Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne
Marthinsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Jørund Rytman, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Inge Hallgeir Solli,
viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev
av 18. oktober 2012 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen viser til at systemet
for fordelsbeskatning av privat bruk av arbeidsgivers bil ble vesentlig
forenklet i 2005, gjennom overgangen til en prosentligningsmodell.
Endringen ble foreslått av regjeringen Bondevik II, og var i stor grad
motivert av å unngå de administrative utfordringene, blant annet
som følge av kjørebøker og kilometerberegninger, som oppstod i det gamle
regelverket. Gjeldende firmabilbeskatning er derfor basert på en
sjablong som i størst mulig grad skal reflektere den private fordelen ved
å benytte arbeidsgivers bil til private formål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til finansministerens uttalelse til finanskomiteen om saken, hvor
det refereres til at partene i et arbeidsforhold gjennom dagens
regelverk gis mulighet til å velge mellom administrativt og praktisk
enkle regler for firmabiler, og de mer administrativt krevende,
men samtidig mer lempelige, reglene for yrkesbiler. Flertallet mener
at dette ivaretar balansen mellom ressursbruk og det å sikre en mest
mulig korrekt beregning av skattegrunnlaget. Ved utformingen av
regelverket på dette området er det avgjørende å finne en balanse mellom
regler som åpner for skjønn og regler som har mer konkrete, objektive
vurderingskriterier. Å fastslå den individuelle, faktiske private fordelen
for hver enkelt skattyter som disponerer arbeidsgivers bil for private
formål, kan i praksis være svært ressurskrevende. Flertallet mener derfor
det er riktig fortsatt å legge en sjablonmessig tilnærming til grunn.
Forslagsstillerne skriver at regelverket rundt skattemessig
behandling av yrkeskjøring antas å være lite kjent. Flertallet peker
i denne sammenheng på at både arbeidsgivere og arbeidstakere har
plikt til å skaffe seg den nødvendige kunnskap for å kunne overholde
gjeldende skatte- og avgiftsregler. Dette gjelder særlig hvis de
ønsker å påberope seg spesielle regler, som gir en mer lempelig
skattemessig behandling enn hovedregelen. Flertallet vil
imidlertid understreke at skattemyndighetene har en alminnelig veiledningsplikt.
Flertallet viser videre til de
personvernmessige utfordringene et pålegg om bruk av elektronisk
kjørebok vil reise, og støtter finansministerens tilbakeholdenhet
på dette punktet inntil disse prinsipielle spørsmålene er nærmere
avklart.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener det er behov
for å gjøre enkelte forbedringer, klargjøringer og endringer i praktiseringen
av dagens regelverk. Ikke minst gjelder dette adgangen til å kunne
pålegge fordelsbeskatning selv om yrkesbil ikke faktisk er brukt privat,
men med utgangspunkt i at skattyter har hatt mulighet til det. Disse
medlemmer har den grunnholdning at regelverket også må utformes
og forstås slik at det er skatteetaten som har bevisbyrden og ikke
skatteyter i tvisttilfeller omkring denne type spørsmål. Disse
medlemmer mener f.eks. forhold som hvor mange førerkort
det er i familien og familiesammensetning er rimelig irrelevant
i så måte – og viser til at dette er kriterier som ligningsmyndighetene skal
vektlegge jf. Lignings-ABC 2011/12, kap. 5.4 Vurdering av påstand
om ikke-bruk privat, side 186.
Disse medlemmer undres også over
at det ikke skal legges vekt på utsagn fra/avtale med arbeidsgiver
at arbeidstaker ikke har tillatelse til å kjøre bilen privat dersom
arbeidsgiver ikke har 100 prosent kontroll på hvor bilen til enhver
tid befinner seg (jf. Lignings-ABC samme sted). Slik forståelsen
av regelverket framstilles i dag, oser det av mistillit til at det
faktisk kan være skattytere som ikke bruker yrkesbil privat. Disse
medlemmer viser til at det norske skattesystemet i stor
grad er basert på tillit – og at dette på det overordnede plan fungerer
utmerket.
Disse medlemmer er skuffet over
at finansministeren legger til grunn en svært teknokratisk tilnærming
til det som mange opplever som et reelt problem når han skriver
at:
«Det er ingen tvil om at det tidvis kan være krevende
å avgjøre med sikkerhet om man kan benytte særreglene for yrkesbiler.
Her vil imidlertid arbeidsgivere som ønsker best mulig kunnskap om
regelverket, kunne støtte seg på veiledninger som Lignings-ABC,
i tillegg til lov og forskrift … I tillegg kan aktørene selv henvende
seg til skattemyndighetene for å få veiledning. Aktørene, både arbeidsgivere
og arbeidstakere, har således adgang til å få avklart arbeidstakers
skattemessige stilling med hensyn til eventuell beskatning av fordel
ved bruk av arbeidsgivers bil, ved å kontakte skattekontoret eller
skatteoppkreveren.»
Dette svaret understreker etter disse
medlemmers syn at dagens regelverk er for komplekst, og
at det er behov for opprydning og tydeliggjøring. Og det viser dessverre
at forsvar av system og skatteetat er viktigere enn den enkeltes problemer
i møte med unødvendige og uforståelige regler. Disse medlemmer stiller
seg undrende til at finansministeren ikke ser behov for en opprydning
og tydeliggjøring som vil være klargjørende for alle parter; ligningsmyndigheter,
næringsliv og den enkelte skattyter.
Disse medlemmer viser i så måte
til statsminister Jens Stoltenberg som i Stortingets muntlige spørretime
21. november i år sa følgende:
«Hvis systemet ikke tjener mennesket på en god måte,
er det noe galt med systemet – ikke noe galt med menneskene.»
Det er en prinsipiell tilnærming som disse medlemmer deler.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes vurdering
av at det er et behov for å se på muligheter til forbedringer i
dagens regelverk uten store provenytap, men som kan gjøre det enklere for
både næringsliv og den enkelte skattyter å trå riktig.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre og
om nødvendig fremme forslag om endringer i skatteregelverket for
yrkesbil slik at reglene blir lettere å følge for både skattemyndigheter, næringsliv
og den enkelte skattyter. Følgende momenter tas i betraktning i
arbeidet:
Endre skatteregelverket
rundt fordelsbeskatning av yrkesbil slik at skattyter ikke kan beskattes mer
enn faktisk kjørelengde multiplisert med en kilometersats dersom
kjørebok benyttes.
Fjerne kravet om at man må benytte en annen
bil enn den man disponerer til daglig ved sporadisk bruk.
Definere konkret hvor mye kjøring som kan
aksepteres som sporadisk bruk i løpet av et år.
Insentiver for bruk av kjørebok for biler
som brukes i yrket og disponeres av arbeidsgiver.
Klarere definere begrepet ‘lite egnet’
til privat bruk.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser det som fornuftig å få mest
mulig klarhet og klare grenser for hva som er yrkeskjøring og hvor
grensen går for fordelsbeskatning. Det er av særlig interesse å
se på om det er hensiktsmessig å etablere klare definisjoner for
hva som er «sporadisk bruk» og hva som er «lite egnet» til privat
bruk.