Justis- og beredskapsdepartementet føreslår
i proposisjonen visse lovendringar til gjennomføring av direktiv
2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve, som har
blitt innlemma i EØS-avtalen. Det blir gjort framlegg om enkelte
endringar i forsinkelsesrenteloven og kjøpsloven, slik at norsk rett
kjem i samsvar med direktivet. Direktivet gjeld i avtalar om kjøp
av varer og tenester mellom føretak og mellom føretak og offentlege
myndigheiter. Forbrukarar er ikkje omfatta av direktivet, og får
ikkje endra rettsstillinga si som følgje av endringsforslaga, med
unnatak av ei generell auke i forseinkingsrentesatsen.
Departementet føreslår ei auke i forseinkingsrentesatsen
med eit prosentpoeng. For forbrukarar kan ein framleis fastsette
i forskrift ein lågare sats enn den som føljer av lova, om det er
ynskjeleg. Vidare blir det foreslått føresegner som har til føremål
å korte ned kredittida i avtalar mellom føretak og i avtalar mellom
føretak og det offentlege. Føresegne rør ikkje ved høvet til å avtale
betalingsplanar (avdrag). Det blir også gjort framlegg om ein kompensasjon
til fordringshavaren til dekning av inndrivingskostnader når det
skal betalast forseinkingsrente etter lova. Det blir også gjort
klårt at visse avtalevilkår som rør ved retten til forseinkingsrenter
og erstatning for inndrivingskostnader anten skal sjåast som urimelege
eller presumerast å vere urimelege. Departementet gjer framlegg
om at enkelte vilkår ikkje kan nyttast når ei offentleg myndigheit
er skuldnar. Somme av føresegnene i lovforslaget er gjort ufråvikelege,
slik at ein ikkje ved avtale kan fråvike dei til ulempe for fordringshavaren.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
Prop. 150 L (2011–2012) Endringer i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring
av direktiv 2011/7/EU av 16. februar 2011 om kamp mot forsinket
betaling i handelsforhold).
Komiteen viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet her foreslår visse lovendringer til gjennomføring
av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forsinket betaling i handelsforhold,
som har blitt innlemmet i EØS-avtalen. Dette innebærer enkelte endringer
i forsinkelsesrenteloven og kjøpsloven, slik at norsk rett kommer
i samsvar med direktivet. Direktivet gjelder i avtaler om kjøp av
varer og tjenester mellom foretak og mellom foretak og offentlige myndigheter.
Forbrukere er ikke omfattet av direktivet, og får ikke endret rettsstilling
som følge av endringsforslagene, med unntak av en generell økning i
forsinkelsesrentesatsen. Komiteen har merket seg
at denne økningen utgjør ett prosentpoeng For forbrukere kan det
fremdeles fastsettes i forskrift en lavere sats enn den som følger
av loven, om det er ønskelig. Videre blir det foreslått tiltak som
har til formål å korte ned kredittiden i avtaler mellom foretak og
i avtaler mellom foretak og det offentlige. Dette medfører ikke
endringer i mulighetene til å avtale avdragsordninger.
Komiteen viser også til at det
foreslås en kompensasjon til fordringshaveren til dekning av inndrivingskostnader
når det skal betales forsinkelsesrente etter loven. Det blir også
gjort klart at visse avtalevilkår som vedrører retten til forsinkelsesrenter
og erstatning for inndrivingskostnader enten skal sees som urimelige
eller presumeres å være urimelige. Komiteen viser
videre til at det foreslås at enkelte vilkår ikke kan brukes når
offentlig myndighet er skyldner.
Komiteen foreslår at det tas
inn en korttittel til loven, "forsinkelsesrenteloven".
Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen, de fremlagte forslag og begrunnelsene gitt for disse.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov om endringar i forsinkelsesrenteloven mv.
(gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling
i handelshøve)
I
I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket
betaling m.m. skal det gjerast følgjande endringar:
Lovas tittel skal lyde:Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling
mv. (forsinkelsesrenteloven)
Ny § 2 a skal lyde:§ 2 a Særlige regler for avtaler mellom virksomheter om
kjøp av varer eller tjenester
Ved avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer
eller tjenester skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager, med
mindre noe annet uttrykkelig er avtalt.
Skal det ved avtale som nevnt i første ledd foretas en
kontrollprosedyre for å sikre at varene eller tjenestene er avtalemessige,
og fordringshaveren først kan sette frem krav om betaling etter
at en slik kontrollprosedyre er gjennomført, skal kontrollprosedyren
ikke overstige 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene. Dette
gjelder likevel ikke dersom noe annet uttrykkelig er avtalt.
Ny § 2 b skal lyde:§ 2 b Særlige regler for avtaler mellom virksomheter og
offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester
Denne paragrafen gjelder avtaler mellom virksomheter
og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester.
Er skyldneren en offentlig myndighet, skal betalingsfristen
ikke overstige
a) 30 dager etter at skyldneren mottok
faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring,
b) 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom
det er uklart når faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring
er mottatt,
c) 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom
skyldneren mottar faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring
tidligere enn varene eller tjenestene,
d) 30 dager etter datoen for godkjennelse og kontroll,
dersom det skal foretas en lovbestemt eller avtalebestemt kontrollprosedyre
for å sikre at varene eller tjenestene er avtalemessige, og skyldneren
mottar faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring tidligere
eller samme dag som kontrollprosedyren sluttføres.
Det kan settes en lengre betalingsfrist enn det som
følger av andre ledd, bare dersom dette uttrykkelig er avtalt og
en slik frist er saklig begrunnet ut fra de konkrete omstendighetene
i avtaleforholdet. En slik lengre frist kan aldri overstige 60 dager.
Kongen kan i forskrift fastsette at betalingsfristen i andre ledd
bokstav a til d kan utvides til 60 dager for visse offentlige myndigheter.
Er skyldneren en offentlig myndighet, gjelder
i tillegg til lovens øvrige bestemmelser følgende regler:
a) Det kan ikke avtales mellom skyldneren
og fordringshaveren når en faktura skal anses mottatt av skyldneren.
b) En kontrollprosedyre som nevnt i andre ledd bokstav
d skal ikke overstige 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene.
Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet er uttrykkelig bestemt
i avtalen eller i anbudsdokumentene.
c) Det kan ikke avtales at forsinkelsesrenten
som skal svares av offentlige myndigheter etter bestemmelsen her,
skal være lavere enn den lovbestemte forsinkelsesrenten etter §
3.
§ 3 første ledd første punktum skal lyde:
Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten
til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske
styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar
og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng.
Ny § 3 a skal lyde:§ 3 a Kompensasjon for inndrivelseskostnader
Når fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente
etter § 2, kan fordringshaveren også kreve en kompensasjon av skyldneren
for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro.
Departementet kan i forskrift fastsette kompensasjonen
etter første ledd i norske kroner.
Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale
til skade for fordringshaveren.
Departementet kan i forskrift gi regler om forholdet
til inkassoloven, herunder at kompensasjonen skal komme til fradrag
i erstatning for utenrettslige inndrivelseskostnader etter inkassoloven.
§ 4 ny bokstav d skal lyde:
(d) Bestemmelsene i §§ 2 a, 2 b, 3 a
og 4 a gjelder ikke når skylderen er en forbruker.
§ 4 a skal lyde:§ 4 a Anvendelse av avtaleloven § 36 mv.
Ved anvendelsen av avtaleloven § 36 skal et vilkår
eller en praksis som utelukker renter ved forsinket betaling, alltid
anses urimelig. Et vilkår eller en praksis som utelukker kompensasjon
for inndrivelseskostnader i samsvar med § 3 a, skal presumeres å være
urimelig.
Retten kan etter påstand fastsette at en dom i saken skal
gjelde for alle og enhver som gjør bruk av et standardvilkår
eller en handelspraksis om betalingstid eller følgene av forsinket
betaling.
Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale
til skade for fordringshaveren.
II
I lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp skal § 49 andre
ledd nytt andre punktum lyde:
Kjøperen kan ikke som følge
av en slik undersøkelse utsette betalingen med mer enn 30 dager,
med mindre selgeren uttrykkelig har godkjent dette.
III
Oslo, i justiskomiteen, den 27. november 2012
Per Sandberg |
André Oktay Dahl |
leder |
ordfører |