Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt,
Wenche Olsen og Anita Orlund, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger
Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen
Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at sist Stortinget
behandlet helheten i legemiddelpolitikken, var ved behandlingen
av St. meld. nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk.
Denne meldingen hadde tre hovedområder: riktig pris i blåreseptordningen,
riktig legemiddelbruk og raskere tilgang på nye legemidler. Meldingen
la vekt på legemidler som brukes og finansieres utenom spesialisthelsetjenesten.
Da meldingen ble utformet, var ansvarsreformen for spesialisthelsetjenesten
ny, og styringssystemet og finansieringen av spesialisthelsetjenesten
var fortsatt under utvikling.
Endringene som ble gjennomført for å få til
mer konkurranse og riktig prissetting i blåreseptordningen, har
hatt stor økonomisk virkning. Utgiftene i ordningen har hatt en
svak utvikling i perioden, mens helseutgiftene ellers har økt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at viktige føringer
i meldingen imidlertid ikke er gjennomført, for eksempel en vesentlig
heving av bagatellgrensen eller en vesentlig reduksjon i bruken
av individuell refusjon.
Ved behandlingen av Dokument 8:146 S (2010–2011),
Om raskere og bedre tilgang på legemidler, sa komiteen i Innst.
S 64 S (2011–2012) følgende om forslagene:
«Komiteen viser til forslagene i Representantforslag
146 S (2010–2011), og mener disse vil være viktige skritt på veien
mot en bedre legemiddelpolitikk.»
Disse medlemmer viser til at
flere av disse forslagene også er omtalt av forslagsstillerne i dette
representantforslaget og foreslått som en del av en helhetlig stortingsmelding
om legemiddelpolitikken.
I forbindelse med behandlingen av Dokument 8:48
S (2010–2011), Om en langsiktig strategi for biomedisin, viste komiteen
i Innst. 270 S (2010–2011) til svarbrev fra helse- og omsorgsministeren
og skrev:
«Komiteen mener svaret fra statsråden med all tydelighet
viser behovet for en ny legemiddelmelding, slik at Stortinget kan
se legemiddelpolitikken samlet og dermed også styrke virkemiddelapparatet
innen biomedisin.»
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne kommer med en rekke forslag til vurderinger som
vil gjøre Norge til et mer attraktivt land for medisinsk forskning
og utvikling, samt utvikling og utprøving av nye legemidler.
Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne
i at det er behov for forbedringer i norsk legemiddelpolitikk, og
framholder at legemiddelfeltet er et område med rask utvikling der
forskning og utvikling har gjort at det jevnlig er behov for en
helhetlig oppdatering og fornying i politikken for at Norge ikke
skal bli hengende etter i denne utviklingen. Disse medlemmer understreker
at utarbeidelse av en ny melding ikke er grunnlag for å stoppe arbeidet
med å implementere løsninger som Stortinget allerede har sluttet
seg til, slik som å avskaffe grossistenes fullsortimentkrav for
å legge til rette for mer konkurranse i legemiddelmarkedet.
Disse medlemmer mener det er
behov for en ny diskusjon om norsk legemiddelpolitikk for å sikre
pasientene rask tilgang på god behandling og for å sikre en viktig
industri gode vekstmuligheter i Norge.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en legemiddelmelding
med en ny, helhetlig gjennomgang av hele legemiddelpolitikken.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er i likhet med forslagsstillerne og regjeringen opptatt av at Norge
har en god legemiddelpolitikk som sikrer pasientene rask tilgang
på nye medisiner som gir god behandling. Når det gjelder spørsmålet
om det bør legges fram ei ny legemiddelmelding som tar en samlet
gjennomgang av legemiddelpolitikken, så vil flertallet vise
til følgende, uttalt i svarbrev av 25. januar 2013 fra helse- og omsorgsminister
Jonas Gahr Støre til komiteen.
«Det reises mange grunnleggende spørsmål i forslaget,
og mange av disse spørsmålene arbeider departementet allerede med.
Regjeringen har ikke tatt stilling til om disse problemstillingene
skal legges fram i en egen legemiddelmelding for Stortinget.»
Flertallet er opptatt av at riktig
legemiddelbruk er viktig med tanke på god kvalitet i helsetjenesten,
og at det er bred politisk enighet om dette i Stortinget. På denne
bakgrunn har statsråden og den rød-grønne regjeringen lagt fram
Meld. St. 10 (2012–2013) God kvalitet – trygge tjenester om kvalitet
og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten, hvor legemiddelbruk
behandles flere steder, og hvor riktig legemiddelbruk, pasientsikkerhet,
systematisk utprøving og innføring av nye behandlingsmetoder og
bedre kvalitet gjennom kunnskap og innovasjon omtales spesielt.
I Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – én journal om digitale tjenester
i helse- og omsorgssektoren er også problemstillinger knyttet til
riktig legemiddelbruk behandlet.
Flertalleter
enig med statsråden i at det er viktig å kunne sikre tilgang på
viktige legemidler til pasienter som vil ha nytte av bestemte legemidler,
uavhengig av betalingsevne. Dette skjer i dag gjennom folketrygdens
blåreseptordning. Regjeringen er opptatt av at storforbrukere skjermes
mot store utgifter, og derfor har regjeringen lagt vekt på å ha
et lavt tak på egenandel 1.
Flertalleter
opptatt av at riktig legemiddelbruk må inngå som en helhetlig politikk
gjennom meldinger til Stortinget som omhandler helhetlige tilbud
innen helse- og omsorgssektoren. Flertallet viser
til meldingen som er lagt fram, og til svarbrev fra statsråden,
hvor han gjør rede for departementets arbeid innenfor området og
de spørsmål som representantene tar opp i forslaget.
Flertallet foreslår at representantforslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Kreftforeningen
i sitt høringsnotat til komiteen refererer til flere undersøkelser
som er gjennomført den siste tiden, der det er dokumentert at Norge
bruker mindre legemidler til kreftbehandling enn andre sammenlignbare land.
Kreftforeningen viser til en rapport fra Helsedirektoratet i 2007
som omhandler en ordning som gir mulighet for en midlertidig finansiering
av nye kreftlegemidler i påvente av en mer omfattende vurdering
av legemiddelets langsiktige effekt. Disse medlemmer mener en
slik ordning bør vurderes, da den kan medføre økt håp i form av
lindring og overlevelsesmulighet for noen kreftpasienter.
Disse medlemmer viser til at
opptak av medikamenter på blå resept krever at legemiddelfirmaet
gjennom en helseøkonomisk analyse viser Statens legemiddelverk at
produktet er et kostnadseffektivt alternativ til dagens behandlinger.
Prosessen er omstendelig og ressurskrevende, og for å forhindre
en forsinket tilgang på nye medisiner kan legen søke om individuell refusjon
for sin pasient dersom legemiddelet er bedre egnet for pasienten.
Individuell refusjon beror på legens vurdering av om pasienten bør
få medisinen dekket eller ikke, og krever at pasienten selv legger
ut økonomisk inntil søknaden er innvilget av Helseøkonomiforvaltningen (HELFO). Disse
medlemmer mener det bør vurderes å endre denne ordningen.
Forskning basert på tall fra Reseptregisteret viser at høyt utdannede
mottar individuell refusjon oftere enn andre, mens de med lav inntekt
får det sjeldnere. Kroniske smertepasienter kommer dårlig ut av denne
ordningen, siden fastleger ikke kan skrive ut smertelindring på
blå resept uten at pasienten først er vurdert av spesialist. En
annen uheldig konsekvens av ordningen kan dessuten være at leger
bruker mer tid på papirarbeid og mindre tid på pasientbehandling.