Regjeringa gjer i proposisjonen framlegg om desse
lovendringane:
Regjeringa vil styrkje kompetansen hos lærarane og
dermed heve kvaliteten i grunnopplæringa og læringsutbyttet for
elevane. Målet er at lærarar skal ha relevant utdanning i alle fag
dei underviser i. For å medverke til dette vil regjeringa lovfeste
eit krav om at den som skal undervise i eit fag, må ha relevant
kompetanse i undervisningsfaget, med dei unnatak og overgangsreglar som
er naudsynte for å sikre best mogleg gjennomføring. Kompetansekrava
i dag er berre knytte til det å bli tilsett i undervisningsstilling.
I desse er det ikkje gjort endringar.
Regjeringa gjer framlegg om ein ny § 10-6 a som
vil opne for at skoleeigar kan tilsetje på vilkår av at påbyrja
utdanning vert fullførd, dersom ingen ak-tuelle søkjarar fyller
kompetansekrava.
Regjeringa vil på bakgrunn av høyringsrunden ikkje
no ta inn noko krav om spesialpedagogisk kompetanse, eit krav det
vil vere vanskeleg å oppfylle no, og heller ikkje for undervisning
for vaksne.
Nykomne minoritetsspråklege elevar skal etter lovframlegget
kunne organiserast i særskilde innføringstilbod, dersom dette er
til beste for eleven. Dette gjeld så vel grunnskolen som vidaregåande
skole.
Regjeringa foreslår vidare eigne lovføresegner om
opplæring av elevar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon
(ASK). Dette er mest ei presisering av gjeldande rett.
Regjeringa meiner opplæringstilbodet i små og verneverdige
fag er eit ansvar for den offentlege skolen. Regjeringa ser likevel
behovet for eit supplement og legg inn eit unnatak i privatskolelova
§ 2-2 når det gjeld godkjenning, for skolar som berre gir slik opplæring.
Tanken er at utøvarar i faga skal kunne møtast og fagtradisjonar
haldast oppe gjennom private opplæringstilbod i tradisjonelle handverksfag.
Framlegga i proposisjonen vil i hovudsak ikkje ha
vesentlege økonomiske eller administrative konsekvensar.
Lovendringane skal etter framlegget ta til å
gjelde frå ulike tidspunkt: Regjeringa tek sikte på at lovendringane
om kompetansekrav og tilsetjing på vilkår blir sette i verk 1. januar
2014, medan ei føresegn som gir høve til å godkjenne private skolar
som tilbyr små og verneverdige handverksfag, blir sett i kraft 1. juli
2012. For forslaga elles tek regjeringa sikte på at dei skal bli
sette i kraft 1. august 2012.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Hadia Tajik, Truls Wickholm
og leiaren Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen, frå Høgre, Elisabeth Aspaker, Svein
Harberg og Eivind Nævdal Bolstad, frå Sosialistisk Venstreparti,
Heidi Sørensen, frå Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, frå Kristeleg
Folkeparti, Dagrun Eriksen, og frå Venstre, Trine Skei Grande,
viser til proposisjonen.
Komiteen minner innledningsvis
om at mye forskning avdekker at læreren er den viktigste faktoren
for elevenes læringsutbytte.
Komiteen understreker derfor
viktigheten av å styrke kompetansen hos lærerne. Målet er at lærere
skal ha relevant utdanning i alle fag de underviser i.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at det allerede i dag er
knyttet kompetansekrav til ansettelser, men at det er behov for
å utvide dette til også å gjelde for undervisning i enkelte fag.
Kravet skal selvsagt ikke være tilbakevirkende.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser at det er hensiktsmessig
at det etableres enkelte unntaksregler, blant annet for skoler med
små ungdomstrinn, samt for ansettelser på vilkår om fullføring av
utdanning. I proposisjonen tas det også høyde for privatskolers
pedagogiske profil der dette er relevant.
Komiteen anser det
som nødvendig med en forståelse av «relevant kompetanse» for å kunne undervise
i fagene som er omtalt i proposisjonen, som er tilstrekkelig presis
og samtidig gir den nødvendige friheten til å gjøre konkrete vurderinger
i det enkelte tilfellet. Komiteen viser til at det
etter forslaget vil være skoleeierens ansvar å vurdere hvilke studiepoeng
som utgjør «relevant kompetanse». Samtidig ser komiteen at
dette kan virke ekskluderende overfor enkeltpersoner med solid yrkesrelevant
erfaring, men som ikke har studiepoeng. Komiteen anerkjenner
derfor hensiktsmessigheten i at lovhjemmelen ikke er avgrenset til
å gjelde formell kompetanse, slik at det åpnes for seinere å kunne
vurdere om også andre typer kompetanse skal tas inn som alternativer.
Komiteen viser til at forslaget
ikke vil gjelde ved midlertidige ansettelser, da midlertidige ansettelser
primært finner sted når kompetansekravene ikke kan nås. Komiteen ser med
bekymring på det høye antallet midlertidige stillinger i skolen,
og imøteser det generelle arbeidet med å få ned dette antallet,
et arbeid blant annet skoleeierne har ansvar for.
Komiteen ser at forslaget gir
unntak for undervisning i sammenheng med vedtak om spesialundervisning. Komiteen understreker
sterkt det som også kommer fram i proposisjonen: at et unntak ikke
skal ha økonomiske årsaker, men faglig-pedagogiske. Elever som får
vedtak om spesialundervisning er ofte i en særlig sårbar situasjon,
hvilket det skal ses hen til i vurderingen av hva som best ivaretar
deres faglig-pedagogiske behov i enkeltvedtaket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, viser til at dette løftet i krav til
kompetanse ved undervisning innen enkelte fag ikke utelukker en
senere vurdering av krav til kompetanse også i andre fag.
Komiteen anerkjenner
at ferdigheter i en rekke ulike fag ofte har en viss sammenheng,
jamfør at for eksempel god undervisning i praktisk-estetiske fag
kan gi bedre grunnlag for utvikling i basisferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til regjeringens forslag om å heve
kompetansekravene for lærere. En rekke nasjonale og internasjonale
undersøkelser viser at norsk skole fortsatt har betydelige utfordringer.
Altfor mange elever forlater grunnskolen uten å ha tilegnet seg
gode nok grunnleggende ferdigheter og med så svake faglige kunnskaper
at de mangler forutsetning for å mestre videregående opplæring. Disse medlemmer vil
påpeke at forsk-ningen er entydig på at lærernes kompetanse er avgjørende
for å kunne heve elevenes læringsutbytte og gjøre skolen til en
bedre lærings- og mestrings-arena for alle elever.
Disse medlemmer vil dessuten
fremheve hvilken avgjørende viktig rolle skoleeier og skoleleder
spiller, når det gjelder rekruttering og sammensetning av lærerkorpset
i kommunen og på den enkelte skole. Fleksible løsninger der lærere
deler sin stilling mellom flere skoler, kan bidra til å sikre flere
elever bedre kvalifiserte lærere.
Disse medlemmer mener generelt
at målet må være at alle lærere i norsk skole skal ha relevant kompetanse
i de fagene læreren underviser i, også på barnetrinnet. Betydningen
av tidlig innsats og å gi alle elever positive mestringsopplevelser
på skolen understreker behovet for faglig sterke lærere fra første
dag.
Disse medlemmer mener derfor
at kompetansekravene til lærere på barnetrinnet på sikt bør skjerpes
slik at det kreves 60 studiepoeng i fagene norsk, matematikk og
engelsk, og at det i øvrige fag bør stilles krav om 30 studiepoeng. Disse
medlemmer mener det er av stor betydning at elevene møter
toppkvalifiserte lærere fra første klasse, der begynneropplæring
i lesing og regning er dominerende aktiviteter.
Tilsvarende er disse medlemmer oppmerksom
på at ungdomstrinnet oppleves krevende for mange elever og stiller
lærerne overfor en rekke utfordringer faglig og didaktisk. Dette
krever etter disse medlemmers oppfatning at kompetansekravene
på ungdomstrinnet likestiller fagene. Målet må være krav tilsvarende
60 studiepoeng i alle lærerens undervisningsfag i ungdomsskolen.
Disse medlemmer støtter forslaget
om å innføre krav til kompetanse i undervisningsfag. Det er viktig
at læreren har god faglig kompetanse i det faget han/hun underviser
i. Samtidig er det viktig å presisere at god faglig kompetanse ikke
alene er en garanti for god undervisning. Evnene til å videreformidle
kompetansen er like avgjørende.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil sende ut på høring en forskrift som nærmere bestemmer
innholdet i kravet for ulike fag og på ulike årstrinn. Disse
medlemmer mener det bør innføres kompetansekrav for alle
fag og ikke bare i norsk/samisk og matematikk som det legges opp
til på barnetrinnet, og norsk/samisk, matematikk, engelsk og relevante
fag som det legges opp til på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener
det er en fare for at det utvikles a- og b-fag dersom kravene ikke
gjelder for alle fag. Alle fag i skolen er på ulike måter viktige
for elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling, og ikke minst
for at elevene skal få de beste forutsetninger til å utvikle alle
sine evner og talenter på en best mulig måte.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Fellesrådet for kunstfagene, Musikernes
fellesorganisasjon og Musikk i skolen har gitt uttrykk for at de estetiske
fagene har for liten plass i utdanningsløpet. Disse medlemmer er
enig i dette. Det er en manglende erkjennelse av at elever lærer
på forskjellige måter og må få utvikle alle sine evner, ikke bare
de teoretiske. Disse medlemmer mener god og faglig
undervisning i estetiske fag har positiv virkning langt utover faget selv,
blant annet for elevenes sosiale, personlige og faglige utvikling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om
30 studiepoeng for å undervise i alle fag på barnetrinnet og 60
studiepoeng for å undervise i alle fag på ungdomstrinnet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det er tverrpolitisk enighet
om at læreren er den viktigste ressursen for elevenes læring. Disse
medlemmer mener derfor det er av stor betydning at lærerne
som underviser i skolen, skal ha den utdanningen som gir best mulig
læringsutbytte for elevene. Med bakgrunn i dette ønsker ikke disse
medlemmer å gi permanent fritak fra de nye kompetansekravene
for dagens lærere med tidligere godkjent utdanning.
Et fritak fra kompetansekrav, slik det er utformet i
forslaget (§ 10-2 tredje ledd) vil medføre at mange lærere vil undervise
i flere tiår på gammel godkjenning, noe som vil påvirke skoletilbudet til
tusenvis av elever.
Disse medlemmer vil fremholde
at etter- og videreutdanning av lærere både skal være en plikt og
en rettighet. Da er det ikke naturlig eller nødvendig med varig
unntak fra de nye kompetansekravene. Lærere som underviser i skolen i
dag og som ikke tilfredsstiller kompetansekravene, må sikres etter-
og videreutdanning slik at kravene kan oppfylles. Disse medlemmer mener
dette må følges opp gjennom en forpliktende plan for etter- og videreutdanning.
Det må fastsettes en overgangsperiode basert på behov og tilgjengelig
kapasitet på etter- og videreutdanning for lærere. Dagens etter-
og videreutdanningstilbud må i denne sammenheng utvides vesentlig.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for kvalifisering av dagens lærere for å tilfredsstille nye kompetansekrav
innenfor en fastsatt overgangspe-riode og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.»
Disse medlemmer viser til at
det er like viktig at lærere som underviser i skoler med færre enn 60
elever og færre enn 5 lærerårsverk, har relevant utdanning i fagene
som de underviser i. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen legger opp til at et obligatorisk etter- og videreutdanningstilbud,
der de nye kompetansekravene for lærere blir ivaretatt, skal være
tilgjengelig også for dem som bor i utkantstrøk.
Disse medlemmer mener at regjeringens forslag
om fritak fra kompetansekravet slik det er hjemlet i § 10-2 tredje
ledd, er tilstrekkelig også for mindre skoler, og vil ikke støtte
forslaget til nytt siste ledd.
Disse medlemmer vil imidlertid
vise til at knapphet på lærere gjør at mange skoleeiere ikke kommer
utenom å ansette ufaglærte lærere. Mindre skoler med få lærere møter
også utfordringer knyttet til å sikre kvalifiserte lærere i hele
bredden av skolefag. Disse medlemmer mener skoleeier
i slike tilfeller må bidra til at skoler med ufaglærte lærere samarbeider
med andre skoler og knytter til seg veiledere med de nødvendige
kvalifikasjoner, for å sikre at også elevene ved mindre skoler får
undervisning av best mulig kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre erkjenner imidlertid at den nye grunnskolelærerutdanningen ikke
er tilstrekkelig for å møte slike skjerpede kompetansekrav i grunnskolen,
og vil vise til disse partiers forslag om å styrke lærernes kvalifikasjoner
ved å innføre masterutdanning for lærere.
Disse medlemmer vil videre påpeke
viktigheten av å øke kapasiteten ved dagens praktisk-pedagogiske
utdanning (PPU) for å rekruttere flere lærere med høy faglig fordypning
til skolen. Disse lærerne følges opp med mentorordninger for å gjøre
overgangen til yrket tryggere og slik at flere av lærerne som kommer fra
PPU, blir i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at ca. 3,6 prosent av lærerårsverkene
eller ca. 9 000 lærere i norsk grunnskole mangler undervisningskompetanse
for de trinnene de underviser på. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å kartlegge disse ca. 9 000 lærernes bakgrunn og behov
for å lage målrettede videreutdanningsopplegg. Det vises i denne
sammenheng til tall fra SSB i fjerde kvartal 2010, der mer enn 5 000
lærere kun hadde videregående opplæring eller lavere og ikke-pedagogisk
utdanning.
For å oppnå effektiv ressursutnyttelse mener disse
medlemmer at Kunnskapsdepartementet må bidra til at det
utvikles gode IKT-verktøy for kompetansekartlegging i skolen. Slik kartlegging
er en forutsetning for at skoleeiere og skoleledere skal få et fullstendig
bilde av den enkelte lærers og skolens samlede kompetanse, og dermed
et bedre utgangspunkt for tilrettelegging og prioritering av etter-
og videreutdanning.
Disse medlemmer mener dessuten
at samarbeid om slike administrative IKT-systemer for skolen kan
være ressursbesparende og forenkle informasjonsutveksling når lærere
skifter arbeidsplass og flytter mellom skoler og/eller kommuner.
Dokumentasjon om lærerens kompetanse må også gjøres tilgjengelig
og kunne benyttes i sammenheng med individuell karriereplanlegging
for skolens pedagogiske personale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener for øvrig at informasjon om det formelle
utdanningsnivået til lærerne på den enkelte skole bør gjøres tilgjengelig
for elever og foresatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er bekymret over utviklingen i antall enkeltvedtak
når det gjelder spesialundervisning, fordi dette er et symptom på
at skolen ikke lykkes godt nok med å oppfylle målsettingen om god
tilpasset opplæring innenfor rammen av klassen. Dette underbygger
ytterligere behovet for lærere med høy kompetanse. Disse
medlemmer mener dagens utstrakte bruk av assistenter i spesialundervisning
er urovekkende med tanke på at dette er elever som krever enda mer
av læreren. Disse medlemmer er enig i at det kan
være vanskelig å fastsette absolutte kompetansekrav for lærere i
spesialundervisning fordi elevenes behov varierer, men også her
må det være en klar målsetting at skoleeier og skoleleder bidrar
til at spesialundervisningselevene møter godt kvalifiserte lærere.
Komiteen vil understreke
den offentlige fellesskolens sentrale rolle i arbeidet for en god grunnutdanning,
sosial utjevning og felles kulturelle referanserammer for barn og
unge i Norge.
Komiteen påpeker at det likevel
kan være behov for at nyankomne innvandrere som er elever i grunnskole
og videregående skole, i starten skal kunne organiseres i særskilte
innføringstilbud, i tråd med anbefalingene i NOU 2010:7 Mangfold og
mestring, også kjent som Østbergutvalget. Dette for å få mest mulig
læringsutbytte tidligst mulig.
Komiteen mener at innføringstilbudet
skal legge grunnlaget for at eleven skal kunne mestre den vanlige
skolehverdagen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil understreke at det er viktig at elever
som kommer til Norge uten fullført grunnskole, ikke overføres fra
særskilt opplæringstilbud til ordinær undervisning før de har tilstrekkelige
kunnskaper i norsk til å følge undervisningen. Disse medlemmer mener
derfor det må vises skjønn og fleksibilitet når det gjelder overgangen
til ordinær undervisning. Disse medlemmer viser også
til Østfold fylkeskommunes høringsuttalelse, der man understreker
viktigheten av at elever ikke bruker av retten sin til videregående
opplæring i løpet av fem år mens de er i særskilte innføringstilbud. Disse
medlemmer er opptatt av at man må sikre alle lik mulighet
til grunnopplæringen. Det avhenger etter disse medlemmers syn
av muligheten til fleksible løsninger for den enkelte elev.
Disse medlemmer mener tiden i
innføringsklasser ikke må spise av retten til videregående opplæring.
Dersom hensikten med innføringsklasser er å gi nyankomne minoritetsspråklige elever
forutsetning for å følge ordinær undervisning, er det urimelig å
pålegge dem å gjennomføre videregående opplæring på kortere tid
enn sine norske medelever.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positiv til at innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige
elever bare skal gis der dette er til elevenes beste, jf. barnekonvensjonen
artikkel 3.
Disse medlemmer vil henvise til
forsk-ningsinstituttet NOVA, som har utarbeidet en rapport på oppdrag
fra Utdanningsdirektoratet som omhandler opplæringstilbudet til
mindreårige asylsøkere i Norge. Oppdraget gikk ut på å kartlegge
kommunenes opplæringstilbud til asylsøkerbarn i grunnskolealder,
og fylkeskommunenes tilbud om videregående opplæring til unge asylsøkere.
Rapporten viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene
når det gjelder organisering av opplæringen for asylsøkerbarn. Majoriteten
av kommunene som deltok i spørreskjemaundersøkelsen gir opplæring
til elevgruppen både i innføringsklasser/skoler og i ordinære klasser.
Bare en av fem tilbyr kun opplæring i ordinære klasser. Disse
medlemmer vil understreke at kommunene er de nærmeste til å
avgjøre hvilke løsninger som er de beste. Disse medlemmer ønsker
derfor ikke å forby kommunene å tilby morsmål, men mener at dette må
være opp til den enkelte kommune å avgjøre. Disse medlemmer vil
av den grunn fjerne den lovpålagte retten til morsmålsundervisning.
Disse medlemmer er også kjent
med at flere kommuner allerede har praktisert en ordning med egne
innføringsklasser. Noen kommuner har opplevd å få svært mange fremmedspråklige elever.
Det blir påpekt at dette har medført at det derfor har blitt vanskeligere
og vanskeligere å gi disse elevene adekvat undervisning fordi mange av
de fremmedspråklige elevene ikke klarte å følge med i de ordinære
timene, da de ikke kunne norsk godt nok i vanlige klasser.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å gi valgfrihet til elever og foresatte i skolesammenheng.
Likevel ser disse medlemmer at det kan være mest
hensiktsmessig både for eleven og skoleeieren at der skoleeier har
etablert innføringstilbud, så bør ikke eleven (eller foresatte)
kunne kreve å gå i ordinær klasse eller i basisgruppe. Dette er
etter samme prinsipp som i morsmålsopplæring.
Disse medlemmer vil peke på at
til tross for at Norge og resten av Europa har hatt innvandring
av fremmedspråklige i flere tiår, og at det har vært en rekke ulike
praksiser med hensyn til morsmålsundervisning, så foreligger det
lite substansiell forskning på området. Av den forskningen som er
gjort, er det så langt heller ikke mulig å trekke noen klare konklusjoner.
Forsker ved NOVA, Anders Bakken, konkluderte i en artikkel i Ungdomsforskning
nr. 1 2003 med at det trengs mer forskning på området. Hans konklusjon
synes å gjelde fremdeles.
At det så langt ikke foreligger noen entydige forsk-ningsresultater,
mener disse medlemmer er et argument i seg selv mot
morsmålsundervisning. Disse medlemmer mener at ren morsmålsundervisning
er uheldig, både praktisk og ressursmessig. Videre mener disse
medlemmer at separat morsmålsundervisning går ut over elevers
vilje og evne til interaksjon med andre elever. Disse medlemmer mener
at morsmålsundervisning virker segregerende og skaper en underliggende
forventning om at man skal følge direkte i foreldrenes fotspor,
deres språk, kultur og religion, i stedet for å jobbe for å bli
en integrert deltaker i storsamfunnet.
På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende
forslag til endringer i opplæringslova:
«§ 2-8 første ledd siste punktum skal lyde:
Om nødvendig har slike elevar også rett til tospråkleg
fagopplæring.
Andre ledd utgår.
Nåværende tredje ledd skal lyde:
Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast
av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje
til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
§ 3-12 første ledd siste punktum skal lyde:
Om nødvendig har slike elevar også rett til tospråkleg
fagopplæring.
Andre ledd utgår.
Nåværende tredje ledd skal lyde:
Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast
av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som
mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene
til elevane.»
Komiteen viser til
at det skal presiseres eksplisitt i opplæringsloven at elever som
har behov for ASK, har rett til å bruke egnede kommunikasjonsformer
og nødvendige kommunikasjonshjelpemidler i opplæringen og at disse elevene
også har rett til nødvendig opplæring i å bruke ASK. Komiteen er
av den oppfatning at det er en viktig presisering, som synliggjør
gjeldende rett. Tilsvarende bestemmelser vil gjelde voksne med tilsvarende
behov, samt elever i privatskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er positivt
at KS i sitt høringsnotat til komiteen, datert 30. april 2012, gir
så klart uttrykk for at personer som har behov for alternativ og
supplerende kommunikasjon (ASK) skal få dette. Disse medlemmer vil imidlertid
bemerke at bakgrunnen for den foreslåtte tydeliggjøringen av rettighetene
til personer med behov for ASK er at elever, både barn og voksne,
ikke opplever å få den nødvendige oppfølging i skolesystemet.
Disse medlemmer er på denne bakgrunn
forundret over at departementet i proposisjonen, og statsråden,
senest i sitt svarbrev 14. mai 2012 til komiteen, konkluderer med
at denne lovmessige presiseringen ikke vil medføre økte kostnader
forbundet med slik opplæring. Det henvises i statsrådens svar til
at det fremgår av proposisjonen, sitat; «Innholdet i forslaget om nye
lovbestemmelser om ASK innebærer en tydeliggjøring av det som allerede
følger av gjeldende rett.»
Disse medlemmer vil understreke
at når dagens regelverk oppfattes som utilstrekkelig med hensyn
til å oppfylle ASK-elevenes behov, er det grunn til å anta at omfanget
av forsterket undervisning for elever med behov for ASK vil øke når
deres rettigheter nå presiseres i lovverket, selv om det i realiteten
ikke innføres nye rettigheter.
Disse medlemmer er opptatt av
at personer med behov for ASK nå må få tilrettelagt sin opplæring
slik de har krav på, og mener det er viktig at departementet følger
opp endringene i opplæringsloven med en evaluering innen 3 år, for
å forsikre seg om at loven med de foreslåtte presiseringene virker
etter hensikten, og at Stortinget på egnet måte orienteres om resultatet.
Komiteen er av den
oppfatning at små og verneverdige håndverksfag er en del av vår
kulturarv og at det derfor har en egenverdi å bevare dem. Komiteen påpeker
samtidig at det må være en viss sammenheng mellom opplæringstilbudet
til små og verneverdige fag og det som til enhver tid er det realistiske
behovet for nye utøvere i faget. Komiteen anser det
som positivt at private med særlig kompetanse innen slike fag kan
utgjøre et lite supplement til det offentlige utdanningstilbudet. Komiteen bemerker samtidig
at det naturligvis må gjøres en helhetsvurdering etter nærmere kriterier
som er omtalt i det aktuelle lovforslaget, ved søknader om etableringen
av nye opplæringsplasser innen slike fag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan
for kvalifisering av dagens lærere for å tilfredsstille nye kompetansekrav
innenfor en fastsatt overgangspe-riode og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den videregåande opplæringa blir det gjort følgjandc endringar:
§ 2-8 første ledd siste punktum skal lyde:
Om nødvendig har slike elevar også rett til tospråkleg
fagopplæring.
Andre ledd utgår.
Nåværende tredje ledd skal lyde:
Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast
av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje
til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.
§ 3-12 første ledd siste punktum skal lyde:
Om nødvendig har slike elevar også rett til tospråkleg
fagopplæring.
Andre ledd utgår.
Nåværende tredje ledd skal lyde:
Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast
av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som
mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene
til elevane.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen innføre krav om 30 studiepoeng
for å undervise i alle fag på barnetrinnet og 60 studiepoeng for
å undervise i alle fag på ungdomstrinnet.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjere slikt
vedtak til lov
om endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse
m.m.)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
§ 2-8 nytt femte ledd skal lyde:
Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod
for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom
heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse
eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak
om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast
dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring
i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre
gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perio-den
gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning
dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter
dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette.
§ 2-12 tredje ledd skal lyde:
For private grunnskolar gjeld også §§ 2-2, 2-5 første,
andre, tredje og sjette ledd, 2-9, 2-10, 2-11, 8-2, 9-1, 9-2, 9-3,
9-4, 9-5, 9-6, kapittel 9a, §§ 10-1, 10-2, 10-6, 10-6a, 10-9,
11-1, 11-2, 11-3, 11-4, 11-7, 11-10, 13-3b, 13-7a, 13-10, 14-1,
15-3 og 15-4.
Ny § 2-16 skal lyde:
§ 2-16 Opplæring av elevar
med behov for
alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale
og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få
nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel
i opplæringa.
Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte
av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning
etter reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring
i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon.
§ 3-12 nytt femte ledd skal lyde:
Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod
for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom
heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse
eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring.
Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre
gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring
i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre
gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden
gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning
dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter
dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette.
Ny § 3-13 skal lyde:
§ 3-13 Opplæring av elevar,
lærlingar og
lærekandidatar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon
(ASK)
Elevar, lærlingar og lærekandidatar som heilt
eller delvis manglar funksjonell tale, og har behov for alternativ
og supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer
og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæringa.
Når ein elev eller lærekandidat ikkje har eller kan
få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet,
har eleven eller lærekandidaten rett til spesialundervisning etter
reglane i kapittel 5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i bruk
av alternativ og supplerande kommunikasjon.
Ny § 4A-13 skal lyde:
§ 4A-13 Opplæring av vaksne
med behov for
alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Vaksne som heilt eller delvis manglar funksjonell tale
og har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal få
nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel
i opplæringa.
Vaksne som ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte
av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning
etter reglane i § 4a-2. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å
bruke alternativ og supplerande kommunikasjon.
§ 5-5 skal lyde:
§ 5-5 Unntak frå reglane om
innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav
Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter
etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar.
For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan.
Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho
skal drivast. Også avvikande kontraktvilkår for lærlingar kan fastsetjast
i den individuelle opplæringsplanen.
Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over
den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til
eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til
foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.
Krav etter § 10-2 kan fråvikast i vedtak om spe-sialundervisning
dersom ei konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga
som skal bli gitt, tilseier det.
§ 10-1 skal lyde:
§ 10-1 Krav om kompetanse ved
tilsetjing av
undervisningspersonell
Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen
og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk
kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og
praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på
ulike årstrinn og i ulike skoleslag.
§ 10-2 skal lyde:
§ 10-2 Krav om relevant kompetanse
i
undervisningsfag
Tilsette som skal undervise, må ha relevant kompetanse
i dei faga dei skal undervise i.
Departementet gir nærmare forskrifter om krav til
relevant kompetanse for dei som skal undervise på ulike årstrinn
og i ulike skoleslag. Departementet kan i forskrift også fastsetje
at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte
fag.
Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag gjeld
ikkje for den som er mellombels tilsett etter § 10-6 eller etter
arbeidsmiljølova, eller den som er tilsett på vilkår etter § 10-6a.
Kravet gjeld heller ikkje for den som før § 10-2 vart sett i kraft,
hadde tilfredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav for tilsetjing
i undervisningsstilling, eller den som etter at § 10-2 vart sett
i kraft, har fullført tidlegare allmennlærarutdanning.
Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvike kravet
om relevant kompetanse i undervisningsfag i tilfelle der skolen
ikkje har nok kvalifisert undervisningspersonale i faget. Det må
takast stilling til dette for kvart skoleår.
Ved skolar med årstrinn 8–10, der desse årstrinna
har færre enn 60 elevar og færre enn 5 lærarårsverk, kan kravet
om relevant kompetanse i undervisningsfag om nødvendig fråvikast
for desse årstrinna.
§ 10-6 skal lyde:
§ 10-6 Mellombels tilsetjing
Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava
for tilsetjing i § 10-1, kan andre tilsetjast mellombels.
Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga
vare til og med 31. juli-.
Ny § 10-6a skal lyde:
§ 10-6a Tilsetjing på vilkår
Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava
for tilsetjing i § 10-1, kan ein annan søkjar
som er i gang med relevant utdanning, tilsetjast på det vilkår at
utdanninga blir fullført. Arbeidsgivar og arbeidstakar avtaler lengda
på tilsetjinga på vilkår, under omsyn til omfanget av stillinga,
lengda på utdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodet er.
Dersom vilkåra ikkje blir oppfylte, gjeld reglane i arbeidsmiljøloven
§ 14-9 om avslutning av arbeidsforhold ved mellombels tilsetjing.
§ 15-2 andre ledd skal lyde:
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak
og spesialundervisning i den vidaregåande opplæringa, enkeltvedtak
om tap av retten til vidaregåande opplæring etter § 3-8 og § 4-6,
enkeltvedtak om opplæring i inntil to år ekstra etter § 3-1 femte ledd,
enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter § 3-12 og
enkeltvedtak om fysiske og psykososiale miljøforhold etter § 9a-2
og § 9a-3.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private
skolar med rett til statstilskot blir det gjort desse endringane:
§ 2-1 andre ledd skal lyde:
Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
a) religiøst
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon
med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma
g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag.
§ 2-2 tredje ledd skal lyde:
Dersom ein skole har færre enn 15 elevar tre skoleår i
samanheng, fell godkjenninga bort. For norske skolar i utlandet
gjeld ei tilsvarande minimumsgrense på 10 elevar. Departementet
kan i særskilde tilfelle gjere unntak frå minimumskrava til elevtal. Skolar som
berre driv verksemd etter § 2-1 bokstav g, er ikkje omfatta av minimumskrava
til elevtal.
§ 3-5 femte ledd skal lyde:
Private skolar kan organisere særskilt opplæringstilbod
for nykomne elevar i eigne grupper eller klassar når det ligg føre
vedtak frå kommunen eller fylkeskommunen om slik organisering, og
om at den private skolen kan gi slikt opplæringstilbod. Private skolar
som vil gi enkeltelevar slikt opplæringstilbod, må gi kommunen eller
fylkeskommunen den informasjon som er nødvendig for å opplyse saka
før denne gjer vedtak etter opplæringslova §§ 2-8 femte ledd eller
3-12 femte ledd.
§ 3-5 noverande femte ledd blir sjette ledd.
§ 3-6 første ledd skal lyde:
Opplæringslova § 5-1 om rett til spesialundervisning, §
5-3 om sakkunnig vurdering, § 5-4 om saksbehandlinga i samband med
vedtak om spesialundervisning og § 5-5 om unntak frå reglane om
innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav gjeld
tilsvarande.
Ny § 3-14 skal lyde:
§ 3-14 Opplæring av elevar
med behov for
alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale
og som har behov for alternativ og supplerande kommunikasjon, skal
få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmiddel
i opplæringa.
Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte
av det ordinære opplæringstilbodet, har eleven rett til spesialundervisning
etter reglane i § 3-6. Dette inkluderer nødvendig opplæring i bruk
av alternativ og supplerande kommunikasjon.
§ 4-2 første og andre ledd skal lyde:
For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende
etter lova her, gjeld dei kompetansekrava som følgjer av §§
10-1 og 10-2 i opplæringslova med tilhøyrande forskrift.
Opplæringslova § 10-6 om mellombels tilsetjing og
§ 10-6a om tilsetjing på vilkår gjeld tilsvarande.
III
Lova blir sett i verk på det tidspunkt Kongen bestemmer.
Dei enkelte føresegnene kan setjast i verk på ulike tidspunkt.
Oslo, i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, den 24. mai 2012
Marianne Aasen |
Hadia Tajik |
leiar |
ordførar |