olje og
gass.
Norsk Industri pekte i sin Konjunkturrapport 2013
på at kronekursen nå er på sitt aller sterkeste siden 1985, målt
ved importveid kursindeks (I-44). Disse medlemmer peker
på at dette er alvorlig for eksportbedriftene.
Sentralbanksjefen trakk i sin årstale også frem
at «målt per innbygger skaper vi ikke mer verdier i dag enn vi gjorde
for fem år siden». Mens veksten i BNP per innbygger har vært stabil
siden 1994, fikk den en knekk i finanskrisen, og har ennå ikke tatt
seg opp igjen. Sentralbanksjefen peker på at det skyldes at vi ikke
er blitt mer produktive. Disse medlemmer mener at
dette er god grunn i seg selv til å se på hva som har gjort at produktivitetsutviklingen
har vært svak og å se på hva som kan gjøres for å styrke produktiviteten.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en produktivitetskommisjon
som skal finne årsakene til at produktivitetsutviklingen har vært
svak, og gi regjeringen råd om hvordan produktiviteten kan økes.
Kommisjonen bør også vurdere hvordan bruken av oljepenger i større
grad kan bidra til å styrke produktivitetsutviklingen og dermed
legge et bedre grunnlag for økt velferd. Ved utarbeidelse av mandat
bes regjeringen se til mandatet for den danske produktivitetskommisjonen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 29
(2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken, samt Stortingets
behandling i Innst. S. nr. 229 (2000–2001). Der mente et stort flertall
«at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot
tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten
av økonomien.» Regjeringen Bondevik II brukte i stor grad pengene
i tråd med enigheten fra 2001. Regjeringen Stoltenberg II har gradvis beveget
seg bort fra enigheten om at oljepengene skal brukes på kunnskap,
infrastruktur og vekstskapende skattelettelser. Disse medlemmer mener
at det er grunn til å se på hvordan bruken av oljepenger igjen kan
styres inn mot å styrke produktivitetsutviklingen og dermed legge
et bedre grunnlag for økt velferd.