I revidert nasjonalbudsjett 2012 er anslaget
på inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren i 2012 oppjustert
med 2,3 mrd. kroner. Økningen fordeler seg med knapt 1,9 mrd. kroner
på kommunene og vel 400 mill. kroner på fylkeskommunene.
Anslaget på pris- og lønnsvekst (deflator) i
kommunesektoren 2012 er nedjustert fra 3 1/4 pst. i nasjonalbudsjettet
til 3,0 pst. i revidert nasjonalbudsjett. På bakgrunn av de lønnsoppgjørene som
er ferdigforhandlet, er lønnsvekstanslaget for 2012 samlet sett
nedjustert fra 4 pst. til 3 3/4 pst. Lønnsoppgjøret i kommunesektoren
har gått til mekling med frist 23. mai. Lavere anslag på energipriser
bidrar også til lavere kostnader for kommunesektoren og nedjustering
av deflatoren.
Samlet sett er kommuneøkonomien i 2012 klart styrket
sammenliknet med det budsjettopplegget som ble lagt fram i fjor
høst. I hovedsak skyldes det økte skatteinntekter. Veksten i samlede inntekter
anslås nå til 5,1 mrd. kroner, mens veksten i frie inntekter anslås
til 3,5 mrd. kroner.
Samtidig med denne proposisjonen legger Finansdepartementet
fram Prop. 111 S (2011–2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2012. Bevilgningene til kommunesektoren reduseres
samlet med knapt 0,3 mrd. kroner. En vesentlig del av reduksjonen
skyldes lavere renteforutsetninger for renteavhengige tilskuddsposter.
Lavere bevilgninger på disse postene motsvares av lavere renteutgifter
for kommunene.
Enkelte av bevilgningsendringene som berører kommunesektoren
er omtalt i kapittel 4.2 til 4.4 i proposisjonen.
Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til at anslaget på inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren
i revidert nasjonalbudsjett 2012 er oppjustert med 2,3 mrd. kroner. Flertallet vil understreke
at den foreslåtte inntektsveksten i 2013 kommer i tillegg til det
oppjusterte inntektsnivået i 2012, og at dette sånn sett er varige inntekter.
Ekstremværet Dagmar rammet spesielt Vestlandet
i desember 2011. Ved ødeleggelser på kommunal og fylkeskommunal
infrastruktur gir Kommunal- og regionaldepartementet en delvis kompensasjon
for ekstraordinære utgifter. På bakgrunn av dette foreslås det å
øke skjønnsrammen med 145 mill. kroner.
Regjeringen fremmer forslag om å styrke egenkapitalen
i Kommunalbanken AS med 1 118 mill. kroner.
Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) la
26. oktober 2011 fram en plan for oppkapitalisering av europeiske
banker for å gjenopprette tillit i markedene. Planen innebærer at
banker skal ha minimum 9 pst. ren kjernekapital. Finanstilsynet
har meddelt at kravet gjøres gjeldende for norske banker.
Ut fra Kommunalbankens risikoprofil og vekstplaner
og myndighetenes og markedets økte krav til nivå og kvalitet på
kapital, har Kommunal- og regionaldepartementet vurdert at det er nødvendig
for banken å øke nivået på ren kjernekapital.
Ved en økning av aksjekapitalen på 924 mill. kroner
vil Kommunalbanken oppnå en ren kjernekapitaldekning på 10,8 pst.
Dette er over det generelle kravet om minimum 9 pst. ren kjernekapital,
men i tråd med Finanstilsynets anbefalte kjernekapitaldekning for
Kommunalbanken. I tillegg styrkes egenkapitalen ved at budsjettert
utbytte på 194 mill. kroner for regnskapsåret 2011 ikke utbetales
til eier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
i utgangspunktet regjeringens forslag om delvis kompensasjon for
ekstraordinære utgifter for ødeleggelsene dette ekstremværet påførte
kommunal og fylkeskommunal infrastruktur desember 2011. Disse
medlemmer vil likevel påpeke at naturen alltid vil være
en uforutsigbar variabel, og at fremtidige skader som ekstreme værfenomener
vil forårsake må forebygges bedre.
Disse medlemmer ser at Norge
har store utfordringer når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Disse
medlemmer viser i denne anledning til rapporten «Nasjonalt
risikobilde 2012» fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB), som peker på en del svakheter i beredskapen i mange kommuner,
ved bortfall av elektrisk kraft. Disse medlemmer er bekymret
for at norske lokalsamfunn kan oppleve alvorlige situasjoner, og
at planverket er mangelfullt.
Disse medlemmer mener at beredskapen
og samfunnssikkerheten blir lidende for de store vedlikeholdsetterslepene
når det gjelder kommunal og fylkeskommunal infrastruktur. Disse
medlemmer peker på at KS i sitt høringsnotat til Stortingets
kommunal- og forvaltningskomités høring om kommuneproposisjonen
2013 påpeker underfinansiering av vedlikeholdet. KS anslår at det
årlig brukes 1,5 til 3 mrd. kroner for lite på byggforvaltning,
drift og vedlikehold, 1,5 til 2 mrd. kroner på vedlikehold av veier,
og at vedlikeholdsetterslepet på bygg er anslått til 90–140 mrd.
kroner på bygg og 20–40 mrd. kroner på veier. Dette, kombinert med
betydelige svakheter og mangler i VAR-sektoren, utgjør en trussel
mot samfunnssikkerheten, noe disse medlemmer mener
er helt uakseptabelt. Disse medlemmer vil i den anledning
vise til rapporten State of the Nation fra Rådgivende Ingeniørers
Forening i 2010 (http://www.rif.no/images/Files/State%20of%20the %20Nation_RIF_22032010.pdf).
Disse medlemmer viser for øvrig
til merknader fra Fremskrittspartiet i innstilling til Prop. 111
S (2011–2012), der Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag når
det gjelder kap. 582 post 60 og 61:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 med en
oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering
av kommunenes skole- og svømmeanlegg.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem de nødvendige forslag som skal ligge
til grunn for en opptrappingsplan for kommunene slik at vedlikeholdsetterslepet
blir registrert, slik at man sikrer helse, miljø og sikkerhet ved
benyttelse av disse anleggene.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 med en
oversikt over det faktiske behovet for rehabilitering og habilitering
av kommunal og fylkeskommunal infrastruktur, og fremme de nødvendige
forslag til en opptrappingsplan som legger forholdene til rette
for nødvendig oppgradering.»
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
foreslår å utvide investeringsrammen for rentekompensasjon ved istandsetting
av kirker og kirkeinventar med 300 mill. kroner i 2012.
Investeringsrammen for 2012 vil etter dette
utgjøre 450 mill. kroner. Det er pr. april 2012 gitt tilsagn om
rentekompensasjon til kirkebygg for prosjekter tilsvarende 2,7 mrd.
kroner siden ordningen ble etablert i 2005.
Komiteen er svært
fornøyd med at regjeringen utvider investeringsrammen for rentekompensasjon
for istandsetting av kirker og kirkeinventar fra 150 mill. kroner
til 450 mill. kroner for 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til utvidelsen av investeringsrammen for rentekompensasjon
ved istandsetting av kirker og kirkeinventar.
Disse medlemmer tillater seg
likevel å påpeke at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett,
jf. Prop. 111 S (2011–2012), reduserer rentekompensasjonen som tilligger kap.
582 post 61, og viser til Fremskrittspartiets merknader og forslag
i den forbindelse.
Som kompensasjon for økt barnehageetterspørsel
ved omleggingen av kontantstøtteordningen fra 1. august 2012 ble
rammetilskuddet til kommunene økt med 91,9 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2012.
Som følge av nye beregninger der det antas at flere
toåringer vil etterspørre barnehageplasser enn det som ble lagt
til grunn i statsbudsjettet for 2012, forventes behovet for barnehageplasser
å bli større enn det som er forutsatt i statsbudsjettet for 2012.
Det er anslått et nettobehov på 2 705 flere barnehageplasser, det
vil si 1 540 flere plasser enn opprinnelig anslått. Det foreslås
derfor at kommunenes rammetilskudd økes med ytterligere 122 mill.
kroner i 2012 som en kompensasjon for endret behov. Helårsvirkningen
i 2013 utgjør 292,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Innst. 16 S (2011–2012) der flertallet uttaler:
«Flertallet vil forutsette at kommunene vil få økt sine
overføringer dersom behovet for barnehageplasser er høyere enn forutsatt.»
Flertallet er fornøyd med at
regjeringen følger opp dette og viser til at regjeringen i revidert
nasjonalbudsjett som følge av endringer i kontantstøtten anslår
nettobehovet på 2 705 flere barnehageplasser, dvs. 1 540 flere enn
opprinnelig anslått. Kommunenes rammetilskudd økes med ytterligere
122 mill. kroner i 2012 som en kompensasjon for endret behov. Helårsvirkningen
i 2013 utgjør 292,6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2012 grovt undervurderte behovet for
nye barnehageplasser fra august 2012, etter at regjeringen vedtok
å fjerne kontantstøtten for toåringer fra august 2012. Disse
medlemmer viser til at behovet den gangen ble anslått å
være 1 165, og at dette ble gjort tross kritiske innvendinger. Når
det nå viser seg at det reelle behovet er 2 705, langt over det
dobbelte av opprinnelig anslag, er disse medlemmer tilfreds
med at kommunenes rammetilskudd økes tilsvarende som en kompensasjon
for endret behov, men mener at regjeringen, ved sin undervurdering
av behovet, har satt kommunene og barnefamiliene i en krevende situasjon
som kunne og burde vært unngått.
Disse medlemmer mener familiene
skal ha mulighet til å velge mellom et godt barnehagetilbud og kontantstøtte.
Tusener avbarnefamilier rammes av regjeringens vedtak om å fjerne
kontantstøtten for 2-åringer fra 1. august. Pr. mars 2012 mottok
12 675 toåringer kontantstøtte, derav 3 990 gradert sats. Regjeringens
fjerning av kontantstøtten for 2-åringer setter mange familier i
en knipe. Familier som forholdt seg til et tidligere vedtak om kontantstøtte
til lenge etter 1. august, og som fikk vedtak om det motsatte etter
utløpt søknadsfrist for barnehageplass, står tilbake med ingenting. Disse
medlemmer viser til sine respektive partiers merknader og forslag
i innstillingen til Prop. 111 S (2011–2012) og kap. 844 post 70.