Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grand,e vil
innledningsvis vise til Innst. 346 S (2009–2010) fra utenriks- og
forsvarskomiteen om samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og
miljø i nordområdene, jf. Meld. St. 11 (2009–2010).
Komiteen vil videre vise til
Innst. 75 S (2010–2011) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen,
jf. Dokument 3:9 (2009–2010) Riksrevisjonens undersøkelse om strålingssikkerhet
og beskyttelse av miljøet mot forurensning fra radioaktive kilder
i Nordvest-Russland. Komiteen vil understreke at
Innst. 75 S (2010–2011) enstemmig sluttet seg til innstillingen
fra utenriks- og forsvarskomiteen om betydningen av atomsikkerhetsarbeidet,
og at den norske innsatsen har medvirket til økt innsats fra russisk
side og andre lands myndigheter.
Komiteen mener det er viktig
at det er etablert et bredt internasjonalt engasjement for å bidra
til å løse de mange og kostnadskrevende atomproblemene i Nordvest-Russland.
Norges samarbeid med Russland utgjør en viktig komponent i arbeidet
for å nå dette målet, både når det gjelder sivil og militær sektor,
brukt kjernefysisk brensel og radioaktive kilder.
Komiteen registrerer også at
det norske samarbeidet med Russland innenfor atomsikkerhet er en
viktig del av vårt bilaterale forhold. Komiteen vil
understreke at opprydding av atomforurensning i våre nærområder
er et vesentlig bidrag både for atomnedrustning og ikke-spredning,
og for helse og miljø i grenseområdene. Komiteen har
merket seg at ikke-spredningsregimet oppfatter Kolahalvøya som det
området i verden der nukleært og spaltbart materiale representerer
den største trusselen mot sikkerhet og miljø.
Komiteen vil vise til Innst.
75 S (2010–2011), jf. Dokument 3:9 (2009–2010), som viste at tiltakene
over atomhandlingsplanen i all hovedsak var gjennomført som planlagt. Komiteen vil videre
vise til at undersøkelsen samtidig viste at Utenriksdepartementet
ikke hadde etablert tilstrekkelig kontroll med at bevilgede midler
ble benyttet effektivt og i tråd med Stortingets forutsetninger.
Det ble i tillegg påvist mangler i økonomistyringen.
Komiteen vil vise til at komiteen
i Innst. 75 S (2010–2011) merket seg at:
«Utenriksdepartementet mener det på sikt vil være
behov for en rapport om Norges innsats i Nordvest-Russland som helhet».
Komiteen har merket seg at på
bakgrunn av svakhetene påvist i Dokument 3:9 (2010–2011) ble den
norske og russiske riksrevisjonen enige om å videreføre samarbeidet
ved å revidere økonomistyringen i utvalgte prosjekter for sikring
av radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel i Nordvest-Russland.
Økonomirapporter, kontrakter og styringsdokumenter er analysert.
Komiteen vil understreke betydningen
av at det er utarbeidet et felles memorandum med resultater fra
de respektive undersøkelsene og felles vurderinger.
Komiteen har merket seg at Utenriksdepartementet
siden 2009 har stilt krav i tildelingsbrevet om at norske prosjektledere
skal innrette sin virksomhet på en slik måte at korrupsjon, misbruk
av midler og uregelmessigheter kan motvirkes.
Komiteen har videre merket seg
at opphugging av reaktordrevne ubåter og sikring av fyrlykter langs
Kolahalvøya har vært blant de viktigste satsningsområdene i et mangeårig
samarbeid mellom Russland og Norge innenfor miljøvern og atomsikkerhet. Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen mener at de to undersøkte samarbeidsprosjektene
er gjennomført i tråd med avtaler og kontrakter. Komiteen har
videre merket seg at det fortsatt er svakheter ved Utenriksdepartementets
internkontroll og styring av de midler som er gått til Nordvest-Russland.
Komiteen vil vise til at Utenriksdepartementet i
sitt svar til Riksrevisjonen legger vekt på å videreutvikle sine
systemer og rutiner for tilskuddsforvaltning og at de svakheter
som Riksrevisjonen peker på, vil være en del av dette kontinuerlige
arbeidet. Komiteen vil understreke viktigheten av
at Utenriksdepartementet følger opp systemer og rutiner for tilskuddsforvaltning
og forutsetter at departementet retter opp de svakheter som Riksrevisjonen
påpeker.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
konklusjon om at Stortingets bevilgninger til atomsikkerhetssamarbeidet
i Nordvest-Russland har bidratt til å redusere risikoen for ulykker,
radioaktiv for-urensning og at radioaktive kilder skal komme på
avveie. Komiteen vil også slutte seg til at det er
avgjørende at departementet følger opp at norske prosjektledere
innretter sin virksomhet slik at korrupsjon, misbruk av midler og uregelmessigheter
motvirkes.