Brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 24.10. 2012

Representantforslag 124 S (2011-2012) om å begrense fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan- og arealsaker

Det vises til brev datert 9. oktober 2012 med oversendelse av representantforslaget for utredning mv.

Forslaget gjelder:

• 1. fjerning av fylkeskommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kommunale plan- og arealvedtak.

• 2. egen forvaltningsdomstol/et eget forvaltningstilsyn for å behandle klager etter kommunale planvedtak

• 3. vurdering av klageadgangen over politiske vedtak i kommunene.

• 1. Innsigelsesretten til kommunale arealplaner

Spørsmålet om å redusere eller fjerne fylkesmannens og fylkeskommunens rett til innsigelse til kommunale planer har også tidligere vært behandlet i Stortinget ved behandlingen av plandelen av ny plan- og bygningslov i 2008 og i forbindelse med flere representantforslag, sist i mai 2012 ved behandlingen av Representantforslag 8:29 S (2011–2012).

Innsigelsesordningen er et nødvendig element i det samlede plansystemet. Det kommunale handlingsrommet er og må være begrenset i forhold til nasjonale og viktige regionale interesser. Kommunene har ansvaret for å ta hensyn til slike interesser i den kommunale planleggingen etter plan- og bygningsloven. Innsigelsesretten for fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter skal sikre at disse interessene blir godt nok ivaretatt i de konkrete sakene. Som statens representant i fylket har fylkesmannen til oppgave å ivareta nasjonale interesser på flere viktige saksområder. Fylkeskommunen ivaretar også viktige nasjonale og regionale interesser, både som fagmyndighet innen bl.a. samferdsel og kulturminner og som regional planmyndighet. Den bør derfor fortsatt ha innsigelsesmyndighet.

Miljøverndepartementet er ikke enig i at fylkesmannens og fylkeskommunens adgang til å fremme innsigelse til kommunale planforslag bør fjernes. Tallet på planer som må behandles av departementet fordi det foreligger innsigelse som gjør at kommunestyret ikke kan fatte endelig planvedtak er fortsatt få, mellom 1 – 2 pst. av mer enn 2 000 planer som kommunene vedtar årlig.

KS har i sin utredning «Innsigelsesinstituttets påvirkning på lokalt selvstyre» av 20. juni 2012 konkludert med at innsigelsesinstituttet har en viktig funksjon i plansystemet og at det har legitimitet i kommunene. Hovedutfordringen er knyttet til praktiseringen, som i følge KS-undersøkelsen har svak politisk legitimitet i kommunene. Det hevdes at praktiseringen varierer fra god og konstruktiv, til at innsigelse i realiteten misbrukes og derved griper inn i det lokale selvstyret. Rapporten framhever også at kommunene i varierende grad integrerer nasjonale og regionale hensyn i sin planlegging, og at dette er medvirkende årsak til et høyt antall innsigelser.

Det er grunn til å se nærmere på hvordan innsigelsesordningen praktiseres og hvilke konsekvenser bruken av innsigelsesinstituttet har. Departementet har startet opp dette arbeidet, og vil i samråd med ansvarlige departementer for innsigelsesorganene vurdere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre at innsigelsesinstituttet brukes i samsvar med intensjonene.

• 2. Egen forvaltningsdomstol/et eget forvaltningstilsyn for å behandle klager etter kommunale planvedtak og

• 3. Vurdering av klageadgangen over politiske vedtak i kommunene.

Spørsmålet om en egen forvaltningsdomstol for kommunale plansaker er også tidligere behandlet og avvist av Stortinget på grunnlag av Representantforslag og ved behandlingen av plandelen av plan- og bygningsloven.

Slik vi leser forslaget om forvaltningsdomstoler skal de ha to oppgaver. Den ene er i forhold til kommunene og kontrollere at planvedtakene er innenfor lovens ramme. Dette skal erstatte innsigelsessystemet. Så vidt vi forstår mener forslagsstillerne at domstolen skal kunne prøve det vi kan kalle det rettslige skjønnet som kommunen har utøvd, som går ut på om planen er i strid med nasjonale eller viktige regionale hensyn. Den andre oppgaven er å behandle klager fra borgerne på kommunale planvedtak. Så vidt vi forstår skal også her behandlingen begrense seg til de rettslige spørsmål i saken.

Den første oppgaven faller bort fordi vi ønsker å beholde innsigelsessystemet som det er. Dette er begrunnet ovenfor. Den andre oppgaven ivaretar fylkesmannen på en god måte i dag. Rettssikkerheten er ivaretatt ved den adgang borgerne har til å bringe saker inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen og til å anlegge søksmål mot forvaltningen ved de alminnelige domstolene. Det kan også begjæres omgjøring av departementet etter § 35 i forvaltningsloven.