4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 16 528 020 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2012–2013). Nettobeløpet avviker fra regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013). Se tabell 2.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjoners respektive opplegg for disponering av ramme 6 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2. Det vises til Innst. 2 S (2011–2012) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop. 1 S (2012–2013), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Innvandring, integrering og inkludering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens overordnete mål for flyktning- og innvandringsområdet, som er en samfunnstjenlig og styrt innvandring og en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk, basert på våre forpliktelser etter internasjonale konvensjoner og avtaler. Flertallet understreker i den forbindelse betydningen av regjeringens arbeid for et inkluderende samfunn. Alle som bor i Norge, skal ha like muligheter til å bidra til og delta i landets fellesskap. Målet for integreringspolitikken er et samfunn bygd på mangfold og toleranse, der innvandrerne og barna deres har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta og bidra i utdannings-, arbeids- og samfunnsliv.

Norge er en del av den globale migrasjonen og det globale arbeidsmarkedet. Migrasjon gjør Norge til et mer mangfoldig samfunn. Innvandrere i Norge består av personer med bakgrunn fra 219 ulike land og selvstyrte regioner (kilde: Statistisk sentralbyrå). Flertallet ser dette mangfoldet som en styrke for Norge, for kreativitet, utveksling av erfaringer og for kontakter mot andre land og kulturer. Et inkluderende samfunn gjør det mulig for enkeltmennesker selv å velge hvordan de vil leve livene sine. Unge mennesker som vokser opp i et mer mangfoldig og flerkulturelt Norge, kan møte en globalisert verden med større erfaring og mestring. Den norske befolkningen har i dag en kunnskaps- og erfaringsbase, ikke minst når det gjelder språk og kultur, som er langt bredere enn tidligere i historien. Dette er et fortrinn og en mulighet for Norge, som det er viktig å utnytte til beste for fellesskapet.

Migrasjon til Norge kan deles inn i fire hovedkategorier: arbeidsinnvandring, familieinnvandring, beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag og innvandring med formål utdanning og kulturutveksling o.l. I 2011 var nettoinnvandringen til Norge 47 000. Dette er den høyeste nettoinnvandringen som noen gang er registrert (jf. Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet).

Med et felles arbeidsmarked i EØS-området og dårlige jobbmuligheter i mange andre land, bidrar konjunkturoppgangen i Norge til høy arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandrere er for tida den største gruppa av innvandrere til Norge. Om lag 26 700 arbeidsinnvandrere fra land utenfor Norden kom til Norge i 2011. I fjerde kvartal 2011 var det om lag 307 000 sysselsatte innvandrere, uavhengig av innvandringsbakgrunn. De utgjør ca. 12 pst. av den samlede sysselsettinga og er et viktig supplement for å dekke vårt behov for arbeidskraft.

Familieinnvandring er den viktigste årsaken til innvandring fra land utenfor EU-området. I 2011 ble det innvilget 12 900 nye familieinnvandringstillatelser, en økning på 2 900. Flertallet viser til at økt familieinnvandring er en naturlig konsekvens av en stadig mer globalisert verden, hvor giftemål og partnerskap inngås på tvers av landegrensene. Familieinnvandring kan bidra til å rekruttere etterspurt utenlandsk arbeidskraft, men flertallet understreker samtidig at det er viktig å ha et regelverk som sikrer at den det søkes familiegjenforening/-etablering med, kan forsørge den som flytter til Norge. Det styrker forutsetningene for integrering av dem som får innvilget opphold, samtidig som det kan bidra til å hindre at unge mennesker i Norge presses til å inngå ekteskap mot sin vilje. Flertallet viser imidlertid til at regelverket har virket unødig rigid i noen typer enkeltsaker, og at regjeringen derfor har gitt Utlendingsdirektoratet instruks om justeringer i underholdskravet (instruks GI-08/2012, datert 5. juli 2012 Om unntak fra underholdskravet, jf. utlendingsforskriften § 10-11). Flertallet viser også til Stortingets behandling 11. oktober 2012 av Dokument 8:50 S (2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om endringer i utlendingsregelverket for å få mer rettferdige familiegjenforeningsregler, jf. Innst. 395 S (2011–2012) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

I 2011 kom det 9 053 asylsøkere til Norge, en nedgang på om lag 1 000 eller 10 pst. fra 2010. Flertallet har merket seg at det etter høye ankomster av asylsøkere til Norge i 2008 og 2009, har vært et vesentlig lavere antall nye asylsøkere i 2010 og 2011, mens bildet har vært et annet for Europa som helhet, hvor det har vært en økning i ankomstene fra 2010 til 2011. Flertallet viser til at antall asylsøkere til Norge påvirkes av mange faktorer. Av særlig betydning er situasjonen i hjemlandet og i transittland, muligheter for å ta seg til Europa og hvordan Norge oppfattes som land å søke asyl i, sammenlignet med andre land. Hvordan familie og nettverk til potensielle asylsøkere oppfatter dette, og hvilken informasjon disse gir videre, ser ofte ut til å være avgjørende for valget. I tillegg kan menneskesmuglere og deres strategier spille en rolle for hvilke grupper og hvor mange asylsøkere som kommer hit. Flertallet støtter regjeringens politikk for raskere saksbehandling av asylsøknader, raskere bosetting av dem som får flyktningstatus eller opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn, og raskere retur, fortrinnsvis frivillig, for dem som ikke har grunnlag for opphold i Norge.

I dag er det omlag 655 000 personer med innvandrerbakgrunn bosatt i Norge. 547 000 har innvandret selv. 108 000 er født i Norge med to innvandrerforeldre. Om lag 294 000 har bakgrunn fra Europa. Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Litauen. 33 pst. av innvandrerne har norsk statsborgerskap. Til sammen utgjør disse gruppene 13,1 pst. av befolkningen (kilde: Statistisk sentralbyrå).

Flertallet understreker at en helhetlig og langsiktig integreringspolitikk er en forutsetning for en stabil og bærekraftig samfunnsutvikling. Dette vil bidra til at det norske samfunnet står bedre rustet til å møte et mer internasjonalt arbeidsmarked og økt migrasjon i en globalisert verden. Flertallet støtter regjeringens politikk for å bekjempe forskjellsbehandling og bygge ned barrierer mot deltakelse. Det er et viktig mål for integreringspolitikken å hindre at det utvikler seg et samfunn med store sosiale forskjeller, der personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår enn den øvrige befolkningen. Regjeringen fører derfor en aktiv integreringspolitikk overfor nyankomne innvandrere for å sikre raskest mulig overgang til arbeid og deltakelse i samfunnet for øvrig. Rask bosetting av flyktninger i kommunene skal danne grunnlag for et aktivt liv i trygge omgivelser. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram og rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, er viktige tiltak i integreringspolitikken. Inkluderingspolitikken handler om å organisere samfunnet slik at alle får like muligheter uavhengig av bakgrunn. Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere, på lik linje med alle andre innbyggere, kan delta og bidra med sine ressurser i arbeidslivet, næringslivet og i samfunnet for øvrig.

Flertallet viser til at regjeringen 26. oktober 2012 la fram Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap, blant annet basert på NOU 2011:7 Velferd og migrasjon og NOU 2011:14 Bedre integrering. Meldinga vil bli behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2013. Flertallet viser også til Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, som ble behandlet i Stortinget 20. november 2012. Regjeringen arbeider i tillegg med oppfølging av NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom. Mottakstilbudet for asylsøkere, som har vært på høring med frist 15. januar 2012, og NOU 2010:12 Klageordningen i utlendingssaker, med høringsfrist 1. oktober 2011. Til sammen utgjør disse utredningene og meldingene et omfattende grunnlag for utviklingen av politikken på innvandrings- og integreringsfeltet.

Regional utvikling

Flertallet vil at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil, blant annet ved å sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Flertallet støtter regjeringens mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret for å videreføre og videreutvikle det mangfoldet i historie, kultur og ressurser som ligger i dette.

Flertallet viser til arbeidet for å motvirke ytterligere sentralisering og vil videreføre det distriktspolitiske løftet for å styrke den lokale og regionale vekstkraften i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet.

Flertallet viser i tillegg til at regjeringen vil legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialene og møte levekårsutfordringene i alle deler av landet, også i områder med vekst i økonomi og folketall. Godt fungerende tettsteder og byer er en forutsetning for livskraftige regioner, tilflytting og verdiskaping.

4.2.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Asylpolitikk og innvandring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker å føre en streng og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk, slik Danmark og Nederland har ført de siste årene. Disse medlemmer legger Fremskrittspartiets forslag til utlendingslov til grunn for sitt alternative statsbudsjett, og viser til at dette lovforslaget fremgår av Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Dersom dette forslaget til ny utlendingslov hadde blitt vedtatt, ville det raskt blitt en betydelig, varig nedgang i antall innvandrere. Dette ville i løpet av kort tid ha redusert innvandringsforvaltningens ressursbehov betraktelig. Nedgangen i ressursbehovet innenfor integreringsområdet ville ikke ha sunket like raskt, men også der ville man ha sett en viss nedgang allerede første året. På denne bakgrunn kutter disse medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet. Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og returarbeid.

Disse medlemmerviser til at regjeringen i sine budsjettforutsetninger estimerer at det vil komme 9 000 asylsøkere i 2013. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i stor nok grad benytter seg tydeligere av tiltak som vil være med på i større grad å redusere antallet asylsøkere, og den familieinnvandring som følger derav. Disse medlemmer vektlegger at asylinstituttet er for viktig til at den rød-grønne regjeringens liberale linje i asylpolitikken kan fortsette, og viser blant annet til forslag som disse medlemmer fremmet med representantforslagene Dokument 8:127 S (2011–2012) og Dokument 8:138 (2011–2012).

Disse medlemmer viser til at Norge er blant de landene i verden som mottar flest asylsøkere i forhold til folketallet, noe som har en klar sammenheng med den politikken som føres på området. Disse medlemmer viser til tall fra Eurostat fra 2011 som viser at innvilgelsesprosenten for asylsøknader ligger betraktelig høyere enn gjennomsnittet for EUs medlemsland, og høyest blant de nordiske landene. Dette er noe disse medlemmer finner sterkt betenkelig.

Disse medlemmer vil peke på at dette forholdet vil få store budsjettmessige konsekvenser i årene som kommer, særlig når de høye ankomsttallene de siste årene slår ut på integreringssiden for fullt.

Disse medlemmer viser til at antallet innvandrere i Norge har økt dramatisk siden 1960-tallet, først og fremst på grunn av en naiv og lite forutseende innvandringspolitikk som verken er bærekraftig eller tjener norske interesser. Disse medlemmer viser til at en har økende integreringsutfordringer knyttet til store ikke-vestlige minoriteter.

Disse medlemmer vil videre vise til at det ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan være 2,6 millioner innvandrere i Norge i 2060. Disse medlemmer mener dette er urovekkende med tanke på at integreringsprosessen så langt ikke har lyktes blant flere av de største minoritetene, og at et stadig økende antall innvandrere må forsørges av skattebetalerne i Norge.

Integrering

Disse medlemmer mener det er viktig med innstramminger i innvandringspolitikken, slik at man på en bedre måte kan håndtere integreringen. Disse medlemmer ønsker lik behandling av nordmenn og innvandrere, og at alle innbyggere skal ha samme rettigheter og plikter i sine forhold til fellesskapet i Norge, uavhengig av etnisk bakgrunn. En restriktiv innvandringspolitikk med aktiv integrering og tilpasning til norske samfunnsforhold vil være med på å nedbygge motsetninger og konflikter.

Disse medlemmer mener man gjennom å stille krav til innvandrere om deltakelse i norskundervisning og arbeidstrening som vilkår for å motta offentlige ytelser, som for eksempel sosialhjelp, vil sikre kommunikasjonen mellom nordmenn og innvandrere, og mellom innvandrere fra ulike opprinnelsesland, ved at norsk blir felles språk for alle. Disse medlemmer mener dette er avgjørende for god integrering, samfunnssikkerhet og rettssikkerhet.

Disse medlemmer mener gode kunnskaper i norsk språk også er et viktig grunnlag for innvandrere for å få innpass på arbeidsmarkedet, og dermed gjøre det mulig å lykkes i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det derfor ikke er tilstrekkelig å delta i norskundervisning, men at et vitnemål for å ha bestått prøve i norsk språk og samfunnskunnskap, og ledsaget av karakterer, gir disse kursene en reell verdi i møte med norsk arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer mener det er nødvendig å høyne den status avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap har i dag, slik at et vitnemål letter innvandreres inntreden i norsk arbeidsliv, utdannelse og annen deltakelse i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener også at avsluttende prøve i samfunnskunnskap bør avlegges på norsk og at undervisningen i samfunnskunnskap integreres i språkundervisningen, slik det gjøres i blant annet Finland. Disse medlemmer legger til grunn avsluttet og bestått pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap som en forutsetning for permanent oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap.

Disse medlemmer merker seg at befolkningssammensetningen i Norge har endret seg betydelig i løpet av de siste 10 årene. Blant annet har innvandrerbefolkningen i Norge, dvs. personer som har innvandret til Norge og deres barn, fordoblet seg i perioden 2004–2013. Selv om mye av dette kan forklares med utvidelsen av EU og EØS, finner disse medlemmer grunn til å påpeke at dette bildet er sammensatt.

Disse medlemmer viser til at kategorien barn med innvandrerforeldre i hovedsak består av personer som kommer fra land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, om lag 73 prosent. I tillegg er det en betydelig vekst i andelen som tidligere ble omtalt som 3. generasjon, selv om antallet personer i 2012 er liten.

Disse medlemmer påpeker at fremtidens integreringsutfordring ikke bare handler om økonomi, men også om verdier, det vil si i hvilken grad personer med annen opprinnelse enn norsk tilpasser seg det norske samfunnet og grunnleggende samfunnsverdier. Også dette er en suksessfaktor for god integrering, og disse medlemmer er bekymret over at stortingsflertallet ikke tar dette innover seg.

Same- og minoritetspolitiske spørsmål

Disse medlemmer er prinsipielt imot folkevalgte organer basert på etnisitet, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Det er disse medlemmers grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det norske samfunn.

Disse medlemmer mener en nedleggelse av Sametinget ikke vil innebære en forringelse av samiske språk, tradisjoner eller kultur.

Disse medlemmer mener at praktisering av prinsippet om full likeverdighet i samfunnet vanskelig kan forenes med at utvalgte grupper i Norge ytes særbehandling fra staten.

Disse medlemmer er av den oppfatning at alle nasjonale minoritetsspråk og nasjonale minoriteters kultur er en del av en felles norsk kulturarv og har like høy verdi, uavhengig av etnisitet.

Bolig- og bygningspolitikk

Disse medlemmer viser til at boligprisene i Norge er rekordhøye, og at dette er en utfordring for unge mennesker som ønsker å etablere seg på boligmarkedet. De høye boligprisene skyldes etter disse medlemmers mening i stor grad utilsiktede effekter av velmente politiske prioriteringer.

Disse medlemmer ser at det er en rekke begrensninger som hindrer nybygging, f.eks. politisk vedtatt tomtemangel, innskrenkning av eiendomsretten gjennom begrensninger på bruk av eksisterende tomter, og at kommunene ikke har sterke nok insentiver til å legge til rette for vekst og utvikling.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en fullstendig gjennomgang med hensyn til ulike offentlige etaters innsigelsesrett som rammer boligbygging og som anses å være hovedårsaken til knappheten på tomter og boliger som hindrer en markedsmessig harmonisering av tilbud og etterspørsel etter boliger.

Disse medlemmer mener dette i kombinasjon med sosialistiske løsninger på boligutfordringer, for eksempel sosial boligbygging, fordyrende bygningsstandarder og markedsrestriksjoner, forhindrer markedsmekanismen i boligmarkedet fra å fungere optimalt. Slike løsninger er dyre, ressurskrevende, byråkratiske og skaper grobunn for korrupsjon.

Disse medlemmer ønsker seg ikke tilbake til den gang da det var prisregulering og folk måtte betale penger under bordet for å få seg et sted å bo. Disse medlemmer merker seg de stadig mer omfattende krav til utforming av boliger, blant annet kravene til handikapptilpassede bad i nye leiligheter, tetthetskrav i nye boliger, passivhusstandard med mer.

Disse medlemmer vil uttrykke skepsis til endringer som kan bidra til økte byggekostnader, da ytterligere barrierer mot nybygging vil føre til et mindre dynamisk boligmarked.

Distrikts- og regionalpolitikk

Disse medlemmer viser til at markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser, og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte tidligere. Disse medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge.

Disse medlemmer er kritiske til at man forsøker å styre etableringer i distriktene gjennom politiske målsettinger om kjønn og etnisitet. Disse medlemmer mener det er en forutsetning at gode ideer og innovasjoner som genererer inntekter lokalt er det beste virkemiddelet for lokal verdiskapning, og at offentlige midler som brukes på ideer og innovasjoner er en ineffektiv bruk av penger. Disse medlemmer mener lokale gründere og entreprenører klarer seg best uten for mye hjelp fra det offentlige. Disse medlemmer mener det offentliges rolle bør begrense seg til å legge forholdene til rette for nyskaping, og at slike tiltak best stimuleres gjennom en etablerings- og næringsvennlig skatte- og avgiftspolitikk.

4.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Innvandring

Komiteens medlemmer fra Høyre har som mål at innvandrere og flyktninger raskest mulig skal bli i stand til å forsørge seg selv, og mener det er behov for forbedringer i integreringspolitikken, særlig knyttet til språkopplæring og arbeid.

Disse medlemmer viser til at innvandrere beriker både samfunnet og arbeidslivet gjennom den erfaring, kunnskap og arbeidsvilje de har, og gjennom de ideer de kan bidra med som følge av at de har en annen kulturell bakgrunn. Samtidig byr det flerkulturelle samfunnet på utfordringer som må løses for å kunne realisere hvert enkelt menneskes muligheter.

Disse medlemmer viser til at behovet og mulighetene for personbevegelser på tvers av landegrensene øker som følge av økt verdenshandel, reduserte transportkostnader, nedbygging av grensehindre og tettere samhandling mellom land. Ulike kulturer kommer i kontakt med hverandre, og ideer, kunnskap og erfaringer utveksles raskere og mer omfattende enn tidligere.

Disse medlemmer mener økt arbeidsinnvandring er et viktig bidrag for å ta denne utviklingen på alvor og utnytte det potensialet som ligger i globaliseringen. Det er ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Disse medlemmer viser her til Høyres forslag i Dokument 8:150 S (2010–2011) om tiltak for å sikre vekstfremmende arbeidsinnvandring.

Disse medlemmer viser til at arbeidsmarkedet trolig vil være preget av økende migrasjon av arbeidstagere og tjenesteytere i årene fremover, men også av større konkurranse om arbeidskraft mellom land. Det å ha en bevisst og helhetlig politikk som sikrer en bærekraftig arbeidsinnvandring, er en av de største politiske utfordringene i årene fremover. Kunnskap og kompetanse, sammen med mangfold i arbeidsstyrken, er avgjørende for innovasjon og næringsutvikling i et stadig mer konkurranseutsatt og internasjonalt arbeids- og næringsliv. Derfor mener disse medlemmer at for å opprettholde dagens velferdsnivå og sikre verdiskapning gjennom en levende kunnskapsøkonomi, må Norge føre en politikk som gjør landet i stand til å hevde seg internasjonalt i konkurransen om den kompetente arbeidskraft.

Disse medlemmer viser til at før finanskrisen bidro arbeidstagere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i Norge i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi ha bremset opp, og distrikts-Norge ville hatt møtt store utfordringer. Samtidig ser man at flere av disse arbeidsinnvandrerne har slått rot i Norge, og familiene har flyttet etter. Da er det viktig at man får anledning til å lære språket skikkelig, enten gjennom arbeid eller kurs. Språkopplæring er i dag både en rett og en plikt for en rekke innvandrere. Disse medlemmer mener at dette bør også bli en rettighet for arbeidsinnvandrere fra EØS-land på ledighet i Norge, og at arbeidsledighet ikke bør ekskludere en fra å ta del i språktrening. Slik opplæring vil gi arbeidssøkende innvandrere ytterligere kvalifikasjoner, og kan bidra til at de raskere kommer inn i arbeidslivet dersom de skulle falle utenfor.

Disse medlemmer mener derfor det er viktig å bruke den første fasen etter ankomst til Norge til økt språk- og samfunnsopplæring og inkludering i arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at tiltakene for økt integrering i særlig grad retter seg mot kvinner og barn. Disse medlemmer ønsker å forsterke introduksjonsarbeidet. I statsbudsjettet for 2013 foreslår Høyre blant annet å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i barnehagealder, tilbud om gratis barnehageplass, utvidelse av tilbudet om språkkartlegging av alle 4-åringer og en styrking av integreringsarbeidet i frivillige organisasjoner.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn med språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging som har blitt gjennomført i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn, men også barn med språkvansker. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende og at ordningen utvikles i tråd med kunnskapen som fremkom som en følge av den foretatte evalueringen.

Disse medlemmer mener at det er viktig å legge til rette for at introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å nå dette er å tilby gratis barnehagetilbud til denne gruppen, under forutsetning av at både mor og far deltar i ordningen – eller er i arbeid eller utdanning. Disse medlemmer viser til viktigheten av arbeidet på MiRA-senteret, et ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner fra hele landet og en møteplass for engasjerte og samfunnsaktive kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, som bidrar både i integrerings- og likestillingsarbeidet. Arbeidet ved dette senteret bør utvides. Disse tiltakene vil legge bedre til rette for integrering av kvinner og barn i det norske samfunnet.

Flere frivillige organisasjoner driver viktig integreringsarbeid gjennom allerede etablerte institusjoner og tiltak. Røde Kors har tidligere måttet avvise flere deltagere på sine arrangementer. Disse medlemmer mener slike frivillige tilbud må styrkes, og styrker derfor denne posten i Høyres alternative budsjett.

Det er allikevel kommunene som har hovedansvaret for introduksjonsarbeidet. Disse medlemmer ønsker fortsatt tilskudd til kommunale introduksjonstiltak.

Det er behov for å utvikle en alternativ strategi til dagens politikk hva gjelder mottak, og en ny modell for drift av asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor fagfeltet. Disse medlemmer mener at det er relevant i denne sammenheng å utvikle egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet, som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fagfeltet som f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige mindreårige asylsøkere, kvalifisering mv.

Disse medlemmer mener regjeringen er defensiv og vinglete både i arbeidsinnvandrings- og integreringspolitikken. Disse medlemmer viser til at Høyre ved flere anledninger har fremmet gode og omfattende forslag både for vekstfremmende arbeidsinnvandring, men også for å bedre integreringen av nyankomne innvandrere som skal leve sine liv i Norge. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene helt unntaksvis slutter seg til forslagene, og velger å vente til de fremmes av regjeringen. Unødig tid og ressurser kastes dermed bort for dem som skal bli i Norge og for det norske samfunn som helhet.

Regional utvikling

Disse medlemmer mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei, og utdanning og forskning, for å legge til rette for vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer mener derfor at disse områdene må prioriteres, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv.

Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere, både små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken. Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk næringsliv ligger i distrikts-Norge. Mange lokalsamfunn er rammet av tøffere tider for konkurranseutsatte bedrifter. Disse medlemmer vil styrke den lokale næringsutviklingen.

Disse medlemmer viser til at regjeringens politikk har gjort og vil fortsette å gjøre det mer utfordrende for denne delen av norsk næringsliv. Skatteskjerpelser gjennom flere år har kommet på toppen av at norsk konkurranseutsatt sektor har tapt konkurranseevne hvert år under rød-grønt styre. Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjennomføre forenklinger for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer vil legge om landbrukspolitikken for å gi bøndene mer frihet. For eksempel vil vi deregulere, avbyråkratisere, forenkle og redusere det totale støttenivået. Blant forslag som vil fremmes er å fjerne reguleringer som i dag legger hindringer på de i næringene som ønsker å satse, gjennom en opphevelse av boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer og delingsforbudet i jordloven. Disse medlemmer vil for øvrig vise til Høyres alternative budsjett for 2013.

4.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Innvandring og integrering

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti merker seg at det i 2011 kom 9 053 asylsøkere til Norge. Av disse var 2 359 under 18 år, hvorav 858 oppga å være mindreårige som kom uten sine foreldre eller andre med foreldreansvar.

Dette medlem viser til at antallet asylsøkere til Norge har svingt mye de senere årene fra 5 400 i 2005 til 9 053 i 2011 med betydelige variasjoner i denne perioden. Dette medlem støtter en human og rettferdig asylpolitikk, og mener at innvandringsmyndighetene har for liten anledning til å utøve skjønn. Dette medlem mener også at innvandringsmyndighetene i for liten grad setter hensyn til barnas beste foran innvandringsregulerende hensyn i asylsøknader som omhandler barn. Dette medlem viser til at også regjeringen erkjenner at dette er tilfellet, i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt.

Dette medlem viser til at det i 2012 er 42,5 millioner mennesker på flukt i verden. Dette medlem mener også at Norge i større grad burde bidra til å ta imot flere overføringsflyktninger fra FN.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i Innst. 57 S (2012–2013), jf. Meld. St. 27 (2011–2012).

Integrering

Dette medlem mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk som det offentlige bør benytte seg av. For å få mest mulig igjen for hver krone som investeres må staten satse på de frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor det derfor foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen til drift av landsdekkende organisasjoner på innvandringsfeltet med 15 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er tiltenkt til oppstart av prosjekt med å innføre flyktningguider i alle kommuner.

Dette medlem viser til at Norge har en høy andel arbeidsinnvandrere som kommer fra land utenfor Skandinavia. Som et tiltak for å bedre deres kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge har dette medlem i sitt alternative budsjett foreslått at det tilbys norskopplæring til denne gruppen, finansiert i et spleiselag mellom staten og bedriftene, og viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der det ble foreslått bevilget 30 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til at det er kommunene som tar på seg ansvaret for integrering og flyktningarbeidet. Det er et stort gap mellom regjeringens forslag til integreringstilskudd og kommunenes utgifter.

Boligpolitikk

Dette medlem mener at egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Selv om vi i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet til å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn. Bolig er ett av fundamentene i den norske velferdspolitikken.

Dette medlem mener at regjeringen ikke fører en aktiv boligpolitikk, og er positiv til at det nå varsles en stortingsmelding om boligpolitikken. Dette medlem viser til at det i 2011 kun ble bygget 28 000 nye boliger, til tross for at Prognosesenteret anslår det årlige boligbehovet til ca. 38 000 nye boliger. Dette medlem frykter at den lave boligbyggingen vil føre til en videre oppheting av et allerede opphetet boligmarked. Dette medlem viser til at administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bygg uttalte til Finansavisen 5. mars at boligprisene kunne vært 10–20 pst. lavere dersom regjeringen hadde ført en aktiv boligpolitikk.

Dette medlem mener at mer må gjøres for å hjelpe unge inn på boligmarkedet, og at dette må være en naturlig del av en stortingsmelding om boligpolitikken. Dette medlem viser blant annet til at en samlet opposisjon på Stortinget gjentatte ganger har fremmet forslag om forbedringer i ordningen Boligsparing for Ungdom (BSU). Dette er særlig viktig i lys av regjeringens skjerping av egenkapitalkravet til 15 pst. ved kjøp av bolig, som isolert sett synes mer som et tiltak for å styrke bankene snarere enn å legge til rette for et mer velfungerende boligmarkedet. Dette medlem mener at dette kravet vil føre til at flere unge, innvandrere og andre med svak økonomi får enda større problemer med å komme inn på boligmarkedet. Regelen kan presse unge over i leiemarkedet og øke spekulasjonen der. Dette medlem mener det er behov for å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 pst., dvs. det nivået som gjaldt før den nylige økningen. Dette medlem understreker imidlertid at en grundig individuell vurdering av låntakeres økonomi må ligge til grunn for boliglånsopptak.

Dette medlem mener at BSU-ordningen må bedres. Dette medlem viser til at boligprisene er doblet på ti år, uten at beløpsgrensene i BSU har hengt med, og at godt over halvparten av de unge mellom 17 og 34 år mener at de har behov for 300 000 kroner i oppsparte midler for å kjøpe bolig. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, øker beløpsgrenser til 300 000 kroner for totalt sparebeløp, 25 000 kroner for årlig sparebeløp og økt fradrag til 28 pst.

Boliger for vanskeligstilte

Dette medlem ønsker å stimulere til at flere kan eie sin egen bolig. Dette medlem viser til at regjeringens boligutvalg anslår at rundt 40 pst. av bostøttemottakerne som leier privat, kan komme økonomisk bedre ut som eiere. For bostøttemottakere i kommunale leieboliger anslås eiepotensialet å være på hele 50 pst. Samlet gjelder dette mer enn 30 000 personer. Beregningene er statistiske, men gir likevel indikasjoner om et stort uutnyttet potensial.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis representantforslag Dokument 8:50 S (2010–2011) om å gjøre «Leie før eie»-ordningen i Fræna kommune til en nasjonal ordning for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet. Forslaget fikk ikke flertall i Stortinget, men støttes av det regjeringsoppnevnte Boligutvalget, som uttaler følgende:

«Utvalget foreslår at leasing og andre leie-til-eiemodeller settes i system og får et betydelig større omfang enn i dag. Husbanken må være pådriver i et slikt arbeid. Ved fastsettelse av salgspris bør kommunene ta hensyn til den husleie vedkommende har betalt i sin tid som leier. Husbankens låne- og tilskuddsordninger må innrettes slik at eieretablering blir mulig. Økt fleksibilitet i bruken av de ulike tilskuddsordningene vil støtte opp under kommunenes arbeid for å få flere i eid bolig. Startlån bør kunne gis til refinansiering for å muliggjøre boligkjøp.»

Dette medlem viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram, tilskudd til bygging av utleieboliger og styrking av boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Tabell 2. Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 6 med de alternative budsjettene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1000 kroner.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S	A, SV, Sp	FrP	H	KrF
Utgifter rammeområde 6 (i hele tusen kroner)
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	762 093	761 593 (-500)	696 093 (-66 000)	762 093 (0)	762 093 (0)
	21	Spesielle driftsutgifter, statlige mottak	1 571 838	1 571 838 (0)	1 137 338 (-434 500)	1 571 838 (0)	1 571 838 (0)
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	48 215	48 215 (0)	28 215 (-20 000)	48 215 (0)	48 215 (0)
	30	Bygging av lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identitet	0	0 (0)	150 000 (+150 000)	0 (0)	0 (0)
	60	Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger	246 394	246 394 (0)	196 394 (-50 000)	246 394 (0)	246 394 (0)
	70	Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak	452 807	452 807 (0)	390 807 (-62 000)	452 807 (0)	452 807 (0)
	72	Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger	134 661	134 661 (0)	184 661 (+50 000)	134 661 (0)	134 661 (0)
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak	6 741	6 741 (0)	5 741 (-1 000)	6 741 (0)	6 741 (0)
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet	13 568	13 568 (0)	9 568 (-4 000)	13 568 (0)	13 568 (0)
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter	278 015	278 015 (0)	190 433 (-87 582)	278 015 (0)	278 015 (0)
500		Kommunal- og regionaldepartementet
	1	Driftsutgifter	161 155	161 155 (0)	149 069 (-12 086)	151 155 (-10 000)	161 155 (0)
	21	Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag	9 000	9 000 (0)	7 000 (-2 000)	9 000 (0)	9 000 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	1 000	700 (-300)	1 000 (0)	1 000 (0)	1 000 (0)
	50	Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd	15 750	15 750 (0)	12 250 (-3 500)	15 750 (0)	15 750 (0)
551		Regional utvikling og nyskaping
	60	Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling	1 525 950	1 525 950 (0)	403 225 (-1 122 725)	0 (-1 525 950)	925 950 (-600 000)
	61	Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift	557 700	557 700 (0)	628 600 (+70 900)	628 600 (+70 900)	628 600 (+70 900)
	62	Lokal forvaltning i verneområder	0	0 (0)	0 (0)	110 000 (+110 000)	0 (0)
	63	Petroleum i Nord	0	0 (0)	0 (0)	150 000 (+150 000)	0 (0)
552		Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
	21	Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.	14 200	14 200 (0)	7 100 (-7 100)	14 200 (0)	14 200 (0)
	62	Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling	30 000	30 000 (0)	15 000 (-15 000)	30 000 (0)	30 000 (0)
	72	Nasjonale tiltak for regional utvikling	520 200	520 200 (0)	260 100 (-260 100)	520 200 (0)	521 200 (+1 000)
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	32 000	32 000 (0)	16 000 (-16 000)	32 000 (0)	32 000 (0)
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	47 700	47 600 (-100)	47 700 (0)	47 700 (0)	47 700 (0)
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	21	Kunnskapsutvikling og -formidling	4 500	4 500 (0)	2 500 (-2 000)	4 500 (0)	4 500 (0)
	70	Boligetablering i distriktene	20 600	20 600 (0)	0 (-20 600)	20 600 (0)	20 600 (0)
	75	Tilskudd til etablering i egen bolig	354 300	354 300 (0)	318 870 (-35 430)	354 300 (0)	354 300 (0)
	76	Tilskudd til utleieboliger	433 800	433 800 (0)	383 800 (-50 000)	433 800 (0)	433 800 (0)
	77	Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet	23 800	23 800 (0)	11 900 (-11 900)	23 800 (0)	23 800 (0)
	78	Boligsosialt kompetansetilskudd	70 700	70 700 (0)	60 000 (-10 700)	70 700 (0)	100 700 (+30 000)
582		Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg
	60	Rentekompensasjon - skole- og svømmeanlegg	439 700	439 700 (0)	477 200 (+37 500)	439 700 (0)	439 700 (0)
	61	Rentekompensasjon - kirkebygg	49 200	49 200 (0)	61 700 (+12 500)	49 200 (0)	49 800 (+600)
585		Husleietvistutvalget
	1	Driftsutgifter	22 300	22 300 (0)	11 150 (-11 150)	7 300 (-15 000)	22 300 (0)
586		Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
	63	Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag	1 013 900	1 013 900 (0)	1 013 900 (0)	1 038 900 (+25 000)	1 013 900 (0)
	64	Investeringstilskudd	847 800	847 800 (0)	847 800 (0)	847 800 (0)	1 024 800 (+177 000)
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	67 000	66 900 (-100)	61 900 (-5 100)	67 000 (0)	67 000 (0)
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	32 500	32 500 (0)	25 000 (-7 500)	32 500 (0)	32 500 (0)
	70	Tilskudd til Lavenergiprogrammet	6 000	6 000 (0)	0 (-6 000)	6 000 (0)	6 000 (0)
820		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	179 187	179 187 (0)	59 187 (-120 000)	179 187 (0)	179 187 (0)
821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling	46 273	46 273 (0)	27 273 (-19 000)	46 273 (0)	46 273 (0)
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold	10 500	10 500 (0)	0 (-10 500)	10 500 (0)	10 500 (0)
	50	Norges forskningsråd	6 390	6 390 (0)	0 (-6 390)	6 390 (0)	6 390 (0)
	60	Integreringstilskudd	5 090 852	5 090 852 (0)	4 836 309 (-254 543)	5 215 852 (+125 000)	5 090 852 (0)
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger	314 268	314 268 (0)	308 168 (-6 100)	314 268 (0)	314 268 (0)
	62	Kommunale innvandrertiltak	172 823	172 823 (0)	50 000 (-122 823)	172 823 (0)	172 823 (0)
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	51 094	51 094 (0)	0 (-51 094)	61 094 (+10 000)	66 094 (+15 000)
822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 648 676	1 648 676 (0)	1 576 676 (-72 000)	1 678 676 (+30 000)	1 694 676 (+46 000)
823		Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
	1	Driftsutgifter	6 644	6 644 (0)	0 (-6 644)	6 644 (0)	6 644 (0)
1533		Sametinget
	50	Sametinget	259 460	259 460 (0)	129 730 (-129 730)	259 460 (0)	259 460 (0)
	54	Avkastning av Samefolkets fond	2 535	2 535 (0)	0 (-2 535)	2 535 (0)	2 535 (0)
1534		Tilskudd til samiske formål
	72	Samisk språk, informasjon m.m.	5 330	5 330 (0)	0 (-5 330)	5 330 (0)	5 330 (0)
1535		Galdu - Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
	1	Driftsutgifter	3 319	3 319 (0)	0 (-3 319)	3 319 (0)	3 319 (0)
1540		Nasjonale minoriteter
	60	Tiltak for rom	5 800	5 800 (0)	0 (-5 800)	5 800 (0)	5 800 (0)
	70	Tilskudd til nasjonale minoriteter	7 751	7 751 (0)	0 (-7 751)	7 751 (0)	7 751 (0)
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550	3 550 (0)	0 (-3 550)	3 550 (0)	3 550 (0)
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	331 000	330 500 (-500)	331 000 (0)	331 000 (0)	331 000 (0)
		Sum utgifter rammeområde 6	21 354 803	21 353 303 (-1 500)	18 524 621 (-2 830 182)	20 324 753 (-1 030 050)	21 095 303 (-259 500)
Inntekter rammeområde 6 (i hele tusen kroner)
3490		Utlendingsdirektoratet
	4	Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter	772 156	772 156 (0)	651 656 (-120 500)	772 156 (0)	772 156 (0)
3585		Husleietvistutvalget
	1	Gebyrer	900	900 (0)	450 (-450)	900 (0)	900 (0)
3821		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	2	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger, ODA-godkjente utgifter	19 024	19 024 (0)	14 624 (-4 400)	19 024 (0)	19 024 (0)
3822		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	96 567	96 567 (0)	53 667 (-42 900)	96 567 (0)	96 567 (0)
4533		Sametinget
	51	Avkastning av Samefolkets fond	2 535	2 535 (0)	0 (-2 535)	2 535 (0)	2 535 (0)
4540		Nasjonale minoriteter
	71	Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond	3 550	3 550 (0)	0 (-3 550)	3 550 (0)	3 550 (0)
		Sum inntekter rammeområde 6	4 825 283	4 825 283 (0)	4 650 948 (-174 335)	4 825 283 (0)	4 825 283 (0)
		Sum netto rammeområde 6	16 529 520	16 528 020 (-1 500)	13 873 673 (-2 655 847)	15 499 470 (-1 030 050)	16 270 020 (-259 500)

4.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop.1 S (2012–2013).

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

4.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Forslag 2013: kr 3 260 997 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 585 361 000.

Komiteen viser til Utlendingsdirektoratets (UDIs) rolle som iverksetter av innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikken innenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde, herunder å gi faglig baserte bidrag til utvikling av regelverk og politikk. UDIs hovedoppgaver er å behandle søknader etter utlendingsloven og statsborgerloven. UDI har også ansvaret for driften av mottak for asylsøkere.

Når det gjelder de overordnede prinsippene for innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikken, viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til sine generelle merknader under kapittel 4.2. Når det gjelder selve utlendingsforvaltningen, vil flertallet understreke viktigheten av en samordnet, effektiv og serviceorientert forvaltning, med kort saksbehandlingstid, som et redskap for å nå de overordnede målene om en samfunnstjenlig og styrt innvandring og en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk.

Flertallet viser til regjeringens ambisjon om at saksbehandlingstiden i de fleste asylsaker på sikt skal være under ett år, regnet fra registrering av asylsøknad til endelig vedtak foreligger, jf. Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, forutsatt en saksinngang på noenlunde samme nivå som i dag. Flertallet viser til at bevilgningene til både UDI og Utlendingsnemnda (UNE) ble styrket i revidert nasjonalbudsjett 2012 for å kunne redusere saksbehandlingstiden, også i saker som gjelder barn. Saksbehandlingstid og restanser har gått ned i UDI fra 2010 til 2011, både for asylsaker og for de fleste typer oppholdssaker. Flertallet viser imidlertid til at utlendingsforvaltningen fortsatt har et høyt antall saker til behandling, at saksbehandlingstiden i flere typer saker fortsatt er for lang og at det er et større antall ubehandlede saker enn ønskelig. Flertallet viser i den forbindelse til regjeringens vektlegging av at organisering, arbeidsmetoder og saksbehandlingsverktøy i utlendingsforvaltningen fortsatt må videreutvikles.

Flertallet støtter videre regjeringens mål om at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i landet, skal returneres raskt, fortrinnsvis frivillig, men om nødvendig, med tvang. Det vises i den forbindelse til regjeringens forslag om å øke bevilgningen til UDI og politiet med til sammen 20 mill. kroner i 2013 for å øke antall returer.

Flertallet viser til at det foreslås innført ny representantordning for enslige mindreårige asylsøkere med virkning fra 1. juli 2013. Representantordningen vil styrke enslige mindreåriges rettslige stilling gjennom å utvide dagens ordning og sikre representanter for alle. Flertallet viser for øvrig til Innst. 57 S (2012–2013) til Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, der viktigheten av en god vergemålsordning er omtalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere dette budsjettkapitlet med 4,5 pst. i 2012. Selv om disse medlemmer mener at det norske innvandringsbyråkratiet har fått vokse raskere enn de fleste andre statlige etater, og at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår en reduksjon, er ikke disse medlemmer overbevist om at dette innebærer et linjeskift av regjeringen. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative utlendingslov, og mener at ytterligere reduksjoner i de ulike postene på dette og andre relaterte budsjettkapitler, kunne ha vært betydelig større. Disse medlemmer legger til grunn en mer restriktiv politikk med et betydelig antall asylankomster, og dermed en reell utgiftsreduksjon i innvandringsbyråkratiet.

Disse medlemmer har lenge etterlyst mer aktive tiltak som demper presset på utlendingsforvaltningen når det gjelder personer som forsøker å få urettmessig internasjonal beskyttelse og varig opphold i Norge. Disse medlemmer vil redegjøre for dette mer spesifikt under hver post i dette kapittel.

4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med kr 500 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013), side 19, der det er redegjort for flere mindre kutt i drift og administrasjon på flere departementers rammeområder, for å gi rom til noen prioriterte tiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere bevilgningene til driftsutgifter i Utlendingsdirektoratet. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte, til innbyggernes beste.

Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk som er langt strengere, og som vil redusere antallet asylankomster betraktelig i forhold til dagens situasjon, og som legger avgjørende sikkerhetsaspekter til grunn.

Disse medlemmer legger til grunn en langt strengere kontroll av personer som søker politisk asyl, og at disse ikke i samme grad som nå skal kunne bevege seg fritt i det norske samfunn uten at deres identitet og status når det gjelder opphold er klarlagt. Disse medlemmer mener regjeringen ikke i stor nok grad vektlegger at personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader skal forlate landet, og heller ikke har tilstrekkelige sanksjonsmuligheter for å iverksette retur.

Disse medlemmer viser til merknader under de særskilte poster i dette budsjettkapittel der det foreslås en økning i bevilgningene til returarbeidet og opprettelse av en forsøksordning med lukkede mottak.

Disse medlemmer er lite tilfreds med at regjeringen fortsatt velger å atskille innvandringspolitikken fra integreringspolitikken, all den tid de to politikkområdene er uløselig knyttet til hverandre. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets primærpolitikk der man samler innvandrings- og integreringspolitikken i et eget departement for å sørge for politisk kontroll på disse områdene.

Disse medlemmer understreker at en samling av disse områdene i én og samme portefølje er nødvendig for å samordne politikken opp mot andre departementer og underliggende etater for å håndheve en restriktiv og rettferdig innvandrings- og integreringspolitikk.

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk i løpet av kort tid ville ha redusert UDIs ressursbehov og arbeidsmengde betraktelig. Disse medlemmer viser til at Danmark i de siste 10 årene har fått redusert både antall familieinnvandringssøknader og antall personer uten reelt beskyttelsesbehov til under halvparten av hva som var tilfellet før de restriktive reglene ble innført.

Disse medlemmer forutsetter at saksbehandlingsarbeidet i direktoratet skjermes mot reduksjoner og at ikke-saksbehandlingsrelaterte oppgaver vurderes overført til eksterne instanser.

Disse medlemmer vil videre vise til Fremskrittspartiets forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med om lag 8,7 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 og til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 66,0 mill. kroner.

4.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår en reduksjon på denne posten. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at regjeringens ambisjonsnivå ikke er tilstrekkelig, og vil derfor foreslå ytterligere reduksjoner.

Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 490 post 1, og til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 21 er redusert med 434 mill. kroner grunnet forventet redusert ankomst, og opphold av, asylsøkere på mottak. Disse medlemmer viser til tallmateriale fra budsjettspørsmål nr. 365 fra Fremskrittspartiets medlemmer i finanskomiteen til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013, og til at disse medlemmer ønsker å opprette lukkede mottak for personer som søker asyl i Norge og som ikke har fått sin identitet avklart, eller som skal repatrieres.

Disse medlemmer har merket seg at det har funnet sted endringer internasjonalt som har ført til økt innvandringspress mot Norge og de øvrige land i Vest-Europa. Likevel finner disse medlemmer å ville ta utgangspunkt i en strengere innvandringspolitikk som vil være et resultat av Fremskrittspartiets forslag ved Stortingets behandling av forslag til ny utlendingslov i 2008, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007).

Disse medlemmer merker seg også at mange EU-land opplever store økonomiske problemer, og at dette vil være med på å gjøre Norge til et mer attraktivt reisemål for personer som påstår å ha et internasjonalt beskyttelsesbehov, både de som har fått sine søknader behandlet og godkjent, eventuelt avslått, i andre europeiske land, og de som velger å dra til Norge direkte.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet, og vil fremme, flere forslag som vil føre til redusert asyltilstrømning.

4.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår en reduksjon i bevilgningene på denne posten. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer mener at det med Fremskrittspartiets politikk vil bli et mindre behov for de tjenester som dekkes over denne posten.

Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten er redusert med om lag 41,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 og til at post 22 på denne bakgrunn er redusert med 20 mill. kroner.

4.3.1.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon, kan overføres

Komiteen har ingen merknader.

4.3.1.5 Post 30 Bygging av lukkede mottak for asylsøkere uten avklart identitet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som nødvendig å begrense bevegelsesfriheten til personer som har fått endelig avslag på sin asylsøknad, og som motsetter seg å følge norsk lov og returnere til hjemlandet. Disse medlemmer er også bekymret over at mange asylsøkere ikke bidrar aktivt til å avklare eller dokumentere sin identitet, og at dette i verste fall kan medføre at personer forsøker å omgå asylinstituttet og norsk lov for urettmessig å oppnå opphold i Norge.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det på denne bakgrunn er bevilget og øremerket 150 mill. kroner til dette formål i 2013. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt forslag om prøveordning med lukkede asylmottak i Dokument nr. 8:12 (2008–2009).

4.3.1.6 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak, asylsøkere og flyktninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere kommuner har meldt inn at de statlige tilskuddene tidligere ikke har dekket kostnadene knyttet til å ha asylmottak i en kommune.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å sikre full finansiering av etablering av asylmottak for kommunene, og ber regjeringen følge kostnadsutviklingen i kommunene nøye. Disse medlemmer viser videre til sine merknader under kap. 490 post 1 om redusert asyltilstrømning med Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringspolitikk, og viser til at post 60 er redusert med 50,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, samtidig som kommunene får dekket en større andel av sine utgifter.

4.3.1.7 Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk Folkehjelp under høringen til budsjettet tok opp flere spørsmål knyttet til satsene for økonomiske ytelser til beboere i mottak, som de mener får konsekvenser for driften av mottakene. Flertallet viser til at departementet er i ferd med å gjennomgå innretningen på denne posten. Flertallet viser også til oppfølging av NOU 2011:10 I velferdsstatens venterom. Mottakstilbud for asylsøkere. I den forbindelse vil det i tillegg være naturlig å se nærmere på egne midler til integreringsarbeid rundt mottakene, samt forholdene i mottak, herunder det psykososiale miljøet, situasjonen for kvinner og barn, samt for LHBT-personer. Flertallet viser til at forslaget til bevilgninger for 2013 er tilpasset forventet antall beboere i mottakene, men at satsene er de samme som for 2012, tillagt prisjustering. Det forventes en nedgang i antall asylsøkere fra 11 000 til 9 000 i forhold til saldert budsjett for 2012, som igjen fører til et forventet lavere antall beboere i mottak i 2013, enn det som ligger til grunn for saldert budsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det med Fremskrittspartiets politikk ville vært behov for mindre økonomiske ytelser ettersom antall asylsøkere raskt ville blitt redusert kraftig.

Disse medlemmer viser til det store antall asylsøkere som ikke viser vilje til å identifisere seg eller avklare sin identitet i møte med norske myndigheter, og mener det må iverksettes flere tiltak for å sikre at antallet reduseres kraftig.

Disse medlemmer mener derfor, at som ett slikt tiltak kan økonomiske ytelser til beboere knyttes opp til asylsøkerens vilje til å identifisere seg for myndighetene.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 har redusert post 70 med 62 mill. kroner på bakgrunn av færre ankomster med sin politikk, og vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere ‘Reglement for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak’ slik at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til å identifisere seg for myndighetene.»

4.3.1.8 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer

Komiteen har ingen merknader.

4.3.1.9 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det må være et mål at flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag reiser tilbake og deltar i gjenoppbyggingen av hjemlandet når trusselsituasjonen i hjemlandet er normalisert, og at norske myndigheter skaper de nødvendige forutsetningene for at dette skal finne sted. En slik politikk vil også være på linje med trenden i Europa.

Disse medlemmer er positive til regjeringens arbeid med å få etablert flere returavtaler og til at den har styrket arbeidet med retur av flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at antallet returer øker ytterligere, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 72 er forhøyet med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få på plass flere returavtaler slik at asylsøkere med grunnløse asylsøknader kan sendes tilbake.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og på hvilken måte, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med aktuelle land.»

4.3.1.10 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 821 post 60

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at flyktninger best kan hjelpes i sine geografiske og kulturelle nærområder, og at man dermed kan hjelpe langt flere mennesker for samme sum som det vil koste å ha en flyktning i Norge.

Disse medlemmer ønsker derfor at midlene i denne posten skal benyttes til støttetiltak knyttet til internasjonalt flyktningarbeid utenfor Norges grenser. Disse medlemmer støtter ikke regjeringens forslag om at midlene skal benyttes til å overføre flyktninger til Norge dersom de ikke benyttes til støttetiltak, og heller ikke at midlene kan overføres til kap. 490 post 60.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med 14,8 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 73 på denne bakgrunn er redusert med 1,0 mill. kroner.

4.3.1.11 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 490 post 60 og sitt alternative statsbudsjett for 2013 hvor det legges til grunn en mer restriktiv asyl- og flyktningpolitikk som ville ført til lavere tilstrømming av asylsøkere.

Disse medlemmer vil blant annet vise til at Norge med Fremskrittspartiets politikk hadde mottatt færre kvoteflyktninger og til at post 75 derfor er redusert med 4,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda

Forslag 2013: kr 291 941 000. Saldert budsjett 2012: kr 260 335 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det er et prioritert mål for regjeringen å fortsette å redusere saksbehandlingstidene i utlendingsforvaltningen, spesielt i saker der barn er involvert, og støtter dette. I Prop. 1 S (2011–2012) for budsjettåret 2012 viste regjeringen til at raskere saksbehandling og nedbygging av restanser i Utlendingsdirektoratet (UDI) hadde ført til økende saksmengde og økte restanser i Utlendingsnemnda (UNE). Flertallet forutsatte da at situasjonen med økte restanser i UNE var av midlertidig karakter, inntil man kom à jour med ettervirkningene av de høye asylsøkerankomstene i 2008 og 2009, og at også UNE etter hvert kunne vise til resultater i form av mer effektiv saksbehandling og nedbygging av restanser.

Flertallet ser det som positivt at antall restanser i asylsaker i UNE gikk ned fra 2010 til 2011, men viser samtidig til at antall restanser i familieinnvandrings- og utvisningssaker har økt, som følge av manglende kapasitet i nemndlederleddet og et stadig økende antall omgjøringsanmodninger. Omleggingen av nemndlederstillingene fra åremålsstillinger til faste stillinger fra 1. januar 2012 er ventet å føre til økt stabilitet og effektivitet blant nemndlederne. Flertallet har videre merket seg at de nye elektroniske løsningene i EFFEKT-programmet ikke har hatt en tilsvarende effekt på saksbehandlingstiden i UNE som i UDI, men at de etter hvert forventes å ha en positiv effekt også her.

Flertallet viser i tillegg til Prop. 95 L (2011–2012), jf. Innst. 359 L (2011–2012), der utlendingsmyndighetene fikk adgang til å innhente opplysninger om søkeren direkte fra andre offentlige organer. Den nye hjemmelen ble særlig begrunnet i hensynet til effektivisering av saksbehandlingen i utlendingssaker. Flertallet viser videre til regjeringens forslag til en fortsatt styrking av de administrative ressursene til UNE med 25 mill. kroner i 2013 og gir sin tilslutning til dette.

Flertallet har merket seg regjeringens bekymring når det gjelder økningen i antall omgjøringsbegjæringer, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til konkrete tiltak i oppfølgingen av NOU 2010: 12 Ny klageordning for utlendingssaker. Flertallet viser i denne forbindelse til forslaget til endring i utlendingsforskriften om en 15-månedersregel for saksbehandlingen i UNE, som har vært på høring med frist 26. oktober 2012. Endringen ble varslet i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt. Stortinget ga sin tilslutning til forslaget i sin behandling av meldinga 20. november 2012. En slik regelendring kan avbøte noen av ulempene lang saksbehandlingstid medfører for klagerne, samtidig som den bidrar til å understreke viktigheten av raskere saksbehandling i alle ledd av utlendingsforvaltningen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til kommunal- og forvaltningskomiteens høring av budsjettet for 2013, der Redd Barna ba om at arbeidet med opprettelsen av et omsorgssenter i Afghanistan stilles i bero. Dette flertallet viser til Innst. 57 S (2012–2013), jf. Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt, der status i saken er omtalt. Redd Barna ba videre om at det settes av midler til kartlegging av UNEs praksis, som varslet i meldinga. Dette flertallet viser til at det er avsatt midler til kartleggingen, og at oppdraget forventes utlyst innen kort tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, inkludert mer aktiv bruk av retur for de som forsøker å tvinge seg til opphold i landet, ville ha redusert Utlendingsnemndas oppgaver betraktelig.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett 2013 har redusert post 1 med 87,582 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at klagebehandlingen av alle asylsaker skal overføres Justis- og beredskapsdepartementet inntil en forvaltningsdomstol er opprettet for blant annet å behandle slike saker. Disse medlemmer vil følgelig nedlegge UNE.

Disse medlemmer er kritiske til at statsråden kan skyve ansvaret over på et administrativt forvaltningsorgan som UNE. Disse medlemmer er av den oppfatning at UNE er å oppfatte som et forvaltningsorgan, uavhengig nemndas sammensetning og regjeringens påstand om at dette er et domstolslignende organ. Disse medlemmer viser til at enkeltvedtak foretatt av et forvaltningsorgan, kan påklages.

Disse medlemmer er lite tilfreds med at dagens utlendingsforvaltning består av forvaltningsorganer som ikke kan gi et faktisk, endelig avslag i utlendingssaker, og at forvaltningsretten ikke er adskilt fra resten av domstolsapparatet. Disse medlemmer er opptatt av at saksbehandlingstiden går drastisk ned, og mener dagens system ikke virker, slik det politiske flertallet påstår at det gjør.

Disse medlemmer mener at et endelig svar innen rimelig tid, uavhengig av hvilke saker som behandles av forvaltningsorganer eller domstoler, ikke oppfylles med dagens organisering av utlendingsforvaltningen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der ansvaret for klagebehandlingen overføres Justis- og beredskapsdepartementet inntil en forvaltningsdomstol er opprettet.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt ble erkjent at praksis har vært for streng hva gjelder vurderingen av hensynet til barnets beste opp mot innvandringsregulerende hensyn, samt at praksis fremstår som lite entydig. Samtidig savner dette medlem en redegjørelse for hvilke konsekvenser denne erkjennelsen vil ha.

Dette medlem viser til at det både fra et stort flertall av høringsinstansene til meldingen, og fra utlendingsforvaltningen selv, ble anbefalt at det utarbeides en forskrift som klargjør hvordan vurderingen av barnets beste skal foretas og som tydeliggjør at hensynet til barnets beste må vektlegges i større grad i forhold til innvandringsregulerende hensyn, i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser og for øvrig i tråd med utlendingslovens intensjoner. Dette medlem støtter dette og mener det vil være en rask og effektiv måte å sikre at praksis blir i samsvar med lovgivers opprinnelige intensjon.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i Innst. 57 S (2012–2013).

Kapitler under Kommunal- og regionaldepartementet

4.3.3 Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet

Forslag 2013: kr 186 905 000. Saldert budsjett 2012: kr 177 890 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 5,1 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste, og reduserer derfor dette kapitlet med om lag 9,4 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer vil redegjøre for dette mer spesifikt under hver post i dette kapittel.

4.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, og mener det finnes en effektiviseringsgevinst under departementets eget virkeområde.

Disse medlemmer mener departementet må vise større evne til innsparing og effektivisering, slik det også forventes av kommunene.

Disse medlemmer viser til at denne budsjettposten derfor er redusert med 7,5 pst. i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 12,086 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for en mer effektiv drift av Kommunal- og regionaldepartementet og vil vise til Høyres alternative budsjett der denne posten reduseres med 10 mill. kroner.

4.3.3.2 Post 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning. Disse medlemmer er likevel skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter, og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med 22,2 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.3.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon med kr 300 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet har for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.3.4 Post 50 Forskningsprogrammer under Norsk forskningsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til kunnskapsutvikling og forskning, men er skeptiske til å benytte forskningsmidler til smale prosjekter og mener de i større grad må benyttes til mer allmennyttige prosjekter.

Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å være mer selektiv i valg av prosjekter som får offentlig støtte.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne budsjettposten derfor er redusert med 22,2 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 3,5 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.4 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Forslag 2013: kr 2 083 650 000. Saldert budsjett 2012: kr 2 129 550 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene over dette budsjettkapitlet med 2,2 pst. i 2013. Disse medlemmer mener det finnes rom for å redusere dette kapitlet betraktelig. Disse medlemmer vil redegjøre for dette på hver enkelt post.

4.3.4.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at ulike regioner i landet utvikler seg, og at innovasjon og gründervirksomhet brer om seg. Disse medlemmer mener likevel at politisk styrte bevilgninger gjennom fylkeskommunene, gjennom å sette måltall for at nyskaping skal gjøres av enkelte grupper basert på kjønn og etnisitet, for å avgjøre vellykketheten av innovasjon, er uheldig. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet gir fylkeskommunene fullmakt til å bruke 5 pst. av midlene de selv forvalter til rene byråkratikostnader, noe disse medlemmer mener er en fordekt subsidiering av fylkeskommunale arbeidsplasser utenfor rammefinansieringssystemet. Disse medlemmer viser til Dokument 8:132 S (2010–2011), jf. Innst. 425 S (2010–2011), der Fremskrittspartiet foreslo å avvikle fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå, og foreslår derfor å redusere denne posten med om lag 73,6 prosent. Disse medlemmer viser til at post 60 er redusert med om lag 1,123 mrd. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens oppgave først og fremst er å legge til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og samfunnet. Disse medlemmer viser til at næringsliv og lokalsamfunn først og fremst etterlyser mer ressurser til vei, utdanning og forskning for å kunne legge til rette for trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft. Disse medlemmer mener det her er behov for nye ideer og bedre løsninger, og mener at dette er områder som må prioriteres sterkere, i kombinasjon med en økonomisk politikk som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv. Disse medlemmer viser til at Nasjonal Transportplan (NTP) ikke oppfylles, bevilgningene til stamveiene er for lave og satsingen på trafikksikkerhet for svak. Disse medlemmer ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere i lokalmiljøene, både små og store bedrifter. Næringspolitikken er sammen med samferdselspolitikken de viktigste bærebjelkene i distriktspolitikken.

Disse medlemmer er uenige i fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, og vil vise til Høyres alternative budsjett der økt satsing på samferdsel og lokal næringsutvikling prioriteres, og kutter derfor denne posten med 1,5 mrd. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det største hinderet for regional utvikling er svak eller manglende infrastruktur. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å omprioritere 600 mill. kroner fra fylkeskommunal regional utvikling til en sterkere satsing på samferdselstiltak rundt om i landet.

4.3.4.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Høyres forslag om å kutte hele bevilgningen under kapittel 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommunene for regional utvikling. Dette vil medføre en reduksjon til Nordland fylke på om lag 300 mill. kroner, til Troms fylke på om lag 170 mill. kroner og til Finnmark fylke på om lag 130 mill. kroner. Til sammen en reduksjon til Nord-Norge på 600 mill. kroner. Flertallet mener dette vil bety en svekkelse av disse fylkenes mulighet til aktivt å legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping. Flertallet støtter for øvrig regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der det er foreslått betydelige skattelettelser og investeringer i infrastruktur over hele landet.

Disse medlemmer mener at slike ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker. Disse medlemmer mener at attraktive lokalsamfunn kan skapes, men ikke vedtas.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen fremdeles legger opp til en svært urimelig forskjellsbehandling mellom kommunene i Finnmark og Nord-Troms som inngår i tiltakssonen. Disse medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne inkonsekvente politikken, og forventer at regjeringen retter opp i dette.

Disse medlemmer merker seg uttalelsen fra Nord-Troms Regionråd 30. oktober 2012 og rettet til Kommunal- og regionaldepartementet, som påpeker viktigheten av at kommunene i Nord-Troms likebehandles med finnmarkskommunene. Tiltakskommunene i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som står overfor sammenlignbare utfordringer med finnmarkskommunene, noe som også må komme til uttrykk gjennom inntektssystemet og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som innebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»

Disse medlemmer viser til at komiteen i forbindelse med behandlingen av Innst. 16 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012) hadde følgende felles merknad:

«Komiteen viser til at ved gjeninnføring av regionalt differensiert arbeidsgiveravgift la regjeringen overfor ESA stor vekt på at ordningen også måtte tillates i mindre vekstsentra, og at større områder måtte sees i sammenheng slik at marginale forskjeller i befolkningstetthet eller befolkningsvekst ikke førte til forskjellsbehandling av områder med likeartede distriktsutfordringer. Regjeringen la til grunn og fikk aksept for at Nord-Norge som helhet kvalifiserte etter kriteriene i EUs retningslinjer.

Komiteen viser til at det krevde en særskilt og sterk begrunnelse overfor ESA for å få aksept for at Tromsø og Bodø skulle inkluderes i ordningen, blant annet fordi byene allerede på det tidspunktet hadde hatt en befolkningsvekst godt over landsgjennomsnittet de siste 10 årene. På grunn av dette var disse kommunene blant de områdene hvor ESA ikke aksepterte full gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen la derfor opp til en videreføring av de gjeldende ordninger for disse kommunene, som for flere andre kommuner i landet.

Komiteen vil understreke at Bodø og Tromsø ivaretar viktige senterfunksjoner. Disse sentrenes funksjon er sentral for å bremse befolkningsnedgangen i Nord-Norge som helhet.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringens foreslåtte reduksjon på post 61 med 70,9 mill. kroner innebærer dårligere betingelser for de to regionale lokomotivene i Nord-Norge, byene Tromsø og Bodø. Disse medlemmer foreslår at bevilgningen på denne posten opprettholdes på 2012-nivå, og legger til grunn at Nordland og Troms fylkeskommuner bruker midlene på tiltak av regional betydning i Bodø og Tromsø. Disse medlemmer viser til at post 61 er forhøyet med 70,9 mill. kroner i de respektive partiers alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.4.3 Post 62 (Ny) Lokal forvaltning i verneområder

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må skapes verdier og trygge lokalsamfunn også gjennom nye ideer og bedre løsninger. Disse medlemmer mener kunnskap og konkurransekraft er avgjørende for en skapende sektor, og styrker derfor den lokale næringsutviklingen under post 62 med 110 mill. kroner

4.3.4.4 Post 63 (Ny) Petroleum i Nord

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må skapes verdier for å trygge kunnskap og konkurransekraft, og foreslår å bevilge 150 mill. kroner til Petroleum i Nord på post 63.

4.3.5 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Forslag 2013: kr 564 400 000. Saldert budsjett 2012: kr 529 600 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av en offensiv og målrettet distriktspolitikk, og synes det er viktig å gjøre en spesiell innsats mot de mest utsatte kommuner og lokalsamfunn gjennom gode velferdstjenester, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling.

Flertallet viser til viktigheten av å utvikle ny kunnskap som grunnlag for nasjonal politikkutvikling gjennom evalueringer og utredninger. Flertallet deler også målet om å spre kunnskap, bidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre informasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkeskommuner og andre.

Flertallet viser til at gjennom nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling skal flere kommuner bli sterkere utviklingsaktører og bygge opp attraktive lokalsamfunn. Flertallet merker seg videre at midlene også skal gi fylkeskommunene bedre kapasitet og kompetanse til å bygge opp under kommunenes arbeid med lokal samfunnsutvikling. Fylkeskommunene skal videre ha oversikt over aktuelle utviklingsprogram og samordne faglig og økonomisk støtte til kommunene fra ulike hold, slik at bruken av virkemidler til lokale utviklingstiltak blir mer effektiv.

Flertallet merker seg at bevilgningen til nasjonale tiltak for regional utvikling skal benyttes til gjennomføring av større nasjonale satsinger for regional utvikling og til programmer og prosjekter som bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om, regional utvikling. Flertallet viser til at midlene skal benyttes på områder der det er hensiktsmessig og kostnadseffektivt med nasjonale fellesløsninger for regional utvikling, og i hovedsak til tidsbegrensede og tematisk avgrensede utviklingstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2013 der det er foreslått betydelige skattelettelser og investeringer i infrastruktur over hele landet.

Disse medlemmer mener at slike ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker. Disse medlemmer mener at attraktive lokalsamfunn kan skapes, men ikke vedtas.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der bevilgningene over dette budsjettkapitlet er redusert med 50 pst.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013 der det foreslås en økning til «Inn på tunet»-programmet med 1 mill. kroner.

4.3.6 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Forslag 2013: kr 32 000 000. Saldert budsjett 2012: kr 27 200 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer var imot opprettelsen av Kompetansesenter for distriktsutvikling ved behandling i 2008 og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 der post 1 på denne bakgrunn er redusert med 16,0 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen begynne avviklingen av Kompetansesenter for distriktsutvikling i 2013.»

4.3.7 Kap. 579 Valgutgifter

Forslag 2013: kr 47 700 000. Saldert budsjett 2012: kr 15 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgiftene med kr 100 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet har for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter bevilgningen av angitt beløp, men ber regjeringen i sitt arbeid med tilskudd til ulike organisasjoner om at disse tilskuddene målrettes organisasjoner som ikke har en spesifikk etnisk eller religiøs tilhørighet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

4.3.8 Kap. 580 Bostøtte

Forslag 2013: kr 2 970 000 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 250 000 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil bemerke at post 70 Bostøtte under dette kapitlet er en overslagsbevilgning, men at man tar til etterretning at regjeringen anslår et lavere uttak av bostøtte. Dette tilsier en større nedgang enn fra 2011 til 2012 når en holder det ekstraordinære strømtilskuddet utenfor.

Selv om ny lov om bostøtte trer i kraft 1. januar 2013, gjenstår det å se om regelendringene vil påvirke etterspørselen av ordningen i særlig grad. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen følger utviklingen nøye.

4.3.9 Kap. 581 Bolig og miljøtiltak

Forslag 2013: kr 1 112 100 000. Saldert budsjett 2012: kr 1 031 300 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 7,8 pst. i 2013. Disse medlemmer viser til merknader under de enkelte postene hvordan bevilgningene over dette budsjettkapitlet totalt er redusert med om lag 11,7 pst. i 2012 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.9.1 Post 21 Kunnskapsutvikling og ?formidling

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har det syn at å øke kunnskap i den private delen av byggebransjen er et ansvar og en oppgave som ikke staten skal påta seg. Private aktører må finne de arbeidsformer og arbeidsmetoder som de selv synes er gode og hensiktsmessige.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten reduseres med 44,4 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.9.2 Post 61 Husleietilskudd

Komiteen har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.9.3 Post 70 Boligetablering i distriktene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det er foreslått betydelige skattelettelser og innvesteringer i infrastruktur over hele landet.

Disse medlemmer mener at slike ubyråkratiske og generelle virkemidler vil være det som best legger til rette for at folk kan bo, arbeide og leve der de selv ønsker. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer denne posten med 20,6 mill. kroner.

4.3.9.4 Post 74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres

Komiteen har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.9.5 Post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at gjennomføring av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk vil føre til et lavere behov for midler over denne budsjettposten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 75 på denne bakgrunn er redusert med 35,43 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

4.3.9.6 Post 76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at tilskuddene i denne budsjettposten omfatter en brukergruppe som inkluderer flyktninger. Ettersom disse medlemmer legger til grunn en langt strengere innvandringspolitikk enn regjeringen, mener disse medlemmer å finne rom for å redusere posten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 11,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 76 på denne bakgrunn er redusert med 50 mill. kroner.

4.3.9.7 Post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt kommunalt handlingsrom i boligpolitikken. Disse medlemmer mener bostøtte er mer hensiktsmessig enn investeringsstøtte, fordi husleien den enkelte betaler ikke nødvendigvis vil reflektere subsidiene. Det er heller ikke noe mål i seg selv at kommune/stat skal eie utleieboliger.

Disse medlemmer påpeker at man ved å legge til rette for økt nybygging, og dermed også lavere priser, ville gjort det lettere for bostedsløse å etablere seg på boligmarkedet, og at de nevnte barrierene kan reduseres uten at man behøver å bevilge mer penger over statsbudsjettet. Disse medlemmer registrerer at det er gitt tilsagnsfullmakt for 25,3 mill. kroner, og reduserer post 77 med 11,9 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.9.8 Post 78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener mange statlige disponeringer, blant annet innenfor innvandrings- og integreringspolitikken, samt overordnede reguleringer og innsigelser, hemmer en sunn utvikling i boligmarkedet. Disse medlemmer mener det fremste boligsosiale tiltaket som kan tenkes, er å tilrettelegge for boligbygging, også av ulike typer boliger.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at denne posten virker å være overdimensjonert i forhold til behovet, og viser til at det er foreslått en tilsagnsfullmakt for 98,4 mill. kroner og reduserer post 78 med 10,7 mill. kroner med henvisning til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått styrking av Husbankens boligsosiale handlingsprogram, tilskudd til bygging av utleieboliger og styrking av boveiledning og oppfølging i regi av kommuner og frivillige organisasjoner med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

4.3.9.9 Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener denne posten er en innrømmelse til Fremskrittspartiets kamp for målrettede tilskudd til tilpasning av bolig for eldre. Disse medlemmer viser til Innst. 16 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2011–2012) der disse medlemmer påpekte at mange eldre primært ønsker å bo i egen bolig så lenge som mulig, istedenfor å måtte flytte på sykehjem eller til omsorgsbolig.

Disse medlemmer mener dette for mange kan løses enkelt ved at det gjøres mindre endringer eller tilpasninger i boligen, slik som heis, fall- og sklisikring og lignende. Disse medlemmer imøteser dette forslaget fra regjeringen med et visst håp om at bedre tilpasninger av hverdagslivet vil gjøre det enklere og tryggere for eldre mennesker å bo hjemme så lenge de måtte ønske. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen om å rapportere særskilt om hvordan tildeling av tilskudd til dette formålet skrider frem allerede ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2013.

Disse medlemmer er også positivt innstilt til at det satses på kriseboliger for personer som trues med tvangsekteskap, og håper at også andre ofre for hedersrelatert vold tilgodeses gjennom denne tilskuddsordningen, og får et trygt og verdig tilbud.

4.3.10 Kap. 582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg

Forslag 2013: kr 488 900 000. Saldert budsjett 2012: kr 833 725 000.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der kommunenes økonomi er betydelig styrket. Disse medlemmer ønsker å styrke kommunenes muligheter til å oppta rentefrie lån for å oppgradere standarden på sine skole- og svømmeanlegg og kirkebygg. Disse medlemmer vil sørge for å øke lånene med 750 mill. kroner til skole- og svømmeanlegg, samt med 400 mill. kroner til kirkebygg, til sammen med 1,15 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at dette medfører en økt rentekompensasjon, og at dette betyr at post 60 forhøyes med 8,5 pst., tilsvarende 37,5 mill. kroner, mens post 61 forhøyes med 25,4 pst, tilsvarende 12,5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er særlig bekymret for dårlig sikring av fredede og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonale verdier ser disse medlemmer det likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredete og verneverdige kirker.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen fjerner rammen for rentefrie lån til oppussing av kirkebygg i 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene, og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner, der ordningen dekkes med 0,6 mill. kroner.

4.3.11 Kap. 585 Husleietvistutvalget

Forslag 2013: kr 22 300 000. Saldert budsjett 2012: kr 21 400 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener ordningen med Husleietvistutvalget er et viktig tiltak for å sikre rask tvisteløsning og økt rettsikkerhet både for utleier og leietaker i private utleieforhold. At saksmengden i første halvår 2012 var 22 pst. større enn i første halvår 2011 tyder på at ordningen er blitt bedre kjent i flere deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har gjentatte ganger fremmet forslag om å nedlegge prøveordningen med Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus, fordi kostnaden pr. sak Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus behandler er meget høy, og gebyrene dekker ikke kostnadene. Disse medlemmer påpeker også at de var mot videreføring av ordningen til også å gjelde Bergen og Trondheim. Disse medlemmer ønsker at Husleietvistutvalget avvikles i løpet av 2013.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleietvistutvalget.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett 2013 reduserer post 1 med 11,15 mill. kroner, og påpeker at dette også medfører en halvering av inntektskapitlet 3585.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil på sikt avvikle denne ordningen, og reduserer derfor denne posten med 15 mill. kroner.

4.3.12 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Forslag 2013: kr 1 861 700 000. Saldert budsjett 2012: kr 2 325 600 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.12.1 Post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener søknader om tilskudd til bygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger ikke må avslås med henvisning til høy dekningsgrad dersom kommunene selv mener de har behov for slike plasser.

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Bedre kvalitet i tilbudet forutsetter en sterkere satsing på forskning og kompetanseutvikling. Disse medlemmer mener det er avgjørende å sikre utbygging av plasser i sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre bedre kapasitet i tilbudet i tråd med den demografiske utviklingen. Slik disse medlemmer ser det, er det positivt om kommunene gjennom samarbeid med ulike private aktører kan bidra til et bedre tilbud til brukerne. Rigide krav til eierform hos utbygger vil forhindre nødvendig utbygging av tilbudet og ramme syke eldre og andre som har behov for dette tilbudet. Disse medlemmer påpeker at privat utbygging av barnehageplasser har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning og kan ikke forstå regjeringens aversjon mot å bruke dette virkemiddelet som en hensiktsmessig samarbeidsform også når det gjelder utvikling av andre offentlige tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil derfor styrke tilskuddet til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag med 25 mill. kroner og viser til sitt alternative budsjett for 2013.

4.3.12.2 Post 64 Investeringstilskudd, kan overføres

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å øke investeringstilskuddet for regjeringens foreslåtte 1 750 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt en tilsagnsramme for 2 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette medlem viser til at det, i Kristelig Folkepartis alternative budsjett, er foreslått en økning på 177 mill. kroner til dette.

4.3.13 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Forslag 2013: kr 105 500 000. Saldert budsjett 2012: kr 84 100 000.

4.3.13.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon av driftsutgifter med kr 100 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012-2013). Flertallet har for øvrig ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Direktoratet for byggkvalitet med 25,4 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig sektor. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å effektivisere Direktoratet for byggkvalitet, og mener en effektivisering på 7,6 pst. i driftsutgiftene er fullt mulig uten at det går ut over kvaliteten på tjenestene. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 med 5,1 mill. kroner.

4.3.13.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener kunnskapsutvikling og informasjonsformidling er viktige elementer for en kvalitativt god bolig- og bygningspolitikk. Men disse medlemmer mener at mye av den kunnskapsutviklingen og informasjonsformidlingen ikke må dubleres i forhold til den kunnskapsutvikling og informasjonsformidling som allerede gjøres av bolig- og byggebransjen, og mener regjeringen med sitt budsjettframlegg risikerer å bruke for mange midler i denne retningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, der post 22 reduseres med om lag 23 pst. På denne bakgrunn reduserer derfor disse medlemmer post 22 med 7,5 mill. kroner.

4.3.13.3 Post 70 Tilskudd til Lavenergiprogrammet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Lavenergiprogrammet legger opp til en radikal fordyrelse når det gjelder bygningskostnader i Norge. Disse medlemmer mener de mål regjeringen har satt seg om passivhusnivå og 0-energibygg ikke lar seg gjennomføre innen de tidsfrister regjeringen har satt seg, og at dette er løsninger som blir påtvunget folk flest uten tanke på hvor høye kostnadene allerede er som følge av blant annet offentlige reguleringer. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 70 med 6,0 mill. kroner.

4.3.14 Kap. 2412 Husbanken (unntatt post 90)

Forslag 2013 postene 1, 21, 45, 71, 72: kr 401 000 000. Saldert budsjett 2012: kr 386 300 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt inn en reduksjon av post 1 Driftsutgifter med kr 500 000 i forhold til regjeringens forslag, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteen vil understreke at Husbanken er statens viktigste redskap i boligpolitikken. Husbanken skal supplere det ordinære kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelige. Etter forslag fra regjeringen fattet Stortinget 20. november 2012 vedtak om å utvide Husbankens låneramme for 2012 til 20 mrd. kroner. Komiteen har merket seg at regjeringen også for 2013 har foreslått en samlet låneramme på 20 mrd. kroner. Komiteen ber regjeringen følge etterspørselen etter lån i Husbanken nøye, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for en utvidelse av lånerammen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at en økende andel av Husbankens tap på utlån gjelder tap på startlån. Det totale mislighold er imidlertid lavt. Det er likevel grunn til å merke seg at Husbanken bør gi kommunene stabile og langsiktige signaler om risikofordelingen mellom kommune og stat, slik at kommunene ikke blir for tilbakeholdende med å yte lån, der gjeldsbetjeningsevnen er forsvarlig.

Kapitler under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

4.3.15 Kap. 820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Forslag 2013: kr 179 187 000. Saldert budsjett 2012: kr 186 554 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDis) sentrale rolle som det utøvende organet for statlig integreringspolitikk.

Flertallet viser til IMDis viktige oppgaver blant annet når det gjelder bosetting av flyktninger, rask overgang fra introduksjonsprogram til arbeid eller utdanning, økt deltakelse fra innvandrere i arbeids- og samfunnsliv, å bidra til økt tilgang på kvalifiserte tolker og å bidra til forebygging av kjønnslemlestelse og tvangsekteskap. Viktige samarbeidspartnere for IMDi er kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner. Flertallet støtter i den forbindelse regjeringens forslag om å omprioritere 5,5 mill. kroner til fornying av IKT-systemene, som et sentralt virkemiddel for god gjennomføring av direktoratets oppgaver på integreringsområdet og bedre muligheter for en mer effektiv dialog med kommunene.

Flertallet har merket seg at regjeringen ser arbeidet med bosetting, rask overgang fra introduksjonsprogram til arbeid og utdanning og økt sysselsetting, særlig blant kvinner, som de viktigste utfordringene for IMDi i 2013. Flertallet deler regjeringens bekymring over manglende tempo i bosetting av flyktninger og viser til at foreløpige tall antyder at det ved årsskiftet kan være nærmere 3 500 personer med oppholdstillatelse i mottak, og som venter på bosetting i en kommune. Flertallet minner om at dette er personer som har krav på beskyttelse etter internasjonale konvensjoner, eller som har fått opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn, og mener at manglende tilbud om bosetting er en uverdig situasjon. At personer blir boende lenge i mottak, virker svært demotiverende på den enkelte og hemmende for integreringsarbeidet i sin helhet. Flertallet ser derfor positivt på at regjeringen er i drøfting med kommunenes interesseorganisasjon, KS, om en treårig samarbeidsavtale som skal bidra til raskere bosetting.

Flertallet viser til at den største utfordringen i dag er mangel på bosettingsplasser i kommunene, men vil samtidig understreke betydningen av at både staten og kommunene gjennomgår sine rutiner, slik at man sammen kan forkorte ventetida fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune.

Flertallet understreker behovet for raske resultater og forutsetter at regjeringen følger dette arbeidet nøye. Om nødvendig bør regjeringen komme tilbake med ytterligere tiltak og vurdering av behovet for en ny bosettingsordning, dersom det ikke oppnås konkrete resultater i løpet av prosjektets første år. Flertallet har merket seg at kommunene gjennom kartlegginger i regi av IMDi (Se for eksempel http://www.imdi.no/no/Kunnskapsbasen/Innholdstyper/Rapporter/2012/Kommunelederundersokelse-2011/) opplyser at den viktigste hindringen for rask bosetting er mangel på egnede boliger. Husbanken har som en av sine oppgaver å bistå kommunene med økonomiske virkemidler som kan brukes til bosetting av flyktninger. Flertallet viser i den forbindelse til den varslede stortingsmeldingen om boligpolitikken og ber om at tiltak for raskere bosetting av flyktninger også vurderes der.

Flertallet viser til regjeringens forslag om en omlegging av Ny sjanse-prosjektet til et permanent tilbud til innvandrerkvinner med lav yrkesdeltakelse, under betegnelsen Jobbsjansen, og gir sin tilslutning til dette.

Komiteen støtter regjeringens forslag til spesielle satsinger på tiltak mot tvangsekteskap, fortsatt områdesatsing i utvalgte kommuner og den ekstra satsingen for å skaffe flere kvalifiserte tolker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i den forbindelse til Innst. S 16 (2011–2012) til statsbudsjettet for 2012, der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreket at barn ikke må brukes som tolk i offentlig sektor.

Komiteen har merket seg at IMDis kartlegginger viser et stort underforbruk av tolk i offentlig sektor, at flere etater mangler rutiner for å kontrollere tolkenes kvalifikasjoner og at slektninger og barn relativt ofte blir brukt som tolk. Komiteen støtter regjeringens tiltak for å skaffe flere tolker og finner grunn til å gjenta at barn ikke skal brukes som tolk i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere dette budsjettkapitlet med 3,9 pst. i 2013. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer mener regjeringens innvandringspolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer som norske kommuner ikke har gode nok ressurser til å håndtere på en god nok måte. Disse medlemmer vil videre vise til at man med Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylankomster kraftig, og dermed også påfølgende familieinnvandring, noe som vil gi store besparelser i driftskostnader knyttet til IMDis oppgaver.

Disse medlemmer merker seg at det ved årsskiftet kan være hele 3 500 personer uten tilbud om bosetting i en kommune mer enn seks måneder etter at de har fått vedtak om opphold. Disse medlemmer mener landets kommuner allerede har mange oppgaver som skal dekkes innenfor allerede trange, kommunaløkonomiske rammer og at dette går utover kommunenes rolle som tilrettelegger i integreringspolitikken. Disse medlemmer mener stortingsflertallet i liten grad tar innover seg de realiteter som landets kommunepolitikere, uavhengig av partitilhørighet, må forholde seg til hver eneste dag.

Disse medlemmer påpeker også at KS i forbindelse med fremleggelsen av regjeringens forslag til statsbudsjett 2013 påtalte at gapet mellom det som er kommunenes kostnader og det som foreslås tildelt i integreringstilskudd er stort. (http://www.ks.no/tema/Samfunn-og-demokrati/Flyktninger/Statsbudsjettet-Tilskudd-til-flyktninger/). Disse medlemmer mener stortingsflertallet må velge mellom enten å bevilge mer penger til kommunene for å løse bosettings- og integreringsutfordringene, slik KS skisserer, eller å gjennomføre innstramminger i innvandringspolitikken. Disse medlemmer tillater seg å påpeke at de misforhold KS påpeker ikke bare kan avfeies uten videre, og at stortingsflertallet må erkjenne sitt ansvar for at situasjonen for den enkelte som er innrømmet opphold i Norge, men som ikke er blitt bosatt i en kommune, har sin opprinnelse i manglende forståelse for sammenhengen mellom innvandrings- og integreringspolitikken.

Disse medlemmer ønsker en omorganisering av utlendingsforvaltningen, og ønsker på sikt et eget innvandrings- og integreringsdepartement dedikert til hele ansvarskjeden fra en person er gitt opphold i Norge, til vedkommende har gjennomgått et integreringsløp og til vedkommende kan livnære seg av egen inntekt. I tråd med dette ønsker disse medlemmer å nedlegge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, og overføre oppgavene til dagens Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartement, i påvente av en departemental omorganisering.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett 2013 der bevilgningene til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet derfor er redusert med om lag 67 pst. i forhold til regjeringens forslag. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer post 1 med 120 mill. kroner, og fremmer samtidig følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte avviklingen av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i løpet av 2013, og tilbakeføre direktoratets oppgaver til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i påvente av en departemental omorganisering.»

«Stortinget ber regjeringen samordne alle de oppgaver som hører inn under innvandrings- og integreringspolitikk i et departement.»

4.3.16 Kap. 821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Forslag 2013: kr 5 698 836 000. Saldert budsjett 2012: kr 5 118 994 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en stadig økende innvandring fører med seg et like økende behov for god og relevant kunnskap om integrering og mangfold i samfunnet. Flertallet viser til at det er avgjørende at bosetting og tiltak for innvandrere baseres på løpende kunnskapsutvikling, anvendt kunnskap og formidling av god metodikk og praksis, med særlig vekt på innvandrerkvinners behov. Flertallet peker også på mangfoldsportalen og integreringskartet som viktige formidlingstiltak rettet mot arbeidsgivere og allmennheten.

Flertallet viser til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der regjeringen påpeker at det bor innvandrere i alle landets kommuner, og at samfunnet må ta innover seg dette mangfoldet i befolkningen. I den forbindelse understreker flertallet viktigheten av et systematisk og holdningsskapende arbeid mot rasisme og diskriminering, både i offentlig og frivillig regi. Samtidig viser flertallet til at barn av innvandrere er overrepresentert i fattige barnefamilier. Under høringen til budsjettet framhevet Fellesorganisasjonen FO betydningen av en helhetlig strategi for bekjempelse av fattigdom, basert på forebygging og tverrfaglig arbeid. Flertallet støtter dette og viser til at kvalifisering til arbeid er et av de viktigste tiltakene mot fattigdom. Flertallet viser til at regjeringen i 2013 foreslår å styrke innsatsen for kvalifisering av innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, gjennom etablering av Jobbsjansen. Flertallet viser for øvrig til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der temaet fattigdom er nærmere behandlet. Flertallet viser dessuten til sine respektive partiers merknader i Innst. 15 S (2012–2013) fra arbeids- og sosialkomiteen om samme tema.

Flertallet viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge, og at dette også er omtalt i Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Flertallet viser til at undersøkelser viser at sjansen for å bli kalt inn til et jobbintervju gjennomsnittlig reduseres med om lag 16 prosent for kvinner og 37 prosent for menn dersom de har et utenlandskklingende navn. Flertallet ser et behov for å adressere disse utfordringene, da det er tjenlig både for verdiskapning, integrering og enkeltmenneskets selvfølelse at så mange som mulig kommer ut i arbeid og bidrar til fellesskapet.

Flertallet viser spesielt til betydningen av tiltak for innvandrere som ønsker å starte egen næringsvirksomhet, idet mange innvandrere kommer fra kulturer der etablering av egen virksomhet er relativt vanlig, samtidig som manglende kunnskap om det norske regelverket kan oppleves som en barriere. Flertallet er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Flertallet viser til at innvandrere er overrepresentert når det gjelder å starte nye bedrifter. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå sto innvandrere for hele 21 prosent av alle nyetableringer i 2011. Flertallet viser til regjeringens pågående arbeid med sikte på en permanent ordning med etablererstøtte og veiledning for innvandrere (jf. Prop. 1 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet). Flertallet viser i den forbindelse til sine merknader i Innst. 16 S (2010–2011) til statsbudsjettet for 2011 og i Innst. 16 S (2011–2012) til statsbudsjettet for 2012, der betydningen av å finne en permanent ordning for etablererveiledning for innvandrere, bl.a. basert på de positive erfaringene fra Norsk senter for flerkulturell verdiskapning i Drammen, ble understreket. Flertallet viser også til at Buskerud fylkeskommune, etter dialog med staten, har overtatt ansvaret for senteret. Flertallet understreker behovet for å finne en varig løsning, slik at den kompetansen som er utviklet, blant annet ved senteret i Buskerud, blir tatt vare på og kontinuiteten i arbeidet blir sikret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 11,3 pst. i 2013. Disse medlemmer legger til grunn Fremskrittspartiets alternative utlendingslov, jf. Innst. O. nr. 42 (2007–2008) og Fremskrittspartiets primærpolitikk, noe som vil medføre en større reduksjon i antallet ankomster av asylsøkere. Disse medlemmer vil redegjøre for denne reduksjonen, som totalt utgjør en samlet reduksjon på om lag 8,3 pst. i de enkelte postene i dette budsjettkapitlet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det bygges for få boliger i Norge, og at dette resulterer i høye boligpriser og en vanskelig inngang på boligmarkedet for unge og andre med svak økonomi. Dette medlem viser til at det i dag står 3 400 flyktninger i kø for bosetting.

Dette medlem mener at staten må bidra med økte investeringsmidler for boligkjøp til flytninger. Dette medlem mener investeringstilskuddet til kjøp av boliger til flyktninger må økes fra 20 pst. til minst 40 pst., slik at flere flyktninger får bosette seg også i kommunene med de høyeste boligprisene. Dette medlem vil derfor oppfordre regjeringen til øke investeringstilskuddet til kjøp av boliger til flyktninger til minst 40 pst. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til flertallets merknader til samarbeidsavtalen med KS om bosetting av flyktninger under kap. 820 Integrerings- og magfoldsdirektoratet.

4.3.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overførast

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at behovet for de tjenestene som finansieres over denne posten vil bli mindre etterspurt med Fremskrittspartiets politikk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der posten derfor er redusert med 41,0 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 19,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.16.2 Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald, kan overførast

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers merknader i forbindelse med kap. 820, post 1. Da disse medlemmer foreslår nedleggelse av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, fremstår det i disse medlemmers øyne som unødvendig med de utstyrsanskaffelser som denne posten er tiltenkt å dekke. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 10,5 mill. kroner.

4.3.16.3 Post 50 Noregs forskingsråd

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til forskning og kunnskapsutvikling på mange områder. Disse medlemmer er likevel av den oppfatning at denne budsjettposten ikke er tilstrekkelig godt nok begrunnet og at den kunnskap man søker best kan oppnås gjennom post 21. Derfor foreslår disse medlemmer å fjerne denne posten. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 6,390 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

4.3.16.4 Post 60 Integreringstilskot, kan overførast

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er positiv til at regjeringen styrker integreringstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er fremdeles bekymret for at kommunene i dag ikke blir kompensert tilstrekkelig for kostnadene knyttet til å integrere innvandrere i sin kommune.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn partiets alternative utlendingslov og at denne ville medført vesentlig færre flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.

Disse medlemmer viser til regjeringens egne tall som viser at antallet flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag går ned, og til at en eventuell nedgang i antallet bør utløse ekstra integreringstilskudd til kommunene for hver person de mottar.

Disse medlemmer mener det er grunn til å anta at merkostnadene for kommunenes del langt på vei overstiger de faktiske tilskuddene over budsjettpostene 60, 61 og 70 under dette budsjettkapitlet, og viser til at KS i oktober 2012, i forbindelse med fremleggelsen av Prop. 1 S (2012–2013), viste til at det aldri har vært et større avvik mellom det statlige tilskuddet til flyktninger og kommunenes faktiske utgifter. Disse medlemmer deler KS’ oppfatning om at dette avviket er et dårlig signal til kommunenes innsats med å øke bosetting av flyktninger. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått en betydelig styrking av kommuneøkonomien, jf. Innst. 3 S (2012–2013).

Disse medlemmer mener likevel at et forventet lavere antall personer som etter søknad innrømmes internasjonal beskyttelse i Norge, gir rom for reduksjoner i denne budsjettposten.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der denne posten er redusert med 5,0 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 60 på denne bakgrunn er redusert med 254,543 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til viktigheten av at alle får en reell mulighet til å delta på, og gjennomføre, introduksjonskurs. I den forbindelse ønsker disse medlemmer å sikre dette gjennom å tilby gratis barnehageplass for deltagere på introduksjonsordningen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor integreringstilskuddet styrkes med 125 mill. kroner.

4.3.16.5 Post 61 Særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar, overslagsløyving

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 490 og 821 post 60, der det redegjøres for at disse medlemmer forutser en betydelig reduksjon i antall asylankomster med Fremskrittspartiets alternative utlendingslov.

Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål nr. 359 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, at en reduksjon i antall asylsøkere fører til at det er færre enslige mindreårige asylsøkere det er behov for å bosette. På bakgrunn av dette, og med henvisning til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, reduserer disse medlemmer post 61 med 6,1 mill. kroner.

4.3.16.6 Post 62 Kommunale innvandrartiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med resultattilskudd til kommunene i norskopplæringa er avviklet, som følge av at det innføres obligatoriske prøver i norsk fra 1. januar 2013. Interesseorganisasjonen for Kommunal Voksenopplæring uttrykte under budsjetthøringa at de fryktet at mindre opplæringssentra ikke lenger ville nyte godt av dette tilskuddet. Flertallet viser til at det foreslås opprettet en ordning med utviklingsmidler til kommunene, slik at kommuner der minimum 5 prosent av befolkningen har bakgrunn fra landgruppe 2 (Asia, Afrika, Oseania, unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS), kan søke om midler. Flertallet ber om at målgruppa utvides til også å omfatte kommuner der det bor minimum 100 flyktninger og deres familiegjenforente, med botid under 5 år. En slik tilskuddsordning vil også kunne bidra positivt til bosetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er mot gratis kjernetid i barnehagene for alle fire- og femåringer i områder med høy andel av minoritetsspråklige barn. Disse medlemmer er mot enhver form for forskjellsbehandling, og mener at det er helt urimelig at foreldre som bor i områder med høy innvandrertetthet skal få gratis barnehage utelukkende på grunn av sitt geografiske bosted. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ikke støttet innføring av kvalifiseringsstønaden slik den er presentert i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007).

Disse medlemmer mener videre at det er helt feil å lage egne støtteordninger reservert utelukkende for innvandrere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der regjeringens foreslåtte bevilgning på 72,1 mill. kroner på post 62 er fjernet.

Disse medlemmer mener det er positivt at prosjektet «Ny sjanse» avvikles. Disse medlemmer mener statens prosjekt siden oppstart i 2005 ikke kan vise til tilstrekkelig gode nok resultater for å forsvare en videreføring, og mener at en videreføring av et lignende prosjekt som «Jobbsjansen» heller ikke vil få merkbar effekt. Disse medlemmer vil blant annet vise til SSBs rapport 2012/01 som viser en nedgang i antallet deltakere som kommer over i inntektsgivende arbeid etter endt program, og et betydelig antall som velger ikke å fullføre (over 40 pst.).

Disse medlemmer mener det er forstemmende at man viderefører tiltak som «Ny sjanse», selv om det er under nytt navn, når færre enn halvparten som gjennomgår denne typen tiltak går over i arbeid eller videre utdanning.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at 20 år med 24 ulike tiltaksplaner for bedre arbeidsdeltakelse blant innvandrerne evalueres på en grundig måte, slik at man slutter å bevilge midler til tiltak som ikke fører til at innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en ekstern evaluering av alle de enkelttiltak fra de over 20 ulike handlingsplaner som gjennom de siste 20 år har hatt som mål å få en større andel innvandrere inn i arbeidslivet, for å se om disse tiltakene har hatt den ønskede effekt.»

Disse medlemmer mener det er dagens innvandrings- og integreringspolitikk som må legges om. Den er i dag liberal og stiller i liten grad krav til den enkelte som får oppholdstillatelse. Disse medlemmer viser til at regjeringens foreslåtte bevilgning til «Ny sjanse» og «Jobbsjansen» på 57,0 mill. kroner på denne bakgrunn er fjernet i sitt alternative statsbudsjett for 2013. Summen av reduksjonene på post 62 i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 er derved på 122,823 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen foreslår å bruke 10,5 mill. kroner til arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, samt styrke integreringsarbeidet for utsatte grupper av innvandrere på denne budsjettposten. Disse medlemmer etterlyser samtidig mer aktive tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslemlesting, blant annet gjennom mer målrettede innvandringspolitiske virkemidler som for eksempel tilknytningskrav til Norge for å tilrettelegge for familieinnvandring. Disse medlemmer mener regjeringen langt på vei ikke har gode nok tiltak for å effektivt motarbeide kjønnslemlesting og viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument nr. 8:93 (2000–2001), Dokument nr. 8:50 (2001–2002) og Dokument nr. 8:25 (2005–2006).

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av det ovennevnte følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 fremme forslag om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbindelse med 4-årskontrollen, for å avdekke kjønnslemlesting av jentebarn fra land og landområder hvor det er risiko for at slike overgrep utføres.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine merknader til statsbudsjettet for 2010 i Innst.16 S (2009-2010), side 63. Flertallet viser videre til at regjeringen vil sette i gang en utredning av hvordan en, innenfor dagens regelverk og budsjettrammer, best kan nå førskolebarn i alderen tre–fem år som ikke går i barnehage, for å sikre at de med behov får stimulering i norsk språk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at grunnleggende ferdigheter i norsk er svært viktig for barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer på et tidligere tidspunkt enn i dag. Ordningen med språkkartlegging (SPRÅK 4) som gjennomføres i enkelte kommuner i landet, omfatter ikke bare barn med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir landsomfattende. Disse medlemmer er svært overrasket over at regjeringen valgte å avslutte prosjektet med språkkartlegging, særlig fordi mange av barna har behov for oppfølging.

Disse medlemmer er kjent med at regelverket for dagpengeutbetalinger er utformet slik at utlendinger som mottar dagpenger, mister retten til dagpenger dersom de begynner på norskkurs. I dag rammer dette for eksempel permitterte arbeidere i bygg- og anleggsbransjen. Disse medlemmer frykter at dagens regelverk vil fungere som et hinder for integrering, og mener det er nødvendig å se på om regelverket kan endres slik at permitterte utlendinger kan lære norsk eller få muligheten til omskolering uten at dagpengene reduseres. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative budsjett hvor norskopplæringen styrkes.

4.3.16.7 Post 70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging

Komiteen har ingen merknader.

4.3.16.8 Post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til viktigheten av å styrke arbeidet for integrering i regi av frivillige organisasjoner, spesielt når det gjelder nasjonale ressurssentra. Flertallet støtter i denne forbindelse regjeringens prioritering av arbeidet mot diskriminering og vil særlig understreke viktigheten av økt kunnskap om diskriminering av homofile med innvandrerbakgrunn. Flertallet viser også til sine innledende merknader under dette kapitlet, om betydningen av et antirasistisk holdningsarbeid. Flertallet vil også framheve betydningen av det frivillige integreringsarbeidet som gjøres ute i lokalsamfunnene, der folk bor.

Flertallet viser til budsjetthøringen der Røde Kors henviste til partnerskapsavtalen mellom staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Virke, Frivillighet Norge, Ideelt nettverk og KS bedrift, og ba om at prosjekter basert på ren frivillighet, som flyktningguider, norsktrening, «Til Topps» mv. også måtte bli omfattet av avtalen. Flertallet viser til at denne spesielle partnerskapsavtalen er inngått med tanke på å sikre ideelle organisasjoner bedre muligheter til å nå gjennom i konkrete anbudsprosesser, mens den type prosjekter som Røde Kors henviser til, finansieres på andre måter. Flertallet henviser til at det finnes mange budsjettposter under flere departementers ansvarsområder som gjelder tilskudd til frivillige organisasjoner (se for eksempel Innst. 14 S (2012–2013) til statsbudsjettet for 2013 fra familie- og kulturkomiteen). Når det gjelder integreringstiltak for innvandrere spesielt, henvises det videre til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der frivillige organisasjoners innsats er tema. Flertallet viser også til de eksisterende samarbeidsavtalene mellom IMDi og frivillige organisasjoner som bidrar til integrering av bosatte flyktninger i kommunene.

Caritas Norge tok i samme høring opp temaet med informasjon til arbeidsinnvandrere, herunder dem som ikke har funnet arbeid før de kommer til Norge. Flertallet viser også her til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk, der frivillige organisasjoners innsats for å hjelpe arbeidsinnvandrere med å tilpasse seg det norske samfunnet, er framhevet spesielt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett legger opp til en annen innretning av post 71 enn tidligere. Disse medlemmer mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten blir dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland og etnisk og/eller religiøs tilhørighet, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøet.

Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn segregerende aktiviteter. Frivillige organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne vil i denne sammenheng være særlig relevante. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnholdning og ikke skiller mellom individer uansett religion, etnisk opprinnelse eller annet opphav. Som en følge av dette skal ingen grupper få særtilskudd kun på bakgrunn av disse faktorene. Innvandrerorganisasjoner må søke om de samme midlene som andre frivillige organisasjoner som ikke er forbeholdt visse grupper. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ikke bør etableres egne særordninger for innvandrere når det gjelder bekjempelse av fattigdom eller næringsetablering.

Disse medlemmer merker seg med overraskelse at regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen til drift av nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet, slik regjeringen i statsbudsjettet for 2013 har foreslått skal gis som øremerkede tilskudd til slike miljøer, slik disse er omtalt i Prop. 1 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, side 62.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen omtaler disse ressursmiljøene, at de har en viktig rolle i å følge utviklingen på innvandrings- og integreringsfeltet og at de blant annet skal være en kilde til alternativ kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkt fra innvandrerbefolkningen. Ifølge departementet skal miljøene samle og formidle kunnskap og kompetanse på integreringsfeltet basert på forskning, erfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljø, samt dekke ulike behov i arbeidet med integrering.

Disse medlemmer mener regjeringen i sitt budsjettforslag er uklar med henblikk på å synliggjøre de ulike organisasjonenes bredde og aktivitet på dette området, spesielt når man tar i betraktning at kun én organisasjons tilskudd senkes. Disse medlemmer merker seg også at organisasjonenes muligheter til søknadsbehandling om tilskudd og klageadgang på søknadsbehandlingen er bortfalt og at tilskuddene fordeles direkte over statsbudsjettet. Dermed svekkes også den mest effektive kontrollen ved tilskuddsbevilgningen, ved at halvårsrapportering og halvårsregnskap samt revidert budsjett bortfaller. Disse medlemmer mener å kunne ane at departementet i sin fordeling ikke har tatt hensyn til det ulovfestede forvaltningsrettslige likhetsprinsippet, hvor det heter at søker innenfor den krets som Stortinget har ment å tilgodese med den aktuelle budsjettposten, ikke kan utsettes for en forskjellsbehandling som mangler saklig grunn eller virker vilkårlig, urimelig eller urettferdig.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at bevilgningen til Human Rights Service (HRS) ytterligere reduseres på bekostning av en annen organisasjon som inngår i de nasjonale ressursmiljøene. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen ikke evner å begrunne reduksjonen i tilskuddet til HRS på en saklig måte. Disse medlemmer viser til at de gjennom budsjettspørsmål 360 fra Finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon etterspurte mer inngående informasjon om dette forholdet, og merker seg at regjeringen begrunner økningen til en annen organisasjon på bekostning av HRS, for å «øke kunnskapen om diskriminering av homofile med innvandrerbakgrunn». Disse medlemmer har ikke registrert at HRS’ arbeid på noen måte står i motstrid til denne problemstillingen. Disse medlemmer anser derfor kuttet i tilskuddet til HRS som et politisk motivert angrep på et ressursmiljø som er åpent kritisk til regjeringens politikk og virkemidler på det innvandrings- og integreringspolitiske området.

Disse medlemmer stiller seg også kritiske til at tilskuddsordningen til de organisasjoner som regjeringen i budsjettforslaget omtaler som «nasjonale ressursmiljøer» har en helt annen innretning enn andre tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner som tilgodeses tilskudd på andre rammeområder.

Disse medlemmer mener at den foreslåtte tilskuddsordningen er utilstrekkelig for å fremvise bredden i de mange aktiviteter som forekommer innen dette feltet. Disse medlemmer har merket seg at mange av tildelingene synes å være basert på politiske prioriteringer som er basert på et for snevert grunnlag, og som i begrenset grad tar hensyn til det mangfold av oppfatninger som det i et videre perspektiv er viktig å få frem med sikte på å utforme en mest mulig korrekt politikk på feltet.

Disse medlemmer har det grunnleggende syn at det sivile samfunn må søke om slike offentlige midler på samme grunnlag. Disse medlemmer viser til at post 71 derfor er redusert med 51,094 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er behov for styrket satsing på integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Organisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk. Disse medlemmermener det er en positiv dobbelteffekt ved at det offentlige støtter opp om det frivillige arbeidet som gjøres på integreringsfeltet, ved at man både får mer for pengene ved å medfinansiere frivillighet og ved den merverdien for fellesskapet at innvandrere selv engasjerer seg i disse organisasjonene og bidrar i frivillig arbeid. Disse medlemmer mener det er viktig at store og stabile organisasjoner som driver integreringsarbeid blant innvandrere, prioriteres.

Disse medlemmer mener integreringsarbeidet er best tjent med at den offentlige støtten blir dreid fra støtte til innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til støtte til hele spekteret av frivillige organisasjoner som ønsker å jobbe med integreringsarbeid i lokalmiljøet. Disse medlemmer mener det må være et politisk mål i integreringsarbeidet at støtten konsentreres til integrerende aktiviteter mer enn til segregerende aktiviteter. Organisasjoner som utøver aktiviteter som burde være allmenne, vil i denne sammenheng være særlig relevant. Disse medlemmer vil også vise til at det er fremkommet uryddighet i enkelte organisasjoners forvaltning av offentlige midler. Disse medlemmer mener det er behov for god kontroll med hvordan offentlige midler brukes. Samtidig driver en rekke organisasjoner viktig arbeid på dette området, for eksempel MIRA-senteret, Røde Kors og Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Disse medlemmer viser til at mange nordmenn med utenlandsk bakgrunn opplever at det er vanskelig å få seg jobb i Norge. Det kan være ulike årsaker til disse utfordringene, men det er en kjensgjerning at også godt kvalifiserte personer opplever store utfordringer. Disse medlemmer er generelt sett opptatt av å stimulere gründerlysten og enkeltmenneskers interesse for å drive egen virksomhet.

Disse medlemmer er også godt kjent med MiRA-senteret, et kompetanse- og ressurssenter i minoritetskvinnespørsmål som arbeider både for å styrke rettssikkerhet og selvorganisering blant kvinner og jenter med minoritetsbakgrunn, og for reell likestilling og mot rasisme. Senteret gir juridisk bistand, og arbeider med informasjons- og bevisstgjøringstiltak, nettverksarbeid, politiske utspill, samt kulturelle og sosiale aktiviteter.

Disse medlemmer anser MiRA-senteret som en viktig bidragsyter i både integrerings- og likestillingsarbeidet, og arbeidet ved dette senteret bør utvides.

Disse medlemmer viser til Senter for flerkulturell verdiskaping i Drammen. Senteret bidrar med etablererveiledning og kompetanseutvikling av innvandrergründere, arbeider med høyt utdannede, dels yrkesmessig feilplasserte innvandrere og har som mål å legge grunnlaget for flerkulturell verdiskaping i tett samarbeid med politikere, myndigheter, virkemiddelapparat etc.

Disse medlemmer understreker viktigheten av disse tiltakene og viser til sine respektive partiers alternative budsjett for 2013 der overføringene til disse tiltakene er foreslått styrket med 10 mill. kroner.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten over post 71 fra innvandrerorganisasjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. Departementet må iverksette kontroll med de bevilgede midler.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke støtten til frivillige organisasjoner på innvandringsfeltet med 10 mill. kroner, samt at det foreslås tilskudd til flyktningeguider på 5 mill. kroner.

4.3.16.9 Post 72 Statsautorisasjonsordninga for tolkar m.m.

Komiteen har ingen merknader.

4.3.16.10 Post 73 Tilskot

Komiteen har ingen merknader.

4.3.17 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Forslag 2013: kr 1 689 701 000. Saldert budsjett 2012: kr 1 727 031 000.

Komiteen viser til regjeringens hovedmål 2 i integreringspolitikken, om like muligheter og plikter for innvandrere og barna deres til å delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv. God opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er et av de viktigste virkemidlene for å nå dette målet. Slike kunnskaper er også viktige for å kunne skaffe seg utdanning. Komiteen viser til den styrkingen av opplæringen som ble gjennomført da timetallet fra 1. januar 2012 ble økt fra 300 til 600 timer for dem som omfattes av rett og plikt eller rett til slik opplæring. Komiteen ser det som positivt at flere nå kommer raskere i gang med opplæringen, at flere gjennomfører og at stadig flere går opp til avsluttende prøve.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har også merket seg at det er gjennomført vellykkede tiltak for kvalifisering og etterutdanning av lærere, og at gjeninnføring av norskopplæringen for asylsøkere har fungert på en positiv måte både for asylsøkerne, mottakene og lokalsamfunnene.

Flertallet viser til at den negative utviklingen i overgang til arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram som regjeringen redegjorde for i forbindelse med budsjettet for 2012, nå ser ut til å ha stoppet opp, men at det fortsatt er forskjeller i resultatene fra kommune til kommune. Et gjennomgående trekk er imidlertid at flere kvinner enn menn avbryter introduksjonsprogrammet, og at de avbryter opplæringen fordi de får barn. Flertallet viser til foreslåtte tiltak til forbedringer i programmet i 2013 og gir sin tilslutning til dette. Flertallet viser også til Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap.

Flertallet viser for øvrig til sine merknader til kap. 821.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger sin alternative utlendingslov og Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett til grunn for merknadene under kap. 822.

Disse medlemmer mener det er et steg i riktig retning når regjeringen, i sitt forslag til statsbudsjett for 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, innfører obligatoriske prøver i norsk fra og med 1. september 2013, og disse medlemmer imøteser at man også må bestå norsk og samfunnskunnskap for å kunne få permanent oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap. Disse medlemmer viser her til representantforslag Dokument 8:138 S (2011–2012).

Disse medlemmer vil uttrykke bekymring for regjeringens manglende evne til å redusere asyltilstrømmingen. Disse medlemmer mener dagens asylpolitikk skaper store bosettings- og integreringsutfordringer som norske kommuner verken har kapasitet eller evne til å lykkes med. Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiets politikk ville redusert antallet asylsøkere kraftig og dermed gi mulighetene for å redusere dette tilskuddet.

Disse medlemmer viser til budsjettspørsmål 359 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon, der disse medlemmerla Fremskrittspartiets alternative utlendingslov og innvandringspolitikk til grunn, og etterspurte proveny ved et beregnet antall asylankomster på 5 000. Ifølge regjeringens svar vil en slik reduksjon i antall asylsøkere føre til at det er færre som kommer inn i målgruppa for norskopplæring for asylsøkere i mottak. I tillegg fører en reduksjon i antall asylsøkere til at det er færre som får innvilget oppholdstillatelse, noe som igjen fører til at færre kommer inn i målgruppen for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer viser til at en reduksjon i ankomstene fra 9 000 til 5 000 personer vil gi en reduksjon i utgiftene på kap. 822 post 60 med 4,37 pst.

På bakgrunn av dette reduserer disse medlemmer denne posten med 72,0 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av at tilskuddet gir muligheter til mer målrettet integrering, og at selv om antallet kursdeltakere, med Fremskrittspartiets ønskede innstramninger i innvandringspolitikken og asylpolitikken, ville gå ned, er det viktig at man ved hjelp av disse midlene styrker profilen på opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Disse medlemmer viser til merknader i forbindelse med Prop. 79 L (2010–2011), jf. Innst. 370 L (2010–2011) vedrørende innføring av obligatoriske avsluttende prøver:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at karaktersetting er et viktig incentiv og vil øke statusen både for deltakerne og for samfunnet for øvrig, slik at deltakerne etter endt utdannelse kan dokumentere gode ferdigheter i norsk språk.

Disse medlemmer er glad for at det også foreslås å innføre obligatoriske prøver i samfunnskunnskap, men mener at disse også bør foregå på norsk og helst parallelt med undervisningen i norsk språk. Disse medlemmer mener at kravet om at undervisningen i samfunnskunnskap skal foregå på et annet språk enn norsk, er uheldig, da dette bør integreres i språkundervisningen, slik man blant annet gjør i Finland. Disse medlemmer viser til at den finske Utbildningsstyrelsen i sin anbefaling til læreplan i «Integrationsutbildningen för vuxna invandrare»gjennomfører undervisningen i samfunnskunnskap («samhällskunskap och kulturkännedom», jf. side 13 i ovennevnte skriv) som en integrert del i språkundervisningen som også inkluderer «färdigheter att klara sig i vardagslivet», «arbetslivsfärdigheter», «studiefärdigheter»mv.

Disse medlemmer mener det er urimelig å pålegge kommunene å gjennomføre undervisning i samfunnskunnskap på et annet språk enn norsk, da innvandrere er en mer heterogen gruppe enn bare opprinnelsesland skulle tyde på. Å løfte opp norsk språk som et felles språk i undervisningen vil være med på å gi deltakerne en felles arena, og man bør ikke bryte opp undervisningsgrupper basert på deltakernes morsmål eller tilsvarende førstespråk.»

Disse medlemmer viser til at partiet legger til grunn bestått prøve i norsk og samfunnskunnskap med karakter som forutsetning for på sikt å erverve permanent oppholdstillatelse og senere norsk statsborgerskap, og at prøvenes status heves betraktelig for at kursdeltakerne skal ha et vitnemål de kan bruke i videre utdanningsløp og i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at før finanskrisen bidro arbeidstagere fra andre land med helt nødvendig arbeidskraft i Norge, i bl.a. bygge- og verftsnæringene og innen flere servicebransjer. Uten denne ekstra tilgjengelige arbeidskraften ville veksten i norsk økonomi ha bremset opp. Samtidig ser man at flere av disse arbeidsinnvandrerne har slått rot i Norge, og familiene har flyttet etter. Da er det viktig at man får anledning til å lære språket skikkelig, enten gjennom arbeid eller kurs. Språkopplæring er i dag både en rett og en plikt for en rekke innvandrere.

Disse medlemmer mener at dette også bør bli en rettighet for arbeidsinnvandrere fra EØS-land på ledighet i Norge, og arbeidsledighet bør ikke ekskludere en fra å ta del i språktrening. Slik opplæring vil gi arbeidssøkende innvandrere ytterligere kvalifikasjoner, og kan bidra til at de raskere kommer inn i arbeidslivet dersom de skulle falle utenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett, hvor det er satt av 30 mill. kroner til å styrke opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med 46 mill. kroner.

4.3.18 Kap. 823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

Forslag 2013: kr 6 644 000. Saldert budsjett 2012: kr 6 441 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) er et rådgivende organ for myndighetene og understreker betydningen av at innvandrere selv, gjennom kontaktutvalget, får anledning til å påvirke innholdet i integreringspolitikken. Flertallet har merket seg at KIM har engasjert seg i arbeidet for å øke valgdeltakelsen blant innvandrere, særlig ungdom og grupper med spesielt lav valgdeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de var imot å opprette Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM). Disse medlemmer mener utvalget representerer en særarena for innvandrere, og at det på den måten er med på å undergrave det åpne samfunnet som den beste integreringsfaktoren. Disse medlemmer mener at integrering skjer som best når det stilles krav til innvandrerne, og når de selv deltar i samfunnet på like premisser som alle andre. Ulike særordninger er med på å sementere negative holdninger og forskjeller mellom ulike befolkningsgrupper.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene.»

Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 6,644 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

4.3.19 Kap. 1533 Sametinget

Forslag 2013: kr 261 995 000. Saldert budsjett 2012: kr 236 185 000.

Komiteen viser til Prop. 1 S (2012–2013) der Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår at Sametinget tildeles 261,995 mill. kroner, hvorav 2,535 mill. kroner er avkastning fra Samefolkets Fond.

Komiteen viser til at Sametinget årlig får bevilgninger fra flere ulike departementer. Forslaget til de samlede bevilgningene til samiske formål er i 2013 om lag 868 647 mill. kroner, noe som er en økning på 4,9 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at enhver norsk statsborger har de samme grunnleggende demokratiske, politiske og sivile rettigheter og plikter. Disse medlemmer tar derfor sterk avstand fra at etnisk tilhørighet skal utløse fordeler, rettigheter eller plikter som ikke blir andre med annen etnisk tilhørighet til del.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at etnisk og kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsetter videreføringen av den samme politikken på dette området som tidligere, og at regjeringen endog fremmer forslag om å øke bevilgningene på dette budsjettkapitlet med 10,9 pst. i 2013.

Disse medlemmer mener hovedmålene i samepolitikken, slik disse ble presentert i § 1 i lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), nemlig «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og samfunnsliv» oppfylles ved en videreføring av Sametinget, og viser i denne anledning til disse medlemmers merknader i forbindelse med behandlingen av Innst. 30 S (2012–2013), jf. Meld. St. 35 (2011–2012).

Disse medlemmer vil under hver post grunngi hvorfor Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 har redusert dette budsjettkapitlet med om lag 50,5 pst. i forhold til regjeringens forslag.

Post 50 Sametinget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til Fremskrittspartiets politikk om en nedleggelse av Sametinget. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument 8:154 S (2010–2011), der Fremskrittspartiet foreslår at Norge trer ut av ILO-konvensjon nr. 169, at Sametinget nedlegges, at finnmarksloven oppheves og at forvaltningsområdet for samiske språk avvikles.

Disse medlemmer foreslår at avviklingen av Sametinget igangsettes i 2013, og at avviklingen sluttføres ved utgangen av Sametingets valgperiode høsten 2013.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der posten er redusert med 50,5 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 50 på denne bakgrunn er redusert med 129,730 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Post 54 Avkastning av Samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på samme linje som andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der post 54 på denne bakgrunn er redusert med 2,535 mill. kroner, og påpeker at dette innebærer at post 51 under budsjettkapittel 4533 er satt til 0.

4.3.20 Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål

Forslag 2013: kr 16 549 000. Saldert budsjett 2012: kr 19 302 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig og riktig å støtte opp under samiske språk, kultur og tradisjoner. Disse medlemmer er enig med regjeringen om at bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur. Disse medlemmer mener likevel at regjeringens ambisjoner om å øke antallet samiske språkbrukere, ikke hviler på et godt nok empirisk grunnlag. Man vet pr. i dag ikke hvor mange personer som er samiske språkbrukere eller som har samisk som morsmål. Uten å ha slike kvantitative data fremstår regjeringens forslag om å bevilge penger over post 72 Samisk språk informasjon m.m., i disse medlemmers øyne som et dårlig utgangspunkt. Disse medlemmer merker seg at statsråd Inga Marte Thorkildsen, under behandlingen av Interpellasjon nr. 96 (2011–2012), ikke på noen måte signaliserte noen vilje til å etterlyse slike data. Disse medlemmer merker seg også at Europarådets rapportører til Minoritetsspråkpakten og FNs rasediskrimineringskomité (CERD) gjentatte ganger har kritisert Norge for ikke å utarbeide slik statistikk, og dermed ikke etterleve sine internasjonale forpliktelser.

Disse medlemmer merker seg også at heller ikke statsråd Rigmor Aasrud under behandlingen av Meld. St. 35 (2011–2012), jf. Innst. 30 S (2012–2013), så noe behov for at Norge skal etterkomme sine internasjonale forpliktelser, gjennom å innhente empiri om hvor mange som har samiske språk eller andre nasjonale minoritetsspråk som morsmål.

Disse medlemmer mener innretningen på post 72 er av en slik art at den ikke kan bifalles. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett reduserer post 72 med 5,33 mill. kroner.

Disse medlemmer velger å støtte regjeringens forslag til postene 50 og 51, spesielt da både Samisk høgskole og Divvun fokuserer innsatsen på å styrke samiske språk, og ulike verktøy som moderne språkteknologi og forskning på språk. Disse medlemmer forutsetter at utarbeidelse av samisk statistikk også innbefatter tiltak som gjør at man får et overblikk over hvor mange som har samiske språk som morsmål, i tillegg til andre kvantitative og kvalitative data om bruken av samiske språk.

4.3.21 Kap. 1535 Galdu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter

Forslag 2013: kr 3 319 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 214 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunnleggende galt at enkelte statsborgere skal ha flere eller færre rettigheter enn andre. Alle statsborgere, uansett opphav eller etnisitet, skal ha de samme rettigheter og plikter. Disse medlemmer ser ikke på samene som urfolk i ordets rette forstand, men som den antatt mest tallrike nasjonale minoriteten i Norge.

Disse medlemmer ser på denne bakgrunn ikke behovet for videreføringen av et eget kompetansesenter for urfolks rettigheter, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen på post 1 er redusert med 3,319 mill. kroner med sikte på full nedleggelse.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.»

4.3.22 Kap. 1536 Internasjonalt reindriftssenter

Forslag 2013: kr 4 378 000. Saldert budsjett 2012: kr 3 613 000.

Komiteen har ingen merknader og støtter regjeringens forslag.

4.3.23 Kap. 1540 Nasjonale minoriteter

Forslag 2013: kr 17 101 000. Saldert budsjett 2012: kr 15 575 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de nasjonale minoritetene i Norge er kvener, skogsfinner, romani, rom og jøder.

Flertallet viser videre til at Norge har ratifisert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Med dette har norske myndigheter forpliktet seg til å legge forholdene til rette for at personer som tilhører de nasjonale minoritetene kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare grunnleggende identiteter som religion, språk, tradisjoner og kulturarv. Flertallet har merket seg at regjeringen prioriterer arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner.

Flertallet støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge kan defineres som nasjonale minoriteter, og at de, som alle andre, skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur. Disse medlemmer mener at disse gruppene har et selvstendig ansvar for ivaretakelse av språk og kultur, og at det ikke bør være en offentlig oppgave å løse alle de utfordringer minoriteter står overfor. Disse medlemmer understreker at alle mennesker, uavhengig av etnisitet, har et ansvar for å ivareta egne interesser og ta ansvar i sine egne liv.

Disse medlemmer er motstandere av særskilte tilskudd til særskilte minoritetsgrupper og at eventuell offentlig støtte må søkes gjennom andre tilskuddsordninger som ikke virker ekskluderende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der både post 60 og post 71 fjernes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansierte Romanifolkets/taternes kulturfond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne.»

Disse medlemmer påpeker at dette også innebærer at inntektsposten fra fondet i kap. 4540 bortfaller.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 også fjerner post 70 ettersom tilskuddene som fordeles over denne posten går til grunnstøtte for ulike organisasjoner og prosjektstøtte, som disse medlemmer mener burde søkes om over andre tilskuddsordninger.

Kapittel under Nærings- og handelsdepartementet

4.3.24 Kap. 2426 SIVA SF (unntatt 90-poster)

Forslag 2013 (post 70): kr 48 000 000. Saldert budsjett 2012 (post 70): kr 44 500 000.

Komiteen viser til at hovedmålet for SIVA er å bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. Komiteen peker på at SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Komiteen peker på at SIVA, gjennom sitt nettverksarbeid, skal fremme økt samarbeid og samhandling mellom næringsvirksomhet og FoU- og utdanningsmiljøer, finansinstitusjoner/investorer og offentlige myndigheter. Målgruppen for SIVAs aktiviteter på dette området er inkubatorer, klynger innenfor NCE-programmet (Norwegian Centers of Expertise) og innovasjonsselskaper knyttet til blant annet forskningsparker, kunnskapsparker og næringshager.

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning på 48 mill. kroner til SIVA i 2013, som er en økning på 3,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2012. Tilskuddet skal gå til selskapets inkubatorsatsing, ulike nettverksaktiviteter og SIVAs arbeid med å videreutvikle innovasjonssenter og inkubatortilbud i Nordvest-Russland. Tilskuddet skal også dekke administrative kostnader knyttet til SIVAs rolle som virkemiddelinstitusjon, inkludert finanskostnader knyttet til tidligere lånefinansierte investeringer på innovasjonsområdet.