Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at det er grunn til å være mer restriktiv
enn det regjeringen legger opp til når det gjelder oljeleting i
sårbare områder. Dette medlem foreslår derfor å redusere
bevilgningen til kunnskapsinnhenting i det nordøstlige Norskehav
og konsekvensutredning ved Jan Mayen med 15 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 72, nedsettes med | 15 000 000 |
| | fra kr 67 921 000
til kr 52 921 000» | |
Oljedirektoratet får økt arbeidsbelastning i
2012 i forbindelse med gjennomføring av søknadsrunden for tildeling
i forhåndsdefinerte områder (TFO). Bevilgningen for 2012 foreslås
derfor økt med 1,5 mill. kroner, fra 232,1 mill. kroner til 233,6
mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsøkning
under kap. 4810 post 1 Gebyrinntekter.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås en tilleggsbevilgning på 82 mill. kroner
til Oljedirektoratets oppdrags- og samarbeidsvirksomhet på grunn
av høyere aktivitetsnivå i Oljedirektoratets Norad-prosjekter enn
tidligere antatt. Dette gjelder hovedsakelig prosjekter i Vest-Afrika,
Irak og Sudan. Utgiftsøkningen motsvares av en tilsvarende inntektsøkning
under kap. 4810 post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.
Ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2011–2012)
fikk Oljedirektoratet fullmakt til å overskride bevilgningen for
2012 med inntil 100 mill. kroner til videre seismikkundersøkelser
og andre geologiske datainnsamlinger ved Jan Mayen mot tilsvarende
merinntekter fra salg av innsamlede seismiske data under kap. 4810
post 4. Det er til nå solgt data for 594 mill. kroner, jf. omtale
under kap. 4810 post 4. Det foreslås på den bakgrunn å øke bevilgningen
med 100 mill. kroner i 2012.
Det foreslås å gjennomføre geologisk kartlegging
i Barentshavet nordøst for å ivareta Norges interesser etter delelinjeavtalen
med Russland. Kartleggingen planlegges gjennomført i 2012 og 2013
og er kostnadsberegnet til totalt 150 mill. kroner, hvorav 90 mill.
kroner er beregnet å påløpe i 2012. Det foreslås å øke bevilgningen med
60 mill. kroner til dette formålet i 2012. Resterende beløp vil
dekkes gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende bevilgning
under posten.
Bevilgningen på posten foreslås økt med totalt 242
mill. kroner, fra 220,1 mill. kroner til 462,1 mill. kroner for
2012. Videre foreslås overskridelsesfullmakten knyttet til posten
opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under
kapittel 22 Komiteens tilråding.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at det er grunn til å være mer restriktiv
enn det regjeringen legger opp til når det gjelder oljeleting i
sårbare områder. Dette medlem foreslår derfor å redusere
bevilgningen til geologiske undersøkelser, seismikk og datainnsamling
i det nordøstlige norskehav og ved Jan Mayen med 50 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| 192 000 000 |
| | fra kr 220 100 000
til kr 412 100 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske
undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette
medlem har ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster
utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens
viktigste gyteområder for en rekke fiskearter. Dette medlem støtter heller
ikke det kartleggingsarbeidet som regjeringen legger opp til skal
skje utenfor Jan Mayen i 2011 og som regjeringen foreslår å bevilge
ytterligere 100 mill. kroner til i revidert nasjonalbudsjett.
Dette medlem foreslår derfor
å redusere bevilgningene med 150 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1810 | | Oljedirektoratet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med
| 92 000 000 |
| | fra kr 220 100 000
til kr 312 100 000» | |
I forbindelse med gjennomføring av søknadsrunden
for tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) vil Oljedirektoratet
få økt arbeidsbelastning i 2011, jf. omtale under kap. 1810 post
1. Det anslås at gebyr-inntektene knyttet til TFO vil bli høyere
enn gjeldende bevilgning.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2012
økt med 1,5 mill. kroner, fra 23,7 mill. kroner til 25,2 mill. kroner,
jf. kap. 1810 post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 82 mill. kroner,
fra 66,4 mill. kroner til 148,4 mill. kroner for 2012, jf. omtale
og tilsvarende økning under kap. 1810 post 21.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det ble i 2011 besluttet at seismiske data fra
områdene utenfor Lofoten skulle legges ut for salg som datapakker.
Det er pr. utgangen av april solgt 11 pakker for 54 mill. kroner
stykket.
Det foreslås på denne bakgrunn bevilget 594 mill.
kroner under posten.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved Stortingets behandling av Prop. 27 S (2011–2012)
fikk NVE fullmakt til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning
for 2011 innenfor en ramme på 64 mill. kroner under kap. 1820 post 22.
Fullmakten ble gitt i tilknytning til tiltak etter flommene i 2011.
Bevilgningen foreslås økt med 64 mill. kroner, fra 100,3 mill. kroner
til 164,3 mill. kroner for 2012. Midlene vil benyttes til ulike
sikringstiltak og reparasjoner etter flomhendelsene i 2011. Distriktsbidrag
for tiltakene vil først komme til innbetaling i 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved Stortingets behandling av Prop. 27 S (2011–2012)
fikk NVE fullmakt til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning
for 2011 innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 1820 post 60.
Fullmakten ble gitt i tilknytning til tiltak etter flommene i 2011.
Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner, fra 14 mill. kroner
til 24 mill. kroner for 2012. Midlene vil benyttes til ulike sikringstiltak
og reparasjoner etter flomhendelsene i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil
bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette
medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til energifondet
med 50 mill. kroner. Dette medlem viser videre til forslag
om å innføre en ordning som innebærer et skattefradrag på inntil
50 000 kroner for energieffektiviseringstiltak i private boliger, nærmere
omtalt i kapittel 18 i denne innstilling og i Innst. 370 L (2011–2012).
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 50 | Overføring til Energi-fondet, forhøyes med | 50 000 000 |
| | fra kr 1 016 000 000
til kr 1 066 000 000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at ny fornybar energi, energisparing og energiomlegging vil
bidra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene. Dette
medlem foreslår derfor å opprette en ny post på statsbudsjettet
for tilskudd til biobasert varmeenergi på 50 mill. kroner. En slik
satsing kommer i tillegg til å øke tilskuddet til Energifondet med
50. mill. kroner, nærmere omtalt under post 50 ovenfor, og en økning
i kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering
med 5 mrd. i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing, nærmere omtalt under post 95 nedenfor.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 60 | (Ny) Tilskudd til utvikling av varmeenergi, bevilges med
| 50 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er positivt at regjeringen har fått på plass en avtale om å
innføre et grønt sertifikatmarket i samarbeid med Sverige. Ny fornybar
energi, energisparing og energiomlegging vil bidra med miljøvennlig
kraft og redusere utslippene. Dette medlem foreslår
å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med
5 mrd. kroner i en bred satsing på fornybar energi, energiomlegging
og energisparing.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 95 | (Ny) Fondskapital, bevilges med | 5 000 000 000» |
Gjennomføringsavtalen og Statoils utslippstillatelse
danner rammen for prosjektet for å realisere fullskala CO2-fangst
på Mongstad. Statens bidrag er i hovedsak å finansiere CO2-fangstanlegget,
mens Statoil skal være prosjektgjennomfører.
I Prop. 120 S (2010–2011) ble det redegjort
for Steg 2-Utviklingsavtalen som regulerer samarbeidet mellom staten
og Statoil fram til investeringsbeslutning. Avtalen ble forelagt
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for statsstøtterettslige avklaringer.
I vedtak av 15. mars 2012 fant ESA avtalen forenlig med statsstøtteregelverket
og avtalen har dermed trådt i kraft. Staten og Statoil har et felles
mål om å inngå avtalen som skal regulere utbyggings- og driftsfasen
innen utløpet av 2013.
Anleggene på Mongstad består av et oljeraffineri,
et NGL-prosessanlegg og en råoljeterminal, i tillegg til kraftvarmeverket
og Teknologisenter Mongstad. Alle anleggene er i større eller mindre grad
tilknyttet raffineriet. Kraftvarmeverket på Mongstad er tett integrert
med raffineriet, og dampbehovet ved raffineriet er førende for driften
av kraftvarmeverket. Kraftvarmeverket kom i ordinær drift på nyåret
2011 og har siden oppstarten gått med om lag 50 pst. kapasitetsutnyttelse.
I det pågående planleggingsarbeidet tas det hensyn til usikkerhet
om kapasitetsutnyttelse og røykgassmengder ved kraftvarmeverket,
jf. Meld. St. 9 (2010–2011).
Statoil har foretatt regnskapsmessige nedskrivninger
av raffineriet de siste årene, siste gang i regnskapet for 2011.
I etterkant av siste nedskriving har Statoil orientert Olje- og
energidepartementet om utfordringer i raffineribransjen og et krevende
kostnadsbilde for raffineriet på Mongstad. Statoil har vist til
etterspørselssvikt som følge av finanskrisen, som har ført til at det
i dag er overkapasitet på raffinering i Europa. Selskapet forventer
nedbygging av raffinerikapasitet i Europa. Samtidig viser Statoil
til at driftsutgiftene er relativt høye ved raffineriet på Mongstad.
Statoil sier at situasjonen ved raffineriet er krevende, men selskapet
arbeider med sikte på fortsatt lønnsom drift. Olje- og energidepartementet
vil følge utviklingen for raffineriet og kapasitetsutnyttelsen av
kraftvarmeverket.
Planleggings- og prosjekteringsarbeidet for
fullskala CO2-håndtering på Mongstad vil danne grunnlag for investeringsunderlaget,
som basert på dagens informasjon vil kunne fremlegges for Stortinget
senest i 2016. Et omfattende teknologikvalifiseringsprogram, hvor
flere teknologileverandører deltar, er igangsatt. Når teknologikvalifiseringsprogrammet
er avsluttet, planlegges prosjekteringen av selve fangstanlegget
å starte i samsvar med redegjørelsen i Meld. St. 9 (2010–2011).
Det foreslås ingen bevilgningsendringer for
arbeidet med planlegging og forberedelse av fullskala CO2-fangst
på Mongstad.
Olje- og energidepartementet har invitert rettighetshavere
på norsk sokkel til å melde inn aktuelle lokasjoner for lagring
av CO2 fra et framtidig renseanlegg ved kraftvarmeverket på Mongstad.
Olje- og energidepartementet vurderer innspillene i samråd med Oljedirektoratet.
Det legges opp til at en rettighetshaver eller gruppe av rettighetshavere
vil gjennomføre den tekniske kvalifiseringen av lagringslokasjon.
Arbeidet med Johansen-formasjonen som egnet lagringssted,
samt Troll Kystnær som alternativ lagringsløsning, har blitt forskjøvet.
Dette innebærer at utgiftene i 2012 kan reduseres. Gassnova arbeider
med en plan for eierskap og drift av transport- og lagringsløsninger
for CO2 og noe teknisk arbeid vil videreføres for å opprettholde
og videreutvikle kjernekompetanse om geologisk lagring av CO2 i
foretaket.
Budsjettbehovet for 2012 til transport og lagring av
CO2 fra Mongstad er redusert med 50 mill. kroner, fra 177 mill.
kroner til 127 mill. kroner.
Det foreslås en økt bevilgning på 4 mill. kroner til
videreutvikling og oppfølging av TCM. Dette knytter seg først og
fremst til arbeidet med rekruttering av nye brukere/teknologileverandører til
TCM. Oppfølging av dette arbeidet vil være viktig i 2012 og vil
medføre økt ressursbehov. Dette innebærer bruk av konsulenttjenester
til juridisk og kommersiell bistand til utarbeiding av avtaler,
interessentanalyser, markedsundersøkelser etc. Kostnader i forbindelse
med åpningen av TCM belastes også denne posten. Så langt har Gassnovas
arbeid hovedsakelig knyttet seg til oppfølging av utbyggingen av
anlegget.
Budsjettbehovet for 2012 til eieroppfølging
av TCM øker med 4 mill. kroner, fra 10 mill. kroner til 14 mill.
kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen
for 2012 redusert med 46 mill. kroner, fra 996 mill. kroner til
950 mill. kroner for 2012.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen siden 2005 har kommet
med løfter om fullskala rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009
og på Mongstad innen 2014. Resultatet av løftene er så langt ingen
rensing på Kårstø, og intensjon om å fatte en investeringsbeslutning
om rensing på Mongstad innen 2016. Det gis ingen garanti om at fullskala
rensing vil være på plass noen av stedene innen 2020.
Disse medlemmer viser til at
manglende rensing på Kårstø og Mongstad har konsekvenser for den
nasjonale klimapolitikken. Regjeringens løfter er av en slik karakter
at det er lagt inn effekt av fangst og lagring av CO2 fra kraftvarmeverket
på Mongstad og reduserte utslipp fra Kårstø i referansebanen for
nasjonale klimagassutslipp i nasjonalbudsjettet for 2007, og i referansebanen
fra Klimakur 2020. I den nylig fremlagte klimameldingen Meld. St.
21 (2011–2012) står det at det er antatt at uviklingen i utslippsteknologi,
for eksempel rensing av utslipp fra gasskraftverk, fører til at
en mengde utslipp ikke stiger proporsjonalt med produksjonen eller bruk
av innsatsfaktorer. Det står også at det er ventet nedgang i utslippene
fra energiproduksjon.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i denne proposisjonen redegjør for nye usikkerhetsmomenter
i forhold til realisering av fullskala CO2-fangst på Mongstad. Regjeringen
skriver at kraftverket har gått med om lag 50 pst. kapasitetsutnyttelse
siden oppstarten, og at det skal tas hensyn til usikkerhet om kapasitetsutnyttelse og
røykgassmengder ved kraftvarmeverket i det pågående planleggingsarbeidet
av fullskala rensing. Det redegjøres videre for utfordringene i raffineribransjen
og et krevende kostnadsbilde for raffineriet på Mongstad, og at
Statoil forventer nedleggelse av raffinerikapasitet i Europa. Olje-
og energidepartementet skal følge utviklingen for raffineriet og
kapasitetsutnyttelsen av kraftvarmeverket. Disse medlemmer mener disse
signalene kan tolkes i retning av at man tar høyde for nye utsettelser,
eventuelt at regjeringen bereder grunnen for en endelig skrinlegging av
planene om fullskala CO2-fangst og lagring på Mongstad. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen har som intensjon å
stå fast ved sine løfter, og legger til grunn at utslippene fra gasskraftverket
på Mongstad vil bli renset innen 2020.
Komiteens medlem fra Venstre registrerer
og beklager at regjeringen har redusert sine ambisjoner innenfor
CO2-fangst og lagring ved å legge Kårstøprosjektet i skuffen, og
har utsatt rensingen av kraftvarmeverket på Mongstad ytterligere. Dette
medlem mener det er avgjørende viktig å gå videre med CO2-fangstanlegget
på Kårstø skal Norge være i nærheten av å nå våre forpliktelser
om å redusere de samlede CO2-utslippene og foreslår derfor å bevilge 35
mill. kroner til dette arbeidet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes
med | 11 000 000 |
| | fra kr 996 000 000
til kr 985 000 000» | |
Bevilgningen til kjøp av forskningstjenester dekker
nedbetalingen av lån, samt driftsutgifter ved teknologisenteret
på Mongstad (TCM). Utgiftene for staten forventes å bli 395 mill.
kroner lavere enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett.
Dette skyldes at TCM vil komme i drift senere enn forventet, noe
som igjen medfører at TCM DA vil bli belastet med tre måneders nedbetaling
av lån i 2012 i stedet for seks måneder.
Det anslås likevel at statens andel av driftskostnadene
vil øke med 60 mill. kroner i forhold til det som ble lagt til grunn
i saldert budsjett. Dette skyldes blant annet økt behov for bemanning, høyere
lønnskostnader og innkjøp av eksterne tjenester. Gassnova jobber
med å identifisere muligheter for å redusere driftskostnadene for TCM.
Ovennevnte endringer medfører en netto reduksjon
i utgifter til merverdiavgift på om lag 84 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås posten redusert
med 419 mill. kroner, fra 1 088 mill. kroner til 669 mill. kroner
for 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Teknologisenteret på Mongstad (TCM) har revisjon
av sine kostnadsestimater og planer to ganger pr. år. Det syvende
kostnadsestimatet, som ble lagt fram i februar, var på 5 859 mill. kroner,
en økning på 85 mill. kroner i forhold til forrige estimat. Statens
andel (75,12 pst.) blir dermed om lag 4 401 mill. kroner, en økning
på om lag 64 mill. kroner. Av økningen skyldes 81 mill. kroner mangelfull
prosjekthåndtering og produktivitet fra Alstom. Videre er det meldt
inn om lag 4 mill. kroner i andre tillegg og endringer vedtatt av
TCM DAs selskapsmøte siden forrige kostnads- og tidsplan.
Utover dette er det også forventet en kostnadsøkning
på 50 mill. kroner til modifikasjoner på Alstoms anlegg, hvorav
statens andel er om lag 37 mill. kroner. I den opprinnelige kontrakten
er det avtalt en 80/20 kostnadsdeling mellom TCM DA og Alstom. Denne
kostnadsdelingen opphører ved en øvre beløpsgrense som nå er nådd. Det
er inngått en avtale med Alstom om at kostnadsdelingen videreføres
dersom det åpnes for en modifikasjon som vil forbedre anleggets fangstprosess.
I tillegg til ovennevnte utgiftsøkninger kom
en forskyving av kostnader fra 2011 til 2012 på 118 mill. kroner.
Posten foreslås til sammen økt med 219 mill. kroner,
fra 577 mill. kroner til 796 mill. kroner for 2012.
Ved investeringstidspunktet var det såkalt P50-estimatet
(dvs. lik sannsynlighet for at prosjektet blir dyrere eller rimeligere
enn estimert) for TCM anslått til 4 637 mill. kroner. Det nye totalestimatet
for byggingen av TCM på 5 859 mill. kroner ligger innenfor det såkalte
P70-anslaget, som var på 5 918 mill. kroner ved investeringstidspunktet.
P70-estimatet er beregnet slik at det skal være 70 pst. sannsynlighet
for at man holder seg innenfor estimatet.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Renteinntekter fra TCM DA anslås til 47 mill. kroner
i 2012, en reduksjon på 54 mill. kroner i forhold til saldert budsjett
2012. Reduksjonen har sammenheng med forskyving av tilbakebetalingsperioden
som følge av forsinket oppstart av TCM, jf. kap. 1833 post 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Avdragsinntekter fra TCM DA anslås til 271 mill.
kroner i 2012, en reduksjon på 341 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2012. Reduksjonen har sammenheng med forskyving av tilbakebetalingsperioden
som følge av forsinket oppstart av TCM, jf. kap. 1833 post 71.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Johan Sverdrup-funnet er anslått å være blant
de fem største oljefunnene på norsk sokkel. Oljedirektoratets foreløpige
anslag er om lag 1 800 mill. fat oljeekvivalenter. Funnet strekker
seg over utvinningstillatelsene 265, 501 og 502. I henhold til petroleumsloven
§ 4-7 er rettighetshaverne pålagt å søke enighet om samordnet utvinning
av forekomsten og fordeling av denne (unitisering).
I interessentskapene for Sverdrup-funnet pågår det
nå et omfattende kartleggings- og avgrensningsarbeid for å bekrefte
ressursene i de tre utvinningstillatelsene og arbeid for valg av utbyggingsløsning.
Arbeidet gjennomføres av operatørene for utvinningstillatelsene
på vegne av alle rettighetshaverne. Denne informasjonen vil være
viktig for samordningen og fordelingen av funnet. SDØE er representert
i utvinningstillatelsene 265 og 502. Nevnte kostnader belastes SDØE
forholdsmessig under kap. 5440 post 24 Driftsresultat, underpost
24.3 Lete- og feltutviklingsutgifter.
Petoro AS skal ivareta SDØEs interesser i forhandlingene
om fordelingen av funnet. I tillegg til arbeidet som gjøres for
fellesskapet i utvinningstillatelsene, vil Petoro måtte gjennomføre
eget arbeid på tilsvarende måte som de andre selskapene gjør. Større
omfang og kompleksitet i denne saken enn i tidligere samordningsprosesser,
kombinert med skjev eierfordeling, gjør at Petoro har behov for
å innhente ekstern bistand. Det er viktig for Petoro å forstå undergrunnen
tilstrekkelig og ha et godt grep om feltutviklingen for å kunne
ivareta SDØEs interesser på samme måte som øvrige rettighetshavere
ivaretar sine interesser. Dette er igjen grunnlaget for å sikre
en rettmessig SDØE-andel i det samordnede Johan Sverdrup-funnet.
Bevilgningsbehovet til Petoros arbeid med oppfølging
av SDØEs interesser i samordningsforhandlingene er totalt beregnet
til inntil 80 mill. kroner fordelt på 2012 og 2013. Det foreslås
på denne bakgrunn en bevilgning på 40 mill. kroner til oppfølging
av ovennevnte arbeider, og at posten tilføyes stikkordet «kan overføres».
Det foreslås videre at Petoro gis fullmakt til å inngå kontrakter
og forpliktelser for inntil 40 mill. kroner utover forslag til bevilgning
i 2012, til utgifter som vil påløpe i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.1 Driftsinntekter
er økt med 27 900 mill. kroner, fra 169 500 til 197 400 mill. kroner.
Endringen under driftsinntekter skyldes høyere prisforutsetninger
og forventet høyere produksjon enn det som er lagt til grunn i saldert
budsjett 2012. Anslagene baserer seg på en oljepris for 2012 på 6 50
kroner pr. fat sammenliknet med 575 kroner pr. fat i saldert budsjett
2012.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.2 Driftsutgifter
er økt med 600 mill. kroner, fra 31 600 til 32 200 mill. kroner.
Endringen skyldes i hovedsak økte kostnader til kjøp av gass for
videresalg. Dette blir også reflektert i økte driftsinntekter.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.3 Lete- og
feltutviklingskostnader er økt med 500 mill. kroner, fra 2 300 til
2 800 mill. kroner. Økningen er basert på forventninger om høyere
leteaktivitet i 2012.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.4 og post 30
Avskrivninger er oppjustert med 1 100 mill. kroner i forhold til
saldert budsjett for 2012. Endringen har sammenheng med økt produksjon
og høyere investeringer i 2012.
Anslaget under kap. 5440 underpost 24.5 og post 80
Renter av statens kapital er redusert med 100 mill. kroner. Dette
skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag for statens faste kapital.
Driften belastes med renter av statens faste kapital for å ta hensyn
til kapitalkostnader. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken.
Dette er en kalkulatorisk rente uten kontantstrømseffekt.
Ovennevnte endringer i underposter medfører
at SDØEs anslåtte driftsresultat foreslås økt med 25 800 mill. kroner,
fra 111 400 til 137 200 mill. kroner.
Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 110 600 til
136 400 mill. kroner, en økning på 25 800 mill. kroner i forhold
til saldert budsjett for 2012.
Norge og Island inngikk den 22. oktober 1981
en overenskomst om kontinentalsokkelen mellom Island og Jan Mayen
som ble fremlagt for Stortinget i St.prp. nr. 61 (1981–1982). Ved
overenskomsten avgrenses kontinentalsokkelen mellom de to land.
I overenskomsten bestemmes det også at det skal etableres et særlig
samarbeid for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet i et nærmere
definert område mellom Island og Jan Mayen. I den delen av samarbeidsområdet
som ligger på norsk sokkel skal Island ha adgang til å delta med
en andel på 25 pst. ved utvinning av petroleumsforekomster. I den
delen av samarbeidsområdet som ligger på islandsk sokkel skal Norge
ha adgang til å delta i petroleumsvirksomheten med en tilsvarende
andel, det vil si 25 pst. For Norges del må retten til deltakelse
på islandsk del av samarbeidsområdet eventuelt benyttes ved tildeling.
Island utlyste 2. konsesjonsrunde den 3. oktober 2011.
Det er blant annet utlyst et antall blokker i den sydlige delen
av samarbeidsområdet som er regulert av ovennevnte overenskomst.
Eventuell tildeling planlegges i november 2012.
Dersom det blir aktuelt med en norsk deltakelse på
islandsk sokkel, legges det opp til at denne organiseres så likt
som mulig som på norsk sokkel. Det vises til St.prp. nr. 67 (2008–2009)
og Prop. 1 S (2009–2010) hvor det legges opp til at Petoro AS skal
ivareta de forretningsmessige oppgavene på vegne av staten knyttet
til eventuell deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.
I det tilfellet at dette blir aktuelt foreslås det at Petoro AS
etablerer et 100 pst. eid norsk datterselskap for å forestå den
løpende forvaltningen av eventuelle norske deltakerandeler. Det foreslås
at selskapet etableres som et aksjeselskap. Selskapets navn skal
være Petoro Iceland AS. Olje- og energidepartementet vil utforme vedtekter
med videre for selskapet i samråd med Petoro AS. Selskapet vil ikke
bli opprettet før norske myndigheter har mottatt og vurdert tilstrekkelig
informasjon fra islandske myndigheter om søknadene i denne konsesjonsrunden.
Dersom selskapet opprettes, vil det pådras utgifter til å yte innskuddskapital,
forberedelse, etablering og drift av det nye selskapet.
Videre legges det opp til at det registreres
en utenlandsk filial av Petoro Iceland AS på Island. Dette selskapet
vil være rettighetshaver og deltaker i aktuelle interessentskap
på islandsk sokkel.
Det foreslås at fordeling av ev. inntekter og
kostnader mellom SDØE og Petoro Iceland AS gjøres etter samme modell
som for andeler på norsk sokkel. Statens andel av utgifter og inntekter
som påløper i utvinningstillatelser eller transportanlegg og som
fordeles etter deltakerandel, regnskapsføres under kap. 2440/5440
Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Nødvendige utgifter til etablering og drift av datterselskapet samt
filialen regnskapsføres under kap. 1870 Petoro AS.
For at den norske stat skal kunne delta direkte
i islandsk petroleumsvirksomhet må Petoro AS kunne stille morselskapsgaranti
til den islandske stat for innfrielse av forpliktelsene til datterselskapets
filial. Petoro AS kan i henhold til petroleumslovens § 11-4 ikke
stille garanti uten Stortingets samtykke.
Olje- og energidepartementet legger til grunn
at beslutningen om norsk deltakelse i utvinningstillatelser på islandsk
kontinentalsokkel vil fattes på samme måte som ved beslutning om
statlig deltakelse i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel.
Oljedirektoratet har fått tilgang til de innkomne søknadene og vil
vurdere dem på samme måte som søknader til konsesjonsrunder på norsk
kontinentalsokkel. Oljedirektoratet vil deretter gi Olje- og energidepartementet
råd om hvorvidt norsk deltakelse anbefales eller ikke. Departementets
anbefaling om norsk deltakelse vil i hovedsak være basert på vurderinger
av lønnsomhet og ressurspotensial. Beslutning om deltakelse fra
norsk side vil eventuelt fattes ved egen beslutning av Kongen i
Statsråd.
Basert på ovennevnte tilrås det at Stortinget
samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2012 kan pådra staten
forpliktelser utover gitte bevilgninger under kap. 5440/2440 til
utgifter som påløper i interessentskapene eller transportanlegg,
utgiftsføre uten bevilgning innskuddskapital ved etablering av et
norsk aksjeselskap under kap. 1870 post 96 Aksjer i Petoro Iceland
AS og utgiftsføre uten bevilgning nødvendige utgifter i forbindelse
med forberedelse, etablering og drift av nevnte aksjeselskap med
filial under kap. 1870 post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS,
jf. forslag til romertallsvedtak. Videre tilrås det at Stortinget
samtykker i at Petoro AS kan garantere for eventuelle forpliktelser
som filialen av selskapets datterselskap pådrar seg som rettighetshaver
i tildelte utvinningstillatelser på Island, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I, IV og VII.9
under kapittel 22 Komiteens tilråding.
Konsernets realiserte overskudd etter skatt,
justert for endring i saldo for mer‑/mindreinntekt etter skatt for
2011, ble på 234 mill. kroner. For regnskapsåret 2011 er utbyttet
fastsatt til 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert
for endring i saldo for mer‑/mindreinntekt etter skatt, jf. Prop.
1 S (2011–2012) for Olje- og energidepartementet. På denne bakgrunn
oppjusteres inntektsanslaget for utbytte fra Statnett SF med 24
mill. kroner, fra 93 til 117 mill. kroner. Vedtak om utbytte fattes
på Statnett SFs foretaksmøte i juni 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Staten eier 67 pst. av aksjene i Statoil ASA.
Konsernets overskudd for 2011 ble 78 443 mill. kroner. I henhold
til selskapets utbyttepolitikk er det Statoils ambisjon å øke årlig
utbyttebetaling, målt i norske kroner pr. aksje, i takt med den langsiktige
underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet
kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig
finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå.
I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere
tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.
For regnskapsåret 2011 har styret i Statoil
ASA foreslått et kontantutbytte på 6,50 kroner pr. aksje, mot et
kontantutbytte for regnskapsåret 2010 på 6,25 kroner pr. aksje.
Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling 15. mai 2012.
Den norske stat eier i dag 2 136 393 559 aksjer i Statoil ASA. Totalt
utbytte fra statens aksjer i Statoil ASA beløper seg da til 13 887 mill.
kroner.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for
utbytte fra Statoil ASA for regnskapsåret 2011 økt med 534 mill.
kroner, fra 13 353 mill. kroner til 13 887 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å sikre
et godt opplæringstilbud til unge rusavhengige. Disse medlemmer er
kjent med at tilbudet som gis til dem som er i behandling ved Fossumkollektivet
og Tyrilistiftelsen er truet på grunn av finansieringssystemet. Disse
medlemmer vil be departementet om å finne en løsning sammen med
institusjonene og de aktuelle fylkeskommunene som kan sikre det
gode tilbudet og forutsigbarhet for institusjonene.