Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen
2013 legge frem en sak om regional- og lokalnettet for fremføring
av strøm og om de utfordringer og oppgaver nettselskapene står overfor
de kommende årene og med forslag til tiltak som kan gi en effektiv
og fremtidsrettet nettstruktur i Norge med færre og mer robuste
nettselskap enn i dag.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm
og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Egeland, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslaget som
omhandler behovet for en god og fremtidsrettet nettstruktur i Norge.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at et robust strømnett med tilstrekkelig kapasitet for fremføring
av elektrisk kraft i hele landet er nødvendig for en sikker strømforsyning,
og at nesten alle viktige samfunnsoppgaver og funksjoner er kritisk
avhengige av et velfungerende kraftsystem.
Komiteen er opptatt av at nettvirksomheten
i Norge skal drives rasjonelt og effektivt, og komiteen viser
i denne forbindelse til at nettselskapene er ansvarlig for at nettet
skal være driftssikkert, ha høy leveringskvalitet og være i stand
til å møte etterspørselen etter overføringskapasitet, og selskapene
må samtidig forberede seg på at kravene til dem vil øke i tida som
kommer.
Komiteen vil i denne sammenheng
nevne forhold som er knyttet til økte investeringer, mer uregulerbar
kraft inn i nettet, nye EU-krav og innføring av automatisk måleravlesing
(AMS).
Komiteen viser til at det er
store kostnadsvariasjoner mellom selskapene, og at det fra flere hold
nevnes at sammenslåing av nettselskap kunne være et bidrag til å
redusere og utjamne nettleien.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker
betydningen av å sette kunden i fokus. Norge står overfor store
oppgaver når det gjelder oppgradering og utbygging av overføringsnettet
for strøm i årene fremover. Statnett har i sin investeringsplan/reviderte
nettutviklingsplan fra 2012 anslått investeringsbehovet i sentralnettet
til størrelsesorden 50–70 mrd. kroner i de neste ti årene. Flertallet vil
påpeke at dette sannsynligvis vil utløse et omtrent like stort investeringsbehov
i de underliggende nett, nemlig regional- og distribusjonsnettet,
og viser til at Norges vassdrag- og energidirektorat estimerer et
investeringsbehov på 40–55 mrd. kroner i regional- og distribusjonsnettet
de neste ti årene. I tillegg kommer investeringer i automatiske
måleravlesningssystemer (AMS) på 5–10 mrd. kroner.
Flertallet vil videre påpeke
at forventede klimaendringer sannsynligvis vil medføre hyppigere
tilfeller av ekstremvær, og at dette også stiller store krav til
kvalitet og robusthet i nettet.
Flertallet peker på at dette
innebærer at kundene må forvente økte nettariffer i årene fremover. Flertallet understreker
at monopolvirksomheten som nettselskapene utgjør har et ekstra stort
ansvar for å påse at både utbygging, drift og vedlikehold skjer
på en så kostnadseffektiv måte som mulig.
Flertallet viser til at bransjen
vil måtte forberede seg på et investeringsløp hvor tilgang til både
kapital og kompetanse med stor sannsynlighet vil representere viktige
utfordringer. Dette vil også stille krav til eierne og forventet
utbyttepolitikk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med
at statsråden i lang tid har oppfordret nettselskapene og deres
eiere til å vurdere om dagens selskapsstruktur er hensiktsmessig.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Høyre, er kjent med at NVE i 2012 varslet
nettselskapene om at en tarifferingsordning skulle utvides til også
å omfatte regionalnettet, og at bakgrunnen for dette var at investeringskostnadene
da ville fordeles på flere enn kun uttakskundene i en region, og
at bakgrunnen for dette var at det hadde vært for små investeringer
i deler av regionnettet og det økte investeringsbehovet som er forventet
i tida fremover.
Flertallet er også kjent med
at departementet har stanset dette arbeidet fordi konsekvensene
av et slikt tiltak kan være for omfattende i forhold til oppgaven
som skal løses og at den foreslåtte omfordelingen heller ikke uten
videre er hensiktsmessig.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at regjeringen tidligere har foreslått felles tariffering mellom
sentralnettet og regionalnettet, men har merket seg at Olje- og energidepartementet
nå har stanset dette arbeidet med henvisning til at konsekvensene
av et slikt tiltak kan være for omfattende i forhold til oppgaven
som skal løses og at den foreslåtte omfordelingen ikke uten videre
er hensiktsmessig. Dette flertallet deler denne vurderingen,
og er glad for at regjeringen nå har endret sin politikk på dette
området, og at de stiller dette arbeidet i bero. Dette flertallet har
ved flere anledninger uttrykt uenighet om disse endringene og ønsket
å se behovet for eventuelle endringer i en større sammenheng. Dette flertallet peker
på betydningen av at det enkelte nettselskap selv har ansvaret for
kontakten med sine kunder, og at dette også må omfatte tariffering.
Komiteen er enig i
at investeringer og kostnader i regionalnettet må vurderes i en
større sammenheng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
at det er grunn til å tro at dagens struktur med mange små nettselskaper
er lite optimal når det gjelder å møte de store oppgavene disse
selskapene står overfor de kommende årene. Mange selskaper har utfordringer både
kompetansemessig og kapitalmessig når det gjelder å kunne løse oppgavene.
Flertallet peker videre på at
det er viktig å ha en effektiv selskapsstruktur som gjør at nettleien til
kundene kan holdes så lav som mulig. Dette er særlig viktig siden
nettvirksomheten er en monopolvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med
at departementet skal se nærmere på hele nettstrukturen i Norge.
Disse medlemmer innser at dette
er et meget omfattende arbeid, og at det derfor er vanskelig å kunne
ta stilling til den videre prosessen i denne saken nå. Disse
medlemmer forstår at det er urealistisk å kunne legge fram
en melding om dette i løpet av vårsesjonen 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at Pareto i en rapport finner at
de minste nettselskapene har høyere nettleie enn de store selskapene.
De har også hyppigere og lengre avbrudd enn de store. Dette betyr
i så fall at nettkundene i små nettselskaper betaler for en lite
hensiktsmessig selskapsstruktur gjennom høyere nettleie og økt risiko
for strømbrudd enn de ville ha hatt med færre og større nettselskaper. Disse
medlemmer har videre merket seg at det de 10 siste årene
har vært lite restrukturering i den norske nettstrukturen.
Disse medlemmer mener at behovet
for en kraftig utbygging og oppgradering av dagens strømnett også
på regionalt og lokalt nivå, samt de store mulighetene nye teknologiske
løsninger kan gi oss når det gjelder bruken av nettet, gjør det
enda viktigere å sette både kunde og forsyningssikkerhet i sentrum. Disse
medlemmer mener at dette skjer best gjennom færre og større nettselskaper.
Disse medlemmer mener derfor
at det er behov for en gjennomgang av regional- og lokalnettet,
der oppgavene og utfordringene de kommende årene er like store som
i sentralnettet. Det er etter disse medlemmers mening
særlig behov for tiltak for å få en mer effektiv nettstruktur med
færre, større og mer robuste nettselskaper. Skal nettselskapene
løse de store oppgavene de står foran de nærmeste ti årene, må regulering
og bransjestruktur tilpasses fremtiden.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn forslaget i Dokument 8:18 S (2012–2013).
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013
legge frem en sak om regional- og lokalnettet for fremføring av
strøm og om de utfordringer og oppgaver nettselskapene står overfor
de kommende årene og med forslag til tiltak som kan gi en effektiv
og fremtidsrettet nettstruktur i Norge med færre og mer robuste nettselskap
enn i dag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:18 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Henning Skumsvoll og
Borghild Tenden om en fremtidsrettet nettstruktur – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 28. november 2012 vedrørende
Representantforslag 18 S (2012-2013) fra stortingsrepresentantene
Siri A. Meling, Henning Skumsvoll og Borghild Tenden om en fremtidsrettet
nettstruktur. Komiteen oversendte dette dokumentet til utredning
mv.
Ettersom nettselskap er monopoler som i hovedsak
henter inn sine inntekter gjennom kundenes nettleie, er nettvirksomhet
strengt regulert i Norge. Siden 2009 har myndighetene gjennomført
to evalueringer av nettreguleringen og investeringsinsentivene.
Regjeringen varslet i Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) at
de ville “se over den samlede reguleringen
av nettet for å forsikre seg om at reguleringen er hensiktsmessig
med hensyn til å optimalisere incentiver for investeringer og effektiv
drift. NVE skal gjennomføre utredningensom
ogsåskal vurdere antallet nettnivåer
og om det bør innføres felles nasjonale nettariffer.” NVE
leverte en rapport til OED om dette i januar 2010. I tillegg tok
OED initiativ til en ekstern gjennomgang av den økonomiske reguleringen
i 2010. Denne gjennomgangen ble gjennomført av professor von der
Fehr ved Universitetet i Oslo.
Begge gjennomgangene konkluderer med at nettreguleringen
i all hovedsak er velfungerende. Den økonomiske reguleringen bygger
på anerkjente prinsipper, ligger langt fremme internasjonalt, og
er utviklet over tid med justeringer i lys av erfaringer og nye
utfordringer. Den økonomiske reguleringen sammen med direkte reguleringer
sikrer at nødvendige investeringer gjennomføres samtidig som det
gis insentiver til rasjonell og kostnadseffektiv drift. Stortinget
ble informert om resultatene i de to rapportene om reguleringen
i Prop. 1 S (2011-2012).
I tillegg arbeider NVE kontinuerlig med å videreutvikle
og forbedre modellen for å fastsette nettselskapene årlige inntektsrammer.
Representantene nevner for eksempel negative økonomiske utslag i
modellen for tilrettelegging av fjernvarme og tap av inntektsramme
ved fusjoner. Jeg kan opplyse om at begge disse forholdene er endret
i inntektsrammemodellen fra og med 2013.
Jeg er svært opptatt av at nettvirksomheten
i Norge drives rasjonelt og effektivt. Nettselskapene har ansvar
å sørge for at nettet er driftsikkert, har høy leveringskvalitet
og er i stand til å møte etterspørselen etter overføringskapasitet.
Samtidig vil kravene til nettselskapene øke i tiden framover. Investeringene
øker, det skal mer uregulerbar kraft inn i nettet, nye EU-krav er
vil komme, i tillegg til at AMS skal gjennomføres.
Det er imidlertid store kostnadsvariasjoner
mellom selskapene. Fra flere hold påpekes det at sammenslåinger
av nettselskap kunne vært et effektivt bidrag til å redusere og
utjamne nettleien. Jeg har derfor i lengre tid utfordret nettselskapene
og deres eiere til å tenke gjennom om dagens selskapsstruktur med
mange og små nettselskap er hensiktsmessig.
I NVEs ovennevnte rapport av 1. januar 2010
ble samtidig sentralnettsordningen (tarifferingsordning) foreslått
utvidet til også å omfatte regionalnettet. Bakgrunnen for det var
at investeringskostnadene da ville fordeles på flere enn kun uttakskundene
i én regional. Bakgrunnen var at det har vært for lite investeringer
i deler av regionalnettet og at satsingen på utbygging av fornybar
kraftproduksjon vil gi økt investeringsbehov i årene fremover. Dette
kan medføre betydelige økninger i tariffene i enkelte regioner.
I mars 2012 sendte NVE et brev til alle nettselskapene
i Norge som varslet om at en slik ordning skulle etableres. Nå har
departementet imidlertid bedt NVE om å stanse dette arbeidet fordi
konsekvensene av tiltaket syntes å være for omfattende i forhold
til oppgaven den søker å løse og at den foreslåtte omfordelingen
heller ikke uten videre er akseptabel.
Etter departementets syn må investeringer og kostnader
i regionalnettet vurderes i en større sammenheng. NVEs arbeid med
ordningen har synliggjort at regionalnettet er et fragmentert og uoversiktlig
nettnivå. Departementet vil nå se nærmere på hele nettstrukturen
i Norge.
Spørsmålet om utformingen av en fremtidig nettstruktur
svært omfattende, og det er for tidlig å ta stilling til videre
prosess i denne saken nå. Det er urealistisk å legge frem en melding
om dette allerede i vårsesjonen 2013.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. mars 2013
Siri A. Meling |
Bendiks H. Arnesen |
fung. leder |
ordfører |