Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremsatt av
Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy, Line Henriette Holten Hjemdal
og Dagfinn Høybråten, tar sikte på å innføre en egen bestemmelse
i Grunnloven til vern av liv og menneskeverd.
Forslagsstillerne viser til at respekten for
liv og menneskeverd er et av de grunnleggende prinsipper i vår kulturarv
og preger vårt samfunn både gjennom lovgivning og etiske normer.
Det vises videre til at retten til liv, frihet
og personlig sikkerhet er fastslått i Verdenserklæringen for menneskerettighetene
av 10. desember 1948 (art. 3). Retten til liv er videre slått fast
i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (art. 2), FN-konvensjonen
om sivile og politiske rettigheter (art. 6) og FNs barnekonvensjon
(art. 6) som alle er ratifisert av Norge og er gjort til norsk lov
gjennom menneskerettsloven.
Det fremgår av forslaget av vern om menneskelivet
og personlig frihet er så grunnleggende prinsipper at de også bør
komme til uttrykk i Grunnloven. Retten til liv og retten til frihet
er to av grunnpilarene i vår vestlige kulturkrets. Etter denne tradisjon
er det et mål for ethvert samfunn å trygge det enkelte menneskes
liv og gi det mulighet for livsutfoldelse.
Hensikten med en grunnlovsbestemmelse er å understreke
at den grunnleggende respekt for liv og menneskeverd fortsatt skal
prege vårt samfunn.
Forslagsstillerne viser til at menneskeverdet
ikke er avhengig av det enkelte menneskets egenskaper og mulighet
for livsutfoldelse. Alle mennesker har samme verdi.
Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, rase, utseende,
alder, seksuell legning, helse eller funksjonsdyktighet. Mennesket
oppnår ikke sin egenartede verdi i kraft av en bestemt utrustning eller
som følge av bestemte prestasjoner. Retten til liv er den mest grunnleggende
av alle menneskerettigheter.
Forslagsstillerne uttaler at retten til «personlig Frihed»
er av vesentlig betydning for den enkeltes selvforståelse og trivsel.
I et demokrati tilhører den grunnprinsippene. Den korresponderer
med en utbredt oppfatning i det norske samfunn. Ved å ha denne rett
i Grunnloven vil en motvirke eventuelle forsøk på å legge totalitære bånd
på mennesket og frata det selvbestemmelsesretten på følsomme livsområder.
Forslagsstillerne peker på at den medisinske
utvikling har ført til en situasjon hvor mennesker i større grad
enn tidligere kan velge mellom liv og død. Vi står overfor nye problemstillinger
både ved livets begynnelse og avslutning og trenger en sterkere
bevisstgjøring av de etiske vurderinger i disse sammenhenger. Dette
aktualiserer et klart grunnlovsmessig utgangspunkt når lovgivning
på til dels nye områder skal utformes.
Forslagsstillerne viser til at flere problemstillinger
reiser seg omkring svangerskapsavbrudd og fosterdiagnostikk. Stadig
flere sykdommer og misdannelser kan diagnostiseres allerede på fosterstadiet.
Vi står derfor ikke lenger bare overfor spørsmål om svangerskapsavbrudd
av hensyn til andre enn fosteret, for eksempel moren, men i økende
grad spørsmål som svangerskapsavbrudd som innebærer kvalitative
vurderinger av menneskeverdet.
Forslagsstillerne viser videre til debatten
om «sorteringssamfunnet» og de sterke reaksjonene på at det nå er
mulig ved hjelp av ulike former for foster-diagnostikk selektivt
å fjerne fostre med for eksempel uønsket kjønn, eller med funksjonshemninger
som Downs’ syndrom.
Det vises videre til at utviklingen innen bio-
og genforskning reiser ytterligere spørsmål om vern av fosteret,
bruk av fostervev mv. Den raske utviklingen innen moderne reproduksjonsteknologi
for å avhjelpe barnløshet reiser også spesielle etiske spørsmål.
Forslagsstillerne peker på at den medisinske
utviklingen har også ført til at en ved livets avslutning oftere
enn før står overfor vanskelige etiske avveininger. Hvor lenge skal
den medisinske behandlingen fortsette eller kunstig liv opprettholdes?
Det har i stor utstrekning vært overlatt til legene å vurdere og
ta standpunkt i disse spørsmål. Det er imidlertid også et samfunnsansvar
å sørge for en gjennomdrøfting av disse spørsmål. Det er rimelig
å grunnlovsfeste at retten til liv gjelder fra unnfangelse til en naturlig
død.
Som en konsekvens av det menneskesyn vi har gitt
uttrykk for, mener vi at menneskelivet er ukrenkelig fra begynnelse
til slutt. Retten til liv og legemlig integritet må omfatte hele
livsspennet fra den første- begynnelse ved befruktning til døden
inntreffer.
Hvordan menneskeverdet og vern av livet skal utformes
og hvilke nødssituasjoner som skal kunne begrunne unntak fra det
prinsipielle utgangspunkt, må ifølge forslagsstillerne avklares i
forbindelse med lovgivningsarbeidet på de enkelte felter.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Ny § 95 a skal lyde:
Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver har
Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse til naturlig
Død.
Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og Livsudfoldelse
inden de Grænser, som følge af Lov og Ret.
Nærmere Bestemmelser om Borgernes Frihed og
Ret og deres Retsvern gives ved Lov.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Dokument 16 (2011–2012) Rapport fra Menneskerettighetsutvalget
om menneskerettigheter i Grunnloven som ble avgitt til Stortingets
presidentskap 19. desember 2011. Utvalget har utredet og fremmet
forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven, med det formål
å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi
sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Rapporten ligger for
tiden til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
I forbindelse med oppfølgingen av Menneskerettighetsutvalgets
rapport, må det foretas en samlet vurdering av menneskerettighetenes
plass i Grunnloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, anser det derfor
som lite hensiktsmessig å realitetsbehandle det foreliggende forslaget
i Dokument nr. 12:22 (2007–2008) om vern av liv nå.
På denne bakgrunn vil flertallet anbefale
at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at retten til liv er den mest grunnleggende
av alle menneskerettigheter. Rett til liv og til personlig frihet
er også grunnleggende prinsipper i vår vestlige kulturkrets, noe
som blant annet kommer til uttrykk i Verdenserklæringen om menneskerettighetene
og andre FN-konvensjoner.
Dette medlem mener derfor at
et så grunnleggende prinsipp også må komme til uttrykk i selve Grunnloven.
Det vil være en viktig manifestasjon av at respekten for liv og
menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn.
Dette medlem viser til at ethvert
menneske er en unik person. Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn,
etnisk opprinnelse, alder, seksuell legning eller funksjonsdyktighet.
Alle mennesker har samme menneskeverd.
Dette medlem vil peke på at den
medisinske utviklingen har gjort at en stadig står overfor nye problemstillinger
både i livets første fase og ved livets slutt. Stadig flere sykdommer
og misdannelser kan fastslås allerede på fosterstadiet. Spørsmålet
om svangerskapsavbrudd kan i økende grad knyttes til kvalitative
vurderinger ut fra funksjonsevne og uøns-ket kjønn. Det reiser seg
også mange vanskelige etiske dilemmaer rundt avslutningen av livet,
for eksempel om hvor lenge en behandling skal fortsette.
Dette medlem mener menneskelivet
er ukrenkelig og må ha krav på beskyttelse fra unnfangelse til en
naturlig død. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og hvilke
nødssituasjoner som skal kunne begrunne unntak fra det prinsipielle
utgangspunktet, er spørsmål som må avklares i lovgivningen på det
enkelte felt.
Dette medlem slutter seg for
øvrig til de synspunkter som fremkommer i begrunnelsen for grunnlovsforslaget
i Dokument nr. 12:22 (2007–2008), og bifaller forslaget til ny § 95
a i Grunnloven.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Dokument nr. 12:22 (2007–2008) – om grunnlovsforslag
fra Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy, Line Henriette Holten
Hjemdal og Dagfinn Høybråten om ny § 95 a i Grunnloven (Vern av
liv) – bifalles.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 12:22 (2007–2008) om grunnlovsforslag
fra Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy, Line Henriette Holten
Hjemdal og Dagfinn Høybråten om ny § 95 a i Grunnloven (Vern av
liv) – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 22. mai 2012
Anders Anundsen |
Per-Kristian Foss |
leder |
ordfører |